Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI praksisnotater

Dokument-ID : PN 2017-003
Saksnummer : 16/01445-1
Dokumentdato : 14.03.2017
Mottakere :

Utlendingsdirektoratet
Oppholdsavdelingen

Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse gitt etter familieinnvandringsregelverket jf. utl. § 63 første ledd

1. Innledning

2. Typetilfeller for når det kan være aktuelt å tilbakekalle

2.1 Samlivsbrudd

2.1.1 Særlig om søknad om fortsatt opphold etter utl. § 53

2.1.2 Særlig om søknad om fortsatt opphold etter utl. § 52

2.1.3 Særlig om samlivsbrudd der utlendingen har fått avledet status

2.2 Partene har ikke bodd sammen

2.3 Utenlandsopphold

2.4 Underholdskravet har ikke vært oppfylt

2.4.1 Referansepersonen har mistet arbeidsinntekt

2.4.2 Referansepersonen har mistet arbeidsinntekt, men søkeren har inntekt

2.4.3 Fiktive arbeidsforhold

2.5 Uriktige opplysninger

2.5.1 Proforma

2.5.2 Identitet

3. Når kan vi unnlate å tilbakekalle? Hensiktsmessighetsvurdering

4. Når kan vi unnlate å tilbakekalle? Forholdsmessighetsvurdering

5. Forhåndsvarsel

5.1 Tilfeller der forhåndsvarsel kan unnlates

6. Hvor lang periode skal tilbakekalles?

7. Vurdering av om det skal gis ny midlertidig oppholdstillatelse

8. Tilbakekall av flere tillatelser

9. Vedtakets innhold

10. Klage og utsatt iverksetting

1. Innledning

Dette praksisnotatet gir retningslinjer for vurderingen av tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse gitt etter bestemmelsene om familieinnvandring i utlendingsloven (utl.) kapittel 6. Praksisnotatet gir også retningslinjer for vurderingen av tilbakekall etter en kost-nytte vurdering. Se punkt 5 nedenfor.

Praksisnotatet omhandler ikke tilbakekall av permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap på grunn av proforma – dette er regulert i PN 2012-004. Videre omhandler det ikke skjønnsmomenter ved vurdering av tilbakekall av tillatelse til barn – dette er regulert i PN 2010-012. Praksisnotatet omhandler heller ikke tilbakekall etter utl. § 63 annet ledd.

Utlendingsdirektoratet (UDI) kan tilbakekalle en midlertidig oppholdstillatelse dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger og / eller fortiet forhold som er av vesentlig betydning for vedtaket, eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, jf. utl. § 63 første ledd.

Av forarbeidene til utlendingsloven av 1988 (Ot.prp. nr. 46 (1986-87) s 200) fremgår det at "alminnelige forvaltningsrettslige regler" både omfatter lovfestede regler, jf. forvaltningsloven § 35, og ulovfestede regler. Forarbeidene viser også til at et vedtak for eksempel vil kunne tilbakekalles dersom det bygger på uriktige eller bristende forutsetninger av vesentlig betydning, eller dersom eventuelle vilkår ikke (lenger) er oppfylt. Av forarbeidene til ny utlendingslov (Ot.prp. 75 (2006-2007)) fremgår det at innholdet i tidligere utlendingslov videreføres uten endringer.

2. Typetilfeller for når det kan være aktuelt å tilbakekalle

Nedenfor vil det gjengis noen typetilfeller for når en midlertidig oppholdstillatelse kan tilbakekalles. Listen er ikke uttømmende og saksbehandler må derfor alltid foreta en skjønnsmessig vurdering av om tilbakekall kan være relevant i andre tilfeller.

2.1 Samlivsbrudd

Dersom UDI blir kjent med at det har funnet sted samlivsbrudd og utlendingen har tillatelse etter utl. § 40 eller § 41, skal den gitte tillatelsen som hovedregel tilbakekalles. Dette fordi det er et vilkår for tillatelse etter de nevnte bestemmelsene, at partene bor sammen og at relasjonen består og er reell.

Saksbehandler skal vurdere tilbakekall i tilfeller der partene faktisk ikke bor sammen, og ikke bare i tilfeller der samlivsbruddet har materialisert seg gjennom formell adresseendring eller separasjon.

I de tilfellene der et ektepar/samboerpar kun har hatt et kortere samlivsbrudd vil det ikke være aktuelt å tilbakekalle den gitte tillatelsen med mindre innvandringspolitiske hensyn taler for. Det blir imidlertid annerledes i de tilfellene det er snakk om et lengre samlivsbrudd før partene igjen finner tilbake til hverandre. Vurderingstemaet her vil være hvor stor del av tillatelsen samlivsbruddet har vart. Desto større del, desto større grunn vil det være for å tilbakekalle en gitt oppholdstillatelse.

Har samlivsbruddet vært kortere enn to måneder, vil det normalt ikke være grunn til å tilbakekalle. Et samlivsbrudd på over seks måneder vil normalt medføre tilbakekall av den gitte tillatelsen. Der samlivsbruddet har vært mellom to og seks måneder, vil det bero på en mer konkret vurdering om den gitte tillatelsen skal tilbakekalles avhengig samlivsbruddets varighet sett opp mot tillatelsens varighet og øvrige omstendigheter i saken.

2.1.1 Særlig om søknad om fortsatt opphold etter utl. § 53

I saker der grunnlaget for en tilbakekallsvurdering er samlivsbrudd og utlendingen har levert en søknad om oppholdstillatelse på nytt grunnlag etter utl. § 53 første ledd bokstav b, skal saksbehandler være forsiktig med å forhåndsvarsle om tilbakekall før det er tatt stilling til om vilkårene for opphold etter utl. § 53 første ledd bokstav b er oppfylt eller ikke. Bakgrunnen for dette er at personer som har blitt utsatt for mishandling i samlivet ofte vil være i en svært vanskelig situasjon, og at et forhåndsvarsel om tilbakekall kan gjøre situasjonen verre for utlendingen.

Dersom vilkårene for ny tillatelse etter utl. § 53 første ledd bokstav b er oppfylt, vil det normalt ikke være nødvendig å tilbakekalle tidligere tillatelse selv om samlivsbruddet skjedde lenge før tillatelse etter utl. §§ 40 eller 41 utløp. Det samme gjelder når man fyller vilkårene for opphold etter utl. § 53 første ledd bokstav a og utl. § 53 annet ledd.

Når utlendingen fyller vilkårene for videre opphold på nytt grunnlag etter ovennevnte bestemmelser har grunnlaget vært til stede hele perioden etter samlivsbruddet. I disse tilfellene er det ikke nødvendig å tilbakekalle den tidligere tillatelsen for og ”rette opp” i hjemmelsgrunnlaget. Utgangspunkt for beregning av varighet av ny tillatelse etter utl. § 53 første eller annet ledd følger av de alminnelige reglene i utf. § 10-26. Hvis tillatelsen etter utl. §§ 40 eller 41 fortsatt er gyldig, skal ny tillatelse etter utl. § 53 gis fra vedtaksdato. Hvis den forrige tillatelsen er utløpt, skal ny tillatelse gis fra utløpet av forrige tillatelse når det er søkt i tide.

Når det gjelder søknad om fortsatt opphold etter utl. § 53 tredje ledd og det foreligger sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et tvangsekteskap, skal saksbehandler som hovedregel tilbakekalle alle tidligere tillatelser gitt på grunnlag av dette ekteskapet. Det må imidlertid særskilt vurderes om det vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen å tilbakekalle de gitte tillatelsene. Det må i denne sammenheng ses hen til hvorvidt utlendingen selv har utøvet eller medvirket til å utøve tvang ved ekteskapsinngåelsen. Det vurderes som uforholdsmessig å tilbakekalle tillatelsen hvis utlendingen selv har vært tvunget inn i ekteskapet. Selv om søkeren ikke har vært tvunget inn i ekteskapet så skal det mer til å tilbakekalle jo lenger tid med tillatelse utlendingen har hatt.

2.1.2 Særlig om søknad om fortsatt opphold etter utl. § 52

I saker der grunnlaget for en tilbakekallsvurdering er samlivsbrudd og det er levert ny søknad om oppholdstillatelse på bakgrunn av samvær med barn etter utl. § 52, skal ikke tidligere tillatelse som er utløpt etter utl. §§ 40 eller 41 tilbakekalles, dersom vilkåret om samvær av tilstrekkelig omfang har vært oppfylt innen rimelig tid etter samlivsbruddet og søkeren derfor har fylt vilkår for opphold etter et av disse grunnlagene i hele perioden.

Når utlendingen fyller vilkårene for videre opphold på nytt grunnlag etter ovennevnte bestemmelse har grunnlaget vært til stede hele perioden etter samlivsbruddet. I disse tilfellene er det ikke nødvendig å tilbakekalle den tidligere tillatelsen for og ”rette opp” i hjemmelsgrunnlaget. Utgangspunkt for beregning av varighet av ny tillatelse etter utl. § 52 følger av de alminnelige reglene i utf. § 10-26.

Dersom vilkår om samvær av et visst omfang først er oppfylt en stund etter samlivsbruddet, vil det være aktuelt å tilbakekalle den tidligere tillatelsen. Ettersom utl. § 52 stiller som vilkår at søkeren har oppholdt seg i riket med tillatelse det siste året, vil det være aktuelt å vurdere tillatelse etter utl. § 49 i disse tilfellene.

2.1.3 Særlig om samlivsbrudd der utlendingen har fått avledet status

I saker der grunnlaget for en tilbakekallsvurdering er samlivsbrudd og utlendingen har fått avledet status, skal tilbakekall av avledet status som hovedregel ikke skje, jf. RS 2010-072 pkt. 7.2.

I praksis så vil utlendingen i disse tilfellene ha tillatelse etter utl. § 28, 6, jf. utf. § 7-2, og ikke etter § 40 eller 41. Det er derfor normalt ikke noe behov for å vurdere tilbakekall av tillatelse etter utl. § 40 eller 41. Dersom det skulle vise seg at vilkårene for en tidligere tillatelse etter utl. § 40 eller 41 på grunn av samlivsbrudd ikke var oppfylt i hele perioden, så er det normalt likevel ikke hensiktsmessig å tilbakekalle denne tillatelsen med mindre det er grunnlag for å tilbakekalle utlendingens avledede asylstatus.

2.2 Partene har ikke bodd sammen

I de sakene der det er et vilkår at partene skal bo sammen, vil det være grunnlag for å tilbakekalle tillatelsen dersom det viser seg at partene ikke har bodd sammen.

I tilfeller hvor partene ikke har bodd sammen fordi en av partene har jobb/studerer i en annen by og ukependler, skal en gitt oppholdstillatelse som hovedregel tilbakekalles. Etter fast og etablert forvaltningspraksis anses ikke partene å bo sammen i slike tilfeller.

Det fremgår av forarbeidene til utlendingsloven (Ot.prp. nr. 75, (2006-2007) s. 189) at det kan gjøres unntak fra vilkåret om å bo sammen i tilfeller hvor referansepersonen har arbeidet for norske interesser i utlandet eller for en humanitær organisasjon. Det må også godtas at partene har vært mye adskilt som følge av at den ene parten har arbeid i Nordsjøen eller lignende. Dette kan også gjelde tilfeller der referansepersonen har jobbet på skip.

Dersom partene har vært mye adskilt fordi referansepersonen er anleggsarbeider, må saksbehandler se hen til referansepersonens arbeidsturnus og partenes mulighet til å bo sammen i vurderingen av om tillatelsen skal tilbakekalles.

Et annet eksempel kan være der en av partene soner en lengre fengselsstraff. Heller ikke i slike tilfeller anses partene å bo sammen og det foreligger dermed tilbakekallsgrunnlag. Det følger av forarbeidene til utlendingsloven at soning av fengselsstraff ikke tilsier at det gjøres unntak fra vilkåret om å bo sammen i utl. § 40 tredje ledd.

Når det gjelder saker der partene ikke bor sammen på grunn av at en av dem har et lengre sykehus- eller institusjonsopphold, skal det vurderes tilbakekall. Det må imidlertid alltid vurderes om det er forhold som gjør at man likevel ikke skal tilbakekalle den gitte tillatelsen. Det må her ses hen til forholdet som ligger til grunn for sykehus- eller institusjonsoppholdet, samt varigheten av oppholdet. Saksbehandler må ved slike tilfeller foreta en vurdering av hvorvidt opplysningene er av en slik karakter at det ville blitt gjort unntak fra vilkåret om å bo sammen etter utl. § 40 tredje ledd.

2.3 Utenlandsopphold

Etter fast og etablert forvaltningspraksis er det lagt til grunn at en utlending må oppholde seg mer i Norge enn i utlandet i løpet av den gitte tillatelsen. Dette følger både av at reelle hensyn og formålene bak loven. Disse hensynene/formålene tilsier at det bør gjelde et krav for å få og få beholde en oppholdstillatelse at den faktisk benyttes til opphold i tråd med formålet den er gitt for, og at et slikt krav er en naturlig følge av tillatelsessystemet for øvrig. Denne etablerte forvaltningspraksisen har også støtte i rettspraksis, se særlig dom av 3.1.2013 fra Borgarting lagmannsrett, LB 2012-106104.

For tillatelser gitt for ett år, innebærer dette at vilkårene for den gitte tillatelsen ikke anses å ha vært oppfylt dersom utlendingen har bodd i Norge i mindre enn seks måneder av den gitte tillatelsen. Dette følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler jf. utl. § 63 første ledd.

For tillatelser gitt for to eller tre år, vil det etter alminnelige forvaltningsrettslige regler være grunnlag for tilbakekall dersom opphold i utlandet har vært enten

  • sammenhengende i over seks måneder, eller

  • til sammen over halvparten av tiden tillatelsen varer fordelt på forskjellige utenlandsopphold

Ved flerårige tillatelser vil det være en konkret vurdering om hele eller deler av tillatelsen skal tilbakekalles. Dersom utenlandsoppholdet har vært sammenhengende i over seks måneder, tilbakekalles tillatelsen i all den sammenhengende tid utlendingen var ute av Norge. Er det mindre enn seks måneder igjen av tillatelsen etter at utenlandsoppholdet ble avsluttet, tilbakekalles tillatelsen fra tidspunktet utenlandsoppholdet begynte og ut tillatelsens varighet.

Hvis utlendingen har oppholdt seg i utlandet i over halvparten av tiden tillatelsen varer fordelt på forskjellige utenlandsopphold, vil det være grunnlag for tilbakekall av hele tillatelsen både når det gjelder ettårige og flerårige tillatelser.

I tilfeller utenlandsoppholdet er forårsaket av forhold utenfor utlendingens kontroll, eksempelvis sykehusinnleggelse ved akutt og livstruende sykdom, må saksbehandler vurdere om det vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen å tilbakekalle tillatelsen. Punkt 4 utdyper forholdsmessighetsvurderingen knyttet til tilbakekall av tillatelser ytterligere.

2.4 Underholdskravet har ikke vært oppfylt

Hovedregelen for å få midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring er at kravene til underhold er oppfylt. Ett av de sentrale vilkårene for å få en midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring, er at kravet til underhold er oppfylt. I de sakene der UDI har lagt til grunn at kravet til fremtidig inntekt, jf. utf. § 10-8, er oppfylt av referansepersonen alene, er det et vilkår at underholdskravet har vært oppfylt av referansepersonen hele den perioden tillatelsen har blitt gitt for.

Det er inntekten totalt for den perioden tillatelsen er gitt for som vil være vurderingstemaet for hvorvidt underholdskravet kan sies å ha vært oppfylt eller ikke. Dette innebærer for eksempel at dersom referansepersonen de syv første månedene av en ettårig tillatelse har hatt arbeidsinntekt høyere enn underholdskravet tilsvarende ett år, vil vilkårene for den gitte tillatelsen ha vært oppfylt selv om referansepersonen ikke har hatt noen inntekt de siste månedene. I motsatt fall, vil underholdskravet ikke sies å ha vært oppfylt selv om referansepersonen har arbeidet hele perioden og i noen måneder hadde tilstrekkelig inntekt, men inntekten totalt for perioden er lavere enn underholdskravet.

2.4.1 Referansepersonen har mistet arbeidsinntekt

Dersom referansepersonen har mistet jobben sin, og nå mottar ytelser som ikke regnes som inntektskilde jf. utf. § 10-8, skal det alltid vurderes å tilbakekalle den gitte tillatelsen. Dette gjelder selv om beløpet referansepersonen mottar i ytelser tilsvarer mer enn 88 % av lønnstrinn 19. Bakgrunnen for dette, er at slik inntekt ikke kan legges til grunn ved vurderingen av om førstegangstillatelse skal gis.

2.4.2 Referansepersonen har mistet arbeidsinntekt, men søkeren har inntekt

Så fremt søkerens inntekt ikke kunne medregnes ved vurderingen av vilkårene da førstegangstillatelsen ble gitt, jf. utf. § 10-8 tredje ledd bokstav a, vil det foreligge tilbakekallsgrunnlag dersom referansepersonen mister sin inntekt, selv om søkeren har arbeidsinntekt over 88 % av lønnstrinn 19. Dette fordi det var en forutsetning for den gitte tillatelsen at referansepersonen alene fylte kravet til underhold.

I slike tilfeller hvor tillatelsen blir tilbakekalt fordi referansepersonens inntekt har bortfalt, kan søkerens inntekt likevel legges til grunn i en eventuell søknad om fornyet tillatelse jf. utf. § 10-8 3a. Fyller søkeren kravet til fremtidig inntekt alene, stilles det ikke krav til tidligere inntekt jf. utf. § 10-9.

I vurderingen av tilbakekall som følge av at referansepersonen har mistet arbeidsinntekt, må saksbehandler vurdere om det forelå særlig sterke menneskelige hensyn som likevel hadde medført unntak fra underholdskravet etter utf. § 10-11 ved den gitte tillatelsen.

2.4.3 Fiktive arbeidsforhold

Saksbehandler skal vurdere å tilbakekalle hele den gitte tillatelsen hvis UDI i etterkant av å ha gitt en tillatelse, blir kjent med at arbeidsforholdet som ble lagt til grunn ved vurderingen av underholdskravet var fiktivt. Dette fordi underholdskravet da i realiteten ikke har vært oppfylt slik UDI har lagt til grunn.

I tillegg må saksbehandler vurdere om søkeren og/eller referansepersonen skal anmeldes for å ha gitt uriktige opplysninger og/eller fremlagt falske dokumenter som var av betydning for utfallet i en utlendingssak, samt sende saken til OFU for vurdering av utvisning.

2.5 Uriktige opplysninger

Dersom det i etterkant av at en midlertidig oppholdstillatelse har blitt gitt, fremkommer opplysninger som tilsier at utlendingen har gitt uriktige opplysninger i forbindelse med en søknad om midlertidig oppholdstillatelse, skal det vurderes å tilbakekalle den gitte tillatelsen. Saksbehandler må her se hen til hvilken type uriktige opplysninger som har blitt gitt, samt i hvilken grad de uriktige opplysningene har virket utslagsgivende på utfallet av saken.

Saksbehandler skal vurdere å tilbakekalle den gitte tillatelsen hvis utlendingen har gitt uriktige opplysninger selv om tillatelsen er utløpt, det er kort tid igjen av tillatelsen eller utlendingen har forlatt landet. Dette fordi det i slike tilfeller er tale om alvorlige brudd på utlendingsloven.

I tillegg skal saksbehandler vurdere å innlevere anmeldelse for å ha gitt uriktige opplysninger og/eller fremlagt falske dokumenter som var av betydning for utfallet i en utlendingssak samt sende saken til OFU (Område for utvisning) for vurdering av utvisning.

2.5.1 Proforma

Saksbehandler skal som utgangspunkt tilbakekalle tillatelse som er gitt etter utl. §§ 40, 41 eller 48, dersom UDI blir kjent med at forholdet som ligger til grunn for den gitte tillatelsen var proforma. For vurdering av hvorvidt et forhold er proforma, se PN 2011-003 Retningslinjer for vurdering av saker i forhold til proforma.

I forbindelse med vedtak om tilbakekall, skal saksbehandler også sende forhåndsvarsel om utvisning. I tillegg skal saksbehandler vurdere å innlevere anmeldelse for å ha gitt uriktige opplysninger og/eller fremlagt falske dokumenter som var av betydning for utfallet i en utlendingssak.

2.5.2 Identitet

Saksbehandler skal vurdere å tilbakekalle gitt tillatelse hvis det i etterkant av innvilgelsen fremkommer opplysninger som tilsier at identiteten som ble lagt til grunn for vedtaket ikke var riktig. Dette gjelder både der det blir gitt opplysninger som skaper tvil om den oppgitte identiteten og der det blir fremlagt dokumentasjon på en annen identitet jf. RS 2012-009 pkt. 11.

Samtidig som en saksbehandler fatter vedtak om tilbakekall, skal det vurderes å innlevere anmeldelse for å ha gitt uriktige opplysninger og/eller fremlagt falske dokumenter som var av betydning for utfallet i en utlendingssak. Saken skal i tillegg sendes til OFU for vurdering av utvisning.

3. Når kan vi unnlate å tilbakekalle? Hensiktsmessighetsvurdering

Tilbakekall etter utlendingsloven § 63 er en kan-bestemmelse og innebærer at utlendingsforvaltningen har en skjønnsmessig adgang til å tilbakekalle og ikke en plikt.

UDI skal alltid foreta en vurdering av om det er hensiktsmessig å tilbakekalle en midlertidig oppholdstillatelse. I noen tilfeller vil tidsbruken med tilbakekallssaken kunne overstige behovet utlendingsmyndighetene har for å kalle tilbake en tillatelse. Samtidig må det tas hensyn til behovet for et, så langt som mulig, riktig register over utlendingers ulike oppholdstillatelse, også historisk.

Om en tillatelse tilbakekalles eller ikke, vil kunne ha betydning for senere tillatelser. Dette må derfor tas med i vurderingen av om det er hensiktsmessig å tilbakekalle en tillatelse eller ikke. Ved vurdering av om vilkårene for permanent oppholdstillatelse er oppfylt, vil man ikke medregne tillatelser der de materielle vilkårene ikke har vært oppfylt. I tilfeller hvor en utlending har hatt flere tillatelser, vil perioder uten tillatelse bli trukket fra ved beregningen av botid dersom disse periodene til sammen overstiger mer enn tre måneder.

I statsborgerskapssaker beregnes ikke oppholdstid for perioder uten tillatelse, men det beregnes oppholdstid for søknadsperioden, så lenge man oppholder seg i Norge. Utgjør perioden uten tillatelse mindre enn to måneder per kalenderår, vil den imidlertid være av mindre betydning for statsborgerskapssaken. Vi viser til statsborgerforskriften § 3-3:

«Tiden fra utløpet av oppholdstillatelse til ny søknad fremmes, medregnes som hovedregel ikke i oppholdstiden. Perioder uten tillatelse eller oppholdsrett på til sammen to måneder har ikke betydning for krav om sammenhengende opphold med tillatelse i statsborgerloven § 15 til § 18 og kravet om opphold med oppholdsrett i statsborgerloven § 14. En periode uten tillatelse regnes fra tidligere tillatelses utløp til ny søknad ble fremsatt.»

Utgjør perioden uten tillatelse mer er enn to måneder per kalenderår (perioden regnes fra utløp av tillatelse til fremsatt ny søknad), vil den ha stor betydning for statsborgerskapssaken fordi det etter enkelte bestemmelser er krav om et visst antall år med sammenhengende tillatelse de siste

årene, for eksempel de tre siste årene for statsløse og de to siste årene for barn med norske foreldre. Utgjør perioder uten lovlig opphold mindre enn to måneder i løpet av et kalenderår, kan det være hensiktsmessig å unnlate tilbakekall av hensyn til en kost-nytte vurdering. Da vil perioden uten lovlig opphold også ha mindre betydning ved vurdering av en senere søknad om statsborgerskap.

Nedenfor vil det listes opp noen typetilfeller der det ikke vil være hensiktsmessig å tilbakekalle en gitt tillatelse selv om det objektivt sett foreligger grunnlag for tilbakekall. Opplistingen er ikke uttømmende, og det må alltid foretas en konkret vurdering i den enkelte saken om det er hensiktsmessig å tilbakekalle en gitt tillatelse eller ikke.

Søkeren har forlatt eller vil forlate Norge

Det er normalt ikke nødvendig å tilbakekalle en tillatelse dersom søkeren ikke fyller vilkårene for videre opphold og følgelig må forlate landet. Videre vil det som hovedregel ikke være hensiktsmessig å tilbakekalle en tillatelse dersom vedkommende allerede har forlatt landet.  Dersom søkeren søker om tillatelse på et senere tidspunkt, skal saksbehandler vurdere tilbakekall av tidligere tillatelse hvis vilkårene for den gitte tillatelsen ikke var oppfylt.

Det som står i avsnittet over gjelder ikke for tilfeller som nevnt i punkt 2.5, der skal tilbakekall alltid vurderes.

4. Når kan vi unnlate å tilbakekalle? Forholdsmessighetsvurdering

Tilbakekall etter utlendingsloven § 63 er en kan-bestemmelse og innebærer at utlendingsforvaltningen har en skjønnsmessig adgang til å tilbakekalle og ikke en plikt.

Selv om vilkårene for å tilbakekalle en tillatelse foreligger, kan det være grunner som tilsier at det vil være uforholdsmessig overfor utlendingen å kalle tilbake den gitte oppholdstillatelsen. Saksbehandler må alltid vurdere dette og skal synliggjøre vurderingen i vedtaket, også når utlendingen gis ny tillatelse. Når en utlending er gitt oppholdstillatelse i familieinnvandring skal det svært mye til for at et tilbakekall vil anses å være uforholdsmessig når det viser seg at vilkårene for tillatelsen ikke har vært til stede for hele eller deler av tillatelsen. Botid alene vil normalt ikke være tilstrekkelig til å avskjære tilbakekall.

Dersom tillatelsen ikke tilbakekalles, kan det i mange tilfeller utledes nye eller videreføres rettigheter på bakgrunn av tillatelsen. Dette vil særlig kunne få betydning for når det kan innvilges norsk statsborgerskap.

I noen saker kan tilbakekall av tidligere tillatelser innebære at vedkommende blir stående uten tillatelse i Norge og må returnere til hjemlandet. I slike saker vil tilbakekallet innebære et betydelig inngrep for den enkelte. I andre saker vil det foreligge et grunnlag for innvilgelse av fortsatt oppholdstillatelse på annet grunnlag. I slike tilfeller vil tilbakekall av tidligere tillatelser være mindre inngripende for den enkelte.

I utgangspunktet vil tilbakekall ikke anses som et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen dersom han/hun mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger som har vært avgjørende for tillatelsen. Kontrollen og reguleringen av innvandringen til Norge baseres på tillit, og at søkere gir riktige opplysninger i forbindelse med søknaden og for øvrig forholder seg lojalt til loven og vedtak fattet etter loven. I spørsmålet om tilbakekall er uforholdsmessig i forhold til utlendingen, legges avgjørende vekt på allmennpreventive hensyn og utlendingsmyndighetenes behov for kontroll med at utlendingers opphold i landet er i samsvar med utlendingsloven.

Dersom det er fremmet søknad om tillatelse på nytt grunnlag, og vilkårene for den nye tillatelsen først blir oppfylt etter at den forrige tillatelsen utløp, vil det være uforholdsmessig å tilbakekalle den gitte tillatelsen. Dette fordi søkeren i slike tilfeller skal gis ny tillatelse som er gyldig fra vedtaksdato, jf. utf. § 10-26 første ledd annet punktum.  Dette gjelder ikke for tilfeller som nevnt i punkt 2.5. Et typisk eksempel kan være der utlendingen etter samlivsbrudd ikke umiddelbart oppfyller vilkårene i utl. § 52 fordi det tar tid å etablere samvær med barn, men gjør det på vedtakstidspunktet for ny tillatelse. Et annet eksempel kan være der utlendingen etter samlivsbrudd søker om tillatelse med ny samboer og vilkårene for ny tillatelse først er oppfylt etter utløpet av forrige tillatelse.

Saksbehandler må ved disse tilfellene likevel vurdere å tilbakekalle den forrige tillatelsen dersom vilkårene ikke var til stede i mer enn halvparten av det siste året med tillatelse.

5. Forhåndsvarsel

En utlending skal som utgangspunkt alltid varsles når utlendingsmyndighetene vurderer å trekke tilbake en midlertidig oppholdstillatelse. Dette følger av forvaltningsloven § 16 og av utlendingsloven § 81.

Forhåndsvarselet skal som hovedregel være skriftlig og inneholde all informasjon om hvorfor UDI vurderer å trekke tilbake den gitte oppholdstillatelsen. Utlendingen skal videre som hovedregel gis en frist på tre uker til å komme med en uttalelse. I særskilte tilfeller kan det settes en kortere frist for uttalelse.

Dersom saksbehandler i etterkant av å ha sendt ut et forhåndsvarsel, mener at det foreligger andre grunnlag for å tilbakekalle oppholdstillatelsen, skal saksbehandleren sende ut et tilleggsforhåndsvarsel. Dette gjøres for å ivareta partens rett til å komme med uttalelse angående de punktene UDI mener tilsier tilbakekall av en gitt tillatelse.

Når vedtak om tilbakekall fattes, skal som utgangspunkt saksbehandler ikke komme med nye, viktige momenter i vedtaket som ikke er nevnt i forhåndsvarslet. Dette skal kun unntaksvis gjøres dersom man inkluderer anførslene fra tilsvaret i vedtaket.

I saker der forhåndsvarsel om tilbakekall berører barn, skal saksbehandler alltid opplyse om at barnet har rett til å uttale seg jf. utlendingsforskriften (utf.) § 17-3 og RS 2010-043.

Forhåndsvarselet sendes til utlendingen på oppgitt adresse. I særskilte tilfeller kan vi be politiet om å underrette utlendingen om forhåndsvarselet. Dette vil eksempelvis være aktuelt i saker der det er fare for unndragelse eller der utlendingens adresse er ukjent.

5.1 Tilfeller der forhåndsvarsel kan unnlates

I enkelte tilfeller kan en midlertidig oppholdstillatelse tilbakekalles uten at det forhåndsvarsles. Dette reguleres av forvaltningsloven § 16 tredje ledd bokstav a til c. Det fremgår bl.a. av denne bestemmelsen at forhåndsvarsel kan unnlates dersom det ikke er praktisk mulig å sende forhåndsvarsel, dersom vedkommende allerede har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og dermed har fått mulighet til å uttale seg, eller hvis det av andre grunner anses åpenbart unødvendig med forhåndsvarsel.

Eksempel på tilfelle der forhåndsvarsel kan unnlates: En utlending har en midlertidig oppholdstillatelse etter utl. § 40 som er gitt for tre år. Etter ett år, søker utlendingen om opphold på nytt grunnlag etter utl. § 44. Utlendingen fyller vilkårene for denne tillatelsen. Det kan da unnlates å forhåndsvarsle om tilbakekall av tillatelsen gitt etter utl. § 40, da utlendingen vil få en ny tillatelse fra det tidspunktet den gamle blir tilbakekalt. I tillegg vil søkeren selv være kjent med at han/hun ikke fyller vilkårene for den tillatelsen han/hun har, i og med at han/hun selv har innlevert nye søknad om oppholdstillatelse. Tilbakekall vil heller ikke ha noen negative konsekvenser for utlendingen da han/hun ikke vil få glippe i forhold til beregning av oppholdstid ved søknad om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

6. Hvor lang periode skal tilbakekalles?

Som utgangspunkt skal den perioden av tillatelsen hvor vilkårene ikke ha vært oppfylt tilbakekalles.  Dette innebærer f.eks. at dersom et samboerpar flytter fra hverandre etter det har gått 7 måneder, så skal kun de resterende månedene av tillatelsen tilbakekalles. Vilkårene har vært oppfylt i de syv første månedene, og denne delen av tillatelsen skal ikke tilbakekalles.

Dersom underholdskravet har vist seg og ikke ha vært oppfylt, skal hele tillatelsen tilbakekalles. Dette fordi det var et vilkår for den gitte tillatelsen at utlendingen var sikret underhold hele perioden tillatelsen ble gitt for. Vilkåret har dermed ikke vært oppfylt, og hele tillatelsen tilbakekalles.

7. Vurdering av om det skal gis ny midlertidig oppholdstillatelse

Saksbehandler skal alltid vurderesubsidiært om utlendingen skal gis ny oppholdstillatelse, uavhengig av om det er innlevert søknad om dette, ved tilbakekall av en gitt tillatelse.

Det skal foretas en vurdering av om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket jf. utlendingsloven § 38 i vedtak om tilbakekall.

I tilfeller hvor utlendingen har annet grunnlag for opphold i Norge, bør som hovedregel ny søknad om tillatelse fremmes. Krav om gebyr, behovet for saksutredelse og utlendingens ansvar for selv å ivareta egen sak er momenter som taler for at ny søknad fremmes.

Saksbehandler skal i så fall veilede om at ny søknad må fremmes i forhåndsvarsel om tilbakekall dersom saksbehandler ser muligheten for at utlendingen fyller vilkårene for en annen tillatelse.

8. Tilbakekall av flere tillatelser

Tilbakekall er en egen sakstype i DUF på linje med andre sakstyper. Selv om man skal tilbakekalle flere gitte tillatelser til en person, skal det kun opprettes én tilbakekallssak. Både forhåndsvarsel og tilbakekallsvedtak skal opprettes i denne saken. Arbeidsprosesser i DUF sørger for at forhåndsvarsel om tilbakekall og vedtak kobles til de tillatelsene som vi vurderer å tilbakekalle. Dersom det er ulike årsaker til at ulike tillatelser tilbakekalles, må det begrunnes individuelt i tilbakekallsvedtaket for alle tillatelsene det er tale om.

9. Vedtakets innhold

Vedtak om tilbakekall skal inneholde et sammendrag av forholdene som fremkommer av forhåndsvarselet. Dersom det er kommet tilsvar, skal vedtaket også gjengi det vesentligste av anførslene som fremkommer av tilsvaret.

Det skal alltid foretas en vurdering av hvorvidt utlendingen er vernet mot retur, jf. utl. § 73, uavhengig av personens nasjonalitet og denne vurderingen skal synliggjøres i vedtaket.

Vedtak om tilbakekall skal også inneholde informasjon om klageadgang og konsekvenser av vedtaket.

10. Klage og utsatt iverksetting

Vedtak om tilbakekall kan påklages, jf. forvaltningsloven § 28. Utlendingsnemnda er klageinstans for vedtak fattet i UDI. Klagen rettes til UDI.

Vedtak om tilbakekall kan ikke iverksettes før det er endelig, jf. utl. § 90 fjerde ledd annen setning, jf. første setning. Dette innebærer at en utlending som har fått tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse har rett til å oppholde seg i Norge inntil eventuell klag over tilbakekall er endelig. Dersom vedtaket ikke påklages, er vedtaket endelig når klagefristen har utløpt.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen

Siste endringer
  • Ny: PN 2017-003 Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse gitt etter familieinnvandringsregelverket jf. utl. § 63 første ledd (14.03.2017)

    Nytt praksisnotat om tilbakekall. Praksisnotatet gir retningslinjer for vurderingen av tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse gitt etter bestemmelsene om familieinnvandring i utlendingsloven (utl.) kapittel 6. Praksisnotatet gir også retningslinjer for vurderingen av tilbakekall etter en kost-nytte vurdering.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen