Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-013
Dokument-ID : RS 2010-013
Saksnummer : 09/2118 (16/05079-5)
Sist endret : 01.10.2016
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Politimestrene

Bortvisning etter utlendingsloven §§ 17 og 18

1. Innledning

2. Bortvisning etter utlendingsloven § 17 første ledd bokstav a, b og c

2.1. Særlig om vedtakskompetansen ved grensekontrollen

2.2. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav a

2.3. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav b

2.4. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav c

3. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav d

3.1. Innledning

3.2. Når hensikten med å komme til Norge er å oppholde seg eller arbeide her

3.2.1. Utlendingen har søkt om oppholdstillatelse

3.2.2. Besøkende til en utlending som oppholder seg i Norge som asylsøker

3.2.3. Turister

3.3. Utlending som mangler nødvendig oppholdstillatelse

3.3.1. Ulovlig innreise og opphold

3.3.2. Ulovlig opphold

3.3.3 Ulovlig opphold og arbeid

3.3.4 Lovlig opphold men ulovlig arbeid

3.4. Tilfeller når en asylsøker trekker sin asylsøknad

4. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav e

5. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav f

6. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav g

6.1. Utlending som tidligere er straffet eller ilagt særreaksjon for et forhold som nevnt i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav b

6.2. Utlending som tidligere er straffet eller ilagt særreaksjon for et forhold som nevnt i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c

6.3. Omstendigheter som gir særlig grunn til å frykte at utlending her i Norge eller i annet Schengen-land vil begå straffbar handling som kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder.

7. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav h og l

7.1. Særlig om vedtakskompetansen etter bokstav h og l

7.2. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav h

7.3. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav l)

7.3.1. ”Norges nasjonale sikkerhet”

7.3.2. ”Norges offentlige orden”

7.3.3. ”Norges internasjonale forbindelser”

8. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav i

9. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav j

10. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav k

11. Utlendingsloven § 17 første ledd - generelt

12. Vedtaksmyndighet i sak om bortvisning, jf. utlendingsloven § 18

12.1. Når politiet kan fatte vedtak om bortvisning

12.2. Når Utlendingsdirektoratet er rette vedtaksmyndighet


1. Innledning

Rundskrivet inneholder retningslinjer for hvordan bestemmelsene om bortvisning etter utlendingsloven §§ 17 og 18 skal praktiseres.

Retningslinjene kommer til anvendelse når en utlending reiser inn i Norge uten å inneha nødvendig oppholdstillatelse. Dette omfatter både det tilfellet hvor utlendingen ikke har søkt om oppholdstillatelse før innreise skjer, og det tilfellet hvor han eller hun har søkt, men likevel reiser inn i Norge før søknaden er ferdigbehandlet.

Etter ordlyden i utlendingsloven § 17 første ledd kan det treffes vedtak om å bortvise utlendingen når vilkårene i bokstavene a-l er tilstede. Det følger av forarbeider og praksis etter den tidligere utlendingsloven 1988, at ”kan” som regel skal forstås som ”skal”.

I følge Schengen-konvensjonen art. 5 pkt. 2 heter det at en utlending ”skal” bortvises når det foreligger bortvisningsgrunn. Innholdet i unntakene i samme bestemmelse skiller seg imidlertid ikke vesentlig fra det spillerom som allerede ligger i ”kan”-skjønnet i utlendingsloven § 17. ”Kan”-formuleringen er beholdt i ny lov, og bestemmelsen skal praktiseres som før.

Nedenfor gis veiledning for praktisering av de enkelte bestemmelsene i § 17.

2. Bortvisning etter utlendingsloven § 17 første ledd bokstav a, b og c

2.1. Særlig om vedtakskompetansen ved grensekontrollen

Etter disse tre bestemmelsene kan vedtak om bortvisning i forbindelse med grensekontrollen treffes av polititjenestemenn uten juridisk kompetanse, jf. utlendingsloven § 18 første ledd, tredje punktum. Dersom forholdene først avdekkes etter innreise treffes vedtak av politijurist, se nedenfor pkt. 12.1 for nærmere redegjørelse om vedtakskompetansen etter loven § 18.

2.2. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav a

Når det gjelder gyldig pass og annet godkjent reisedokument, vises det til utlendingsforskriften §§ 2-1 til 2-10 og til dens vedlegg 2.

Når det gjelder hva som ligger i kravet om å vise frem ”når det er nødvendig” vises det til forarbeidende, NOU 2004:20 s. 296: ”Det avgjørende er om utlendingen ikke ”viser” frem de nødvendige dokumentene, slik at bortvisning kan finne sted dersom fremvisning ikke skjer på forlangende. Det er ikke relevant hvorvidt utlendingen faktisk har dokumentene i sin besittelse. ”

Ved anvendelse av utlendingsloven § 17 første ledd bokstav a må det spesielt tas hensyn til utlending på gruppereise som nevnt i utlendingsforskriften § 5-1 første ledd, og utlending fritatt for passplikt etter utlendingsforskriften § 2-10 annet ledd.

2.3. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav b

For spørsmålet om visum vises det til utlendingsforskriften § 3-1. Utlendingsdirektoratet kan i spesielle tilfeller gi nødvisum, jf. utlendingsforskriften § 3-18. Det vises for øvrig til RS 2010-166 om utstedelse av visum på grensen (nødvisum) og RS 2010-012 om Utlendingsdirektoratets hjemmevakt.

2.4. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav c

Etter Schengen-konvensjon art. 5 pkt.1 bokstav d er det et vilkår for innreise til et Schengen-land at vedkommende ikke er innmeldt i Schengen Informasjonssystem (SIS) med henblikk på å ikke tillate innreise.

3. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav d

3.1. Innledning

En utlending som kommer til Norge i den hensikt å oppholde seg eller arbeide her, uten å ha nødvendig tillatelse etter utlendingsloven kapittel 3 og 6, kan bortvises etter denne bestemmelsen. En utlending som oppholder seg eller arbeider i Norge og mangler nødvendig tillatelse etter loven, kan også bortvises etter denne bestemmelsen, med mindre forholdet er så alvorlig at utvisning skal vurderes.

3.2. Når hensikten med å komme til Norge er å oppholde seg eller arbeide her

3.2.1. Utlendingen har søkt om oppholdstillatelse

En utlending som har søknad om oppholdstillatelse til behandling kan som hovedregel ikke reise inn i Norge før søknaden er ferdigbehandlet, jf. utlendingsforskriften § 10-1. At utlendingen reiser inn i Norge før en tillatelse er gitt er i utgangspunktet en bortvisningsgrunn. Politiet skal imidlertid ikke bortvise når utlendingen har en søknad om oppholdstillatelse til behandling. Politiet skal straks sende melding til Utlendingsdirektoratet om at utlendingen er ankommet Norge. Utlendingsdirektoratet skal vurdere saken i henhold til vilkårene i forskriften § 10-1.

Foreligger det bortvisningsgrunn etter bestemmelsene i utlendingsloven § 17 første ledd bokstav a-b og e-i, skal politiet likevel vurdere bortvisning på grunnlag av disse bestemmelsene. Foreligger det bortvisningsgrunn etter utlendingsloven § 17 første ledd bokstav j, skal politiet straks kontakte Utlendingsdirektoratet. Foreligger det bortvisningsgrunn etter utlendingsloven § 17 første ledd bokstav c og k, skal politiet sende saken til Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet skal i disse tilfellene vurdere saken i henhold til vilkårene i forskriften § 10-1.

3.2.2. Besøkende til en utlending som oppholder seg i Norge som asylsøker

Dersom en asylsøkers nærmeste familie kommer til Norge som turister, legges det til grunn at de har til hensikt å oppholde seg her, og de skal som hovedregel bortvises. For hvem som anses som nærmeste familie vises det til utlendingsloven §§ 40-45. Besøk til en asylsøker fra andre enn den nærmeste familien skal vurderes individuelt. Det skal ved vurderingen spesielt legges vekt på hvilken tilknytning utlendingen har til asylsøkeren, utlendingens forhold til/i hjemlandet osv.

3.2.3. Turister

Visumpliktige borgere:

Er utlendingen innvilget visum, enten av bemyndiget utenriksstasjon eller av Utlendingsdirektoratet, skal Utlendingsdirektoratet kontaktes dersom politiet vurderer å bortvise utlendingen før visumet utløper.

Visumfrie borgere:

En utlending som kommer fra et visumfritt land skal i utgangspunktet kunne reise fritt inn og ut av Norge innenfor den tidsrammen som er nevnt i utlendingsforskriften §3-3. En kan derfor ikke vurdere hensikten til å oppholde seg eller arbeide her på samme måte som ved behandling av en visumsøknad.

Har utlendingen nok midler til den perioden han eller hun har til hensikt å oppholde seg i Norge og/eller Schengen-området og til hjemreise, og det ikke foreligger andre grunner for å bortvise, skal vedkommende som hovedregel få reise inn i landet. Vurderingen av om utlendingen har til hensikt å oppholde seg eller arbeide her skal i utgangspunktet være individuell. I noen tilfeller kan det likevel legges vekt på generelle erfaringer med grupper av utlendinger fra bestemte land, spesielt når disse ses i sammenheng med individuelle forhold.

3.3. Utlending som mangler nødvendig oppholdstillatelse

3.3.1. Ulovlig innreise og opphold

  • Ved ulovlig innreise vurderes bortvisning
  • Ved ulovlig innreise og opphold på mer enn 1 uke, vurderes utvisning

3.3.2. Ulovlig opphold

  • Dersom visumpliktig utlending overskrider visumtiden med inntil 1 måned eller en utlending overskrider den visumfriperioden med inntil 1 måned, vurderes bortvisning
  • Ved gjentatte overtredelser som nevnt i punktet overfor, vurderes utvisning
  • Ved ulovlig opphold inntil 1 år, vurderes utvisning

3.3.3 Ulovlig opphold og arbeid

  • Med varighet inntil 1 uke, vurderes bortvisning
  • Med varighet utover 1 uke, vurderes utvisning

3.3.4 Lovlig opphold men ulovlig arbeid

  • Dersom det oppdages at en utlending med visum eller utlending som er visumfri i en tremåneders periode, i løpet av nevnte periode påbegynner arbeid uten tillatelse, vurderes bortvisning
  • Dersom en utlending med visum eller utlending som er visumfri i en tremåneders periode har arbeidet inntil 1 måned, vurderes bortvisning
  • Dersom en utlending med visum eller utlending som er visumfri i en tremåneders periode arbeider en vesentlig del av tiden, vurderes utvisning

3.4. Tilfeller når en asylsøker trekker sin asylsøknad

Dersom en asylsøker trekker sin søknad om asyl og er i besittelse av reisedokument, skal vedkommende som hovedregel bortvises. Har utlendingen reist før Utlendingsdirektoratet har fått kunnskap om at søknaden er trukket, skal bortvisningsvedtak som hovedregel ikke treffes.

4. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav e

Det er et vilkår for innreise at ”vedkommende skal kunne legge fram bevis for oppholdets formål og vilkår,…”, jf. Schengen-konvensjonen art. 5 pkt. 1 bokstav c. Dette innbærer at det er utlendingen selv som har plikt til å sannsynliggjøre det oppgitte formålet med oppholdet. Dersom utlendingen i grensekontrollen ikke klarer å sannsynliggjøre det oppgitte formålet, kan kontrollørene kreve at utlendingen fremlegger dokumentasjon for å tillate innreise.

5. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav f

Når det gjelder spørsmålet om en utlending kan sannsynliggjøre å ha eller være sikret tilstrekkelig med midler til opphold i Norge og eventuelt i Schengen-området og til hjemreise, må det foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Schengen-landene foretar innreisekontroll for hverandre. Hvis utlendingen ankommer Norge og så reiser direkte videre til annet Schengen-land innebærer dette passering av indre grenser og det foretas derfor ingen ny innreisekontroll. Dersom utlendingen planlegger å reise direkte fra Norge til et annet Schengen-land, må norske myndigheter ved grensekontrollen vurdere om vedkommende har tilstrekkelig med midler til et samlet opphold på Schengen-territoriet.

Utgifter til kost, losji og livsopphold vil variere individuelt og geografisk, og det er ikke hensiktsmessig å sette opp et fast beløp som skal gjelde i alle saker.

Ved vurderingen av hva som skal regnes som tilstrekkelige midler legges det vekt på blant annet følgende momenter:

  • varighet av oppholdet i Norge og Schengen-området dersom utlendingen skal reise i flere land
  • mulighet for kost og losji hos familie eller venner
  • om vedkommende har returbillett
  • garanti/erklæring fra person bosatt i Norge
  • bankgaranti

En garanti/erklæring bør være skriftlig og helst være utformet slik at den om nødvendig kan danne grunnlag for at det offentlige får dekket utgifter til utlendingens opphold og hjemreise som påløper til tross for garantien/erklæringen. Det forhold at garantien/erklæringen kan danne grunnlag for tvangsinndrivelse er et moment som kan få betydningen ved helhetsvurderingen av om utlendingen kan sannsynliggjøre at han eller hun har tilstrekkelig med midler til å dekke sitt opphold. Ved vurderingen av garantiens/erklæringens troverdighet legges det blant annet vekt på om garantisten/erklæringsgiver på forhånd vet om utlendingens besøk til Norge. Det kreves som et minimum at garantisten/erklæringsgiver kjenner utlendingen. Utover dette stilles det ikke spesielle krav til garantisten/erklæringen. Det kan for eksempel ikke kreves at det garanteres med et bestemt beløp eller at pengene skal stå på sperret konto.

Vurderer politiet å bortvise utlendingen på grunn av manglende midler, skal politiet kontakte Utlendingsdirektoratet dersom utlendingen har gyldig visum.

6. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav g

6.1. Utlending som tidligere er straffet eller ilagt særreaksjon for et forhold som nevnt i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav b

En utlending som har sonet eller er ilagt straff i utlandet for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff, kan bortvises etter denne bestemmelsen.

Utlendingen kan ikke bortvises dersom det gått mer enn 5 år siden han eller hun sonet eller ble ilagt straffen. Se imidlertid pkt. 7.2 for tilfeller som kvalifiserer for å gjøre unntak fra femårsfristen.

Det understrekes at det bare rent unntaksvis vil kunne være aktuelt å bortvise en utlending fordi han eller hun er ilagt straff for et forhold som kan føre til fengselsstraff ned mot minstekravet eller forøvrig en mild straff.

6.2. Utlending som tidligere er straffet eller ilagt særreaksjon for et forhold som nevnt i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c

Har en utlending tidligere sonet eller vært ilagt straff her i Norge for et forhold som kan medføre fengselsstraff, kan vedkommende bortvises ved senere innreiser til Norge. Tilsvarende gjelder dersom utlendingen i Norge er ilagt straff eller særreaksjon for brudd på straffeloven §§ 323, 326, 334, § 339, 362 eller § 373.

Det samme gjelder dersom utlendingen her i Norge de siste 3 årene flere ganger er ilagt fengselsstraff uavhengig av straffebudets strafferamme.

Utlendingen kan likevel ikke bortvises dersom det er gått mer enn 2 år siden han eller hun sonet eller ble ilagt straff for det aktuelle forholdet.

6.3. Omstendigheter som gir særlig grunn til å frykte at utlending her i Norge eller i annet Schengen-land vil begå straffbar handling som kan føre til fengselsstraff, eller brudd på straffeloven §§ 323, 326, 334, 339, 362 eller 373

Når det skal vurderes om en utlending skal bortvises ved ankomst til Norge etter dette alternativet, må det foreligge kvalifisert grunn til mistanke om at utlendingen vil begå straffbar handling. Opplysninger fra Interpol vil for eksempel kunne vise om det foreligger tilstrekkelige alvorlige omstendigheter. Er det snakk om en gruppe utlendinger som ankommer Norge, må det for den enkelte deltaker påvises særlig grunn til å frykte straffbar handling.

For en utlending som oppholder seg i Norge og som ikke mistenkes for forhold som nevnt ovenfor, må det foreligge siktelse eller være utferdiget forelegg for straffbart forhold for at vedkommende skal kunne bortvises. Den straffbare handlingen er heller ikke i seg selv bortvisningsgrunn. Det må i tillegg foreligge særlig grunn til å frykte at utlendingen vil begå straffbar handling. Utlendingen vil som hovedregel kunne bortvises med mindre det helt klart ikke foreligger særlig frykt for nye straffbare handlinger.

Dersom utlendingen under oppholdet i Norge eller ved innreise blir straffet og vilkårene i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c er oppfylt, skal det vurderes utvisning av utlendingen. Dersom utvisning fremstår som et uforholdsmessig tiltak, vil utlendingen som hovedregel kunne bortvises, med mindre det helt klart ikke foreligger særlig frykt for nye straffbare handlinger.

7. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav h og l

7.1. Særlig om vedtakskompetansen etter bokstav h og l

Det følger av utlendingsloven § 18 annet ledd bokstav c at Utlendingsdirektoratet skal treffe vedtak om bortvisning etter bokstav h og l. Politiet har følgelig ikke har kompetanse til å fatte vedtak om bortvisning etter disse bestemmelsene.

7.2. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav h

Etter denne bestemmelsen kan en utlending bortvises dersom utlendingen for mer enn 5 år siden i utlandet er straffedømt for et forhold som etter norsk rett kan føre til fengselsstraff i 10 år eller mer. Denne bestemmelsen går videre enn forholdene nevnt i pkt. 6.1 og utvisningsbestemmelsene i utlendingsloven §§ 66 første ledd bokstav b, 67 første ledd bokstav a og 68 første ledd bokstav a. En utlending kan etter denne bestemmelsen bortvises uavhengig av femårsfristen i ovennevntes bestemmelser.

Grove forbrytelser som blant annet økonomisk bistand til terrorhandlinger, grov narkotikaforbrytelse, grov menneskehandel, voldtekt, drap og terrorhandlinger har en strafferamme på 10 år eller mer og omfattes av bestemmelsen.

Bortvisning må vurderes konkret, det må ses hen til tilgjengelig informasjon om det straffbare forholdet, formålet med innreisen og oppholdet i Norge og omstendighetene ellers.

7.3. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav l)

Etter Schengen-konvensjonens art. 5 pkt. 1 bokstav e er det et vilkår for innreise at vedkommende ikke må anses å kunne skade konvensjonspartenes offentlige orden, nasjonale sikkerhet eller deres internasjonale forbindelser.

7.3.1. ”Norges nasjonale sikkerhet”

Dette hjemmelsgrunnlaget anvendes svært sjelden i praksis.

7.3.2. ”Norges offentlige orden”

Begrepet ”offentlig orden” har et videre innhold enn det tidligere brukte begrepet ”tvingende samfunnsmessige hensyn”. Enkelte situasjoner som omfattes av begrepet ”offentlig orden” vil også kunne rammes av andre alternativer i § 17 første ledd (hvor politiet vil ha vedtaksmyndighet). Det vises her spesielt til bestemmelsen i § 17 første ledd bokstav g.

Hovedtanken bak begrepet er at noe ikke må stride mot den alminnelige offentlige interesse. Hva som vil omfattes av dette, vil kunne variere etter tid, sted og samfunnsforhold. Det må derfor alltid foretas en konkret helhetsvurdering av den oppståtte situasjonen. Et mål er at bortvisning etter denne bestemmelsen ikke skal ramme ordinære og ønskede besøk til Norge.

Bortvisning etter denne bestemmelsen vil også kunne skje allerede ved innreise, dersom det er konkrete holdepunkter for at utlendingen etter innreise vil få tilknytning til offentlige ordensproblemer.

Eksempel på bortvisning etter denne bestemmelsen er et tilfelle hvor flere medlemmer av en MC-klubb ble bortvist ved innreise til Norge. Medlemmene kom blant annet fra USA og Canada og skulle delta på et MC-arrangement i Norge. Utslagsgivende for vurderingen var opplysninger om at de aktuelle medlemmene måtte anses som sentrale i sin klubb, det dreide seg om et stort arrangement, og man hadde opplysninger om at sympatisører av en rivaliserende MC-klubb befant seg i nærheten av arrangementet.

7.3.3. ”Norges internasjonale forbindelser”

Av Ot.prp. nr. 56 (1998-99) s. 133 framgår det at begrepet ”internasjonale forbindelser” skal forstås som forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner. Dette omfatter også stater utenfor Schengen-samarbeidet.

8. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav i

Bestemmelsen er en utvidelse av bestemmelsen i bokstav c, men vil være anvendelig dersom innmeldingen i SIS ikke er blitt registrert. Bestemmelsen må også sees i sammenheng med bokstav g, tredje alternativ.

9. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav j

Bestemmelsen er ment å gi myndighetene adgang til å bortvise personer som lider av alvorlig sinnslidelse. Det gir blant annet anledning til å kunne returnere en person som for eksempel er under psykiatrisk behandling i hjemlandet, og som ikke har evne til å ta vare på seg selv under oppholdet i Norge og/eller ved sin opptreden kan være til fare for seg selv eller andre. At det foreligger alvorlig sinnslidelse må fremkomme av dokumentasjon fra kompetent helsepersonell.

10. Utlendingsloven § 17 første ledd bokstav k

Denne bortvisningsgrunnen må sees i sammenheng med utlendingsloven § 91 første ledd første punktum, som slår fast at en utlending plikter å betale utgiftene ved sin egen utreise. Dersom utlendingen kommer tilbake til Norge uten å ha dekket disse vil han eller hun kunne bortvises. Kostnadene skal være tilbakebetalt før ny innreise foretas.

11. Utlendingsloven § 17 første ledd - generelt

Etter Schengen-konvensjonen art. 5 pkt. 2, skal en utlending som ikke oppfyller samtlige av konvensjonens vilkår som hovedregel nektes innreise til konvensjonspartenes territorium. En konvensjonspart kan imidlertid tillate innreise til tross for at et eller flere av vilkårene ikke er oppfylt, dersom det er nødvendig av humanitære årsaker, nasjonale hensyn eller internasjonal forpliktelser. I så fall skal tillatelsen til innreise begrenses til vedkommende konvensjonsparts territorium, som skal underrette de øvrige konvensjonsparter om dette.

Disse reglene er ikke til hinder for anvendelse av særlige asylrettslige bestemmelser eller bestemmelsene om visum for langtidsopphold i Schengen-konvensjonen art. 18.

Etter Schengen-konvensjonen art. 5 pkt. 3 skal en utlending som har oppholdstillatelse eller visum for tilbakereise utstedt av en av konvensjonspartene eller begge, gis tillatelse til innreise for transitt. Dette må dokumenteres der det kreves,. Dette gjelder likevel ikke dersom utlendingen står oppført på den nasjonale listen av meldinger i det Schengen-landet han eller hun søker transitt.

12. Vedtaksmyndighet i sak om bortvisning, jf. utlendingsloven § 18

12.1. Når politiet kan fatte vedtak om bortvisning

Vedtak om bortvisning etter utlendingsloven § 17 første ledd bokstav a-c og i-k treffes av politimesteren eller den han kan delegere myndigheten til, jf. utlendingsloven § 18 første ledd.

Vedtak om bortvisning ved grensekontroll kan treffes av polititjenestemann dersom bortvisningen er på grunnlag av et av alternativene i § 17 første ledd bokstav a-c, se også pkt. 2.1. ovenfor.

I saker der vedtaksskjema fylles ut og underskrives av polititjenestemann eller representant for lensmannsetaten, skal det gå fram av vedtaket hvem som har fattet avgjørelse om bortvisning slik at det ikke blir tvil om vedtaket er fattet av kompetent myndighet.

Politiet treffer vedtak om bortvisning ved innreise eller når sak om bortvisning er reist innen syv dager etter innreise, jf. utlendingsloven § 18 første ledd.

Sak anses å være reist dersom det er gitt forhåndsvarsel om bortvisning. Videre kan en sak etter omstendighetene anses for å være reist dersom en utlending for eksempel blir pågrepet eller tatt inn til avhør, men politiet ennå ikke har rukket å gi noe uttrykkelig forhåndsvarsel før syv dagers fristen er ute.

Dersom det ikke er tvil om at vilkårene i § 17 første ledd bokstav a, b, d, e eller f er oppfylt, gjelder ikke syvdagers fristen. Politimesteren eller den han gir fullmakt til kan bortvise en utlending i inntil tre måneder etter utløpet av den visumfrie perioden eller visumets gyldighetstid, jf. utlendingsloven § 18 tredje ledd, jf. utlendingsforskriften § 5-2.

12.2. Når Utlendingsdirektoratet er rette vedtaksmyndighet

Vedtak om bortvisning etter bokstav h og l treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. utlendingsloven § 18 annet ledd bokstav c, se også ovenfor pkt. 7.1.

Dersom det har gått mer enn 7 dager etter innreise, og det er tvil om at vilkårene i utlendingsloven § 17 første ledd bokstav a, b, d, e eller f er oppfylt, skal vedtak om bortvisning treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. utlendingsloven 18 annet ledd bokstav b, jf. utlendingsforskriften § 5-2.

Påberoper en utlending seg å være flyktning eller forøvrig gir opplysninger som tyder på at utlendingen er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73, skal saken forelegges Utlendingsdirektoratet til behandling og avgjørelse. Det presiseres at saken skal forelegges Utlendingsdirektoratet selv om utlendingen ikke påberoper seg å være flyktning, men hvor de opplysningene han gir tyder på at han er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73. Det vises forøvrig til utlendingsloven § 90 femte ledd.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt:
Oppholdsavdelingen, Område for Utvisningssaker (OFU)

Siste endringer
  • Endret: RS 2010-013 Bortvisning etter utlendingsloven §§ 17 og 18 (01.01.2016)

    Rundskrivet er endret i tråd med endringer i utlendingsloven §§ 17, 27b, 66, 67 og 68, som følge av endrede strafferammer i straffeloven av 2005. Det er gjort endringer i form av hjemmelsoppdateringer.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen