Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-007
Dokument-ID : RS 2010-007
Saksnummer : 09/1862
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Politimestrene
Utenriksstasjonene

DNA-analyser foretatt på søkerens eget initiativ


1. Innledning

2. Forutsetninger for å godta analyser foretatt på søkerens eget initiativ

2.1. Krav til dokumentasjon av identitet

2.2. Krav til prøvetakingssituasjonen

2.3. Krav til analyseinstituttet

3. Annet 

1. Innledning

Ved en søknad om familieinnvandring er ikke alltid søkeren i stand til å dokumentere eller sannsynliggjøre familietilknytning til referansepersonen i tilstrekkelig grad. Dette kan det være forskjellige grunner til. For eksempel at det er gitt motstridende opplysninger enten i den aktuelle søknaden, eller tidligere i saksopplysningene hos referansepersonen eller søkeren, eller at Utlendingsdirektoratet (UDI) ikke kan legge avgjørende vekt på dokumentasjonen som er fremlagt.

For å dokumentere familietilknytningen som er oppgitt i søknaden, fremlegger søkere i noen tilfeller en DNA-analyse foretatt på eget initiativ. I slike tilfeller dekker ikke UDI kostnadene til analysen eller kostnadene knyttet til prøvetakingssituasjonen.

2. Forutsetninger for å godta analyser foretatt på søkerens eget initiativ

For at UDI skal kunne godta slike ”private” analyser foretatt på søkerens eget initiativ, må noen minimumskrav være oppfylt. Disse minimumskravene er knyttet til hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at analysen skal ha noen bevisverdi. Dersom det er tvil om disse forutsetningene eller minimumskravene er oppfylt, kan UDI velge å ikke legge avgjørende vekt på DNA-analysen som er fremlagt.

Det er viktig å holde disse analysene atskilt fra de DNA-analysene som UDI selv initierer (se RS 2010-035), men de hensynene som ligger bak retningslinjene for hvordan UDIs prøver skal behandles og hvordan ”private” prøver bør behandles, er de samme.

2.1. Krav til dokumentasjon av identitet

En DNA-analyse kan med tilnærmet 100% sikkerhet avgjøre hvorvidt personer har den familietilhørigheten som de oppgir dersom familietilhørigheten er nær. Analysen som sådan sier imidlertid ikke mer enn at prøvene som sammenliknes tilsier eller ikke tilsier et visst slektskapsforhold. For at en slik analyse skal ha noen som helst bevisverdi, er det derfor nødvendig at vi med sikkerhet kan si hvilke personer som er testet opp mot hverandre.

Det er en absolutt forutsetning for å godta DNA-analysen, at partene har legitimert seg. Det må fremgå av prøvetakingsdokumentene hvordan de har legitimert seg. En kopi av fremlagt ID-dokumentasjon og/eller bilde må som hovedregel følge med prøven.

Det godtas ikke at søkeren eller referansepersonen selv sender, leverer eller oppbevarer DNA-prøven. Til sammenligning kan det nevnes at når DNA-analysen foretas på UDIs initiativ, tas det bilde av søkeren som legges sammen med prøvetakingsdokumentet som søkeren og representanten fra utenriksstasjonen eller UDI har underskrevet, i en forseglet konvolutt.

2.2. Krav til prøvetakingssituasjonen

DNA-prøven bør innhentes av en uavhengig tredjeperson. Institusjonen og/eller personalet som innhenter DNA-prøven skal ikke ha noen form for interesse av utfallet av søknaden. DNA-prøven må forsegles, og sendes på en betryggende måte direkte fra de som tar prøven til analyseinstitusjonen.

Navnet på personen(e) som har innhentet DNA-prøven må fremkomme av dokumentasjonen. Dette er nødvendig fordi det kan bli behov for å undersøke hva som foregikk under eller etter prøvetakingen og/eller hvem som møtte til prøvetakingen.

2.3. Krav til analyseinstituttet

Analyser foretatt ved Rettsmedisinsk Institutt (RMI) skal uten videre godtas når det gjelder kvaliteten på selve analysen.

Analyser foretatt på anerkjente sykehus/institutter/laboratorier i vestlige land bør også uten videre godtas når det gjelder kvaliteten på analysen.

Analyser foretatt andre steder eller på andre sykehus/institutter/laboratorier bør ikke godtas når det gjelder kvaliteten på analysen, uten at saksbehandler har innhentet opplysninger fra utenriksstasjonen om hvorvidt kvaliteten på arbeidet som foretas der regnes som tilfredsstillende ut fra anerkjente medisinske standarder.

Resultatet av analysen må formidles på et språk Utlendingsdirektoratet kan forstå. Konklusjonen må kunne leses og forstås uten medisinsk ekspertise, og selve dokumentet må ikke trenge oversettelse.

Dokumentasjon på identifisering av den som har avgitt prøven, og hvordan prøven er innhentet regnes som en del av konklusjonen. Det vil si at det er av betydning for konklusjonen hvordan prøven er oppbevart, transportert, hvorvidt forseglingen er brutt osv. Prøvetakingsdokumentene må derfor følge DNA-prøven/analysen gjennom hele prosessen.

3. Annet

Det er uten betydning om DNA-analysen er basert på spytt eller blodprøver. De samme forutsetningene må stilles til identifikasjonen og situasjonen omkring prøvetakingen og analysen, uansett hva slags prøve som innhentes.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for familieinnvandringssaker

For engelsk versjon, trykk på flagget.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo