Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-022
Dokument-ID : RS 2010-022
Saksnummer : 15/08865
Sist endret : 22.08.2016
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Oppholdsavdelingen
Politidistriktene

Bortvisning og utvisning av EØS-borgere av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet


1. Innledning

1.1 Formål og bakgrunn

1.2 Anvendelsen av rundskrivet

1.3 Avgrensninger

1.4 Personer som er omfattet av rundskrivet

1.5 Begrensninger

2. Bakgrunnsretten

2.1 Direktivet

2.2 EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet

3. Bortvisning og utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet

3.1 Generelt

3.2 Regelverket

3.3 Tiltak av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet

3.3.1 Offentlig orden

3.3.2 Offentlig sikkerhet

3.3.3 Personlige forhold

3.3.4 Virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn

3.3.5 Manglende registrering eller søknad i henhold til utl. §§ 117 og 118

4. Utvidet vern mot utvisning

4.1 Begrensninger

5. Proporsjonalitet og forholdsmessighet

5.1 Proporsjonalitetsprinsippet

5.2 Forholdsmessighetsvurderingen

6. Utvisning på bakgrunn av terrorhandlinger - § 122 tredje ledd

7. Bortvisning

7.1 Bortvisning dersom utvisning vil være uproporsjonalt

7.2 Bortvisning i henhold til utlendingsforskriften § 19-29 tredje ledd

8. Innreiseforbudets lengde – utlendingsloven § 124

9. Politiets saksforberedelse

9.1 Opprettelse av sak

9.2 Særlig dokumentasjon

10. Veiledning for de nedre grensene for å opprette sak om bortvisning eller utvisning ved overtredelse av straffeloven (strl.) eller annen lovgivning

10.1 Innledning

10.2 Særlig om tilknytning til et kriminelt miljø

10.3 Vinningslovbrudd

10.3.1 Tyveri

10.3.2 Heleri

10.3.3 Ran

10.3.4 Bedrageri

10.4 Dokumentfalsk og uriktig forklaring

10.5 Vold og trusler

10.5.1 Bortvisning

10.5.2 Utvisning

10.5.3 Personlige forhold

10.6 Narkotika

10.6.1 Hasjisj og marihuana

10.6.2 Khat

10.6.3 Kokain, amfetamin og heroin

10.6.4 LSD og ecstasy

10.6.5 Personlige forhold

10.7 Brudd på vegtrafikkloven

10.7.1 Bortvisning

10.7.2 Utvisning

10.7.3 Personlige forhold

10.8 Brudd på tolloven

10.8.1 Bortvisning

10.8.2 Utvisning

10.8.3 Personlige forhold

1. Innledning

1.1 Formål og bakgrunn

Formålet med rundskrivet er å gi nærmere retningslinjer om vilkårene for bortvisning og utvisning etter utlendingsloven av 15. mai 2008 nr. 35 (utl.) kapittel 13 (Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske arbeidsområde (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen), § 121 bokstav c, § 122 og § 124.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er i medhold av utlendingsforskriften § 19-29 siste ledd gitt myndighet til å gi nærmere retningslinjer.

Bakgrunnen for utgivelsen av rundskrivet er også å oppdatere tidligere retningslinjer og å gi en samlet fremstilling av reglene for bortvisning og utvisning etter ovennevnte bestemmelser i forbindelse med ikrafttredelsen av utlendingsloven.

1.2 Anvendelsen av rundskrivet

Rundskrivet har som siktemål å gi veiledning for når sak om bortvisning eller utvisning skal opprettes når utlendingen er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen.

Rundskrivet skal også gi veiledning for det materielle innholdet i bestemmelsene om bortvisning og utvisning av nevnte personer samt overordnede retningslinjer for innreiseforbudets lengde i utvisningssaker etter utlendingsloven § 122. Bestemmelsene skiller seg vesentlig fra bestemmelsene om bortvisning og utvisning av tredjelandsborgere.

Rundskrivet er å betrakte som veiledende, er ikke uttømmende og gir ikke uttrykk for en statisk praksis. Hver enkelt sak må vurderes konkret.

Rundskrivets punkt 10 følgende gir veiledning for de nedre grensene for å opprette sak om bortvisning eller utvisning.

Der det anses hensiktsmessig, inneholder rundskrivet referanser til saker fra EF-domstolen.

1.3 Avgrensninger

Rundskrivet regulerer ikke bortvisning etter utlendingsloven § 121 første ledd bokstav a og b eller utvisning etter § 123. Utvisning av tredjelandsborgere som skal vurderes etter utlendingslovens alminnelige del reguleres i eget rundskriv, men rundskrivet inneholder veiledning for hvilke tredjelandsborgere som skal vurderes etter EØS-regelverket. Se blant annet punkt 1.4.

1.4 Personer som er omfattet av rundskrivet

Når det gjelder personkretsen som er omfattet av dette rundskrivet, omfatter utlendingsloven § 121 første ledd bokstav c EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Bestemmelsene om utvisning i utlendingsloven § 122 gjelder utlendinger med oppholdsrett etter utlendingsloven §§ 111, 112, 113 eller 114. Bestemmelsen gjelder videre utlendinger med varig oppholdsrett etter §§ 115 og 116. Det er ikke avgjørende for å omfattes av utlendingsloven § 122 at utlendingen har formalisert oppholdet sitt i henhold til disse bestemmelsene.

Følgende personer er omfattet av rundskrivet og skal vurderes etter utl. § 122:

Dette rundskrivet benytter begrepet ”EØS-borger” for alle de ovennevnte gruppene.

For en nærmere presisering av vilkårene for oppholdsrett, vises det til Utlendingsdirektoratets fem rundskriv:

  1. RS 2011-038 Tenesteytar og etablerar som ikkje er EØS-borgar, jf. utlendingsloven § 114 andre ledd og utlendingsforskrifta § 19-16
  2. RS 2011-037 Opphold på selvstendig grunnlag for EØS-borgere – vilkår og dokumentasjonskrav - utlendingsloven § 112, jf. utlendingsforskriften §§ 19-12, 19-13 og 19-13a
  3. RS 2011-016 Rundskriv om varig oppholdsrett, jf. utlendingsloven §§ 115 og 116
  4. RS 2010-025 Familieinnvandring med EØS-borger - utlendingsloven § 110 og utlendingsforskriften § 19-7
  5. RS 2011-035 Rutiner for saker knyttet til EØS-regelverket i norsk utlendingsrett

1.5 Begrensninger

Dersom det for et forhold ikke er hjemmel for å utvise tredjelandsborgere etter utlendingslovens alminnelige del, for eksempel fordi det er et krav om en viss strafferamme, vil det heller ikke være aktuelt å utvise en EØS-borgere for samme type forhold.

2. Bakgrunnsretten

2.1 Direktivet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/38/EF av 29. april 2004 om unionsborgeres og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium (direktivet) ble av EØS-komiteen besluttet innlemmet i EØS-avtalen 7. desember 2007 og trådte for Norges vedkommende i kraft 1. mars 2009.

Direktivet innebærer en videreutvikling av eksisterende rettigheter innenfor EU, innfører noen helt nye ordninger, klargjør gjeldende rett for fri bevegelighet av personer, erstatter flere rettsakter på området og kodifiserer rettsutvikling gjennom EF-domstolens fortolkninger.

Utlendingsloven 2008 kapittel 13 gjennomfører direktivet i norsk rett.

2.2 EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet

EØS-avtalens grunnleggende prinsipp om fri bevegelighet for personer (EØS-avtalen art. 1 nr. 2 bokstav b), innebærer retten til innreise, opphold og arbeid i et annet medlemsland for borgere av et EØS-land og deres familiemedlemmer. Den frie bevegeligheten av personer knytter seg til den frie bevegelighet for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og juridiske personer, og den frie bevegelighet for tjenester. Prinsippet får også betydning for EØS-borgere som ikke er yrkesaktive.

EØS-avtalens prinsipper om bevegelsesfrihet må alltid sees i sammenheng med avtalens øvrige prinsipper, herunder de sentrale grunnprinsippene om proporsjonalitet og ikke-diskriminering.

Reglene om innreise, arbeidssøking og opphold er først og fremst hjemlet i EØS-avtalen art. 28. Unntakene fra hovedregelen fremgår av art. 28 nr. 3.

3. Bortvisning og utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet

3.1 Generelt

Vilkårene for utvisning av utlendinger som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, og deres familiemedlemmer følger av utlendingsloven § 122. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 15, artikkel 27 nr. 1. og 2. og artikkel 28.

Direktivet benytter ikke begrepene bortvisning og utvisning slik utlendingsloven gjør, men i direktivet artikkel 15 nr. 3. er det fastslått at det kun kan ilegges innreiseforbud i forbindelse med et utvisningsvedtak av hensyn til den offentlige orden eller sikkerhet. Etter utlendingsloven er det kun et utvisningsvedtak som innebærer et forbud mot fremtidig innreise mens bortvisning er et mindre inngripende tiltak som innebærer at EØS-borgeren må forlate Norge eller blir nektet innreise. Direktivets nevnte bestemmelser kommer til anvendelse på ethvert tiltak av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet som berører EØS-borgeres rett til fri bevegelighet, jf. EF-domstolens praksis i blant annet sak 36/75 Rutili (avsnitt 8-21) og sak 30/77 Bouchereau (avsnitt 6-24).

EØS-avtalens grunnleggende prinsipper om fri bevegelighet må gis den nødvendige vekt i tolkningen og anvendelsen av reglene om bortvisning og utvisning. Et vedtak om bortvisning eller utvisning vil nettopp innebære en begrensning for den frie bevegeligheten av personer. Utgangspunktet i EØS-retten er at den offentlige orden først og fremst skal opprettholdes ved at myndighetene benytter samme reaksjoner som overfor norske borgere. Medlemsstatene skal i første rekke bekjempe uønsket atferd ved hjelp av lovforbud, straffesanksjoner og andre virkemidler. Derfor må unntak fra retten til fri bevegelighet tolkes restriktivt. Dette følger av sak 139/85 Kempf (avsnitt 13) og C-33/07 Jipa (avsnitt 23).

3.2 Regelverket

Direktivet artikkel 27 nr. 1 og 2. lyder:

  1. Med forbehold for bestemmelsene i dette kapittel kan medlemsstatene begrense unionsborgeres og deres familiemedlemmers frie bevegelighet og opphold, uavhengig av statsborgerskap, av hensyn til den offentlige orden og sikkerhet samt folkehelsen. Disse hensyn må ikke gjøres gjeldende for økonomiske formål.
  2. Tiltak av hensyn til den offentlige orden eller sikkerhet skal være i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet og utelukkende være begrunnet i vedkommende enkeltpersons personlige atferd. Tidligere straffedommer alene skal ikke gi grunnlag for anvendelse av slike tiltak.

Den berørte persons personlige atferd må utgjøre en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot en grunnleggende samfunnsinteresse. Begrunnelser som ikke berører den enkelte sak, eller som bygger på hensynet til allmenn forebygging, skal ikke godtas.

Utlendingsloven § 122 første ledd lyder:

§ 122 Utvisning av hensyn til offentlig orden og sikkerhet

En utlending med oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113 eller 114 kan utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det. Det er et vilkår for utvisning at det hos utlendingen foreligger, eller må antas å foreligge, personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om hva som er omfattet av offentlig orden og sikkerhet.

Utlendingsloven § 121 første ledd bokstav c gir hjemmel for å fatte vedtak om bortvisning dersom det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning.

Bortvisning og utvisning er nærmere regulert i utlendingsforskriften § 19-29. Bestemmelsen lyder:

§ 19-29 Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet

Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet, jf. loven § 121 og § 122 første ledd, kan bare være begrunnet i utlendingens personlige forhold og kan bare skje dersom det er adgang til sanksjoner eller det foreligger andre effektive tiltak for å motvirke eller bekjempe tilsvarende adferd hos norske borgere. Tidligere straffedommer kan ikke alene gi grunnlag for bortvisning eller utvisning.

Bortvisning eller utvisning av hensyn til den offentlige orden forutsetter at det foreligger en virkelig og tilstrekkelig alvorlig trussel mot et grunnleggende samfunnshensyn, utover den forstyrrelse av samfunnsordenen enhver lovovertredelse innebærer.

Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet kan blant annet skje dersom utlendingen

a) er avhengig av narkotiske stoffer eller andre giftstoffer, og avhengigheten er inntrådt før utlendingen fikk oppholdsrett, eller

b) ifølge kompetent helsepersonell åpenbart lider av alvorlig sinnslidelse, åpenbare psykoser med opphisselsestilstander, vrangforestillinger eller hallusinasjoner med forvirringstilstander, og tilstanden er inntrådt før utlendingen fikk oppholdsrett.

Bestemmelsen i § 19-27 gjelder tilsvarende.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

3.3 Tiltak av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet

Både bortvisning og utvisning vil være tiltak som kan benyttes av hensyn til den offentlige orden eller sikkerhet.

3.3.1 Offentlig orden

”Offentlig orden” beskriver en ønsket samfunnstilstand. I hensynet til offentlig orden ligger bekjempelse av kriminalitet og annen atferd som anses å være i strid med tradisjonelle moralnormer. Atferd som kvalifiserer til straff eller særreaksjon i henhold til straffeloven og/eller andre reaksjoner som er egnet for å bekjempe kriminalitet, samt annen alvorlig forstyrrelse av samfunnsordenen vil omfattes av begrepet.

Innholdet i begrepet vil kunne variere med tid, sted og samfunnsforhold. EF-domstolen har gitt medlemslandene en viss skjønnsmargin ved fastsettelsen av det nærmere innholdet, men har i flere avgjørelser definert og avgrenset begrepets rekkevidde, jf. sak 41/74 Van Duyn.

Selv om medlemsstatene har en viss skjønnsmargin når det gjelder å fastsette innholdet i begrepet, må ”offentlig orden” tolkes snevert, jf. sak 36/75 Rutili (avsnitt 27), 30/77 Bouchereau (avsnitt 33) og C-33/07 Jipa (avsnitt 23). Det er et vilkår at det foreligger en virkelig og tilstrekkelig alvorlig trussel mot et grunnleggende samfunnshensyn, utover den forstyrrelse som enhver lovovertredelse innebærer. Dette følger av utlendingsloven § 122 første ledd annet punktum og utlendingsforskriften § 19-29 annet ledd.

3.3.2 Offentlig sikkerhet

Begrepet ”offentlig sikkerhet” har liten selvstendig betydning ved siden av ”offentlig orden”. Det som faller innunder ”offentlig sikkerhet” vil også falle innunder ”offentlig orden”. Ved avgrensningen av begrepet offentlig sikkerhet er medlemsstatene også gitt en viss skjønnsmargin.

I hensynet til offentlig sikkerhet ligger statens ytre og indre sikkerhet, herunder bekjempelse av terrorisme, spionasje, revolusjonære opprør etc., jf. sak C-423/98 Albore (avsnitt 18 følgende) og C-285/98 Kreil (avsnitt 15). Bekjempelse av de mest alvorlige former for kriminalitet vil også kunne omfattes av begrepet, for eksempel organisert kriminalitet og/eller alvorlig narkotikakriminalitet. Etter omstendighetene kan også drapshandlinger samt alvorlige volds- og sedelighetsforbrytelser omfattes.

Det er viktig å merke seg at utlendingsloven § 122 tredje ledd oppfører straffelovens bestemmelser om terrorhandlinger, jf. strl. kapittel 18, som særskilt utvisningshjemmel, uavhengig av det utvidede vernet i annet ledd. Se punkt 6.

3.3.3 Personlige forhold

Bortvisning eller utvisning av EØS-borgere kan ikke begrunnes i allmennpreventive hensyn, jf. sak 67/74 Bonsignore (avsnitt 5-7) eller på bakgrunn av en generell risiko, med noen unntak (se blant annet pkt. 10.5.3). Tiltakene kan heller ikke begrunnes utelukkende i forhold som vedrører en annen medlemsstats offentlige orden eller sikkerhet, jf. sak C-33/07 Jipa (avsnitt 25) og C-503/03 Commission v Spain (avsnitt 62). Dette betyr at aktuelle eller tidligere begåtte kriminelle handlinger eller ordensforstyrrelser ikke alene kan gi grunnlag for bortvisning eller utvisning, jf. også sak C-348/96 Calfa (avsnitt 17-27). Det kreves at det hos EØS-borgeren foreligger personlige forhold som kan tilsi at han eller hun vil begå fremtidige straffbare handlinger eller forstyrrelser av den offentlige orden. Dette defineres som gjentakelsesfare.

Det er nok at det antas at EØS-borgeren i fremtiden vil begå straffbare handlinger eller ordensforstyrrelser av et tilstrekkelig alvor. Det er ikke et krav om verken alminnelig eller kvalifisert sannsynlighetsovervekt for gjentakelse.

Dersom EØS-borgeren vurderes bortvist eller utvist på bakgrunn av straffbare forhold, avhenger kravet til sannsynlighet for fremtidige straffbare handlinger blant annet av hvor alvorlig det aktuelle forholdet er.

Faregraden skal som hovedregel vurderes opp mot samme type kriminelle forhold, jf. sak 30/77 Bouchereau (avsnitt 25-30), og det kan ved de mer alvorlige forbrytelser legges til grunn en lavere terskel for når kravet til gjentakelsesfare er oppfylt.

Dersom EØS-borgeren er idømt streng fengselsstraff i forbindelse med alvorlig kriminalitet, kan de straffbare handlingene utlendingen er dømt for, i seg selv tilsi at EØS-borgeren vil begå nye straffbare handlinger. Dette følger blant annet av EF-domstolens avgjørelse i sak 30-77 Bouchereau (avsnitt 25-30).

Det er helt klart at straffbare handlinger som rammes av forskjellige bestemmelser i straffeloven eller særlovgivningen, men som er av samme art, er relevante ved vurderingen av gjentakelsesfaren. Narkotikaforbrytelser i henhold til straffeloven vil for eksempel kunne være av samme art som brudd på legemiddelloven. Videre vil alle typer vinningskriminalitet som hovedregel være relevant, uavhengig av om det dreier seg om tyveri, heleri eller bedrageri osv. Ved flere typer organisert kriminalitet vil kriminaliteten ofte omfatte forskjellige typer straffbare forhold. I slike saker vil det være relevant å se alle straffbare forhold i sammenheng ved vurderingen av hvorvidt kravet til gjentakelsesfare anses oppfylt.

Det skal foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. Høyesterett har uttalt at det ikke er grunnlag for å ekskludere noen type momenter fra vurderingen, jf. Rt. 2009 s. 705. Tidligere kriminelle forhold vil være relevante for vurderingen selv om det ikke er tale om samme type forbrytelse som det skal vurderes om det foreligger fare for gjentakelse av. Andre forhold som primært vil være av betydning ved forholdsmessighetsvurderingen, som for eksempel familiesituasjonen eller helsesituasjonen, kan også være relevante momenter ved vurderingen av risikobildet.

3.3.4 Virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn

”Virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn” angir terskelen for den proporsjonalitetsvurdering som EF-/EØS-retten krever ved utvisning av EØS-borgere. Se punkt 5.1 om proporsjonalitetsprinsippet. Vilkårene er kumulative.

Det kan ikke oppstilles en minimumsterskel for hvor alvorlig en trussel må være for å kvalifisere til utvisning. Det må ses hen til hva slags reaksjoner myndighetene ville anvendt overfor egne borgere dersom disse utviste samme adferd. Dette henger også sammen med kravet til likebehandling av norske borgere og andre EØS-borgere.

Av forskriften § 19-29 første ledd fremkommer det at det er en forutsetning at det er anledning til å treffe sanksjoner eller det foreligger andre effektive tiltak for å motvirke eller bekjempe tilsvarende adferd hos norske borgere. Dette innebærer at en EØS-borger ikke vil kunne bortvises eller utvises for adferd det ikke vil reageres mot dersom en norsk borger utviser den samme adferden.

Som følge av EF-domstolens rettspraksis i utvisningssaker, blant annet i sakene 41/47 Van Duyn, C-115 og 116/81 Adoui og Cornuaille samt  C-348/96 Calfa, har EU-kommisjonen i en rettledning fra 1999 presisert dette:

” … a State cannot discriminate between its own nationals and other citizens of the Union where it concerns conduct which is deemed to be a threat to public policy or public security. If such conduct on the part of its own nationals is not subject to serious repressive measures, it cannot be a cause for expulsion of other citizens of the Union”. (COM/99/0372)

Sak C-268/99 Jany (avsnitt 61) gir også veiledning om dette.

Har imidlertid EØS-borgeren begått flere kriminelle forhold av mindre grov art over en viss tid, kan disse forholdene samlet sett tilsi at EØS-borgeren representerer en tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

Trusselen må dessuten være virkelig og umiddelbar på vurderingstidspunktet, jf. sak C-482/01 og C-493/01 Orfanopoulos and Olivieri (avsnitt 82 og 100). Dette henger sammen med vurderingen av faren for fremtidige straffbare forhold som er utdypet under punkt 3.3.3.

En straffedom kan ikke i seg selv automatisk føre til vedtak om utvisning. Vurderingstemaet er om det kan antas at EØS-borgeren vil begå tilsvarende forhold igjen. Sentralt i vurderingen står den straffbare handlingens art og alvor samt tiden som er gått siden den ble begått.

Gjentatt kriminalitet av mindre alvorlighetsgrad kan utgjøre en trussel mot offentlig orden selv om det enkelte lovbrudd alene ikke er å anse som en tilstrekkelig alvorlig trussel. Gjentatt kriminalitet er imidlertid ikke i seg selv tilstrekkelig for å fastslå at det foreligger en trussel mot offentlig orden. Den straffbare handlingens art og alvor, hyppigheten av handlingene og skaden som følge av handlingen vil være relevante momenter å se hen til, jf. sak C-349/06 Polat (avsnitt 35).

3.3.5 Manglende registrering eller søknad i henhold til utl. §§ 117 og 118

Utlendingsloven § 108 gir hjemmel for straff for overtredelser av visse bestemmelser i loven, herunder bestemmelser i kapittel 13. Dette gjelder brudd på registreringsplikten i § 117, kravet om å søke oppholdskort etter § 118 og brudd på innreiseforbudet i § 124.

Manglende registrering i henhold til bestemmelsene i utlendingsloven kapittel 13 og utlendingsforskriften kapittel 19 er imidlertid ikke en tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn og kan derfor ikke i seg selv danne grunnlag for utvisning i henhold til § 122 eller bortvisning i henhold til § 121 første ledd bokstav c, jf. sak 48/75 Royer (avsnitt 51).

4. Utvidet vern mot utvisning

Etter utlendingsloven § 122 annet ledd bokstav a kan EØS-borgere og deres familiemedlemmer, som har varig oppholdsrett etter § 115 eller § 116, bare utvises dersom tungtveiende hensyn til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det.

Etter § 122 annet ledd bokstav b og c kan en EØS-borger som har oppholdt seg i Norge i ti år, eller en EØS-borger som er mindreårig, bare utvises dersom utvisningen er tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet. Utvisning av mindreårige EØS-borgere kan også skje dersom utvisningen er nødvendig for å ivareta hensynet til barnets beste.

Som det fremgår av pkt. 3.3.1 og 3.3.2 har medlemsstatene en viss skjønnsmargin når det gjelder å fastlegge det nærmere innholdet i begrepene offentlig orden og offentlig sikkerhet. På samme måte må statene ha en viss skjønnsmargin ved defineringen av innholdet i de skjerpede vilkårene.

Direktivet gir ikke veiledning for hva som ligger i vilkårene, men det må være en klar forskjell mellom de ordinære hensynene til offentlig orden eller sikkerhet etter § 122 første ledd og de tungtveiende hensynene som må gjøre seg gjeldende ved utvisning av EØS-borgere som omfattes av annet ledd bokstav a. Det må således foreligge særlig gode grunner for å begrunne utvisning.

Begrepet ”tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet” i bokstav b og c gir indikasjoner på en meget høy terskel for når utvisning av EØS-borgere med ti år botid eller mindreårige vil være en proporsjonal reaksjon. EØS-borgere som omfattes av denne bestemmelsen må derfor utgjøre en tilstrekkelig alvorlig trussel mot samfunnet som sådan, eller deler av dette, og utvisning må være helt nødvendig for å verne samfunnet mot denne trusselen. Det vil være av avgjørende betydning hvorvidt trusselens karakter, for eksempel kriminalitetens omfang og skade, er så stor at utvisning er nødvendig.

4.1 Begrensninger

Som en hovedregel skal tid tilbrakt i fengsel ikke tas i betraktning ved beregningen av oppholdstiden i henhold til utl. § 122 annet ledd bokstav a og b dersom EØS-borgeren i denne perioden ikke har opparbeidet relevant tilknytning til Norge.

5. Proporsjonalitet og forholdsmessighet

Etter utlendingsloven § 122 fjerde ledd kan utvising bare skje dersom utvisningsvedtaket er i samsvar med proporsjonalitetsprinsippet.

Bestemmelsen lyder:

Utvisning etter bestemmelsene i denne paragrafen besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket, vil utgjøre et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller familiemedlemmene. Ved vurderingen av om utvisning utgjør et uforholdsmessig tiltak, skal det blant annet legges vekt på varigheten av vedkommendes opphold i riket, alder, helsetilstand, familiesituasjon, økonomisk situasjon, sosial og kulturell integrering i riket og tilknytning til hjemlandet. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

5.1 Proporsjonalitetsprinsippet

Et tiltak av hensyn til den offentlige orden eller sikkerhet skal være i overensstemmelse med proporsjonalitetsprinsippet. Prinsippet krever at det er balanse mellom tiltaket og formålet og mellom EØS-borgerens og Norges interesser.

Proporsjonalitetsprinsippet er et generelt EF-/EØS-rettslig prinsipp og er blant annet nedfelt i direktivet art. 27 nr. 2.

Det kreves etter EF-domstolens praksis at det må være forholdsmessighet mellom det mål man ønsker å oppnå, og de midler som tas i bruk ved realiseringen av målet. I bort- og utvisningssaker innebærer dette prinsippet at det tiltaket som benyttes for å ivareta hensynet til offentlig orden eller sikkerhet, må stå i et rimelig forhold til det mål tiltaket skal ivareta. Kravet om proporsjonalitet skal alltid vurderes konkret.

Denne delen av proporsjonalitetsprinsippet er dekket av § 122 første ledd.

5.2 Forholdsmessighetsvurderingen

Utlendingsloven § 122 fjerde ledd gir uttrykk for den andre delen av det EF/EØS-rettslige proporsjonalitetsprinsippet; spørsmålet om hvorvidt utvisning, selv om det er nødvendig for å ivareta hensynet til den offentlige orden eller sikkerhet, likevel er for strengt sett opp mot den frie bevegelighet.

Bestemmelsen gir veiledning for hvilke momenter det skal legges vekt på.

Høyesterett har i dom Rt. 2009 s. 705, vedrørende tolkningen av forholdsmessighetsvurderingen i utlendingsloven av 1988 § 58 fjerde ledd, uttalt seg om tolkningen av bestemmelsen. Høyesterett uttaler at vurderingen ikke er en annen enn den som skal gjøres overfor tredjelandsborgere og at praksis ved EF-domstolen heller ikke gir holdepunkter for en særbehandling av borgere fra EØS-området. Høyesterett uttaler også at praksis er knyttet tett til Den europeiske menneskerettskonvensjon.

For nærmere veiledning om forholdsmessighetsvurderingen vises det til RS 2010-024 pkt. 9.

6. Utvisning på bakgrunn av terrorhandlinger - § 122 tredje ledd

Straffeloven inneholder bestemmelser i kapittel 18 om straff for den som blant annet utøver, truer med, planlegger eller finansierer en terrorhandling.

Lovtiltak mot terrorisme er en gjennomføring av FN-konvensjonen av 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 av 28. september 2001.

Terrorhandlinger vil kunne medføre utvisning etter utlendingsloven § 122 første ledd. Bestemmelsens tredje ledd inneholder imidlertid en særskilt hjemmel for å utvise en EØS-borger som har overtrådt bestemmelsene i straffeloven kapittel 18, eller dersom han eller hun har gitt tilholdssted til noen som har begått en slik handling, og som EØS-borgeren kjenner til. Tilsvarende bestemmelse finnes for tredjelandsborgere i utlendingsloven §§ 66, 67 og 68.

Ved utvisning på bakgrunn av terrorhandlinger vil det utvidede vernet i § 122 annet ledd ikke komme til anvendelse. Terrorhandlinger vil under enhver omstendighet i de fleste tilfeller falle innunder begrepet ”tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet”.

Det er tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at EØS-borgeren har begått slik handling som kan danne grunnlag for utvisning etter denne bestemmelsen. Det skal ses hen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sine vurderinger.

FN-resolusjonen pålegger medlemsstatene en plikt til å ivareta hensynet til andre lands sikkerhet ved trusler om terror. Terrorister og personer med tilknytning til terrorisme kan derfor utvises fra Norge selv om den aktuelle trusselen er rettet mot andre land, og selv om personen ikke er ilagt straff for forholdet.

Vilkårene etter første og fjerde ledd må også ved utvisning etter denne bestemmelsen være oppfylt både der EØS-borgeren er straffet for terrorhandlinger, og der han eller hun ikke er straffet.

7. Bortvisning

Bortvisning innebærer at EØS-borgeren må forlate Norge eller blir nektet innreise. Vedtaket innebærer i motsetning til utvisning ikke et forbud mot fremtidig innreise.

EØS-borgere og deres familiemedlemmer kan bortvises etter utlendingsloven § 121 første ledd bokstav c når det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning. Hvorvidt det foreligger slike forhold beror på en vurdering etter hele § 122 første ledd. Bortvisningsbestemmelsen i § 121 første ledd bokstav c gir derfor ikke adgang til bortvisning bare fordi en EØS-borger antas å utgjøre en trussel mot den offentlige orden. De kumulative vilkårene i utl. § 122 første ledd om at personens atferd må utgjøre en ”virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn”, må alltid være oppfylt.

7.1 Bortvisning dersom utvisning vil være uproporsjonalt

Selv om EØS-borgerens atferd anses å oppfylle kravene i utl. § 122 første ledd, vil et utvisningsvedtak kunne fremstå som uproporsjonalt sett hen til alvorligheten av det forhold utlendingen vurderes utvist for og sett hen til prinsippet om fri bevegelighet innenfor EØS-området. Det vil da være adgang til å fatte et vedtak om bortvisning og på den måten ivareta hensynet til offentlig orden, uten at tiltaket blir for inngripende overfor EØS-borgeren.

Grensene i rundskrivets punkt 9 følgende om når det skal opprettes bort- eller utvisningssak er retningsgivende for når det vil være adgang til å fatte et bortvisningsvedtak med denne begrunnelsen.

7.2 Bortvisning i henhold til utlendingsforskriften § 19-29 tredje ledd

En EØS-borger kan bortvises etter nærmere vilkår i forskriften § 19-29 tredje ledd dersom han eller hun er avhengig av narkotika eller lider av sinnslidelser mv.

8. Innreiseforbudets lengde – utlendingsloven § 124

Innreiseforbudet ved et vedtak om utvisning kan i henhold til utl. § 124 gjøres varig eller tidsbegrenset, men det skal ikke være kortere enn to år. Ved fastsettelsen av lengden på forbudet, skal vurderingen etter utl. § 122 første ledd være retningsgivende.

I dette ligger det at alvorligheten av trusselen og hva slags type samfunnshensyn det dreier seg om skal legge føring på innreiseforbudets lengde.

I henhold til direktivet artikkel 32 skal en EØS-borger som er utvist i ettertid kunne påberope seg vesentlige endringer i den atferden som lå til grunn for utvisningsvedtaket, og etter utl. § 124 kan innreiseforbudet oppheves dersom nye omstendigheter tilsier det.

Ser man disse reglene i sammenheng, skal lengden på innreiseforbudet ikke være av lengre varighet enn det som er nødvendig av hensynet til offentlig orden eller sikkerhet. Jo lengre innreiseforbud som ilegges, desto mer virkelig, umiddelbar og alvorlig må trusselen være. For meget alvorlig kriminalitet vil et varig innreiseforbud kunne være nødvendig.

9. Politiets saksforberedelse

9.1 Opprettelse av sak

Dersom det foreligger grunnlag for bort- eller utvisning, skal politiet opprette sak.

Rutiner for saksbehandlingen er regulert i RS 2010-005: Saksbehandlingsrutiner - utvisning av straffedømte utlendinger, jf. utlendingsloven § 67 første ledd bokstav c, § 68 første ledd bokstav b eller § 122.

Særlige saksbehandlingsrutiner er regulert i følgende rundskriv:

RS 2010-020: Retningslinjer for saksbehandlingen i forbindelse med sak om bortvisning etter innreise og sak om utvisning i hastesaker

RS 2010-017: Hurtigprosedyre - rutiner for utvisning av straffedømte utlendinger som omfattes av tilleggsprotokollen til den europeiske overføringskonvensjonen

RS 2011-010: Hurtigprosedyre - rutiner for utvisning på grunn av grov vold og vold i nære relasjoner

9.2 Særlig dokumentasjon

Hva som er relevant dokumentasjon for vurdering av bort- eller utvisning, vil variere fra sak til sak.

Før oversendelse til Utlendingsdirektoratet må politiet påse at saken er opplyst så godt som mulig, slik at vedtak kan fattes, jf. forvaltningsloven § 17.

Politiet må på tilsvarende måte som for tredjelandsborgere kartlegge hvorvidt EØS-borgeren har tilknytning til Norge.

For å kunne vurdere hvorvidt vilkårene om at personens atferd må utgjøre en ”virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn” er oppfylt, er det av avgjørende betydning å få en nærmere redegjørelse for de faktiske forholdene i saken. I saker som angår EØS-borgere, er det derfor særlig viktig med en politirapport.

Politirapporten bør blant annet inneholde opplysninger om:

Straff

Dersom det er påtalemessige hensyn som har vært avgjørende for at et straffbart forhold er blitt avgjort ved forelegg i stedet for at det er blitt brakt inn for domstolene, må politiet konkretisere nærmere hva slags hensyn som har vært utslagsgivende for dette. Den utmålte straffen vil kunne ha betydning for om bortvisning eller utvisning er å anse som et nødvendig tiltak. Dersom forholdet er avgjort ved forelegg eller straffen er lav sett hen til den aktuelle strafferammen eller praksis for utmåling av straff, kan dette gi indikasjoner på at overtredelsen ikke innebærer en slik alvorlig trussel mot offentlig orden eller sikkerhet at bortvisning eller utvisning er nødvendig. Det vil da være viktig at politiet opplyser om forhold ved EØS-borgeren som gjør at politiet mener at bortvisning eller utvisning likevel er et nødvendig tiltak.

Dersom EØS-borgeren i tillegg er straffet i Norge tidligere eller politiet er kjent med at personen er straffet i utlandet, skal dette fremkomme av rapporten. Kopi av tidligere dom eller forelegg fra Norge tas med i oversendelsen hvis det er praktisk er mulig. Tidligere straffbare forhold fra utlandet må om mulig dokumenteres og redegjøres for: Hva slags type forhold og når det ble begått, tidspunkt for dom og utmålt straff, samt opplysninger om soningstidspunkt.

Dersom EØS-borgeren er straffet i utlandet, og det er dette forholdet han eller hun vurderes utvist for, må det fremlegges tilstrekkelig informasjon om det straffbare forholdet, fortrinnsvis i form av oversettelse av dom. Dersom det ikke er mulig å fremskaffe dette, må det fremlegges fyldig informasjon som nevnt i avsnittet ovenfor.

Personlige forhold - trusselvurderingen

Dersom EØS-borgeren er straffet ved dom, vil det ofte fremgå opplysninger av domspremissene som kan gi tilstrekkelig informasjon for vurdering av om det foreligger fare for fremtidige straffbare handlinger hos EØS-borgeren.

Dersom EØS-borgeren er straffet ved tilståelsesdom eller ilagt forelegg, foreligger det sjelden opplysninger for vurderingen av om det er fare for fremtidige straffbare forhold. Det vil da være nødvendig med en politirapport som redegjør for de faktiske forhold i saken. Politiet må i rapporten redegjøre, så konkret som mulig, for personlige og individuelle forhold hos EØS-borgeren som tilsier at det er nødvendig å bortvise eller utvise personen av hensyn til offentlige orden eller sikkerhet. Det er avgjørende at politiet får belyst de forhold som er omhandlet under punkt 3.3.3. og 3.3.4.

Dersom EØS-borgeren ikke er straffet, eller dersom dom eller forelegg ikke er rettskraftig, men politiet mener at det er nødvendig å bortvise personen fra Norge av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet, må politiet foreta en konkret vurdering av hva slags trussel personen representerer. Det er nødvendig at politiet inngående redegjør for saksforholdet og det etterforskningsmaterialet som ligger til grunn for vurderingen.

10. Veiledning for de nedre grensene for å opprette sak om bortvisning eller utvisning ved overtredelse av straffeloven (strl.) eller annen lovgivning

10.1 Innledning

Under begrepet ”offentlig orden eller sikkerhet” vil en rekke forskjelligartede kategorier av lovovertredelser kunne falle inn. Typetilfellene nedenfor angir utgangspunkter for vurdering av når bortvisning eller utvisning kan være aktuelt.

Rundskrivet gir veiledning for de nedre grensene for bortvisning eller utvisning av utlendinger som er ilagt straff i Norge eller hvor det foreligger konkrete holdepunkter for at EØS-borgeren vil begå straffbare handlinger i Norge.

Dersom EØS-borgeren vurderes bortvist eller utvist for et straffbart forhold begått i utlandet, må forholdet og den utmålte straffen vurderes mot tilsvarende norske straffebud og praksis for straffeutmåling ved brudd på disse.

Fremstillingen er ikke uttømmende, verken når det gjelder hvilke lovbrudd som kan medføre bortvisning eller utvisning eller når det gjelder hvilke momenter som skal tillegges vekt ved vurderingen av forholdets alvor, personlige forhold eller proporsjonalitetsvurderingen.

10.2 Særlig om tilknytning til et kriminelt miljø

Dersom EØS-borgeren er pågrepet av politiet i forbindelse med pågripelse av andre personer, og disse blir straffet uten at EØS-borgeren blir det, vil det være relevant å se på EØS-borgerens tilknytning til de straffede personene, situasjonen ved pågripelsen og andre omstendigheter som kan belyse EØS-borgerens eventuelle tilknytning til et kriminelt miljø.

Der det foreligger holdepunkter for at EØS-borgeren har tilknytning til et kriminelt miljø vil det være særlig viktig å utarbeide en trusselvurdering i henhold til det som er beskrevet under pkt. 9.2. (pkt. om politirapport, straff etc.)

Dersom EØS-borgeren har en slik særlig tilknytning, vil denne kunne gi holdepunkter for å anse trusselen som EØS-borgeren utgjør for mer virkelig, umiddelbar og alvorlig. Dette vil også kunne ha betydning for innreiseforbudets lengde i henhold til det som er sagt i pkt. 8.

10.3 Vinningslovbrudd

10.3.1 Tyveri

Bortvisning

Bortvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for tyveri eller mindre tyveri, jf. strl. § 321 eller § 323

Utvisning

Utvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for tyveri eller mindre tyveri, jf. strl. § 321 eller § 323

Personlige forhold

I tillegg til rettskraftig avgjørelse må det foreligge personlige forhold hos EØS-borgeren som innebærer at bortvisning eller utvisning er et nødvendig tiltak av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet. Omstendighetene rundt overtredelsen vil kunne være avgjørende. Foreligger det holdepunkter for at gjerningen ble forøvet som ledd i en mer omfattende virksomhet eller et vinningskriminelt nettverk, kan dette karakteriseres som personlige forhold som gjør det nødvendig og proporsjonalt å bortvise eller utvise EØS-borgeren.

Ett forelegg for mindre tyveri vil kunne være tilstrekkelig for at det skal kunne vurderes om utlendingen representerer en slik fare for offentlig orden at utvisning er et nødvendig tiltak. At det stjålne er til eget bruk er ikke til hinder for at utvisning vurderes.

Følgende momenter vil kunne gi veiledning i vurderingen:

  • EØS-borgeren er uten bopel eller mangler annen tilknytning til Norge
  • EØS-borgeren er uten midler til å forsørge seg selv
  • Overtredelsen ble utført av flere i fellesskap
  • Overtredelsen fremstår som planlagt og profesjonelt utført
  • Overtredelsen ble begått kort tid etter innreise til Norge
  • EØS-borgeren har ikke et dokumenterbart formål med oppholdet, som tyder på at han/hun skal være i arbeid eller er kommet som turist
  • EØS-borgeren er registrert påtruffet i kriminelle miljøer eller sammen med andre som er straffet for kriminelle forhold
  • EØS-borgeren har begått flere overtredelser i løpet av kort tid
  • De stjålne gjenstandene er lett omsettelige
  • Overtredelsen er utført ved hjelp av vesker, klesplagg eller andre innretninger som er spesiallaget for å unngå alarmsystemer i butikker
  • Det foreligger andre opplysninger som tilsier at det foreligger fare for gjentakelse av tilsvarende kriminalitet

10.3.2 Heleri

For at bortvisning eller utvisning skal kunne vurderes må det foreligge rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for overtredelse av straffeloven § 332 eller § 334.

I tillegg til rettskraftig avgjørelse må det foreligge personlige forhold hos EØS-borgeren som tilsier at bortvisning eller utvisning er et nødvendig tiltak av hensyn til offentlig orden. Se det som er nevnt under punkt 10.3.1om personlige forhold.

10.3.3 Ran

Bortvisning eller utvisning kan vurderes dersom det foreligger rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for ran, jf. straffeloven § 327. Ran er i seg selv en så alvorlig form for kriminalitet at kravet om en tilstrekkelig alvorlig trussel ikke kan være særlig strengt ved vurderingen av hvorvidt utvisning er et proporsjonalt tiltak.

I tillegg må det hos EØS-borgeren foreligge personlige forhold som gjør utvisning til et nødvendig tiltak av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet. Se det som er nevnt under punkt 10.3.1 om personlige forhold.

10.3.4 Bedrageri

For at bortvisning eller utvisning skal kunne vurderes må det foreligge rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for overtredelse av straffeloven § 371 eller § 373.

I tillegg til rettskraftig avgjørelse må det foreligge personlige forhold hos EØS-borgeren som tilsier at bortvisning eller utvisning er et nødvendig tiltak av hensyn til offentlig orden. Det må i denne vurderingen ses hen til forhold ved den konkrete saken, for eksempel hvorvidt bedrageriet har voldt betydelig økonomisk tap eller om det har et stort skadepotensial.

Dersom EØS-borgeren er straffet for gjentatte bedragerier og/eller forsøk på bedragerier, kan det være at det bedratte beløp i hvert enkelt tilfelle ikke er stort. Forholdet vil likevel kunne betegnes som så alvorlig at det gir grunnlag for bortvisning eller utvisning. Dette vil ofte være tilfelle ved såkalte vekslingsbedragerier. Gjentatte vekslingsbedragerier eller forsøk på slike vil kunne indikere en nokså nærliggende fare for gjentakelse.

Ved trygdebedrageri legges det i skjerpende retning vekt på at trygdemyndighetene er avhengige av at det gis korrekte opplysninger om behovet for bruk av samfunnets velferdsordninger. Uriktige og tilbakeholdte opplysninger bryter med samfunnets tillitsforhold til borgerne, og trygdemisbruk er til skade for samfunnet.

10.4 Dokumentfalsk og uriktig forklaring

For at bortvisning eller utvisning skal kunne vurderes må det foreligge rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for overtredelse av straffeloven § 221 første ledd, § 361 første ledd bokstav b, eller § 362.

Hvorvidt dokumentfalsk eller uriktig forklaring kan føre til bortvisning eller utvisning vil blant annet avhenge av hvor alvorlig overtredelsen er og hvilket omfang den har. Eksempler på overtredelser som vil kunne medføre bortvisning eller utvisning er dokumentfalsk i forbindelse med trygdebedrageri som nevnt under punkt 10.3.4.

I tillegg må det hos EØS-borgeren foreligge personlige forhold som gjør utvisning til et nødvendig tiltak av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet.

10.5 Vold og trusler

Begrepet ”vold” omfatter blant annet kroppskrenkelser (straffeloven § 271 første ledd), grove kroppskrenkelser (straffeloven § 272 første ledd), kroppsskader (straffeloven § 273), grove kroppsskader (straffeloven § 274 første ledd), og seksuallovbrudd (straffeloven kapittel 26).

Voldshandlinger er alvorlige integritetskrenkelser som ligger innenfor hensynet til offentlig orden. Som en hovedregel vil voldshandlinger utgjøre en tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Fremsatte trusler om vold skal vurderes på samme måte.

Hovedregelen er at det kreves rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for å vurdere bortvisning eller utvisning.

I saker hvor det foreligger en konkret og reell fare for fremtidige grove voldshandlinger, kan denne imidlertid være en tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn uten at det foreligger dom eller forelegg. Det vil da kunne være aktuelt å bortvise EØS-borgeren.

10.5.1 Bortvisning

Bortvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for kroppskrenkelse, jf. straffeloven § 271 første ledd, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for trusler om vold, jf. straffeloven § 263, eller
  • konkret fare for at EØS-borgeren vil begå straffbar handling som nevnt eller grovere

10.5.2 Utvisning

Utvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for kroppskrenkelse eller kroppsskade, jf. straffeloven § 271 første ledd eller § 273, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for fremsatte trusler om handlinger som nevnt overfor eller tilsvarende, jf. straffeloven § 263.

10.5.3 Personlige forhold

I tillegg til et tilstrekkelig alvorlig straffbart forhold må det foreligge personlige forhold hos EØS-borgeren som nødvendiggjør bortvisning eller utvisning.

Ved ilagt straff:

Omstendighetene rundt handlingen kan gi indikasjoner på hvorvidt handlingen var et enkeltstående tilfelle, eller om det er grunn til å anta at det er sannsynlig at EØS-borgeren vil begå liknende tilfeller i fremtiden.

Ved konkret fare for voldshandlinger – Bortvisning:

I tilfeller hvor det ikke foreligger rettskraftig dom eller vedtatt forelegg, men hvor politiet og utlendingsmyndighetene likevel mener EØS-borgeren representerer en slik fare for den offentlige orden eller sikkerhet at bortvisning anses som et nødvendig tiltak, må de aktuelle forhold belyses inngående i en politirapport. Politiet må foreta en konkret trusselvurdering av hvilken fare EØS-borgeren representerer for offentlig orden eller sikkerhet.

Bortvisning med denne begrunnelsen kan være aktuelt i disse tilfellene:

  • Personer er kommet til Norge for å delta i ulovlige demonstrasjoner hvor en frykter store opptøyer eller harde sammenstøt.
  • Personer er kommet til Norge i forbindelse med fotballkamp i den hensikt å lage bråk; såkalte ”hooligans” eller ”casuals”.
  • Medlemmer i kriminelle motorsykkelgjenger er på vei til MC-treff i Norge og det foreligger klare holdepunkter for å anta at hovedhensikten med treffet er å planlegge eller gjennomføre nye straffbare forhold.
  • Det foreligger konkrete opplysninger om at EØS-borgerens formål med innreise til Norge er å skade bestemte personer i riket. Dette kan være saker vedrørende familievold hvor den ene parten er bosatt i utlandet eller saker der profesjonelle pengeinnkrevere eller håndlangere, såkalte ”torpedoer”, har fått i oppdrag å skade personer bosatt i Norge, enten for å sette dem ut av spill, eller for å statuere et eksempel til skrekk og advarsel overfor dem og/eller omgivelsene rundt.

I slike tilfeller som nevnt ovenfor, vil det kunne være nødvendig å bortvise EØS-borgeren allerede på grensen for å forhindre at han eller hun når sitt mål, ikke minst der hvor hensynet til potensielle ofre i Norge må ivaretas.

For å kunne vurdere bortvisning på disse og lignende grunnlag stilles det strenge krav til sannsynliggjøring og troverdighet av eventuelle tips. Dersom politiet besitter solid bevismateriale gjennom kommunikasjonskontroll og internasjonalt politisamarbeid, som svært konkret avdekker hva hensikten med oppholdet er, vil dokumentasjon på dette kunne danne grunnlag for et bortvisningsvedtak.

Det vil også være relevant å fremskaffe dokumentasjon på hvorvidt

  • EØS-borgeren er tidligere straffet i Norge eller i utlandet
  • EØS-borgeren har blitt bortvist/utvist fra andre land i forbindelse med lignende arrangementer
  • EØS-borgeren har med seg utstyr som tyder på at han vil delta i kriminelle handlinger
  • EØS-borgeren er med i en sammenslutning/gruppe som opptrer samlet og hvor flere av de andre deltakerne tidligere er bortvist/utvist fra lignende arrangementer og/eller er tidligere straffet

10.6 Narkotika

Bortvisning eller utvisning kan vurderes dersom EØS-borgeren er ilagt straff for overtredelse av straffeloven § 231, eller legemiddelloven § 31, jf. kapittel VIII.

Hva som regnes som narkotika, fremkommer i forskrift om narkotika mv. (narkotikaforskriften) (FOR-2013-02-14-199). For befatning med annen type narkotika enn det som nevnes nedenfor, må det foretas en skjønnsmessig vurdering av stoffets farlighet sammenlignet med de narkotiske stoffer som er nevnt nedenfor.

10.6.1 Hasjisj og marihuana

Bortvisning

Bortvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for innførsel av minst 1 gram hasjisj eller marihuana, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for besittelse av minst 5 gram hasjisj eller marihuana.

Utvisning

Utvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for innførsel av minst 5 gram hasjisj eller marihuana, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for besittelse av minst 20 gram hasjisj eller marihuana.

10.6.2 Khat

Bortvisning

Bortvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for innførsel av minst 2 kg khat, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for besittelse av minst 10 kg khat.

Utvisning

Utvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for innførsel av minst 10 kg khat, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for besittelse av minst 20 kg khat.

10.6.3 Kokain, amfetamin og heroin

Bortvisning

Bortvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for innførsel av en brukerdose
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for besittelse av mer enn 0,25 gram heroin eller 1 gram amfetamin eller kokain.

Utvisning

Utvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for innførsel av mer enn 0,25 gram heroin eller 0,5 gram amfetamin eller kokain, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for besittelse av mer enn 0,5 gram heroin eller 1,5 gram amfetamin eller kokain.

10.6.4 LSD og ecstasy

Bortvisning

Bortvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for innførsel av mer enn to brukerdoser, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for besittelse av mer enn fem brukerdoser.

Utvisning

Utvisning kan vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for innførsel av mer enn fem brukerdoser, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for besittelse av mer enn ti brukerdoser.

10.6.5 Personlige forhold

I tillegg må det foreligge personlige forhold hos EØS-borgeren som nødvendiggjør bortvisning eller utvisning. Det må foretas en konkret vurdering i den enkelte sak.

Eksempler på personlige forhold som kan vektlegges i forbindelse med vurderingen:

  • EØS-borgeren er tidligere påtruffet av politiet, eller påtreffes sammen med personer som tidligere er straffet for narkotikarelaterte lovovertredelser.
  • EØS-borgeren påtreffes på sted som er kjent for omsetting av narkotika.
  • Hvordan lovbruddet ble gjennomført, blant annet graden av profesjonalitet og EØS-borgerens rolle.
  • Hvorvidt lovbruddet ble begått som ledd i en mer omfattende virksomhet.
  • Hvorvidt det foreligger indikasjoner på at EØS-borgeren er del av et nettverk som kan assosieres med narkotikarelatert kriminalitet.
  • EØS-borgeren har dokumenterbar tilknytning til et kriminelt nettverk.
  • EØS-borgeren var utstyrt med anordninger spesiallaget for å unngå kontrollsystemer.
  • Mengden og arten av det narkotiske stoffet gir indikasjoner vedrørende EØS-borgerens bruksmønster eller mønster for annen narkotikarelatert kriminalitet.
  • EØS-borgeren er i besittelse av et større pengebeløp, uten at han eller hun har en rimelig forklaring på dette.

Denne listen er ikke uttømmende. Momentene i listen må ses i sammenheng og inngå i en konkret helhetsvurdering.

Dersom utlending som er ilagt straff for narkotika, innrømmer eller har klare indikasjoner på jevnlig bruk av narkotiske stoffer, kan det som hovedregel presumeres å foreligge personlige forhold som nødvendiggjør bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet.

10.7 Brudd på vegtrafikkloven

Hensynet til offentlig orden eller sikkerhet gjør seg ikke like sterkt gjeldende ved alle typer trafikkovertredelser. Selv om ferdsel som innebærer gjentatte brudd på vegtrafikkloven, i seg selv kan volde en ikke ubetydelig fare for andre, bør tiltak som bortvisning eller utvisning reserveres for de mest alvorlige tilfellene av brudd på vegtrafikkloven. I tillegg må det foreligge personlige forhold som nødvendiggjør bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet.

Gjentatte mindre alvorlige brudd på vegtrafikkloven vil kunne inngå i en vurdering av EØS-borgerens personlige forhold, selv om bruddene isolert sett ikke er alvorlig nok til å føre til bortvisning eller utvisning. Både promillekjøring og grove fartsovertredelser kan ha alvorlige konsekvenser for samfunnet, og overtredelsene fører som oftest til at personen representerer en alvorlig fare for seg selv og omgivelsene. Skadepotensialet ved lovovertredelsen er av betydning for vurderingen.

Forenklet forelegg er ikke tilstrekkelig som grunnlag for bortvisning eller utvisning. Et slikt forhold kan imidlertid ha betydning for vurderingen av de personlige forhold.

10.7.1 Bortvisning

Bortvisning kan blant annet vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for kjøring med promille på mer enn 0,5 i blodet sammen med andre grove trafikkovertredelser, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for kjøring med promille på mer enn 1,0 i blodet.

10.7.2 Utvisning

Utvisning kan blant annet vurderes når det foreligger

  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for kjøring med promille på mer enn 1,0 i blodet sammen med andre grove overtredelser, eller
  • rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for kjøring med promille på mer enn 1,5 i blodet.

10.7.3 Personlige forhold

I tillegg må det foreligge personlige forhold hos EØS-borgeren som nødvendiggjør bortvisning eller utvisning.

Selv om EØS-borgeren er idømt ubetinget fengselsstraff for promillekjøring eller en fartsovertredelse kan det være at hendelsen som lå til grunn for det straffbare forholdet er så situasjonsbetinget at det ikke fremstår som sannsynlig at han eller hun vil begå en slik handling igjen. I så fall vil det heller ikke være grunnlag for å bortvise eller utvise EØS-borgeren.

Dersom EØS-borgeren er straffet ved forelegg er det spesielt viktig at politiet fremlegger dokumentasjon på hvorfor bortvisning eller utvisning likevel er nødvendig.

Det skal ses hen til EØS-borgerens fremferd ellers og om EØS-borgeren tidligere er bøtelagt for brudd på trafikkregler eller annen hensynsløs og allmennfarlig fremferd. Det kan legges vekt på holdninger som har kommet til uttrykk gjennom EØS-borgerens handlemåte.

10.8 Brudd på tolloven

Bortvisning eller utvisning kan vurderes dersom EØS-borgeren er ilagt straff for overtredelse av tolloven kapittel 16.

Forenklet forelegg er ikke tilstrekkelig som grunnlag for bortvisning eller utvisning. Et slikt forhold kan imidlertid ha betydning for vurderingen av de personlige forhold.

Forhold som er av særlig interesse er blant annet:

  • Innførsel som et ledd i omfattende og alvorlig organisert kriminalitet.
  • Innførsel av alkoholholdige varer beregnet på videresalg og distribusjon. Det legges særlig vekt på faren for spredning av ekstremt helsefarlige substanser, som for eksempel metanol.
  • Innførsel av våpen og andre farlige gjenstander som har et betydelig skadepotensial.
  • Innførsel av levende planter og dyr som utgjør en alvorlig fare for liv og helse for mennesker eller plante- og dyreliv i Norge.
  • Innførsel av medikamenter eller kosttilskudd som er reseptbelagt eller ikke godkjent for salg i Norge og som representerer en alvorlig trussel mot liv og helse.
  • Innførsel av matvarer som representerer en alvorlig trussel mot liv og helse dersom de unndras nødvendige kvalitetskontroller.

10.8.1 Bortvisning

Bortvisning kan blant annet vurderes når det foreligger rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for overtredelse av tolloven § 16-2.

10.8.2 Utvisning

Utvisning kan blant annet vurderes når det foreligger rettskraftig dom eller vedtatt forelegg for overtredelse av tolloven § 16-2.

10.8.3 Personlige forhold

I tillegg må det foreligge personlige forhold hos EØS-borgeren som nødvendiggjør bortvisning eller utvisning. Ved vurderingen av hvorvidt det foreligger slike personlige forhold vil følgende momenter kunne gi veiledning:

  • Overtredelsen fremstår som planlagt og profesjonelt utført.
  • Overtredelsen er utført av flere i fellesskap.
  • Overtredelsen fremstår å være utført ut fra et profittmotiv.
  • Avgiftsunndragelsen er høy.
  • Det er brukt falske skilter på kjøretøyet.
  • Kjøretøyet er inndratt.
  • Kjøretøyet er brukt til innførsel av ulovlige varer tidligere.
  • Kjøretøyet er modifisert.
  • De innførte varene er lett omsettelige.
  • Innførselen har skjedd over en ubemannet grenseovergang.
  • Overtredelsen er utført sammen med andre som er straffet for kriminelle forhold.
  • EØS-borgeren mangler et dokumenterbart formål med oppholdet, som tyder på at han eller hun skal være i arbeid eller er kommet som turist.
  • EØS-borgeren har begått flere overtredelser i løpet av kort tid.
  • EØS-borgeren er uten arbeid og/eller midler til å forsørge seg.
  • EØS-borgeren mangler tilknytning til Norge.
  • Det foreligger andre opplysninger som tilsier at det er fare for gjentakelse av tilsvarende kriminalitet.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for EØS- og utvisningssaker (OFEU)

Siste endringer
  • New: RS 2010-022 Rejection and expulsion of EEA nationals in the interests of public order or security (08.02.2019)

    The circular is now available in English.

  • Endret: RS 2010-022 Bortvisning og utvisning av EØS-borgere av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet (07.04.2016)

    Rundskrivet er oppdatert i samsvar med ny straffelov som trådte i kraft 1. oktober 2015. I tillegg er rundskrivet oppdatert i forhold til dagens praksis - dette gjelder punkt 10.3 og punkt 10.8, om vinningslovbrudd og overtredelse av tolloven. Ordlyden er også oppdatert i henhold til den nylige endringen av utlendingsforskriften § 19-29.

  • Endret: RS 2010-022 Bortvisning og utvisning av EØS-borgere av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet (13.08.2013)

    Redaksjonen har gjort en språklig korrigering. Begrepet "Unionsborgerdirektivet" er skrevet om til direktivet.

  • Endret: RS 2010-022 Bortvisning og utvisning av EØS-borgere av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet (01.03.2013)

    Rundskrivets punkt 1.4 er oppdatert i tråd med opphevelsen av utlendingsforskriften §§ 19-1 annet ledd og 20-17, vedrørende arbeidstakere som er EØS borgere fra Bulgaria og Romania.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo