Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-021
Dokument-ID : RS 2010-021
Saksnummer : 09/4587 (15/08517)
Sist endret : 01.10.2015
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Alle i Utlendingsdirektoratet

Politianmeldelse ved grovt brudd på utlendingsloven


1. Innledning

2. Tilfeller hvor anmeldelse skal vurderes

2.1. Rettskilder

2.1.1. Innledning

2.1.2 Føringer

2.2. Forvaltningsmessig reaksjon og/eller anmeldelse

2.2.1. Det generelle utgangspunktet

2.2.2. Forhold hvor kun anmeldelse er aktuelt

2.2.3. Tilfeller hvor både utvisning og anmeldelse bør foretas

3. Straffebestemmelsen i utlendingsloven § 108

3.1. Utlendingsloven § 108 første ledd

3.1.1. Bokstav a

3.1.2. Bokstav b

3.1.3. Bokstav c

3.2. Utlendingsloven § 108 annet ledd

3.2.1. Bokstav a

3.2.2. Bokstav b

3.2.3. Bokstav c

3.2.4. Bokstav d

3.3. Utlendingsloven § 108 tredje ledd

3.3.1. Bokstav a

3.3.2. Bokstav b

3.4. Utlendingsloven § 108 fjerde ledd

3.4.1. Bokstav a

3.4.2. Bokstav b

4. Ansvar for anmeldelse

4.1. Politiet og utenriksstasjonene

4.1.1. Politiet

4.1.2. Utenriksstasjonene

4.2. Utlendingsdirektoratet

4.2.1. Asylavdelingen

4.2.2. Oppholdsavdelingen

5. Den praktiske gjennomføringen

5.1. Anmeldelsesskjema og veiledning for utfylling av dette

5.2. Generelt

5.3. Vilkår for å fremme krav om erstatning (alle vilkår må være oppfylt)

5.4. Avkortning av krav

5.5. Saksbehandlingsregler

 

1. Innledning

Dette rundskrivet gir retningslinjer for når direktoratet skal vurdere politianmeldelse for overtredelse av utlendingsloven § 108. Direktoratet kan anmelde både søkere, referansepersoner, arbeidsgivere og andre som har overtrådt straffebudene i bestemmelsen.

Videre gir rundskrivet retningslinjer om hvem som har ansvar for oppfølging dersom det foreligger brudd på utlendingsloven § 108, og gir rutiner som skal følges i den forbindelse.

Det er straffbart å forholde seg som nevnt i utlendingsloven § 108. Utlendingsdirektoratet skal, når allmenne grunner tilsier det, anmelde forholdet jf. utlendingsloven.§ 108 siste ledd. Flere av de straffbare forholdene som bestemmelsen omfatter, er forhold som i stor grad vanskeliggjør og kompliserer utlendingsforvaltningens arbeid. I tillegg har Riksadvokaten definert enkelte av lovovertredelsene som prioriterte i påtalemyndighetens arbeid for kriminalitetsbekjempelse. Norges forpliktelser i Schengensamarbeidet tilsier også at enkelte lovbrudd skal straffeforfølges.

2. Tilfeller hvor anmeldelse skal vurderes

2.1. Rettskilder

2.1.1. Innledning

Førende dokumenter for politiets oppfølging av saker der straffeforfølgning er aktuelt er Riksadvokatens retningslinjer av 01.12.2008 til Statsadvokatene, Økokrim, Politiets utlendingsenhet, Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste og Politimestrene: ”Retningslinjer for påtalebehandling av straffbare handlinger som avdekkes i utlendingssaker mv”.

Retningslinjene gjelder bare straffbare forhold begått i tilknytning til utlendingssaken.

Det fremgår av forarbeidene til utlendingsloven, NOU 2004:20 kapittel 14.1.3 og Ot. prp.nr. 75 (2006-2007) kap.19.1 at retningslinjene vil være veiledende for i hvilke tilfeller utlendingsmyndighetenes skal anmelde overtredelse av utlendingsloven.

2.1.2 Føringer

Riksadvokaten uttaler i nevnte retningslinjer av 01.12.2008 at det bør reageres med straff, i tillegg til en forvaltningsmessig reaksjon, ved bruk av uriktig identitet eller falske reisedokumenter, ved overtredelse av et eksisterende innreiseforbud, ved gjentatte ulovlige innreiser, og ved langvarig ulovlig opphold og ulovlig arbeid.

Riksadvokaten viser i sine retningslinjer til at det i dag er et større behov enn tidligere for å straffeforfølge utlendingens overtredelser av utlendingsregelverket, til tross for at utlendingen også har fått et negativt forvaltningsvedtak mot seg. Overtredelsene av utlendingsregelverket vanskeliggjør utlendingsmyndighetenes arbeid, medfører betydelig ressursbruk og utgjør en fare for å undergrave hele asylinstituttet. Også økningen av den organiserte kriminaliteten over landegrensene og terrortrusselen gjør det nødvendig å straffeforfølge lovbrudd utlendinger begår i egen utlendingssak.

Høyesterett har også ved flere anledninger fremhevet de sterke allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende i saker om bruk av uriktig identitet. De har også lagt vekt på at det er selve farepotensialet for misbruk som er det straffeverdige, og ikke hvorvidt et pass på avveie rent faktisk har blitt misbrukt eller ikke, jf. Rt. 2006 s. 1121. Riksadvokaten har på bakgrunn av dette kommet til at vedtak om utvisning ikke er tilstrekkelig når utlendingen har oppgitt uriktig identitet og benyttet seg av falske dokumenter.

I Ot.prp. nr. 4 (2004-2005) vedrørende menneskesmugling legges det opp til en skjerpelse av de strafferettslige rammer for å hindre ulovlig innreise, transitt, og opphold. Endringene er foreslått på bakgrunn av EU direktiv 2002/90/EF om definisjon av hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold. Dette må forstås som en tydelig oppfordring til norske utlendingsmyndigheter om å følge opp saker av en slik karakter.

2.2. Forvaltningsmessig reaksjon og/eller anmeldelse

2.2.1. Det generelle utgangspunktet

Grove og gjentatte overtredelser av utlendingsloven vil som hovedregel kunne danne grunnlag for utvisning. Hvis utvisning er aktuelt, er det generelle utgangspunktet at forholdet ikke anmeldes. Bakgrunnen for dette er at en pågående straffesak kan forsinke behandlingen av utvisningssaken, samtidig som den kan bidra til å forhindre en effektiv uttransport. Anmeldelse bør derfor begrenses til de sakene der hvor grove brudd på utlendingslovgivningen ikke fører til en forvaltningsmessig reaksjon.

Ved særlig grove overtredelser av utlendingsloven, hvor allmenne hensyn gjør seg sterkt gjeldende, kan imidlertid ikke hensynet til effektiv utransportering være avgjørende. Eksempelvis vil dette kunne være tilfelle når det dreier seg om bruk av uriktig identitet, bruk av falske reisedokumenter, og brudd på innreiseforbud.

2.2.2. Forhold hvor kun anmeldelse er aktuelt

Dette vil særlig gjelde i saker hvor overtredelsen er begått av norsk borger, eller hvor utvisning eller tilbakekall ikke er aktuelt overfor utlendingen. Eksempler på tilfeller hvor anmeldelse alene er aktuelt har vi for eksempel der en arbeidsgiver benytter seg av ulovlig utenlandsk arbeidskraft, der norske borgere i vinnings hensikt hjelper utlendinger inn i Norge, og der referanser gir uriktige/falske opplysninger/dokumenter om relasjonene mellom referansen og søkeren, eller om andre forhold av betydning for saken.

Dersom utlendingen har en oppholdstillatelse og vilkårene for å tilbakekalle tillatelsen ikke er oppfylt, vil det heller ikke være grunnlag for å kunne utvise for overtredelse av utlendingsloven. I slike tilfeller vil det som hovedregel være aktuelt å anmelde overtredelsen.

Det samme gjelder i tilfellene hvor vilkårene for tilbakekall er til stede, men UDI kommer til at utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak, alle forholdene tatt i betraktning. Også her skal UDI som hovedregel anmelde forholdet.

Anmeldelse skal likevel kun foretas i de tilfellene hvor det antas at saken ikke vil reise særlige bevismessige problemer.

2.2.3. Tilfeller hvor både utvisning og anmeldelse bør foretas

Riksadvokatens nye påtalemessige retningslinjer skjerper kravet til å vurdere både en forvaltningsmessig reaksjon og en anmeldelse av forholdet. Dette vil gjelde bruk av uriktig identitet, falske reisedokumenter, brudd på innreiseforbudet og unndratt effektuering.

Anmeldelse skal likevel kun foretas i de tilfeller hvor det antas at saken ikke vil reise særlige bevismessige problemer.

3. Straffebestemmelsen i utlendingsloven § 108

Overtredelse av utlendingsloven § 108 skal bare påtales dersom allmenne hensyn krever det, jf. siste ledd.

Det gjøres innledningsvis oppmerksom på at eksemplene gjengitt under de enkelte bestemmelsene nedenfor kun er veiledende, og at anmeldelse også vil kunne være aktuelt i andre tilfeller enn de som er spesielt nevnt.

3.1. Utlendingsloven § 108 første ledd

Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

3.1.1. Bokstav a

Utlendingsloven § 108 første ledd bokstav a gjør det straffbart å forsettlig eller uaktsomt overtre nærmere angitte bestemmelser eller forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av disse bestemmelsene. Skyldkravet er forsett eller vanlig (simpel) uaktsomhet.

Det vil for eksempel være aktuelt å benytte bestemmelsen i de tilfellene en utlending allerede er utvist, og ikke vil samarbeide om effektuering av vedtaket jf utlendingsloven § 90 sjette ledd. Politiet og Utlendingsdirektoratet vil da ikke ha mulighet for noen ytterligere forvaltningsmessig reaksjon, og anmeldelse vil da være aktuelt. Dette vil særlig gjelde for borgere fra stater Norge har vanskeligheter med å gjennomføre tvangsreturer til.

3.1.2. Bokstav b

Utlendingsloven § 108 første ledd bokstav b viser til at overtredelse av forskrift gitt i medhold av loven, eller forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av en slik forskrift, er straffbar.

Skyldkravet er forsett eller vanlig (simpel) uaktsomhet.

3.1.3. Bokstav c

Utlendingsloven § 108 første ledd bokstav c bestemmer at det er straffbart å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter loven. Skyldkravet er forsett eller grovt uaktsomt.

Bestemmelsen gjelder ikke bare for overtredelser i egen sak, men også i andre saker etter loven. Det betyr at både søkeren, herboende referansepersoner og arbeidsgivere kan straffes for falske opplysninger vedkommende gir i en sak. Formålet med bestemmelsen er å ramme de grovere forholdene og bestemmelsen får derfor ikke anvendelse ved simpel uaktsomhet. Opplysningene må være vesentlig uriktige eller åpenbart villedende for å kunne danne grunnlag for straffeforfølgelse.

Denne bestemmelsen er særlig aktuell. Falske opplysninger og falsk dokumentasjon, fra både søkere og referansepersoner, er et problem som kompliserer arbeidet med utlendingssaker.

Anmeldelse bør benyttes overfor EØS-borgere som gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger. Selv om oppholdsdokumenter skulle bli tilbakekalt, jf. utlendingsloven § 120, vil det sjelden være aktuelt med andre forvaltningsreaksjoner. I slike tilfeller vil det derfor være hensiktsmessig å anmelde forholdet.

Forholdet skal som hovedregel anmeldes når en utlending som har tillatelse, har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter loven. Dersom vilkårene for tilbakekall av tillatelsen ikke er oppfylt eller tilbakekall vil medføre et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen, vil overtredelsen i disse tilfellene ikke kunne danne grunnlag for utvisning. Det vil derfor være særlig aktuelt å anmelde overtredelse av utlendingsloven i slike tilfeller.

Anmeldelse bør også benyttes overfor norske borger da en forvaltningsmessig reaksjon her vil være utelukket.

3.2. Utlendingsloven § 108 annet ledd

Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 2 år.

3.2.1. Bokstav a

Utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a gjør det straffbart å gjøre ”bruk av utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven”. Skyldkravet er forsett eller grovt uaktsomhet.

Bestemmelsen retter seg mot arbeidsgivere. Utlendingens/arbeidstagers forhold skal vurderes etter bestemmelsen i første ledd. Bestemmelsen omfatter ikke bare det tilfelle at utlendingen mangler arbeidstillatelse, men også det tilfelle at han eller hun bare har en oppholdstillatelse som gir rett til å arbeide deltid når vanlig oppholdstillatelse er påkrevd.

Disse sakene bør anmeldes da de sjelden vil få forvaltningsmessige konsekvenser for arbeidsgiver, som ofte vil være norsk borger/foretak.

3.2.2. Bokstav b

I følge utlendingsloven§ 108 annet ledd bokstav b straffes den som ”forsettlig eller grovt uaktsomt formidler arbeid eller bolig for utlending, eller utferdiger eller formidler erklæringer, tilsagn eller dokumenter til bruk for sak etter loven, når forholdet innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon;” Skyldkrav er forsett eller grov uaktsomhet.

Når det gjelder forståelsen av denne bestemmelsen, vises det til uttalelsene i NOU 2004:20 Ny utlendingslov side 364 og Ot.prp. nr. 75 (2006-007) side 451. Det fremgår av nevnte forarbeider at formålet med utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav b er å ramme aktivitet som skjer som ledd i en organisert virksomhet med økonomisk formål. Det stilles et krav om at aktiviteten/handlingen innebærer en ”utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon”. Vanlige vennetjenester rammes dermed ikke, for eksempel at en hjelper en bekjent med å få bolig eller arbeid. Det vil imidlertid være tale om utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon når størrelsen på det økonomiske vederlaget innebærer misbruk og/eller vederlagets karakter innebære utilbørlig utnytting, for eksempel prostitusjon, narkotikaomsetning o. l.

Det vil særlig være aktuelt å anmelde bakmenn i saker om menneskehandel og personer som stiller sin bolig til disposisjon for prostitusjon av utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge. Det samme vil gjelde for andre personer, for eksempel arbeidsgivere, som formidler boliger til utlendinger under forhold som innebærer misbruk, for eksempel fordi det tas skyhøy leie eller fordi et stort antall utlendinger bor på et begrenset område. Det vil også være aktuelt å anmelde personer i Norge som gir tilsagn om fiktive arbeidstilbud eller utsteder/formidler falske erklæringer eller dokumenter om alder, slektskap eller garanti mot vederlag for å hjelpe vedkommende til Norge.

3.2.3. Bokstav c

Bestemmelsen rammer den som ”ved falske forespeilinger eller lignende utilbørlig adferd forleder utlending til å reise inn i riket med sikte på å bosette seg her;” Skyldkravet er forsett, da bestemmelsen vanskelig kan tenkes overtrådt ved uaktsomhet.

Bestemmelsen rammer personer som forleder noen til å komme til Norge under falske lovnader. Et eksempel på dette kan være personer/firmaer som selger reiser ved å oppgi falske opplysninger om mulighetene til å få opphold og arbeid i Norge eller firmaer som tar betalt for å gi falske opplysninger om lønnsnivå, mulighetene for arbeid og velferdsytelser i Norge. Det er ingen betingelse at utlendingen tar sikte på å innvandre i betydningen av å bli her for godt. Bestemmelsen rammer imidlertid ikke den som forleder noen til å reise til Norge som turist.

3.2.4. Bokstav d

Utlendingsloven§ 108 annet ledd bokstav d gjør det straffbart å forsettlig overlate ”til en annen pass, reisebevis for flyktning, annet reisedokument eller lignende dokument som kan bli brukt som reisedokument, når vedkommende vet eller bør forstå at det kan bli brukt av utlending til å reise inn i riket eller til annen stat.” Skyldkravet er forsett når det gjelder å overlate et pass eller et reisedokument til en annen. Skyldkravet er imidlertid forsett eller simpel uaktsomhet når det gjelder muligheten for å misbruke passet eller reisedokumentet av den som har fått det overdratt til seg.

Misbruk av reisedokumenter er et omfattende og økende problem som det er viktig å sanksjonere mot. Anmeldelse er aktuelt i de tilfeller hvor reisedokumentene urettmessig er overdratt en annen, uavhengig av om det er ytt vederlag.

3.3. Utlendingsloven § 108 tredje ledd

Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 3 år.

3.3.1. Bokstav a

Etter utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a er det straffbart for den som ”i vinnings hensikt hjelper utlending til ulovlig opphold i riket eller i annet land som deltar i Schengensamarbeidet.” Skyldkravet er vinnings hensikt.

Anmeldelse vil være aktuelt overfor bakmennene ved prostitusjonsvirksomhet. Det vil også være aktuelt å anmelde den som mot vederlag skjuler/gir husrom til en utlending som har ulovlig opphold i Norge.

3.3.2. Bokstav b

Bestemmelsen rammer den som ”forsettlig hjelper utlending til ulovlig å reise inn i riket eller annet land som deltar i Schengensamarbeidet.” Skyldkravet er forsett.

Anmeldelse vil være aktuelt i forbindelse med menneskesmugling. Hvilke bakenforliggende motiver menneskesmugleren har handlet ut i fra er imidlertid uten betydning for straffbarheten etter denne bestemmelsen. Det er med andre ord intet vilkår for straff at handlingen er utført i vinnings hensikt. Det er likevel ikke straffbart å hjelpe en utlending som har behov for beskyttelse til å reise inn i første trygge land.

3.4. Utlendingsloven § 108 fjerde ledd

Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 6 år. Skyldkravet er vinnings hensikt.

3.4.1. Bokstav a

Bestemmelsen rammer den som ”i vinnings hensikt driver organisert ulovlig virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger inn i riket eller til annen stat”.

Det er her den organiserte virksomheten som er ulovlig.

3.4.2. Bokstav b

Bestemmelsen rammer den som ”i vinnings hensikt hjelper en utlending til ulovlig å reise inn i riket eller en annen stat dersom handlingen medfører at personen som berøres av handlingen blir utsatt for livsfare”.

Disse sakene vil antageligvis hovedsakelig bli avdekket i forbindelse med straffesaker, og ikke være like praktisk i forbindelse med vanlig saksbehandling etter utlendingsloven.

4. Ansvar for anmeldelse

I det følgende reguleres når, og i hvilke saker anmeldelse skal foretas, og hvilken utlendingsmyndighet som har ansvaret for å anmelde i de ulike sakene.

4.1. Politiet og utenriksstasjonene

4.1.1. Politiet

Når politiet har ansvar for utlendingssaken vurderer de anmeldelse etter retningslinjer gitt av Riksadvokaten, dersom vilkårene i utlendingsloven § 108 er oppfylt.

4.1.2. Utenriksstasjonene

Det er ikke straffbart for utlending å gi uriktige opplysninger til utenriksstasjon i sak etter utlendingsloven, jf. straffeloven (strl.) § 5. I slike tilfeller kan det imidlertid være aktuelt med en forvaltningsmessig reaksjon, som for eksempel tilbakekall av tillatelse eller visum dersom vilkårene for tilbakekall er oppfylt, eller utvisning. I saker der opplysningene videresendes Utlendingsdirektoratet, og UDI fatter vedtak på grunnlag av de gitte opplysningene, kan de altså danne grunnlag for en forvaltningsmessig reaksjon. Heller ikke Utlendingsdirektoratet kan anmelde forholdet siden de i det hele tatt ikke rammes av straffeloven. I Rt. 2003 s 179 sies følgende om dette; ”Dette følger av at handlingens straffbarhet må sies å være inntrådt allerede ved presentasjonen av de falske opplysningene overfor norske myndigheter, og kan derfor heller ikke gå inn under (strl. § 12) annet ledd.”

4.2. Utlendingsdirektoratet

Når en sak er til behandling i Utlendingsdirektoratet og UDI oppdager at det foreligger forhold som innebærer brudd på utlendingsloven og som faller inn under gjerningsbeskrivelsen i utlendingsloven§ 108, skal UDI vurdere om de vil anmelde forholdet. Anmeldelse vil skje på bakgrunn av vurderinger angitt i punkt 2.2. Det er imidlertid en forutsetning at opplysningene er fremsatt på en slik måte at de rammes av norsk straffelovgivning jf. punkt 4.1.2

4.2.1. Asylavdelingen

I tilfelle hvor vedkommende utlending har søknad om asyl til behandling, har asylavdelingen ansvar for å anmelde forhold som avdekkes inntil asylsaken er avgjort i Utlendingsdirektoratet.

Når UDI har fattet negativt vedtak i asylsaken og saken er registrert ekspedert til Utlendingsnemnda i DUF for klagebehandling, har Oppholdsavdelingen ansvaret for å anmelde dersom forholdet oppdages eller oppstår etter skjæringstidspunktet. Det vises til IM 2010-019 om kompetansedeling mellom OPA og ASA.

Når UDI har fattet positivt vedtak i asylsaken og saken er registrert ekspedert til politidistriktet i DUF, har Oppholdsavdelingen ansvaret for å anmelde dersom saken ekspederes tilbake til UDI. For øvrig vil politiet ha ansvaret for å anmelde når saken er hos dem, jf. punkt 4.1.1.

4.2.2. Oppholdsavdelingen

Overtredelse av utlendingsloven § 108 er begått av utlendingen selv

For å vurdere om vilkårene for utvisning er tilstede, sendes sakene der utlendingen selv har begått brudd på utlendingsloven til Oppholdsavdelingen ved Område for utvisningssaker (OFU). OFU vurderer hvorvidt et vedtak om utvisning vil være et forholdsmessig tiltak overfor den det gjelder. OFU. har også ansvar for å anmelde utlendingen i henhold til utlendingsloven§ 108.

Overtredelse av utlendingsloven § 108 er begått av andre

Den enkelte fagenhet har ansvaret for å anmelde saker der brudd på utlendingsloven§ 108 skjer i sammenheng med utlendingssaken og gjerningspersonen er en annen enn utlendingen selv. Av effektivitetshensyn bør den fagenheten som først får saken, foreta anmeldelsen.

Unntak gjelder i de tilfellene referansen gir uriktige opplysninger vedrørende identitet eller slektskapsforhold. Da forståelsen av utlendingsloven§ 108 første ledd bokstav a-c må ses i tråd med utlendingsloven§ 83 første ledd, bør ansvaret for anmeldelse etter denne bestemmelsen legges til Oppholdsavdelingen ved OFU.

5. Den praktiske gjennomføringen

5.1. Anmeldelsesskjema og veiledning for utfylling av dette

Utlendingsdirektoratet skal bruke et eget anmeldelsesskjema når de anmelder brudd på utlendingsloven. Skjemaet følger som vedlegg.

Anmeldelsen sendes til det politidistriktet den anmeldte hører hjemme. Navn, adresse, fødselsnummer og eventuelt DUF-nummer på den anmeldte skal fylles ut. Dersom det er et firma som anmeldes, skal foretaksnummer fylles ut. I anmeldelses skal UDI vise til hvilke alternativer i utlendingsloven § 108 som er overtrådt, sammenholdt med andre aktuelle bestemmelser. Deretter gis en kort presentasjon av saksforholdet som man mener bestemmelsene kommer til anvendelse på. UDI skal også opplyse om det anmeldte forholdet har medført forvaltningsmessige reaksjoner for den anmeldte. Videre skal UDI begrunne hvorfor forholdet i tillegg bør straffeforfølges. Saksbehandler og underdirektør skal undertegne anmeldelsesskjemaet.

5.2. Generelt

Personer som kommer til Norge og søker asyl, vil nyte godt av forskjellige økonomiske støtteordninger. Det dreier seg i første rekke om rett til opphold i statlige mottak, rett til kost under oppholdet og om utbetaling av lommepenger. Disse kostnadene kan over tid utgjøre betydelige beløp. Der saksbehandlingstiden har blitt vesentlig forlenget som følge av at utlendingen har forklart seg uriktig med hensyn til nasjonalitet, identitet eller andre vesentlige forhold, kan det være aktuelt å kreve disse utgiftene erstattet.

5.3. Vilkår for å fremme krav om erstatning (alle vilkår må være oppfylt)

  • Kostnader som kreves erstattet må være utgifter knyttet til opphold i statlig mottak og/eller utbetaling av lommepenger. Dette er utgifter som føres over UDIs budsjett. Kravet må ikke være foreldet, jf. lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 9.
  • Det må foreligge en dokumentert årsakssammenheng mellom det straffbare forholdet og utgiftene som skal kreves erstattet. Dette innebærer for eksempel at opphold i mottak som vedkommende uansett ville hatt dersom han/hun hadde forklart seg riktig, skal trekkes fra erstatningskravet. Det samme gjelder når saksbehandlingstiden har vært lengre enn "normalt", men dette ikke er en påregnelig følge av den straffbare handlingen.
  • Det vil bli reist straffesak mot vedkommende. Erstatningskravet knyttes til denne som et borgerlig rettskrav, jf. straffeprosessloven § 3.
  • Det er i utgangspunktet et krav at vedkommende er blitt eller vil bli innvilget oppholdstillatelse. Der det er klart at vedkommende er søkergod i Norge, kan borgerlig rettskrav fremmes uavhengig av om vedkommende blir gitt rett til opphold i riket.

5.4. Avkortning av krav

Der vilkårene under punkt 5.3. er oppfylt, skal det i utgangspunktet fremmes krav om dekning av hele beløpet. Kravet kan imidlertid avkortes når sterke menneskelige hensyn tilsier det. Vurderingen av avkorting må skje på bakgrunn av en konkret vurdering, der det blant annet bør legges vekt på utlendingens formuessituasjon, grovheten av den erstatningsbetingende handlingen og forholdene forøvrig.

5.5. Saksbehandlingsregler

Er vilkårene oppfylt, fremmes borgerlig rettskrav.

Saken forberedes av den enheten som har ansvaret for anmeldelsen, som utarbeider skriftlig utforming av borgerlige rettskrav. Til kravet skal det vedlegges en fullverdig dokumentasjon på det beløpet som kreves erstattet. Oversikt over dette skaffes fra Region- og mottaksavdelingen, som skal høres i slike saker. Det må vedlegges en vurdering av sakens fakta. Underdirektøren avgjør om det skal fremmes borgerlig rettskrav.

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for EØS- og utvisningssaker (OFEU)

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo