Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

Dokument-ID : PN 2019-013
Saksnummer : 17/00200-6
Dokumentdato : 16.10.2019
Mottakere :

Utlendingsdirektoratet

Familieinnvandring for borgere av Eritrea


1. Innledning

1.1 Generell informasjon om Eritrea

2. Identitet

2.1 Identitetsdokumenter

2.1.1 Pass

2.1.2 Nasjonalt identitetskort

2.1.3 Fødselsattest

2.1.4 Andre ID-dokumenter

2.2 UDIs praksis ved vurdering av identitet

2.2.1 Eritreere i Sudan

2.2.2 Eritreere som søker fra Norge etter tidligere søknad om beskyttelse

2.2.3 Søkere som er barn

3. Vurdering av relasjon

3.1. Ektefeller

3.1.1 Dokumentasjon på ekteskapet (vigselsattest)

3.1.2 UDIs vurdering av ekteskapet

3.1.3. Skilsmisseattest

3.1.4. Ekteskap der en av eller begge partene er under 18 år på vigselstidspunktet

3.1.5 Ekteskap inngått utenfor Eritrea

3.1.6 Stedfortrederekteskap

3.1.7 Proforma

3.1.8 Tvangsekteskap

3.1.9 Bigami/Polygami

3.1.10 24-årskrav for familieetablering

3.2 Foreldre

3.3 Barn

3.3.1 Foreldreansvar og krav til samtykke

3.3.2 Vurdering av alder

3.3.3 Fosterbarn

4. Aktuelle problemstillinger

4.1 Kjønnslemlestelse

4.2 Religiøse minoriteter

4.3 Utreisetillatelse

4.4 Anførsler om forhold utenfor søkerens kontroll

5. Rutiner og prosedyrer

5.1. Søknadsfremsettelse

5.1.2 Referansepersonen fremmer søknad på vegne av barn fra Norge

5.2 Til uttalelse

5.3 DNA-test

5.4 Verifiseringer

5.5 D-visum

5.6 Retur

1. Innledning

Dette praksisnotatet inneholder landinformasjon om Eritrea og gir nærmere retningslinjer for vurderingen av dokumenter og relasjoner i familieinnvandringssaker fra Eritrea.

1.1 Generell informasjon om Eritrea

Eritrea er en stat på Afrikas Horn, nordøst i Afrika. Landet grenser til Sudan i nordvest, Etiopia i sør, Djibouti i sørøst og har en kystlinje mot Rødehavet. Landet fikk sin selvstendighet fra Etiopia i 1993 etter en 30 år lang borgerkrig.

Befolkningen I Eritrea er rundt 3,5 millioner mennesker, hvorav 67 % av befolkningen er kristne (ortodokse, katolikker og protestanter) og rundt 37 % muslimer.

Landets borgere er visumpliktige, og Utlendingsdirektoratet (UDI) har en svært streng praksis i forhold til utstedelse av visum til eritreere. De fleste søknadene om familieinnvandring fremmes av ektefeller som søker gjenforening med referanseperson som har fått oppholdstillatelse på grunnlag av søknad om beskyttelse, eller har kommet hit som overføringsflyktning. Se PN 2012-010 Asylpraksis – Eritrea for mer informasjon om asylanførsler fra eritreiske søkere, deriblant desertering/unndragning fra nasjonaltjenesten i Eritrea.

I utarbeidelsen av dette dokumentet har vi anvendt ulike temanotater og responser fra Landinfo, samt informasjon fra utenriksstasjonen i Sudan. De viktigste kildene fra Landinfo per juli 2017 er:

Landinfo tmanotat Eritrea: Forvaltningsstruktur og dokumenter, 29.4.2013 (ekstern lenke)

Landinfo respons Eritrea: Legalisering av ekteskapsattester, 5.4.2017 (ekstern lenke)

2. Identitet

Dokumenter fra Eritrea har lav notoritet. Ifølge Landinfo er korrupsjon utbredt, men flere afrikanske land hevdes å være mer korrupte enn Eritrea. Av Transparency International rangeres landet som nummer 134 av 182 land (2016).

Det eksisterer ikke noe sentralt folkeregister i Eritrea. Underlagsdokumenter utstedes av folkeregisteret på regionsnivå (zoba-nivå).

Mangel på notoritet er størst for fødsels- og ekteskapsattester.

2.1 Identitetsdokumenter

2.1.1 Pass

Pass utstedes av Innenriksdepartementet, ved Avdeling for innvandring og statsborgerskap i Asmara. Pass kan også utstedes av avdelingens regionale kontorer, det vil si på zoba-nivå. Nevnte avdeling har hatt ansvaret for utstedelse av pass siden uavhengigheten på begynnelsen av 1990-tallet. Eritrea innførte maskinlesbare pass 1. mai 2010, se rapport fra EASO i landdatabasen (ekstern lenke, krever pålogging). Det kreves personlig oppmøte ved søknad om og henting av pass, både ved første gangs utstedelse og ved fornyelse. Dette gjelder både i Eritrea, og ved landets ambassader.

2.1.2 Nasjonalt identitetskort

Nasjonalt ID-kort er obligatorisk for alle eritreere over 18 år. For å få utstedt nasjonalt ID-kort må en dokumentere at en er av eritreisk opprinnelse. Dokumentasjonen kan være fødselsattest, vitneerklæring fra tre personer som alle er over 40 år, eller andre relevante dokumenter - uten at det nærmere presiseres hva andre relevante dokumenter er.

Kortet utstedes i et standardisert format av Avdeling for innvandring og statsborgerskap i Asmara og ved lokale kontorer i hver enkelt zoba.

Før utstedelse av nasjonalt ID-kort må søker sende nødvendig informasjon til Avdeling for innvandring og statsborgerskap i zobaen hvor søker bor. Nasjonalt ID-kort kan også fås gjennom eritreiske ambassader.

ID-kortet gjelder kun i Eritrea, og har ingen utløpsdato. I Keesing Document Checker finnes informasjon om ID-kortets farge, størrelse og innhold. Der går det fram at det er blått, og at betegnelsene på de ulike rubrikkene i kortet er utfylt både på tigrinja og arabisk.

Identitetsopplysningene om kortinnehaver er utfylt for hånd. Følgende opplysninger er inkludert i ID-kortet, i tillegg til fotografi av innehaver:

  • Kjønn
  • Fødselsdato
  • Fødested
  • Kortnummer
  • Yrke
  • Adresse
  • Landsby/bydel (tigrinja: adi/ketema – arabisk: balda)
  • Region (zoba)
  • Distrikt
  • Utstedelsessted og -dato
  • Underskrift/stempel

Eritreere over 18 år skal alltid kunne legitimere seg, selv om det i realiteten ikke alltid er tilfelle at alle over 18 år har nasjonalt ID-kort. Manglende ID-kort er en alvorlig forseelse, og en kan anholdes og fengsles inntil legitimasjon framlegges.

Ifølge den norske utenriksstasjonen i Khartoum er eritreisk ID-kort et bedre ID-dokument, med mulighet for undersøkelser av ekthet, enn eritreisk fødselsattest.

2.1.3 Fødselsattest

Innen 90 dager etter fødselen ønsker eritreiske myndigheter at ethvert barn født i Eritrea, uavhengig av nasjonalitet, registreres og mottar fødselsattest. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle. I forbindelse med registreringen får personen et ASC-nummer. Fødselsattest utstedes av folkeregisterkontoret i regionen.

2.1.4 Andre ID-dokumenter

I tillegg til ovennevnte dokumenter, benyttes også andre dokumenter som identitetsdokumenter i ulike situasjoner. Dette kan være dokumenter utstedt av det militære, førerkort og rasjoneringskort.

2.2 UDIs praksis ved vurdering av identitet

Søkeren skal fremlegge pass, nasjonalt identitetskort og fødselsattest ved innlevering av søknaden, jf. UDIs sjekkliste for familieinnvandring tilpasset Eritrea (ekstern lenke).

Saksbehandleren skal sjekke de fremlagte dokumentene og skal deretter vurdere søkerens identitetsopplysninger i henhold til RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven.

Dokumenter fra Eritrea har lav notoritet og vil ikke alene kunne sannsynliggjøre søkerens identitet. Saksbehandleren må derfor foreta en konkret helhetsvurdering av alle opplysninger i saken og avgjøre om søkerens identitet kan legges til grunn.

Søkerens identitet skal anses som sannsynliggjort hvis det er fremlagt

  • pass eller eventuelt andre identitetsdokumenter, og
  • opplysningene i saken for øvrig tilsier at den oppgitte identiteten kan legges til grunn

Unntaksvis kan søkerens identitet også anses som sannsynliggjort uten fremlagte identitetsdokumenter hvis han eller hun

  • selv er i konflikt med hjemlandets myndigheter (se RS 2012-009 punkt 7.3.3.2) og opplysningene i saken for øvrig tilsier at den oppgitte identiteten kan legges til grunn, eller
  • har fremmet søknad om familiegjenforening med en referanseperson som er innvilget flyktningstatus i Norge (jf. utl. § 28 første ledd bokstav a eller b) og opplysningene i saken for øvrig tilsier at den oppgitte identiteten kan legges til grunn. Disse søkerne vil normalt ha rett til avledet status og vil kunne få norsk reisedokument etter ankomst (se RS 2012-009 punkt 7.3.3.1).

2.2.1 Eritreere i Sudan

Eritreiske borgere som befinner seg i Sudan har mulighet til å fremskaffe gyldig pass ved å kontakte den eritreiske ambassaden i Khartoum.

Søkerens identitet skal anses som sannsynliggjort hvis det er fremlagt gyldig pass, og opplysninger i saken for øvrig tilsier at den oppgitte identiteten kan legges til grunn

Unntaksvis kan søkerens identitet også anses som sannsynliggjort uten fremlagte identitetsdokumenter hvis

  • søkeren selv er i konflikt med hjemlandets myndigheter, for eksempel på grunn av opposisjonell politisk virksomhet mot eritreiske myndigheter (se RS 2012-009 punkt 7.3.3.2), eller
  • søkeren kan få avledet flyktningstatus i henhold til utlendingsforskriften § 7-2, og opplysninger i saken for øvrig tilsier at identiteten kan legges til grunn. (Søkere som eksempelvis har inngått ekteskap etter at de forlot Eritrea har ikke krav på avledet flyktningstatus og skal fremlegge pass for å sannsynliggjøre identiteten.)

2.2.2 Eritreere som søker fra Norge etter tidligere søknad om beskyttelse

Saksbehandleren skal undersøke hvilken identitet som er lagt til grunn i asylsaken. Dersom søkerens identitet ikke ble ansett som sannsynliggjort i asylsaken, skal den normalt heller ikke anses som sannsynliggjort i familieinnvandringssaken med mindre det foreligger nye opplysninger som sannsynliggjør identiteten.

Fremleggelse av ekte pass er ikke i seg selv tilstrekkelig til å reparere tidligere ID -tvil i asylsaken når tvilen knytter seg til statsborgerskap, navn eller alder. ID tvil vil si at identiteten eller disse elementene av den ikke er lagt til grunn som sannsynlig i asylsaken.

Tidligere ID-tvil i asylsaken, kan unntaksvis repareres hvis søkeren i familieinnvandringssaken fremlegger pass som etter en ekthetsundersøkelse hos politiet anses som ekte, og ID-tvilen i asylsaken ikke knytter seg til uriktige opplysninger om statsborgerskap og personalia (men for eksempel tvil om man har bodd i Eritrea).

2.2.3 Søkere som er barn

Ethvert barn med eritreisk far eller mor får i henhold til eritreisk lovgivning eritreisk statsborgerskap ved fødsel, se Eritrean Nationality Proclamation21/1992/UNHCR (ekstern lenke, krever pålogging).

Barnets identitet kan anses som sannsynliggjort hvis det er fremlagt identitetsdokumenter, og opplysningene i saken for øvrig tilsier at identiteten kan legges til grunn.

Saksbehandleren skal i den forbindelse sjekke ID-vurderingene i foreldrenes sak. Dersom foreldrene ikke har sannsynliggjort sin identitet eller har fått begrenset tillatelse på grunn av ID-tvil, vil barnet kunne arve ID-tvilen fra foreldrene.

Barnets identitet kan unntaksvis også anses sannsynliggjort uten fremlagte identitetsdokumenter hvis

  • referansepersonen i Norge har flyktningstatus (oppholdstillatelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a eller b), og
  • opplysningene i saken for øvrig tilsier at identiteten kan legges til grunn

Dette gjelder selv om familielivet er etablert i Sudan og det kreves pass for barnets andre forelder. Grunnen til dette er at et krav om pass for barnet vil innebære at referansepersonen må kontakte hjemlandets myndigheter for å samtykke til at barnet får utstedt pass.

3. Vurdering av relasjon

De fleste søknadene om familieinnvandring fra borgere av Eritrea er søknader om familiegjenforening med personer som har fått beskyttelse i Norge.

Familieinnvandringssaker skal behandles etter de samme reglene som alle andre saker, og listen for unntak skal ligge på samme nivå som for søknader fra andre land.

På bakgrunn av manglende ID- dokumenter og lav notoritet blant dokumenter som fremlegges, sammenholdes opplysningene som ble avgitt i referansepersonens sak med det som fremgår av den aktuelle søknaden. I tilfeller hvor referansen har søkt om beskyttelse, vil familieoversikt og sentrale opplysninger normalt fremgå av politiregistreringen og asylintervjuet.

3.1. Ektefeller

3.1.1 Dokumentasjon på ekteskapet (vigselsattest)

Tre typer ekteskap er gyldige i henhold til det eritreiske lovverket: Borgerlige, religiøse og tradisjonelle ekteskap.

Borgerlig ekteskap inngås ved lokal domstol der en av ektefellene eller en av ektefellens foreldre bor eller har bodd i seks måneder før ekteskapets inngåelse. Ifølge artikkel 597 i Civil Code of Eritrea inngås religiøst ekteskap når en mann og en kvinne gjennomfører et ekteskapsritual innenfor den religionen den ene eller begge partene tilhører. Tradisjonelle ekteskap skjer innenfor et tradisjonelt landsbysamfunn som ekteparet, den ene eller begge parter, er del av.

Ved inngått ekteskap, vil det bli utstedt en ekteskapsattest. Dette gjelder for alle tre typer av ekteskap. Ekteskapsattestens utseende og form avhenger av hvilken type ekteskap som er inngått. Det vil si at ekteskapsattestenes utseende og form varierer fra for eksempel kirkesamfunn til kirkesamfunn, og mellom de ulike typene av ekteskap. Men alle ekteskapsattester skal ifølge Civil Code 2015, art.112, inneholde:

  • navn, dato og fødselssted for ektefellene
  • navn, dato og fødselssted for ektefellenes vitner
  • dato for inngåelse av ekteskapet

Offisiell registrering av ekteskap ved regionalt folkeregisterkontor (zoba)
Ifølge lokale kilder skal alle ekteskap offisielt registreres innen 60 dager etter at ekteskapsinngåelse, og det er selve registreringen som gjør ekteskapet juridisk bindende. Registreringen skjer ved folkeregistreringskontoret (Public Registration Office) på zoba-nivå. Eritrea er inndelt i seks zobaer eller regioner. Når ekteskapet er offisielt godkjent, vil ekteparet motta en ny offisiell ekteskapsattest (Certificate of Marriage).

Det er ikke uvanlig i Eritrea at attester først registreres når en trenger en offisielt godkjent attest. Det vil si at en i praksis ofte ikke forholder seg til lovverket som gjelder. Det kan for eksempel gå mange år fra et ekteskap inngås, til det offisielt registreres – hvis det i det hele tatt blir offisielt registrert. Mange ser trolig ikke nødvendigheten av å ha sitt ekteskap registrert, før en selv har nytte av eller trenger en offisiell ekteskapsattest, se Landinfo respons Eritrea: Legalisering av ekteskapsattester, 5.4.2017 (ekstern lenke).

3.1.2 UDIs vurdering av ekteskapet

Ifølge Landinfo har ekteskapsattester svak notoritet, og det er ikke ukjent med forfalskninger av slike. Sakene avgjøres etter en helhetsvurdering av den dokumentasjon som er fremlagt sammenholdt med opplysninger som partene gir i søknad og intervjuer, og eventuelt etter funn fra DNA-analyse. Vi anser en religiøs vigselsattest, utstedt av en religiøs institusjon med vigselsmyndighet, å ha høyere bevisverdi enn en privat kontrakt som ofte vedlegges der partene er tradisjonelt gift.

Som utgangspunkt krever vi offisiell ekteskapsattest fra regionalt folkeregisterkontor for at relasjonen kan legges til grunn, jf. UDIs sjekklister. Dersom offisiell vigselsattest ikke er fremlagt, må referansepersonen/søkeren gis anledning til å forklare hvorfor de ikke kan fremlegge offisielle dokumenter.

I tilfeller partene ikke har vedlagt offisiell vigselsattest og har felles barn, må det gjøres en konkret helhetsvurdering av om det er sannsynliggjort at partene er gift. I henhold til informasjon fra Landinfo er det ikke vanlig i Eritrea å få barn utenfor ekteskap. Dersom det ikke er sannsynlig at partene har inngått et gyldig ekteskap, vurderes saken subsidiært etter utlendingsloven § 41 annet ledd.

I tilfeller partene ikke har vedlagt offisiell vigselsattest og ikke har felles barn, må det gjøres en konkret helhetsvurdering av om det er sannsynliggjort at partene er gift ut ifra den dokumentasjon som er fremlagt og opplysninger partene gir i søknad og intervjuer.

  • I tilfeller partene ikke lagt ved noe dokumentasjon på ekteskapet og ikke har felles barn, vil vi normalt ikke legge relasjonen til grunn, og saken kan avslås på dette grunnlag uten nærmere utredning.
  • I tilfeller partene kun har lagt ved dokumentasjon på tradisjonelt ekteskap og de ikke har felles barn, vil vi normalt ikke legge relasjonen til grunn, og saken kan avslås på dette grunnlag uten nærmere utredning.
  • I tilfeller partene har lagt ved dokumentasjon på at de har inngått et gyldig religiøst ekteskap, og de ikke har felles barn, vil vi legge til grunn ekteskapet hvis relasjonen støttes opp av intervju samt øvrige opplysninger i saken.

3.1.3. Skilsmisseattest

Skilsmisse er en lang og omstendelig prosess, siden det er obligatorisk med mekling i et familieråd. Mislykkes meklingen, signerer ektefellene, familie og meklingspersonene en avtale. Den stemples og framlegges for retten, og en foreløpig separasjon tas ut.

Før endelig skilsmisse kan godkjennes må ulike forhold avklares, blant annet foreldremyndighet og besøksrett for barn, underholdsbidrag, utflytting fra bosted av en av ektefellene, og fordeling av eiendeler som er skaffet i løpet av ekteskapet. Siste del av skilsmisseprosessen er fordelingen av gjenstående eiendeler. I Eritrea skal eiendelene deles likt mellom ektefellene. Skilsmissedokumentasjon kan så utstedes av folkeregisterkontoret i regionen. Papirene utstedes på tigrinja og/eller på engelsk.

  • Vi krever skilsmisseattest ved familieetablering dersom det er opplysninger om noen av partene tidligere har vært gift, jf. vilkår i ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav c. Det samme gjelder ved tillatelse som samboer, jf. utlendingsloven § 41 som forutsetter at partene er ugift.
  • Vi krever også skilsmisseattest dersom en søknad faller inn under tilleggsvilkåret i utlendingsforskriften § 9-1a.

3.1.4. Ekteskap der en av eller begge partene er under 18 år på vigselstidspunktet

Formelt sett er nedre alder for ekteskap 18 år for alle former for ekteskap, med unntak for ekteskap inngått i henhold til islamsk sharia-rett. Ekteskapsalderen ved muslimske ekteskap er regulert av islamske rettsprinsipper og man kan da som hovedregel gifte seg når man er å regne som voksen. Man anses som voksen når man er over 15 år eller synlig har vært gjennom puberteten.

Ekteskapsinngåelsen skal være frivillig, og ektefellene ikke nært beslektet.

18 års-grensen gjelder ikke hvis både brud og brudgom har fylt 16 år, og bruden – gjennom dokumentasjon fra en lege – kan vise at hun er gravid eller allerede har født et barn. Begge må samtykke til å inngå ekteskap.

I tillegg kan justisdepartementet eller en person oppnevnt av departementet i Eritrea, eventuelt gi dispensasjon fra alderskravet, se Landinfos respons på legalisering av vigselsattester i Eritrea.

I disse tilfellene må saksbehandleren sjekke at det er fremlagt offisiell vigselsattest eller dokumentasjon på dispensasjon fra rette myndighet for å kunne legge til grunn at ekteskapet er gyldig inngått etter reglene for ekteskapsinngåelse i Eritrea.

Ekteskap hvor én av partene var under 16 år på vigselstidspunktet skal som hovedregel avslås på bakgrunn av at slikt ekteskap vil virke støtende på norsk rettsfølelse, jf. ekteskapsloven § 18 a første ledd. Vi må likevel etter en helhetsvurdering vurdere om ekteskapet kan anerkjennes på bakgrunn av rimelighetshensyn. Momenter i en slik vurdering vil være om begge parter nå er over 18 år, om de har felles barn, eller på annen måte har et særskilt etablert familieliv, alderen på partene ved vigselstidspunktet, mv. Se utdypende om dette i instruks GI-13/2016 Nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet.

3.1.5 Ekteskap inngått utenfor Eritrea

Mange eritreere bor som flyktninger i Sudan, og vi ser ofte at de etablerer relasjonen i Sudan og inngår ekteskap kort tid før den ene parten flykter videre til Europa. Etter vår erfaring er mange av disse ekteskapene inngått ved den eritreisk ortodokse kirken i Khartoum.

  • Vigselsattester fra Sudan må, for at relasjonen skal legges til grunn i familieinnvandringssak, være attestert/legalisert av sudanske myndigheter fordi dokumentene fra kirkene i Sudan har lav notoritet. Vigselsattesten skal være påført stempel fra «Judiciary» og «Ministry of Foreign Affairs».
  • Muslimske vigsler i Sudan er inngått ved en lokal domstol, og trenger ikke legaliseringsstempel i tillegg.

3.1.6 Stedfortrederekteskap

Prinsipielt skal ekteskap inngås med begge ektefeller tilstede, men alle tre typer ekteskap kan inngås ved stedfortreder. Er bruden gravid og ikke nådd lovlig alder for inngåelse av ekteskap (18 år), kan retten tillate at ekteskapet inngås ved stedfortreder. Det må foreligge juridisk dokumentasjon som gir vedkommende rett til å være stedfortreder. Den juridiske dokumentasjonen utstedes av eritreisk rett, eller ved eritreisk ambassade/konsulat.

I familieetableringssaker avslår vi stedfortrederekteskap på bakgrunn av brudd på ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav a.

I familiegjenforeningssaker godtar vi enkel stedfortrederekteskap så fremt ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet, men avslår normalt dobbel stedfortreder på bakgrunn av at det vil virke støtende på norsk rettsfølelse, jf. ekteskapsloven § 18a første ledd.

Det er erfaringsmessig få saker der ekteskap er inngått ved stedfortreder i porteføljen. Saksbehandleren oppfordres til å innhente relevant landinfo ved konkrete enkeltsaker.

3.1.7 Proforma

UDI kan nekte å innvilge oppholdstillatelse dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren, jf. utlendingsloven § 40 fjerde ledd.

Nærmere veiledning finnes i PN 2011-003 Retningslinjer for vurdering av saker i forhold til proforma.

3.1.8 Tvangsekteskap

UDI kan nekte å innvilge oppholdstillatelse til ektefellen hvis referansepersonen ikke samtykker til at søkeren gis tillatelse, eller det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, jf. utlendingsloven § 51 annet ledd.

Utlendingsmyndighetene har bevisbyrden og må sannsynliggjøre at ekteskapet er inngått under press eller tvang. Personer som er blitt presset til å inngå ekteskapet mot sin vilje vil sjelden gi informasjon om dette til utlendingsmyndighetene.

Eritreas lovgivning forbyr tvangsekteskap og aldersgrensen for å inngå ekteskap er 18 år. Det forekommer likevel at unge jenter blir giftet bort mot sin vilje. UDI har også erfaring med saker fra Eritrea hvor ekteskapet er inngått mot en eller begge parters vilje.

Saksbehandleren skal alltid sende saken til uttalelse hos politiet og utenriksstasjon for intervju av begge parter hvis

  • ekteskapet er inngått i ung alder, eller
  • det foreligger andre tvangsmomenter

Ved begrunnet mistanke om at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje skal saksbehandleren foreta en grundig vurdering av sakens opplysninger, herunder vurdere opplysningene partene har gitt i intervju hos politi/utenriksstasjon. For nærmere veiledning se RS 2013-010 Retningslinjer for håndtering av opplysninger om tvangsekteskap i familieinnvandringssaker.

3.1.9 Bigami/Polygami

Polygami er lovlig for muslimer i Eritrea, men har ikke vært en kjent problemstilling ved søknad om familieinnvandring.

Referanseperson som har fått opphold i riket etter å ha inngått ekteskap med flere kan ikke få familieinnvandring med mer enn én ektefelle i Norge, jf. utlendingsloven § 40 syvende ledd.

3.1.10 24-årskrav for familieetablering

I familieetableringssaker er det et vilkår for oppholdstillatelse etter §§ 40 (ektefeller) og 41 (samboere) at begge parter har fylt 24 år, med mindre det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig, jf. utlendingsloven § 41 a.

Eritrea er et land som har tradisjon for arrangerte ekteskap og hvor det forekommer tvangsekteskap. Det vil derfor som klar hovedregel kreves at begge parter er over 24 år ved søknad om familieetablering for søkere fra Eritrea.

Unntak fra dette vilkåret på bakgrunn av at det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig skal praktiseres svært restriktivt. Se nærmere om dette i Prop. 90 L (2015-2016) punkt 7.3.9.2 (ekstern lenke).

3.2 Foreldre

Ved søknad om familieinnvandring mellom enslig forelder over 60 år og voksne barn i Norge, jf. utlendingsloven § 46, bekreftes den oppgitte relasjonen ved DNA-prøve av søkeren og referansepersonen.

Hvorvidt det er sannsynliggjort at søker ikke har gjenværende ektefelle eller slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet beror på en konkret vurdering av opplysninger i søkers sak, intervju av referanseperson og eventuelle opplysninger fra referansepersonens egne utlendingssaker. Ved motstridende eller ikke-troverdige opplysninger avslås søknaden normalt.

Eritrea befinner seg i rød gruppe og vurderes å ha et betydelig utvandringspotensial til Norge og Schengen.

3.3 Barn

Vi stiller alminnelige krav til dokumentasjon ved søknader fra barn, men oppgitt relasjon vil måtte bekreftes ved DNA-test. Slik test gjennomføres for alle søknader hvor det anføres å være en forelder/barn-relasjon.

3.3.1 Foreldreansvar og krav til samtykke

Foreldreansvar formodes å være felles når begge foreldre er oppført på barnets fødselsattest, og det kreves som hovedregel samtykke eller dødsattest fra gjenværende forelder.

Lovgivningen, det vil si "Transitional civil code", er ikke tilgjengelig på nett. Alle kilder som omtaler eritreisk lovverk påpeker nettopp mangelen på tilgang til landets ulike lover. Men ut ifra de kildene som sier noe, om enn svært begrenset, om foreldrerett, er det barnets beste som avgjør hvem som får foreldremyndighet ved skilsmisse og død. Tradisjonelt har barn ved skilsmisse eller død blitt mannens og hans families ansvar. En enke som ønsket å stifte ny familie risikerte å måtte gi avkall på barna. Dagens lovverk har som nevnt en annen vinkling, nemlig barnas beste. Hvordan foreldreansvar og oppnevnelse av verge formelt gjøres, sier de nettbaserte kildene intet om. Vi kan anta at pater est - regelen gjelder. Der far ikke er oppgitt eller er ukjent, har mor foreldreansvaret.

Der far erkjenner farskap, er han mest sannsynlig også oppgitt som far på fødselsattesten, og har dermed sin del av foreldreansvaret. Barn utenfor ekteskap er for øvrig ikke vanlig eller akseptert i det eritreiske samfunnet.

I familierettslige saker hvor partene er muslimer brukes islamsk rett (Sharia). Sharia-domstolene er godkjent og utgjør en del av rettssystemet.

Islamsk rett gir far og hans familie retten til barna ved skilsmisse.

Tradisjonell lovgivning kan også komme til anvendelse, og her vil foreldreansvar variere avhengig av aktuell gruppe, og barnas kjønn og alder.

Myndighetene i hver region/zoba skal ha, ifølge Civil Code of Eritrea, en person som skal utføre sivilrettslige plikter. Det er her fødsel, ekteskap, død, tvister om opphav og lignende skal avgjøres og stadfestes gyldig eller ikke. Det vil være denne personen/dette kontoret som kan attestere et samtykke fra en eller flere parter.

3.3.2 Vurdering av alder

På grunn av lav notoritet kan vi ikke legge avgjørende vekt på alderen som fremkommer av identitetsdokumenter. Saksbehandleren må gjøre en helhetsvurdering i den enkelte sak på om det er sannsynliggjort at søkeren var under 18 på søknadstidspunktet.

I en slik vurdering må saksbehandleren se hen til om det er motstridende opplysninger mellom søkers identitetspapirer / oppgitte alder og opplysninger fra intervju av søkeren, referansepersonen eller andre familiemedlemmer. Saksbehandleren kan også se hen til ambassadens merknader vedrørende søkers alder, men dette kan ikke gis avgjørende vekt alene.

3.3.3 Fosterbarn

På bakgrunn av informasjon fra Landinfo legger vi til grunn at overføring av foreldreansvar kan vedtas av regional domstol i Eritrea.

Ellers vises det til RS 2010-011 Familieinnvandring for fosterbarn - krav til dokumentasjon – utlendingsloven § 49, jf utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav c.

UDI må kjenne til hvem som har utøvet foreldreansvaret for barnet i hjemlandet, og forarbeidene legger an til en streng bevisvurdering i disse sakene.

Ordlyden i bestemmelsen og tilhørende rundskriv utelukker ikke tilfeller hvor foreldreansvaret blir overført eller fosterforholdet formalisert på et senere tidspunkt dersom det er sannsynliggjort at barnet har vært etablert medlem av husstanden.

Norsk barnevernmyndighet må ha godkjent fosterhjemmet eller foreta en slik godkjenning etter ankomst.

Godkjenningen fra barnevernet er også noe saksbehandleren etterspør først når alle andre vilkår er oppfylt for å ikke belaste barnevernet unødig.

4. Aktuelle problemstillinger

4.1 Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er forbudt ved lov i Eritrea, og dette lovforbudet har sammen med et intensivt arbeid fra myndighetenes side, trolig redusert utbredelsen av kjønnslemlestelse betydelig. Forekomsten for jenter under 15 år var i 2010 antatt til å være på ca. 33 %, og for jenter under fem år ca. 12 %.

Det er antatt at praksisen er mest utbredt på landsbygda, men også en høy prosentandel utsettes for kjønnslemlestelse i Asmara og i de andre store byene.

Saksbehandleren skal vurdere om det er vern mot utsendelse jf. utlendingsloven § 73 hvis søkeren oppholder seg i Norge og det foreligger en risiko for at søkeren eller eventuelle jentebarn kan utsettes for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. Dette er bare aktuelt når vilkårene for oppholdstillatelse ellers ikke er oppfylt.

4.2 Religiøse minoriteter

Eritrea vedtok ved proklamasjon i mai 2002 at alle religiøse foreninger utenom katolikker, kristen ortodokse, muslimer og protestanter, skulle registreres eller opphøre å eksistere. Mange kristne minoritetsgrupper har blitt utsatt for myndighetsovergrep etter dette, se PN 2012-010.

Det er rapportert at Jehovas vitner har blitt nektet offentlig utstedte identitets- og reisedokumenter, statlige arbeidsplasser og forretningslisenser. Eritreiske ID-kort kreves blant annet for juridisk anerkjente ekteskap, se informasjon fra UK Home Office på landdatabasen (ekstern lenke, krever innlogging).

I familieinnvandringssaker legger vi normalt til grunn at parter fra religiøse minoriteter som ikke er anerkjent av eritreiske myndigheter, kan inngå borgerlig ekteskap. Når ekteskapet inngås borgerlig, er ikke partenes religion sentral i inngåelsen.

4.3 Utreisetillatelse

Eritreiske borgere må ha utreisetillatelse fra myndighetene for å kunne reise lovlig ut av landet. Mange av søkerne har ikke pass/får ikke utreisetillatelse og hevder de ikke har mulighet til å skaffe det. For informasjon om i hvilke situasjoner man kan bli nektet pass/utreisetillatels, se Landinfo respons Eritrea: utstedelse av utreisetillatelse og ulolig utreise (ekstern lenke).

4.4 Anførsler om forhold utenfor søkerens kontroll

Mange anfører at utreisen fra Eritrea var vanskelig, og at dette er årsaken til at søknaden er levert ved personlig oppmøte etter fristen jf. utlendingsforskriften § 10-8 femte ledd, for å få unntak fra kravet til fremtidig inntekt. Imidlertid skal fristen på ett år nettopp ta hensyn til at det kan ta tid å fremme en søknad ved personlig oppmøte, og det skal i utgangspunktet mye til for at noe skal anses som utenfor søkerens kontroll.

Som hovedregel anser vi søknadstidspunktet for når søkeren møter personlig ved ambassaden, og leverer følgebrevet og de andre vedleggene som skal følge søknaden. I tilfeller hvor det er søkt på nett og søknadsgebyret er betalt innen seks måneder etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse, men søkerens oppmøte ved ambassaden er etter ettårsfristen, må vi vurdere om det sene oppmøte skyldes forhold som søkeren ikke har hatt kontroll over. Blant annet vil det være utenfor søkerens kontroll om det har vært lang ventetid for å få bestilt time ved ambassaden, se RS 2010-118 Krav til underhold i familieinnvandringssaker punkt 7.1.

Et annet eksempel på forhold utenfor søkerens kontroll, vil være tilfeller der referansepersonen og søkeren ikke har hatt mulighet til å ta kontakt med hverandre fordi de ikke har kjent hverandres oppholdssted. I et slikt tilfelle vil fristene fortsatt gjelde, men de vil ikke begynne å løpe før tidspunktet hvor partene klarte å etablere kontakt med hverandre, se RS 2010-118 punkt 7.1. Også her er det avgjørende at opplysningene framstår som troverdige ettersom dette er forhold som sjeldent lar seg dokumentere.

Om det er forhold utenfor søkerens kontroll, beror på en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak. Det er opptil søkeren å dokumentere og sannsynliggjøre at det er forhold utenfor deres kontroll.

Dersom det foreligger opplysninger i saken som kan tyde på at søkeren har blitt forhindret fra å levere søknaden innen ettårsfristen på grunn av forhold utenfor søkerens kontroll, må saksbehandleren vurdere om det er nødvendig å innhente ytterligere informasjon fra søkeren/referansepersonen om hvorfor, hvordan og når søkeren har blitt forhindret.

Eritreere er kjent med at de må reise ut av landet for å fremme en søknad og at det å forlate landet kan være problematisk. Dette er derfor i utgangspunktet forhold som ansens å være innenfor søkerens kontroll. Dersom informasjon om at søkeren har vært forhindret fra å fremme søknaden først framkommer i klageomgangen vil dette svekke forklaringens troverdighet sammenlignet med søknader hvor anførslene kommer i forbindelse med innlevering av søknaden eller hvor referansepersonen har gitt oss informasjon om situasjonen til søkeren fortløpende, ofte forut før søknaden blir fremmet.

Fengsling er i utgangspunktet forhold som er utenfor søkerens kontroll.

Meldeplikt hos eritreiske myndigheter, etter at søkeren har sluppet ut av fengsel, er alene ikke tilstrekkelig til å få unntak.

Det vil heller ikke være tilstrekkelig for unntak at søkeren har vært forhindret den siste tiden før ettårsfristen går ut, men har kunnet søke på et tidligere tidspunkt.

Manglende økonomiske midler til utreise, anses ikke som forhold utenfor søkerens kontroll.

5. Rutiner og prosedyrer

5.1. Søknadsfremsettelse

Den norske ambassaden i Nairobi (knutepunktstasjon) har ansvaret for søknader fra Eritrea. Eritreere kan søke fra alle land i nærområdet som ambassaden i Nairobi tar imot søknader fra. Søknadene kan leveres ved:

  • VFS søknadssenter i Nairobi, Kenya
  • VFS søknadssenter i Addis Abeba, Etiopia
  • VFS søknadssenter i Dar es Salaam, Tanzania
  • VFS søknadssenter i Kampala, Uganda
  • Norges ambassade i Khartoum, Sudan

Vi krever ikke at søkerne som fremmer søknad fra sted nevnt over er registrert som flyktninger for å ta søknaden til behandling.

For søkere som fremmer søknad om familieinnvandring fra ambassaden i Tel Aviv, vil vi normalt ta saken til behandling selv om søkeren ikke har gyldig oppholdstillatelse i Israel jf. utlendingsforskriften § 10-2 syvende ledd, jf. GI-07/2018 Behandling av søknader om familieetablering/-gjenforening som ikke er fremmet i tråd med utlendingsforskriften § 10-2 tredje ledd, jf. niende ledd. Vi krever imidlertid at de vedlegger dokumentasjon på at de har tålt opphold over lengre tid i form av «Conditional Release» eller ID-kort fra deportasjonsinternater. Conditional Release er en midlertidig utsettelse av et deportasjonsvedtak.

Søkere andre steder i verden må ha lovlig opphold jf. utlendingsforskriften § 10-2 tredje ledd.

For de som søker fra Norge vil vi vanligvis ta søknaden til behandling dersom søkeren er fra Eritrea på grunnlag av sterke rimelighetsgrunner, såfremt søkeren ikke har oppholdstillatelse i annet land. Dette da vi ikke kan returnere søkeren til Eritrea.

Dersom det ikke er sannsynlig at søkeren er fra Eritrea, eller dersom søkeren har oppholdstillatelse i annet Schengen-land, må søknaden vurderes opp mot utlendingsforskriften § 10-1, og vi kan avslå dersom de formelle reglene ikke er fulgt.

5.1.2 Referansepersonen fremmer søknad på vegne av barn fra Norge

Utgangspunktet for å ta søknader fra foreldre i Norge på vegne av barn i utlandet til realitetsbehandling jf. utlendingsloven § 56, jf. utf. § 10-2 sjette ledd, er at søknaden er like godt opplyst som om den hadde vært fremmet fra hjemlandet, se RS 2010-015 Foreldre/vergers adgang til å søke om oppholdstillatelse fra riket på vegne av barn i utlandet. I henhold til praksisen i andre afrikanske land, vil vi kunne ta disse søknadene til realitetsbehandling til tross for at det ikke er dokumentert at mor har foreldreansvaret alene, fordi søknadene uansett ikke ville ha vært bedre opplyst om de hadde søkt fra hjemlandet. Vi vil i disse sakene ofte måtte basere oss på opplysningene som referansepersonen har oppgitt i asylintervjuet uansett om saken er fremmet ved utenriksstasjon eller fra Norge. Selv om vi må foreta et intervju av referansepersonene eller DNA teste for å få bekrefte familierelasjonen, er ikke dette i seg selv forhold som har vært til hinder for å ta en søknad til realitetsbehandling etter RS 2010-015.

5.2 Til uttalelse

På grunn av at dokumenter fra Eritrea har relativt lav dokumentverdi sendes hoveddelen av søknader om familieinnvandring til uttalelse til lokalt politidistrikt og/eller utenriksstasjon hvor søknad ble fremmet. Dersom søknaden fremstår som tilstrekkelig opplyst kan det fattes vedtak uten intervju.

Der partene har felles barn sendes søknaden vanligvis ikke til uttalelse, med mindre opplysningene gitt i referansens asylsak ikke samsvarer med opplysningene i søknaden eller det er mistanke om tvangsekteskap.

5.3 DNA-test

Dersom søkere fyller de øvrige vilkårene for en tillatelse, kan det tilbys DNA-test i alle saker der slektskap er avgjørende for om søkerne kommer inn under personkretsen. Se RS 2010-035 Retningslinjer for DNA-analyse i forbindelse med søknad om familieinnvandring og søknader om beskyttelse i Norge.

Den norske ambassaden i Nairobi er med i DNA-ordningen i henhold til RS 2010-035. Saksbehandleren behøver derfor ikke å spørre ambassaden om de er villige til å gjennomføre DNA-test.

5.4 Verifiseringer

Etter at den norske ambassaden i Eritrea stengte i 2013 har det ikke vært mulighet til verifisering av dokumenter.

Se for øvrig RS 2010-155 Retningslinjer for verifisering i utlendingssaker.

5.5 D-visum

Innreisevisum (D-visum) for å reise inn i Norge før tillatelse er gitt utstedes i liten grad til søkere fra Eritrea grunnet dokumentsituasjonen i landet.

For nærmere retningslinjer om utstedelse av slikt visum, se RS 2013-001 Innreisevisum til utenlandsk ektefelle/registrert partner eller felles barn som ønsker familieinnvandring.

5.6 Retur

Ved søknader fremmet fra Norge som ligger an til avslag, må saksbehandleren alltid foreta en vurdering av hvorvidt personen kan returneres til hjemlandet, jf. utlendingsloven § 73.

Dersom en søker er vurdert å være vernet mot retur etter utlendingsloven § 73, innvilges det oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

 

Kontakt: Oppholdsavdelingen

Siste endringer
  • Ny: PN 2019-013 Familieinnvandring for borgere av Eritrea (16.10.2019)

    Nye retningslinjer for UDIs behandling av søknad om familieinnvandring fra borgere av Eritrea. Dokumentet er en rettledning til saksbehandler og inneholder en kombinasjon av landkunnskap, etablert praksis og praktisk informasjon.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo