Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Deler av dokumentet er kun tilgjengelig for UDI

Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2017-007
Dokument-ID : PN 2017-007
Saksnummer : 17/05028-9
Sist endret : 18.01.2019
Dokumentdato : 22.12.2017
Mottakere :

Asylavdelingen

Asylpraksis - Tyrkia


1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Tyrkia

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

3.2. UNHCRs anbefalinger

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

5.1. Politisk oppfatning

5.1.1 Tilknytning til Gülen-bevegelsen

5.1.2 Tilknytning til PKK

5.1.3 Journalister, skribenter og forfattere

5.1.4 Tilknytning til HDP

5.2. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

5.2.1 Vold i nære relasjoner / æresrelatert vold / tvangsekteskap

5.3. Etnisitet, avstamning, hudfarge

5.3.1. Kurdere

5.4. Religion

5.4.1. Alevi

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

8. Internflukt

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

10. Sikkerhetssaker

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

11.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

11.2. Retur til et internfluktområde

11.3. Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

11.4. Tvingende helsemessige forhold

11.5. Offer for menneskehandel

12. Verifisering og oppsporing

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

14. Reisebevis og utlendingspass

15. Utvisning

16. Tilbakekall

17. Fornyelse

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se www.landinfo.no

Praksisnotatet inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Tyrkia

En betydelig del av asylsøkere fra Tyrkia forklarer at de frykter tyrkiske myndigheter fordi de har en eller annen form for (tillagt) tilknytning til Gülenbevegelsen. Søkere med troverdige anførsler knyttet til engasjement innenfor Gülen-bevegelsen, eller som sannsynliggjør at tyrkiske myndigheter tillegger dem et slikt engasjement, og som på denne bakgrunn risikerer forfølgelse fra myndighetene, vil ha krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28. Personer ansatt i politi, militære, rettsinstanser og i diplomatiet er særlig utsatt for beskyldninger om tilknytning til Gülenbevegelsen.

Videre legger vi til grunn at regimekritiske akademikere og journalister har behov for beskyttelse. Det samme gjelder for personer som har tilknytning til ulovlige kurdiske partier. Når det gjelder personer som har tilknytning til lovlige kurdiske partier, vil vi vurdere hver sak på individuelt grunnlag, da posisjon og aktivitetsnivå kan ha betydning i risikovurderingen. Videre kan det være kvinner fra Tyrkia som har en velbegrunnet frykt for kjønnsbasert forfølgelse.

Avslag på asylsøknader i Tyrkia-saker er ofte begrunnet i at søkeren ikke forklarer seg troverdig om beskyttelsesbehovet. I andre tilfeller mener vi at søkeren ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28. Internflukt er sjelden aktuelt siden de fleste asylsøkere fra Tyrkia anfører frykt for tyrkiske myndigheter. Søkere fra Tyrkia fyller sjelden vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

Relevante EMD dommer
Siden Tyrkia ratifiserte EMK i 1954 har EMD mottatt en rekke klager mot Tyrkia. Tyrkia har blitt dømt i flere saker der tyrkiske borgere har anført brudd på blant annet retten til liv (artikkel 29), forbud mot tortur (artikkel 3) og retten til rettferdig rettergang (artikkel 6). Forholdene under forvaring har blitt vurdert i flere saker, hvor Tyrkia har blitt dømt for brudd på artikkel 3. Disse sakene gjelder både tyrkiske borgere og tredjelandsborgere (Case of Boudraa v. Turkey, No 1009/16, 28 November 2017). En oversikt over relevante dommer finnes i EMDs Press Country Profile Turkey.

I etterkant av kuppforsøket i 2016 har mange saker blitt klaget inn til EMD, det foreligger imidlertid ikke så mange dommer i disse sakene ennå. EMD har imidlertid avvist flere saker med begrunnelsen av at alle nasjonale rettsmidler ikke er uttømt, jf. artikkel 35 EMK.

3.2. UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 (2006-2007) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak 2010-10-14. Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

Det foreligger ikke anbefalinger fra UNHCR for behandling av asylsøknader fra tyrkiske borgere.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis
I utgangspunktet har tyrkiske myndigheter en viss evne til å beskytte borgere mot ikke-statlige forfølgere. Det er likevel en del tilfeller hvor beskyttelsen ikke er tilstrekkelig effektiv. Søkeres tilgang til effektiv beskyttelse vil videre variere noe, og kan blant annet bero på søkerens bosted og hvor ressurssterk søkeren er. Kjønn og seksuell orientering kan også ha betydning for myndighetenes vilje til å gi beskyttelse.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30.

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481.

5.1. Politisk oppfatning

5.1.1 Tilknytning til Gülen-bevegelsen

De fleste asylsøkere fra Tyrkia som har kommet i 2016 og 2017 anfører frykt for myndighetsforfølgelse på grunn av (tillagt) aktivitet for eller tilknytning til Fetullah Gülens bevegelse. Mange av søkerne har arbeidet for en av bevegelsens skoler i inn- og utland eller har vært ansatt på Gülen-finansierte universitet.

Landinformasjon
Gülen-bevegelsen har hatt stor innflytelse i Tyrkia. Bevegelsen er et nettverk av aktive og sympatisører ofte kjent under navnet, Hizmet. Personer knyttet til nettverket var aktive i politiske partier, sivilsamfunn, hjelpearbeid og særlig utdanning. Det er videre kjent at mange tilknyttet bevegelsen innehadde viktige posisjoner innenfor rettsvesenet, militæret, politi og sikkerhetsmyndigheter. Gjennom næringsvirksomhet som media og bankvirksomhet, kontrollerte bevegelsen betydelige midler.

Forholdet mellom tyrkiske myndigheter og Gülen-bevegelsen har gradvis forverret seg siden 2013. I mai 2016 ble Gülen-bevegelsen stemplet som en illegal terrororganisasjon. Kuppet i 2016 ble etterfulgt av unntakstilstand, og utløste massearrestasjoner, fengslinger, oppsigelser, suspensjoner, inndragning/kansellering av pass og nektelse av utreise/innreise. Enkelte står også i fare for å bli fratatt sitt statsborgerskap. Særlig er offentlige ansatte (dommere, lærere, politi) med Gülen-tilknytning utsatt. Videre er lærere og akademikere på Gülen-finansierte utdanningsinstitusjoner, samt journalister tilknyttet Gülen-eide mediebedrifter, utsatt. Både personer med aktivitet i bevegelsen og personer med løsere tilknytning (gjennom for eksempel familieforhold, arbeidsforhold, innskudd i Gülen-eide banker o.l.) er utsatt.

I forbindelse med arrestasjoner og fengslinger er det rapportert om en sterk økning i fysisk tortur – inkludert alvorlig mishandling, seksuelle overgrep, trusler, ulovlig bruk av varetekt og irregulære hendelser, mangel på tilgang til rettshjelp og nødvendig livsnødvendig helsehjelp. I tillegg rapporteres det om overfylte fengsler og forringede soningsforhold. Når det gjelder igangsatte rettsprosesser, er det tatt ut alvorlige tiltaler (medlemskap i en terrororganisasjon) uten etterforskning eller fremlegging av bevis.

Se Landinfo temanotat Tyrkia: Gülen-bevegelsen, kuppforsøk og utrenskninger, 30.05.2017.

UDIs praksis
Søkere med troverdige anførsler knyttet til engasjement innenfor Gülenbevegelsen, eller som sannsynliggjør at tyrkiske myndigheter tillegger dem et slikt engasjement, og som på denne bakgrunn risikerer forfølgelse fra myndighetene, vil ha krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

Se instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet: GI-15/2017 Instruks om praktisering av utlendingsloven § 28 – asylsøkere som anfører risiko for forfølgelse på grunn av (tillagt) tilknytning til Gülen-nettverket. I instruksen presiserer departementet enkelte forhold som UDI særlig skal ta hensyn til, se punkt 5.1-6.

Departementet presiserer blant annet at alle asylsøknader skal vurderes konkret og individuelt etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a og b, ut fra søkerens aktiviteter, bakgrunn og profil og hvilke reaksjoner søkeren kan risikere ved retur.

Slik landinformasjonen er per i dag, vil søkere med svært ulik tilknytning til Gülen-nettverket, stå i reell fare for reaksjoner som utgjør forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Det gjelder søkere som har eller har hatt tilknytning til Gülen-bevegelsen enten gjennom egen aktivitet og/eller gjennom arbeidsforhold i Gülen-finansierte institusjoner. I noen tilfeller kan dette også gjelde familiemedlemmer. Personer ansatt i politi, militære, rettsinstanser og i diplomatiet er særlig utsatt for beskyldninger om tilknytning til Gülen-bevegelsen. Også lærere og ansatte ved utdanningsinstitusjoner finansiert eller drevet av Gülen-bevegelsen, er særlig utsatte.

UDI følger nøye med på utviklingen og vurderer hva den enkelte søkeren risikerer på bakgrunn av all tilgjengelig informasjon. Selv om vi vurderer alle sakene på individuelt grunnlag, medfører tyrkiske myndigheters reaksjoner mot alle former for tilknytning til eller indikasjoner på tilknytning til Gülennettverket, at terskelen for innvilgelse er lav, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

UDI skal kreve at søkeren fremlegger dokumentasjon som kan underbygge anførslene når dette er mulig, se GI-15/2017 punkt 5.3.

5.1.2 Tilknytning til PKK

Enkelte søkere forklarer at de frykter myndighetsforfølgelse på grunn av (tillagt) tilknytning til Det kurdiske arbeiderparti, PKK. Noen av søkerne har fått militær opplæring og har hatt lengre opphold i en av PKKs leire i Nord Irak. Andre forklarer at de har støttet organisasjonen politisk eller økonomisk i varierende grad.

Landinformasjon
Tyrkiske myndigheter definerer PKK som en terrororganisasjon og organisasjonen står oppført på EUs terrorliste. Enhver tilknytning til og aktivitet for PKK kan føre til lange fengselsstraffer dersom den blir kjent for tyrkiske myndigheter. Det er rapportert om relativt lange fengselsstraffer for meget beskjeden aktivitet – for eksempel for enkle ytringer i en demonstrasjon som myndighetene oppfatter som støtte til PKK. Se Landinfo temanotat Tyrkia: Situasjonen for politisk aktive kurdere etter sammenbruddet av våpenhvilen mellom staten og PKK,15.08.2017.

Aktivitet for PKK tolkes vidt innenfor det tyrkiske lovverket. Aktivitet kan spenne fra sympati, fredelig protest, ytringer, kulturelle aktiviteter, logistisk hjelp til PKK-soldater samt aktiv væpnet mostand og terrorhandlinger. Selv meget beskjeden aktivitet kan resultere i tiltale og dom etter terrorlovgivningen. Det er ofte at det ikke er samsvar mellom ilagt straff og den aktivitet en person har utført.  Videre kan man risikere å bli tillagt aktivitet for og medlemskap i en terrororganisasjon på bakgrunn av ytringer og handlinger av svak politisk karakter. En person med tilknytning til PKK kan ikke regne med en rettferdig rettergang. 

Dersom man idømmes fengselsstraff etter terrorlovgivningen eller dømmes for politisk kriminalitet, vil personen som hovedregel også risikere tortur, umenneskelig behandling eller uakseptable soningsforhold. Uakseptable soningsforhold, kan være begrenset tilgang på medisinsk behandling, utstrakt bruk av isolasjon, soning i overfylte fengsler og begrenset tilgang til advokat og adgang til besøk. Risiko kan variere etter hvor du er i rettsprosessen: om du er anholdt, satt i varetekt, er fengslet i påvente av rettssak eller om du soner etter at dom har falt.

UDIs praksis
Alle saker med en viss troverdighet skal verifiseres gjennom den norske ambassaden i Ankara.

Dersom aktivitet for PKK er kjent for tyrkiske myndigheter eller er substansiell, vil søkere som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

5.1.3 Journalister, skribenter og forfattere

Enkelte søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de har publisert regimekritisk materiale. Andre anfører at de har hatt et ansettelsesforhold i en mediabedrift som anses å være regimekritisk eller som er helt eller delfinansiert av Gülen-nettverket.

Landinformasjon
Journalister, skribenter og forfattere kan være i en utsatt posisjon i Tyrkia. Mange journalister er arrestert og fengslet. Videre er mange aviser, publikasjoner og TV-stasjoner stengt.

UDIs praksis
Journalister, skribenter og forfattere fra Tyrkia kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Dette gjelder særlig personer som har uttrykt seg kritisk til tyrkiske myndigheter eller som har hatt tilknytning til en Gülen-eid/finansiert bedrift.

5.1.4 Tilknytning til HDP

Enkelte søkere forklarer at de frykter forfølgelse på grunn av aktivitet for det kurdiskvennlige partiet HDP.

Landinformasjon
Medlemmer av HDP kan være i en utsatt posisjon i Tyrkia. En rekke høytstående medlemmer og personer med verv i partiet sitter for tiden arrestert. Se Landinfo temanotat Tyrkia: Situasjonen for politisk aktive kurdere etter sammenbruddet av våpenhvilen mellom staten og PKK, 15.08.2017.

UDIs praksis
Sympatisører, medlemmer eller personer med verv i HDP, kan ha envelbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av tilknytning til HDP. Søkerens posisjon og aktivitetsnivå kan ha betydning i risikovurderingen.

UDI skal verifisere (gjennom den norske ambassaden i Ankara) alle saker hvor søker forklarer seg (troverdig) om frykt for forfølgelse på grunn av tilknytning til eller aktivitet for HDP.

5.2. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.2.1 Vold i nære relasjoner / æresrelatert vold / tvangsekteskap

Noen kvinner forklarer at de søker beskyttelse fordi er utsatt for mishandling og vold fra ektefelle. Andre forklarer at de risikerer tvangsekteskap. De forklarer videre at de av ulike grunner er tilbakeholdne med å oppsøke myndighetene for å få beskyttelse. Andre forklarer at de har forsøkt dette, men at de ikke har fått den nødvendige beskyttelse eller at dette har forverret situasjonen.

Landinformasjon
En stor andel av tyrkiske kvinner og jenter over 15 år har erfart vold i nære relasjoner. Problemet har økt under det sittende regime. Selv om man med den reviderte Familieloven av 2007, etablerte et system for å beskytte utsatte gifte kvinner, har det vært utfordrende å implementere loven. Mange voldsutsatte kvinner kan ikke påregne effektiv myndighetsbeskyttelse. Ugifte og skilte kvinner er videre ikke omfattet av loven.

Æresdrap kan forekomme i hele Tyrkia, men det er registrert en høyere frekvens i rurale områder i noen provinser og i den kurdiske befolkningen. Selv om æresdrap straffes som drap av første grad, fordekkes mange slike drap som selvmord eller ulykker.

Det er etablert noen krisesentre i enkelte provinser. Det er imidlertid stor underkapasitet og sentrene gir ikke alltid effektiv beskyttelse.

Rettslige utgangspunkt
Se punkt 3.1 i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

Se IM 2015-007 Identifisering og oppfølging av asylsøkere utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

UDIs praksis
Søkere som er voldsutsatte kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Dette gjelder både ressurssvake og ressurssterke kvinner. Der kvinner forklarer seg om vold i nære relasjoner eller fare for æresrelatert vold, skal sakene alltid verifiseres via den norske ambassaden i Ankara.

På grunn av fare for økt voldsrisiko, vil vi ikke kreve at kvinnene søker myndighetsbeskyttelse i forkant av flukt fra hjemlandet. Vi henviser heller ikke til myndighetsbeskyttelse ved tilfeller av alvorlig vold.

UDI vil normalt ikke henvise voldsutsatte kvinner med barn til internflukt, fordi denne gruppen ikke kan påregne effektiv myndighetsbeskyttelse over tid.

Søkere som kan være utsatt i Norge
Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner i Norge eller barneekteskap, se IM 2015-007.

5.3. Etnisitet, avstamning, hudfarge

5.3.1. Kurdere

Det forekommer søknader om beskyttelse på bakgrunn av etnisitet. Det er gjerne kurdere som anfører generell diskriminering, ulike begrensninger på arbeidsmarkedet, trakassering og problemer med å gjennomføre utdannelse. Disse anførslene framsettes ofte i kombinasjon med andre anførsler om for eksempel politisk aktivitet.

UDIs praksis
Diskriminering og trakassering på bakgrunn av etnisitet forekommer. Det er likevel ikke grunnlag for å gi kurdere fra Tyrkia beskyttelse på generelt grunnlag. Anførsler knyttet til etnisk tilhørighet kan inngå som et moment i en helhetsvurdering.

5.4. Religion

5.4.1. Alevi

Noen søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de er alevi. De frykter forfølgelse fra ikke-statlige aktører, f.eks. fra konservative sunni-miljøer i Tyrkia. Videre forklarer søkere med alevi-bakgrunn at de på en rekke områder er utsatt for diskriminering fra tyrkiske myndigheter.

Alevi-troen regnes av mange som en heterodoks sjiamuslimsk trosretning. Andre mener at det er en trosretning som står utenfor islam. Trosretningen har mange følgere i Tyrkia, både blant tyrkere og kurdere, og de har sine egne gudshus, kalt cem evi.

UDIs praksis
Alevier kan være utsatt for trusler og vold fra ikke statlige aktører, samt diskriminering fra tyrkiske myndigheter. Det er likevel ikke grunnlag for å hevde at alevier risikerer forfølgelse fra ikke-statlige eller statlige aktører på generelt grunnlag. Enkeltpersoner som tilhører alevi-retningen, kan likevel ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av religiøs tro og/eller i kombinasjon med politisk aktivitet og etnisk tilhørighet. Alle saker vil bli vurdert på individuelt grunnlag.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

EMD har slått fast at det bare er i de mest ekstreme tilfeller av generell vold, der det er en reell risiko for umenneskelig behandling bare ved å oppholde seg i området, at enhver retur vil være i strid med EMK artikkel 3, se for eksempel Sufi and Elmi v. the United Kingdom. Tilsvarende har Utlendingsnemndas stornemnd slått fast at bare i de mest ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner vil retur være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b alene som følge av den generelle situasjonen, det vil si at enhver vil løpe reell risiko for overgrep bare ved sin blotte tilstedeværelse. I hvilken grad individuelle forhold vil være avgjørende for returvernet vil bero på hvor alvorlig den generelle sikkerhetssituasjonen er, og i hvilken grad den enkelte risikerer å bli rammet, jf. Stornemndvedtak 2010-10-14.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c. IM 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven – utlendingsloven § 90 og forvaltningsloven § 42 punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

UDIs praksis
Som et utgangspunkt vurderer UDI ikke asylsøknader fra tyrkiske borgere som åpenbart grunnløse.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i IM 2016-006 Internflukt - utlendingsloven § 28 femte ledd.

UDIs praksis
Internflukt er sjelden aktuelt siden de fleste asylsøkere fra Tyrkia anfører frykt for tyrkiske myndigheter.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1 (enheten som behandler utelukkelses- og sikkerhetssaker) dersom saken ligger an til innvilgelse. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet.

10. Sikkerhetssaker

Saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å behandle sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-08/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

11.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven punkt 6.5.4.

UDIs praksis
For borgere av Tyrkia vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom det blir fremlagt gyldig tyrkisk pass.

11.2. Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

11.3. Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se PN 2012-011 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

11.4. Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se IM 2013-004 Helseanførsler i asylsaker.

11.5. Offer for menneskehandel

Det kan legges vekt på om søkeren har vært et offer for menneskehandel, jf. utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d. Det er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for å få en oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen, se punkt 6.2 i IM 2014-004 Asylavdelingens håndtering der søkere er mulige ofre for menneskehandel.

12. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se RS 2010-155 Retningslinjer for verifisering i utlendingssaker.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven.

Det er få utfordringer knyttet til vurderingen av identitet i asylsaker fra Tyrkia. De fleste søkere framlegger identitetsdokumenter av relativt høy notoritet (nasjonalt ID-kort, førerkort, bankkort og familiebok (Aile Cüzdani)) og/eller dokumenter av høy notoritet (pass). Mange har også med seg utskrift fra folkeregisteret, vitnemål og/eller diverse utskrifter fra E-Devlet - en elektronisk portal nokså lik Altinn. Dersom søkeren i tillegg snakker tyrkisk, er det få grunner til å tvile på oppgitt identitet selv der søkeren bare presenterer noen få av de ovennevnte dokumentene. 

14. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i RS 2019-001 Forberedelse, behandling og utstedelse av reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

15. Utvisning

Se RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i Asylavdelingen opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken.

16. Tilbakekall

Se IM 2017-003 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

17. Fornyelse

Se RS 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.


Dag Bærvahr
fagsjef

Kontakt: Landenhet B1 eller Asylavdelingens fagstab

Siste endringer
  • Endret: PN 2017-007 Asylpraksis - Tyrkia (18.01.2019)

    Praksisnotatet er oppdatert med presisering av punkt 5.1.2 Tilknytning til PKK og punkt 13 Vurdering av identitet og identitetsdokument.

  • Ny: PN 2017-007 Asylpraksis - Tyrkia (22.12.2017)

    På bakgrunn av forverret menneskerettssituasjon og instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet er det utarbeidet nytt praksisnotat som beskriver praksis for å behandle asylsøknader fra tyrkiske borgere. Nytt praksisnotat erstatter PN 2010-025 Asylpraksis - Tyrkia.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo