Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Deler av dokumentet er kun tilgjengelig for utlendingsforvaltningen

Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2017-005
Dokument-ID : PN 2017-005
Saksnummer : 17/00146-6
Sist endret : 15.08.2017
Dokumentdato : 27.07.2017

Familieinnvandring for borgere av Sudan


1. Innledning

1.1. Generelt om landet

2. Identitet

2.1. Identitetsdokumenter

2.1.1. Pass

2.1.2. Nasjonalt ID-kort

2.1.3. Fødselsattest

2.1.4. Aldersattest

2.2. Vurdering av identitet

3. Relasjoner

3.1. Ektefeller

3.1.1. Vigselsattest

3.1.2. UDIs praksis for behandling av saker uten felles barn og med felles barn under 18 år

3.1.3. Skilsmisse og skilsmisseattest

3.1.4. Ekteskapsalder/barneekteskap

3.1.5. Stedfortrederekteskap

3.1.6. Tvangsekteskap

3.1.7. Bigami/polygami

3.1.8. Proforma

3.1.9. Kjønnslemlestelse

3.1.10. 24-årskrav for familieetablering

3.2. Barn

3.2.1. Innledning

3.2.2. Søknad etter utlendingsloven § 42 annet ledd - Særkullsbarn

3.2.3. Vurdering av alder

3.2.4. Fosterbarn og adopsjon

3.3. Foreldre

3.3.1. Enslig mor eller fra med barn over 18 år i Norge

3.4. Øvrige relasjonsdokumenter

3.4.1. Dødsattest

3.4.2. Ugiftattest

4. Rutiner og prosedyrer

4.1. Søknadssted/søknadsprosedyre

4.2. Verifiseringer

4.3. D-visum

4.4. Retur

1. Innledning

Praksisnotatet redegjør for UDIs praksis ved behandling av søknad om familieinnvandring fra borgere av Sudan. Notatet er ment å være en rettledning til saksbehandler og inneholder en kombinasjon av landkunnskap, etablert praksis og praktisk informasjon.

Notatet inneholder ikke informasjon om generelt regelverk for familieinnvandring som ikke er særskilt berørt av landkunnskap om Sudan. For slik informasjon henvises saksbehandler til andre rundskriv, praksisnotat, mv.

1.1. Generelt om landet

Republikken Sudan er en stat i Afrika som grenser til Egypt, Eritrea, Etiopia, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad og Libya. Sør-Sudan ble i 2011 skilt ut fra Sudan som en selvstendig stat. Sudan er det tredje største landet i Afrika.

Omar al-Bashir har vært president siden 1989.

Hovedstad: Khartoum.

Arabisk og engelsk er offisielle språk. Sudan har omtrent 76 forskjellige språk.

Befolkningen i Sudan er 36 108 853 (2015). Omtrent 97 % av landets befolkning er muslimer. Majoriteten er sunnimuslimer og holder til nord i landet. Det er videre noe utbredelse av kristne sudanere spredt ut over landet.

Islam er offisiell religion og sharia er innført som rettssystem. Det trekkes ingen grenser mellom religiøst og sekulært liv og sudansk sosialt liv er svært preget av regimets fundamentalistiske religiøse praksis. Samfunnet er sterkt patriarkalsk og kvinner har en generell lavere status enn menn.

Borgere av Sudan er visumpliktige.

I utarbeidelsen av dette dokumentet har vi anvendt temanotater og responser fra Landinfo. Vi har også hentet informasjon fra ID-basen til Nasjonalt ID-senter. De viktigste kildene fra Landinfo per januar 2017 er:

Temanotat: Sudan: Identitetsdokumenter og offentlig forvaltning 20.9.2010.
Temanotat: Sudan: Ærbarhet, bevegelsesfrihet og vold mot kvinner 5.9.2014.
Respons: Sudan: Ekteskap mellom muslimske menn og kristne kvinner i Nord-Sudan 28.1.2011.

2. Identitet

Sudan rangeres som et av de mest korrupte landene i verden, rangert som nr. 170 av 176 ifølge Transparency International (2016).

Denne korrupsjonen knytter seg i mindre grad til ”kjøp” av offentlige tjenester som for eksempel utstedelse av dokumenter og attester. For personer uten ID-dokumenter er det imidlertid ikke bestikkelser som er utfordringen, men det svært komplekse byråkratiet og de formelle gebyrene.

Det finnes en rekke unntak for hvordan identitetsdokumenter utstedes og registreringsprosenten av befolkningen varierer, særlig utenfor de største byene. På bakgrunn av dette har sudanske papirer relativt lav notoritet. Etter samtaler med Landinfo og Nasjonalt ID-senter har UDI likevel inntrykk av at registreringssystemene i Sudan er ganske gode med et tilfredsstillende kontrollnivå på de fleste dokumenttyper. På grunn av dette anser vi at dokumenter fra Sudan er noe bedre enn fra flere andre land i regionen.

På grunn av at dokumenter fra Sudan har relativt lav dokumentverdi sendes hoveddelen av søknader om familieinnvandring på uttalelse til lokalt politidistrikt og/eller utenriksstasjon hvor søknad ble fremmet. Dersom søknaden fremstår som tilstrekkelig opplyst kan det fattes vedtak uten intervju.

2.1. Identitetsdokumenter

Enhver sudansk statsborger må først registrere seg i Folkeregisteret og få et 11-sifret Nasjonalt nummer for å kunne søke om offisielle identitetsdokumenter som Nasjonalt ID-kort eller pass.

Alle offisielle identitetsdokumenter for sivile forhold genereres fra Folkeregisterdatabasen. Høsten 2016 ble også register for vigsler og skilsmisser integrert i Folkeregisterdatabasen. Det sudanske innenriksdepartementet er øverste ansvarlige myndighet for Folkeregisteret. Direktoratet “Passports & Civil Registration Corporation” er inndelt i to avdelinger; avdelingen for pass, og avdelingen for folkeregister/befolkningsregister (eng. Ci vil Registration). Sistnevnte håndterer både fødselsregistrering og utstedelse av nasjonalt ID-kort i tillegg til nasjonalt nummer.

Folkeregisteret har ansvaret for søknadsbehandling og utstedelse av alle offisielle identitetsdokumenter for sivile forhold. Personopplysningene og fingeravtrykkene er søkbare, og opplysningene administreres sentralt i Folkeregisteret.

Gjennom registreringsprosessen må borgerne avgi fingeravtrykk for alle ti fingre (gjelder personer over 12 år). Biometrisk data og personopplysninger lagres i et sentralt, nasjonalt, digitalt folkeregister (eng. Civil Registry). Personopplysningene og fingeravtrykkene er søkbare. Nasjonale nummer utstedes til alle sudanske borgere som blir registrert i Folkeregisteret. Personopplysningene i systemet administreres sentralt i Folkeregisteret.

I forbindelse med registrering i Folkeregisteret gjennomføres det en etterforskning hvor personen må kunne dokumentere sin sudanske nasjonalitet gjennom å legge frem så mange ID-dokumenter som mulig som bevis for at de er sudanske borgere. Det er høyere dokumentasjonskrav for personer fra grenseområdene enn for personer fra de store byene.

Nyfødte blir automatisk registrert i Folkeregisteret og får utstedt Nasjonalt nummer dersom begge foreldrene er registrert. Andre søkere som ikke tidligere er registrert må møte opp personlig på et folkeregisterkontor for søknad og registrering. Det må i denne sammenheng fremvises påkrevde underlagsdokumenter som støtter opp om søkers sudanske identitet.

I mai 2016 var det ifølge det sudanske innenriksdepartementet 82 % av befolkningen som var registrert i Folkeregisterdatabasen.

2.1.1. Pass

Sudan innførte biometriske pass i 2009. Passene er gyldige i fem år.

Pass utstedt før dette har en varighet på 10 år, men med et krav om fornyelse hvert andre år. Disse passene anses som gyldige ut sin varighet og absolutt siste dato for utstedelse og forlengelse av gyldighet var 25.11.2015. Nasjonalt ID-senter har likevel mottatt opplysninger om at den Sudanske ambassaden i Oslo fortsetter å utstede disse passene gratis siden det ofte er det eneste id-dokumentet innehaverne har mulighet til å få. Ved behov skal ambassaden utstede et engelskspråklig følgebrev som forklarer hvorfor passets gyldighetstid er forlenget. Slike pass utstedte etter 25.11.2015 er ikke ansett som gyldige reisedokument og legges ikke til grunn.

Man må i utgangspunktet være registrert i Folkeregisteret og ha et nasjonalnummer for å få utstedt pass. Man kan også få utstedt pass på bakgrunn av fødselsattest. Nye biometriske pass utstedes kun ved personlig oppmøte i Sudan. Dette medfører at man kun kan få utstedt biometrisk pass i utlandet dersom man allerede er innrullert i Folkeregisteret med fingeravtrykk. Dokumentasjonskravet for pass er det samme som for nasjonalt nummer ved innmelding i Folkeregisteret.

Barn skrives ikke inn i foreldrenes pass, men får utstedt eget pass.

Det er ingen sudanske ambassader i Europa som utsteder e-pass per i dag grunnet manglende utstyr for opptak av biometri. Det er blitt sendt ut mobile team med teknisk utstyr som kan ta imot søknad om nasjonalt nummer og e-pass. Det har foreløpig ikke blitt sendt mobile team til Sudans ambassade i Norge eller Sverige grunnet lite etterspørsel.

Vi krever som hovedregel pass i alle saker hvor søker ikke omfattes av noen unntak fra dette kravet, for eksempel på grunn av rett på avledet fluktstatus, jf. RS 2012-009 punkt 7.3.3.

2.1.2. Nasjonalt ID-kort

Nasjonalt ID-kort er et grunnleggende dokument i Sudan som utstedes når man blir 18 år. Disse kortene er nå biometriske. Kortene forutsetter i registrering i Folkeregisteret. Kortet er i utgangspunktet obligatorisk for alle over 18 år, men det medfølger ikke sanksjoner å ikke anskaffe seg det. Det vil likevel i praksis være obligatorisk fordi en rekke offentlige tjenester er knyttet til ID-kortet.

Kortet er gyldig i 5 år, og ved fornyelse må man møte personlig for å verifiseres i systemet med fingeravtrykk og for å ta nytt bilde. Kortet inneholder blant annet bilde av innehaver, blodtype, alle fire navn, strekkoden og maskinlesbar sone. Innehavers 11-sifrede Nasjonale nummer er påført nederst til høyre på ID-kortet.

Nasjonalt ID-kort utstedes kun i Sudan, ikke i utlandet.

Nasjonalt ID-kort fremlegges normalt ikke ved søknad om familieinnvandring. Vi krever ikke at det fremlegges.

2.1.3. Fødselsattest

Alle fødsler skal etter sudansk lov registreres. Registreringsprosenten varierer mellom 40 og 60 %. Avvik i fødselsregistreringen er tillatt og fødsel kan registreres på et folkeregisterkontor opp til 15 år senere.

UDIs praksis – krav til fødselsattest

UDI krever at fødselsattest legges ved søknad om familieinnvandring, jf. sjekkliste for søknad (lenke til udi.no).

2.1.4. Aldersattest

Borgere over 16 år uten fødselsregistrering og som ikke kan få fødselsattest kan få utstedt en aldersattest. Attesten gir et anslag på fødselsår/dato. Fødselsdatoen på dette dokumentet er som regel satt til 1. januar. Alderestimeringsattest kan anvendes for å bli innmeldt i Folkeregisteret.

Aldersestimeringen gjøres svært overfladisk og raskt og har liten troverdighet som dokumentasjon på faktisk alder. På grunn av lav dokumentverdi vil vi som hovedregel ikke innhente aldersattest.

Det er ikke et sentralt register for aldersestimeringer i Sudan.

2.2. Vurdering av identitet

Ved vurdering av søkerens identitetsopplysninger, se rundskriv RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven .

For sudanske borgere som har fremlagt pass og fødselsattest, anses identiteten som hovedregel sannsynliggjort.

Mindre avvik i opplysningene gitt av søker eller referanseperson vil ikke nødvendigvis anses som tvil om identitet. Små avvik i opplysninger om stavemåte på navn og fødselsdato er ikke avgjørende i vurderingen av om identiteten anses som sannsynliggjort. I Sudan har vi erfaring med at det er vanlig å ha et dynamisk forhold til alder/fødselsdato og stavemåte på navn og det kan ikke nødvendigvis forventes at man alltid vil uttale seg helt likt om disse opplysningene. Det er videre ganske vanlig å ikke vite med sikkerhet hvilken dato man er født på. Hvorvidt slike avvik anses som tvil om identitet beror på en helhetsvurdering.

Det er grunn til å forvente at opplysningene som fremgår av identitetsdokumenter utstedt av sudanske myndigheter skal inneholde sammenfallende opplysninger da dokumentene skal utstedes på bakgrunn av registrering i Folkeregisteret.

Dersom det foreligger tydelig tvil om den oppgitte identiteten er korrekt, det tidligere er konstatert ID-tvil, eller dersom søker har opptrådt med flere identiteter avslås søknaden som hovedregel på at identiteten ikke er sannsynliggjort.

3. Relasjoner

3.1. Ektefeller

Det er 3 former for ekteskap som er gyldig i Sudan: Religiøse, borgerlige og tradisjonelle.

Muslimske og kristne vigsler inngås på lokalt nivå. Representant for den muslimske domstolen for muslimske ekteskap, og representant for den ikke-muslimske domstolen (non-Muslim court) for kristne ekteskap, er ansvarlige for å registrere ekteskapene hos de lokale domstolene. De lokale domstolene sender en kopi av vigselsattestene til Justismyndighetene.

Tradisjonelle ekteskap inngås i henhold til sedvane innenfor ulike etniske grupper. Utenfor byene, særlig i Darfur og Øst-Sudan er det begrenset tilgang på vigselspersoner og ekteskap inngås ofte på tradisjonell måte uten etterfølgende registrering. Slike tradisjonelle ekteskap er juridisk gyldige i Sudan, men har ikke retts virkning internasjonalt.

Sivile/borgerlige ekteskap, som inngås i en sivil domstol, skjer i praksis bare hos provinsdommeren i Khartoum. Slike ekteskap er lite utbredt.

3.1.1. Vigselsattest

Ikke alle ekteskap inngått i Sudan registreres i vigsel- og skilsmisseregisteret, men for at vigselen skal ha rettsvirkningen utenfor Sudan så må ekteskapet registreres og det må utstedes vigselsattest.

Justismyndighetene legaliserer vigselsattester, både ortodokse og muslimske. De utsteder også bekreftede kopier av muslimske vigselsattester. Søkeren kan velge om de ønsker attesten på engelsk eller arabisk.

For å benytte vigselsattesten internasjonalt, herunder at UDI skal legge vigselsattesten til grunn, må vigselsattesten legaliseres av den lokale domstolen for muslimer, eller av den lokale ikke-muslimske domstol (eng. non-Muslim court) for kristne vigsler, etterfulgt av justismyndighetene og deretter Utenriksdepartementet. Vigselsattestene skal være påført stempel fra «Judiciary» og «Ministry of foreign Affairs».

Det er mulig å inngå borgerlig vigsel i Sudan og få utstedt vigselsattest som dokumenterer dette. Vi krever den samme legaliseringen også for denne vigselsformen.

I følge Nasjonalt ID-senter ble vigsels- og skilsmisseregisteret til Justismyndighetene integrert i
Folkeregisterdatabasen høsten 2016.

UDI krever at vigselattest legges ved søknad om familieinnvandring, jf. sjekkliste for søknad.

3.1.2. UDIs praksis for behandling av saker uten felles barn og med felles barn under 18 år

På grunn av lav notoritet på relasjonsdokumenter legger vi ikke avgjørende vekt på slik dokumentasjon i vurderingen av relasjonen.

Ved søknader etter utlendingsloven § 40 første ledd hvor partene anfører å ha felles barn gjennomfører vi alltid DNA-test for å bekrefte den oppgitte relasjonen. Vi undersøker ikke relasjonen mellom ektefellene, kun relasjonen foreldre/barn. Det samme gjelder søknad etter utlendingsloven § 41 annet ledd. Dersom DNA-rapporten viser at partene har felles barn anses dette som tilstrekkelig sannsynliggjøring av den oppgitte relasjonen og vi behøver ikke å gjennomføre intervju.

Den norske ambassaden i Khartoum er med i DNA-ordningen ihht. RS 2011-035. Saksbehandler behøver derfor ikke å spørre ambassaden om de er villige til å gjennomføre DNA-test.

Ved søknader etter utlendingsloven § 40 første ledd hvor partene ikke har felles barn vurderer vi relasjonens realitet hovedsakelig på bakgrunn av opplysningene partene gir. Vi gjennomfører intervju av referanseperson og/eller søker i majoriteten av slike saker.

Ved vurdering av relasjonen mellom ektefeller uten felles barn kan saksbehandler:

  • Be om intervju av referansepersonen hos lokalt politidistrikt for å utrede relasjonen.

  • Be om intervju av søker ved aktuell norsk ambassade, dersom dette ikke allerede er gjennomført, eller dersom man ikke allerede har nok opplysninger fra søker. Dette kan gjøres parallelt med at vi ber om intervju av referansepersonen.

  • Innvilge uten intervju dersom saken anses som tilstrekkelig opplyst.

3.1.3. Skilsmisse og skilsmisseattest

Skilsmisse ses på med skepsis generelt i Sudan, uavhengig av årsaken til skilsmissen. Skilsmisse er imidlertid ikke noe æresrelatert tema, med mindre de konkrete årsakene til skilsmissen er knyttet til at en kvinne har brutt med æresnormene i samfunnet, eller at det er mistanke om at det er det som ligger bak.

UDI har ikke noen erfaring med at skilsmisse er svært unormalt i Sudan.

Skilsmisser registreres normalt ikke hos myndighetene, men personer som har inngått vigsel hos en sivil domstol (borgerlig vigsel) kan få skilsmissekjennelse fra samme domstol.

Det er mulig å få utstedt skilsmisseattest i Sudan dersom skilsmissen er registrert. Denne utstedes av justismyndighetene («Judiciary»).

3.1.4. Ekteskapsalder/barneekteskap

Ekteskapsalderen i Sudan avhenger av hvilken form for vigsel som inngås. Ekteskap mellom muslimer er regulert av Muslims Personal Status Act 1991. Gutter kan etter islamsk rett gifte seg uten verges samtykke når de enten har blitt 15 år gamle (etter islamsk kalender), eller synlig har vært gjennom puberteten. Man er etter dette å regne som voksen.

Jenter/kvinner må ha samtykke fra verge ved inngåelse av sitt første ekteskap. Dette gjelder selv om de er blitt voksne. I henhold til loven kan jenter som ikke er å regne som voksen giftes bort av verge når de er over 10 år gamle.

Ekteskapsalderen ved borgerlig vigsel i Sudan er 18 år for menn og 16 år for kvinner. Det kan gjøres unntak fra denne grensen etter samtykke fra verge eller dommer.

Ekteskap hvor én av partene var under 16 år på vigselstidspunktet skal som hovedregel avslås på bakgrunn av at slikt ekteskap vil virke støtende på norsk rettsfølelse, jf. ekteskapsloven § 18 a første ledd. Vi må likevel etter en helhetsvurdering vurdere å anerkjenne ekteskapet på bakgrunn av rimelighetshensyn. Momenter i en slik vurdering vil være om begge parter nå er over 18 år, om de har felles barn, eller på annen måte har et særskilt etablert familieliv, alderen på partene ved vigselstidspunktet, mv.

3.1.5. Stedfortrederekteskap

Ekteskap inngått ved stedfortreder er ansett som gyldig i Sudan. Dette gjelder både når én eller begge parter hadde stedfortreder.

I familieetableringssaker avslår vi alle stedfortrederekteskap på bakgrunn av brudd på ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav a.

I familiegjenforening godtar vi enkel stedfortreder, men avslår dobbel stedfortreder på bakgrunn av at det vil virke støtende på norsk rettsfølelse.

3.1.6. Tvangsekteskap

UDI kan nekte å innvilge oppholdstillatelse til ektefellen hvis referansepersonen ikke samtykker til at søkeren gis tillatelse, eller det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, jf. utlendingsloven § 51 annet ledd. Utlendingsmyndighetene har bevisbyrden og må sannsynliggjøre at ekteskapet er inngått under press eller tvang. Terskelen for å gi informasjon om tvangsekteskap til utlendingsmyndighetene er høy for personer som er blitt presset til å inngå ekteskapet mot sin vilje. Saksbehandleren skal ved begrunnet mistanke om at ekteskapet er inngått mot en av partens vilje foreta en grundig vurdering av sakens opplysninger, herunder vurdere opplysningene partene har gitt i intervju hos politi/utenriksstasjon. For nærmere veiledning se UDIs rundskriv RS 2013-010 Retningslinjer for håndtering av opplysninger om tvangsekteskap i familieinnvandringssaker.

I Sudan er det nærmest utenkelig å ikke involvere egen familie i valg av ektefelle. Både foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og eldre søsken har gjennomgående sterk innflytelse på valg av ektefelle, og det er å forvente at de vil kreve å bli hørt i tilfeller hvor en person vurderer å gifte seg med en de kan ha innvendinger mot. Vanligvis vil svært etablerte, godt voksne menn kunne stå tilnærmet helt fritt i valg av ektefelle, mens yngre menn har noe mindre handlingsrom. Kvinner vil som regel ikke kunne velge fritt hvem de vil gifte seg med uten å ta hensyn til hva eldre familiemedlemmer mener, siden kvinners oppførsel får konsekvenser for hele storfamiliens omdømme, og i verste fall kan innebære vanære for hele slekta.

Arrangert ekteskap er normen i Sudan, og ektefellene er ofte i familie.

Konsekvensene av å inngå ekteskap som en vet at toneangivende medlemmer av familien ikke ønsker kan være store, men arter seg ganske ulikt for menn og kvinner.

Menn som tar ektefeller som eldre familiemedlemmer har uttrykt dyp skepsis mot vil sannsynligvis kunne bli møtt med utfrysing og vanskeligheter med å bruke familienettverket sitt, noe som kan innebære store problemer i et samfunn hvor tilgang til et stort kontaktnett er avgjørende i svært mange situasjoner. De vil antakelig heller ikke kunne forvente økonomisk hjelp fra familien, noe mange menn er avhengige av for å kunne møte forpliktelser til medgift og utgifter til etablering i forbindelse med ekteskap. Til slutt vil det innebære et alvorlig tap av ansikt å arrangere et bryllup hvor toneangivende medlemmer av ens egen familie holder seg borte.

Det er nærmest umulig for en kvinne, særlig en ung kvinne, å inngå ekteskap med en mann som faren hennes eller andre toneangivende familiemedlemmer motsetter seg at hun skal gifte seg med. Blir det offentlig kjent at en ung kvinne har åpent opponert mot sin far, innebærer det vanære for ham og familien, og derfor er det utbredt med bruk av tvang og vold mot kvinner som ikke underkaster seg fars vilje.

Ved mistanke om tvang sendes saken til uttalelse hvor man benytter mal for utredning av tvang, eventuelt mal hvor referansepersonen er flyktning.

3.1.7. Bigami/polygami

Det praktiseres polygami i Sudan, og menn kan ha opptil fire koner. Det har likevel ikke vært en vanlig problemstilling ved søknad om familieinnvandring.

Referanseperson som har fått opphold i riket etter å ha inngått ekteskap med flere kan ikke få familieinnvandring med mer enn én ektefelle i Norge, jf. utlendingsloven § 40 syvende ledd.

3.1.8. Proforma

Oppholdstillatelse kan nektes dersom et ekteskap er proforma, jf. ul. § 40 fjerde ledd. Med proforma ekteskap menes ekteskap som er inngått med den hovedhensikt å skaffe søkeren oppholdstillatelse i Norge. Når den formelle ekteskapsinngåelsen er dokumentert, må utlendingsmyndighetene sannsynliggjøre at søkerens hovedmotiv for å inngå ekteskapet var å få oppholdstillatelse i landet. Justis- og politidepartementet har i instruks GI-01/2010 angitt momenter som har særlig relevans i vurderingen av om et ekteskap er proforma. Momentene skal vurderes både i søknader om familieetablering og gjenforening, og det skal alltid foretas en helhetsvurdering av alle opplysningene i saken.

Det er ikke mistanke om at proforma er spesielt utbredt ved søknader fra Sudan.

Ved mistanke om proforma sendes saken på uttalelse hos lokalt politidistrikt og/eller aktuell utenriksstasjon.

3.1.9. Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse av kvinner er svært utbredt i Sudan. Praksisen begrunnes med religion, tradisjon og seksualmoral. Man antar at omtrent 89 % av sudanske kvinner er utsatt for kjønnslemlestelse.

3.1.10. 24-årskrav for familieetablering

I familieetableringssaker er det et vilkår for oppholdstillatelse etter §§ 40 (ektefeller) og 41 (samboere) at begge parter har fylt 24 år, med mindre det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig, jf. utlendingsloven § 41 a.

Sudan er et land som har tradisjon for arrangerte ekteskap og hvor det forekommer tvangsekteskap. Det vil derfor som klar hovedregel kreves at begge parter er over 24 år ved søknad om familieetablering for søkere fra Sudan.

Unntak fra dette vilkåret på bakgrunn av at det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig skal praktiseres svært restriktivt. Se nærmere om dette i Prop. 90 L (2015-2016) punkt 7.3.9.2.

3.2. Barn

3.2.1. Innledning

Vi stiller alminnelige krav til dokumentasjon ved søknader fra barn, men oppgitt relasjon vil bekreftes ved DNAtest. Slik test gjennomføres for alle søknader hvor det anføres å være en forelder/barn-relasjon.

3.2.2. Søknad etter utlendingsloven § 42 annet ledd - Særkullsbarn

Foreldreansvar og krav til samtykke

Foreldreansvar formodes å være felles når begge foreldre er oppført på barnets fødselsattest, og det kreves som hovedregel samtykke eller dødsattest fra gjenværende forelder. Vi kan anta at pater est -regelen gjelder. Der far ikke er oppgitt eller er ukjent anses mor å ha foreldreansvaret alene.

Dersom det opplyses om at barnets andre forelder er død eller har forsvunnet må dette som hovedregel dokumenteres. Da registreringsprosentene generelt er lave i Sudan vil det ikke være alle som kan fremskaffe slik dokumentasjon. Det må i slike saker gjøres en helhetsvurdering av opplysningene fra partene om hvorvidt forklaringen er troverdig.

Intervju av søker og/eller referanseperson bør gjennomføres ved tvil om samtykke.

3.2.3. Vurdering av alder

På grunn av lav notoritet kan vi ikke legge avgjørende vekt på alderen som fremkommer av identitetsdokumenter. Det må derfor gjøres en helhetsvurdering i den enkelte sak på om det er sannsynliggjort at søker var under 18 på søknadstidspunktet.

En aldersattest vil ha svært liten dokumentverdi når det kommer til å fastslå søkers alder. Opplysninger fra Landinfo og Nasjonalt ID-senter viser at rutinene rundt slik aldersestimering er svært unøyaktige og gjøres kun basert på en rask overfladisk vurdering. En slik aldersattest gjør kun et grovt anslag på fødselsår.

Vi er ikke kjent med at det er mulig å bestille alderstest i søknader fremmet fra Sudan.

3.2.4. Fosterbarn og adopsjon

Nasjonale regler for overføring av foreldreansvar i fosterbarnsforhold eller ved adopsjon er ikke kjent for UDI per i dag og vi mottar svært få søknader hvor slik relasjon er anført. Slike relasjoner må vurderes konkret i den enkelte sak. Dersom dokumentasjon er levert bør man vurdere å verifisere via den norske ambassaden i Khartoum.

3.3. Foreldre

3.3.1. Enslig mor eller fra med barn over 18 år i Norge

Ved søknad om familieinnvandring mellom enslig forelder over 60 år og voksne barn i Norge, jf. utlendingsloven § 46, bekreftes den oppgitte relasjonen ved DNA-prøve av søker og referanseperson.

Hvorvidt det er sannsynliggjort at søker ikke har gjenværende ektefelle eller slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet beror på en konkret vurdering av opplysninger i søkers sak, intervju av referanseperson og eventuelle opplysninger fra referansepersonen egne utlendingssaker. Ved motstridende eller ikke-troverdige opplysninger avslås søknaden normalt.

Sudan befinner seg i rød gruppe og vurderes å ha et betydelige utvandringspotensiale til Norge og Schengen.

3.4. Øvrige relasjonsdokumenter

3.4.1. Dødsattest

Per 2012 ble mindre enn 5 % av dødsfallene registrert i Sudan. De fleste dødsfall skjer utenfor sykehusene. Register over dødsfall er integrert i Folkeregisterdatabasen. Dersom dødsfallet er registrert så er det mulig å få utskrift fra registeret.

Da registreringsprosenten for dødsfall er så lav så vil vi som hovedregel ikke forsøke å innhente dødsattest.

3.4.2. Ugiftattest

Det skal være mulig å få en «statement of single state» i Sudan. Fra høsten 2016 ble Vigsels- og skilsmisseregisteret innlemmet i Folkeregisterdatabasen og utskrift fra dette registeret vil kunne aksepteres som dokumentasjon.

4. Rutiner og prosedyrer

4.1. Søknadssted/søknadsprosedyre

Søknad fra borgere av Sudan fremmes som hovedregel via den norske ambassaden i Khartoum.

Dersom søker fremsettes fra andre steder i verden må ha lovlig opphold jf. utlendingsforskriften § 10-2 (3).

4.2. Verifiseringer

Det er mulig å verifisere både dokumenter og opplysninger via den norske ambassaden i Khartoum. Anmodning om verifisering bør skrives på engelsk.

Ambassaden har i senere tid avdekket flere falske dokumenter enn tidligere. Ambassaden skal gjennomføre en utvidet dokumentkontroll i saker hvor de har mistanke om forfalskninger og skrive en ID-rapport.

Se for øvrig RS 2010-155 Verifisering i utlendingssaker for nærmere retningslinjer for verifiseringer.

4.3. D-visum

Innreisevisum (D-visum) utstedes i liten grad grunnet dokumentsituasjonen i landet.

4.4. Retur

Ved søknader fremmet fra Norge som ligger an til avslag, må det alltid foretas en vurdering av hvorvidt personen kan returneres til hjemlandet, jf. utlendingsloven § 73. Dette gjelder særlig for kvinner og jentebarn på grunn av risiko for kjønnslemlestelse.

Dersom det ikke foreligger konkrete momenter eller anførsler sendes ikke saken på vurdering av returforutsetninger.

Dersom en søker er vurdert å være vernet mot retur etter utlendingsloven § 73 innvilges det oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, området for familieinnvandring

Siste endringer
  • Endret: PN 2017-005 Familieinnvandring for borgere av Sudan (15.08.2017)

    Det er gjort mindre justeringer i praksisnotatets punkt 2 om identitet.

  • Ny: PN 2017-005 Familieinnvandring for borgere av Sudan (27.07.2017)

    Nytt praksisnotat som redegjør for UDIs praksis ved saksbehandling av søknad om familieinnvandring fra borgere av Sudan. Notatet er ment å være en rettledning til saksbehandler og inneholder en kombinasjon av landkunnskap, etablert praksis og praktisk informasjon. Notatet gir særlig retningslinjer for hva slags dokumentasjon som kreves, og hvordan dokumentasjonen skal vurderes.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo