Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-025
Dokument-ID : RS 2010-025
Saksnummer : 09/4468
Sist endret : 10.10.2017
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Politiet
Utenriksstasjonene
Utlendingsdirektoratet

Familieinnvandring med EØS-borger – utlendingsloven § 110 og utlendingsforskriften § 19-7


1. Innledning

1.1. Virkeområde

1.2. Definisjoner

1.3. Forutsetninger for å ha oppholdsrett som familiemedlem

1.4. Visumpliktig familiemedlem

2. Hvem anses som familiemedlem av EØS-borger

2.1. Familiemedlemmer

2.1.1. Ektefelle eller registrert partner, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav a

2.1.2. Samboer, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav b

2.1.3. Slektning i direkte nedstigende linje under 21 år til en EØS-borger eller dennes ektefelle/partner eller samboer, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav c

2.1.4. Slektning i direkte nedstigende linje over 21 år til en EØS-borger eller dennes ektefelle/partner eller samboer, når slektningen forsørges av EØS-borgeren, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav c

2.1.5. Slektning i direkte oppstigende linje som forsørges av EØS-borgeren, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav d

2.2. Andre familiemedlemmer

2.2.1. Fosterbarn som ikke har fylt 18 år og som har kjent identitet, jf. utlendingsloven § 110 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 19-7 bokstav a

2.2.2. Helsøsken som ikke har fylt 18 år og som har kjent identitet, jf. utlendingsloven § 110 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 19-7 bokstav b

2.2.3. Personer som skal inngå ekteskap med EØS-borgeren etter innreise, jf. utlendingsloven § 110 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 19-7 bokstav c

2.2.4. Pleietrengende, jf. utlendingsloven § 110 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 19-7 bokstav c

2.3. Forsørgerbegrepet

2.4. Sikret underhold

2.5. Barnets beste vurdering

3. Familiemedlemmets oppholdsrett

3.1. Oppholdsrett ved opphold i Norge i inntil tre måneder

3.2. Oppholdsrett ved opphold i Norge utover tre måneder

3.2.1. Meldeplikten for familiemedlem av EØS-borger som er arbeidssøkende

3.2.2. Registrering av familiemedlem som selv er EØS-borger

3.2.3. Oppholdskort for familiemedlem som selv ikke er EØS-borger

3.2.4. Dokumentasjonskrav for familiemedlemmer

3.2.5. Dokumentasjonskrav for andre familiemedlemmer

4. Familiemedlemmets videre oppholdsrett

4.1. Videre oppholdsrett for familiemedlemmer som selv er EØS-borgere

4.1.1. Ved EØS-borgerens utreise eller død

4.1.2. Ved skilsmisse (gjelder ektefeller og registrerte partnere) eller opphør av samboerskap

4.2. Videre oppholdsrett for familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere

4.2.1. Ved EØS-borgerens utreise

4.2.2. Ved EØS-borgerens død

4.2.3. Ved skilsmisse (gjelder ektefeller og registrerte partnere) eller opphør av samboerskap

5. Oppholdsdokumentenes innhold og varighet

5.1. For familiemedlemmer som selv er EØS-borgere

5.1.1. Registreringsbevisets innhold

5.1.2. Registreringsbevisets varighet

5.2. For familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere

5.2.1. Oppholdskortets innhold

5.2.2. Oppholdskortets varighet

6. Beslutningsmyndighet

6.1. For registreringsbevis

6.2. For oppholdskort

7. Bortfall av oppholdsretten

8. Tilbakekall av oppholdsdokumenter

1. Innledning

Dette rundskrivet omhandler familieinnvandring med statsborgere fra et EU-/EØS-/EFTA-land, uavhengig av familiemedlemmets statsborgerskap.

Utlendingsloven av 15. mai 2008 nr. 35 implementerer i norsk rett direktiv 2004/38/EF om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium (unionsdirektivet). En av de viktigste endringene dette medfører er at kravet om oppholdstillatelse er erstattet med administrative ordninger for borgerne omfattet av EØS-regelverket. EØS-borgere som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder plikter å registrere seg uansett oppholdsgrunnlag, mens familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere plikter å anskaffe oppholdskort, senest tre måneder etter innreise i Norge.

En annen viktig endring medført av implementeringen av unionsdirektivet i norsk rett er innføringen av en varig oppholdsrett for EØS-borgere og deres familiemedlemmer som har hatt lovlig opphold i Norge i fem sammenhengende år. Se retningslinjer for varig oppholdsrett i UDI rundskriv 2011-016.

Brudd på registreringsplikten som omtalt i utlendingsloven § 117 og brudd på kravet om å søke om oppholdskort etter loven § 118 straffes med bot, jf. loven § 108 første ledd.

1.1. Virkeområde

Dette rundskrivet gjelder for:

  • Familiemedlem til en EØS-borger (referansepersonen) med oppholdsrett i Norge  
  • Familiemedlem til nordisk borger som oppfyller vilkårene for få et selvstendig oppholdsgrunnlag i Norge, enten som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, person med tilstrekkelige midler eller student
  • Familiemedlem til norsk borger dersom den norske borgeren returnerer til Norge etter selv å ha utøvd rettigheter etter EØS-avtalen i et annet EØS-land. Se nærmere retningslinjer i UDI rundskriv 2011-035 om rutiner for saker knyttet til EØS-regelverket.
  • Familiemedlem til EØS-borger som er arbeidssøker, så langt det passer.

Rundskrivet gjelder ikke for familiemedlemmer av tjenesteytere eller etablerere som selv ikke er EØS-borgere, men som er tilknyttet til et EØS-foretak, da deres oppholdsrett danner verken grunnlag for familieinnvandring eller varig oppholdsrett, jf. utlendingsforskriften § 19-16 annet ledd.

1.2. Definisjoner

Referansepersonen er EØS-borgeren som familiemedlemmet ønsker å følge til Norge eller bli gjenforent med i Norge.

Vertslandet er dét medlemslandet EØS-borgeren flytter til (Norge).

Familiemedlemmer som nevnt i utlendingsloven § 110 tredje ledd:

  • Ektefelle, registrert partner eller samboer
  • Slektninger som er under 21 år i direkte nedstigende linje (barn, barnebarn osv.) fra en EØS-borger, eller fra EØS-borgerens ektefelle eller samboer, eller over 21 år, dersom vedkommende blir forsørget av EØS-borgeren
  • Slektninger i direkte oppstigende linje (foreldre, besteforeldre osv.) fra EØS-borgeren eller fra EØS-borgerens ektefelle eller samboer, som blir forsørget av EØS-borgeren.

Andre familiemedlemmer – familiemedlemmer annet enn nevnt i loven § 110 tredje ledd som har på visse vilkår rettighetter etter EØS-regelverket, jf. utlendingsloven § 110 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 19-7.

Meldeplikten inntrer senest tre måneder etter innreise for EØS-borgere som er arbeidssøkende og for deres familiemedlemmer. Se punkt 3.2.1. for mer informasjon om meldeplikten. Arbeidssøkende blir bare tilmeldt og får ikke utstedt registreringsbevis. Det betyr at arbeidssøkende ikke har rettigheter tilsvarende personer som er registrert.

1.3. Forutsetninger for å ha oppholdsrett som familiemedlem

Utgangspunktet for å kunne innvandre til Norge som familiemedlem av en EØS-borger er at sistnevnte kan dokumentere et oppholdsgrunnlag i Norge etter utlendingslovens kapittel 13. Hovedregelen er at referansepersonens registreringsbevis må dokumenteres, se utlendingsloven § 118 annet ledd bokstav c. Familiemedlemmene kan på visse vilkår ha rett til videre opphold på selvstendig grunnlag, jf. utlendingsloven §§ 113 og 114.

Familiemedlemmenes statsborgerskap har også betydning for deres opphold i Norge. Familiemedlemmene er vurdert ulikt i utlendingsloven på noen områder, etter hvilket statsborgerskap de har; blant annet må familiemedlemmet som ikke er fra EØS-land søke om oppholdskort, og har noe begrensede rettigheter til fortsatt opphold når EØS-borgeren reiser ut eller dør.

I det følgende gjør vi rede for hvilket regelsett familiemedlemmer kan være omfattet av. Se for øvrig nærmere retningslinjer om dette i UDI rundskriv 2011-035 om rutiner for saker knyttet til EØS-regelverket.

  • Hvis referansepersonen har oppholdsrett etter bestemmelsene i utlendingsloven kapittel 13, har familiemedlemmene oppholdsrett i medhold av samme bestemmelser, uansett deres statsborgerskap.
  • Hvis referansepersonen har oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3 eller 4, må familiemedlemmene søke om oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6.
  • Hvis referansepersonen har både oppholdsrett etter bestemmelsene i utlendingsloven kapittel 13 og oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3 eller 4, kan familiemedlemmene velge regelsett.  
  • Hvis referansepersonen er nordisk borger, kan familiemedlemmene velge regelsett.
  • Hvis referansepersonen er norsk borger, vil familiemedlemmene som hovedregel måtte søke om oppholdstillatelse i familieinnvandring etter det alminnelige regelverket.

Unntaksvis, hvis en norsk borger har returnert til Norge etter å ha utøvd retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen i et annet EØS-/EFTA-land, kan en familiemedlem som følger eller gjenforenes med han eller henne velge å benytte seg av oppholdsretten etter lovens kapittel 13.

Familiemedlemmer som er EØS-borgere kan ha oppholdsrett på selvstendig grunnlag hvis de oppfyller vilkårene i utlendingsloven § 112, mens familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere kun kan få lovlig opphold på selvstendig grunnlag i medhold av lovens alminnelige regelverk. Se nærmere retningslinjer i UDI rundskriv 2011-037 om vilkår og dokumentasjonskrav for EØS-borgere som skal oppholde seg i Norge på selvstendig grunnlag.

1.4. Visumpliktig familiemedlem

Utenriksstasjonen skal som hovedregel utstede Schengenvisum til visumpliktig familiemedlem som har gyldig pass og kan dokumentere familieforholdet til EØS-borgeren, jf. utlendingsforskriften § 3-8. Visum skal ikke gis hvis søkeren er innmeldt i SIS, er utvist eller representerer en alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Det vises til utlendingsloven § 10 om Schengenvisum.

EØS-borgerne og deres visumpliktige familiemedlemmer som har oppholdskort utstedt av et annet EØS-land er unntatt fra visumplikten, jf. utlendingsforskriften § 3-1 første ledd bokstav b og c.

2. Hvem anses som familiemedlem av EØS-borger

Følgende kategorier familiemedlemmer kan, uavhengig av deres nasjonalitet, følge eller gjenforenes i Norge med EØS-borger som er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter eller som innehar tilstrekkelige midler:

  • Ektefelle eller partner, jf. loven § 110 tredje ledd bokstav a
  • Samboer, jf. loven § 110 tredje ledd bokstav b
  • Slektning i nedstigende linje under 21 år (barn, barnebarn osv.) til en eller begge ektefellene eller samboerne, jf. loven § 110 tredje ledd bokstav c
  • Slektning i nedstigende linje over 21 år (barn, barnebarn osv.) til en eller begge ektefellene eller samboerne når slektningen blir forsørget av EØS-borgeren, jf. loven § 110 tredje ledd bokstav c
  • Slektning i oppstigende linje (foreldre, besteforeldre osv.) til en av ektefellene når slektningen blir forsørget av dem, jf. loven § 110 tredje ledd bokstav d
  • Fosterbarn som ikke har fylt 18 år og har kjent identitet, jf. loven § 110 femte ledd, jf. forskriften § 19-7 første ledd bokstav a
  • Helsøsken som ikke har fylt 18 år og har kjent identitet, jf. loven § 110 femte ledd, jf. forskriften § 19-7 første ledd bokstav b
  • Personer som skal inngå ekteskap med referansepersonen, jf. loven § 110 femte ledd, jf. forskriften § 19-7 første ledd bokstav c
  • Pleietrengende, jf. loven § 110 femte ledd, jf. forskriften § 19-7 første ledd bokstav d.

Oppholdsrett for familiemedlem til student som er EØS-borger gjelder bare for

  • Ektefelle, registrert partner eller samboer og
  • Slektning i nedstigende linje under 21 år (barn, barnebarn osv.) til en eller begge ektefellene/partnerne eller samboerne, som er forsørget av EØS-borgeren, jf. loven § 113 annet ledd.

Ved vurderingen om andre familiemedlemmer enn beskrevet i loven skal gis oppholdsrett i Norge bør utlendingsmyndighetene ta hensyn til tilknytningen til EØS-borgeren, og til fysisk og økonomisk avhengighet av vedkommende. Det er videre et vilkår for oppholdsretten til familiemedlemmene som er nevnt i forskriften § 19-7 at underhold og bolig er sikret og at vedkommende er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet.

Se punkt 3.2.4. for krav til dokumentasjon og punkt 2.3. nedenfor for mer informasjon om forsørgelsesbegrepet.

2.1. Familiemedlemmer

Følgende kategorier familiemedlemmer har, uavhengig av deres nasjonalitet, rett til opphold dersom de følger eller gjenforener med EØS-borger som er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter eller som innehar tilstrekkelige midler i Norge.

  • Ektefelle eller partner
  • Samboer
  • Slektning i nedstigende linje under 21 år
  • Slektning i nedstigende linje over 21 år
  • Slektning i oppstigende linje

Oppholdsrett for familiemedlem til student som er EØS-borger gjelder bare for:

  • Ektefelle eller partner
  • Samboer
  • Slektning i nedstigende linje under 21 år

2.1.1. Ektefelle eller registrert partner, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav a

Ektefellen/partneren til en EØS-borger er omfattet av EØS-regelverket uavhengig av hvor og når ekteskapet/partnerskapet ble inngått/registrert. Direktivet stiller med andre ord ikke krav om at ektefellene har utøvd familielivet i referansepersonens hjemland før ektefellen som ikke er EØS-borger kan ta opphold som familiemedlem av EØS-borger i et annet EØS-land. Det kan heller ikke kreves at familiemedlemmet som ikke er EØS-borger hadde lovlig opphold i EØS-landet når han eller hun tar opphold sammen med referansepersonen. Dette ble fastsatt av EF-domstolen i Metock-dommen av 25. juli 2008 (C-127/08). Avgjørelsen ble senere støttet i Sahin-dommen av 19. desember 2008 (C-551/07).

Ved avgjørelsen om ektefelle/partner av EØS-borger har oppholdsrett i Norge skal utlendingsmyndighetene foreta en proforma vurdering, jf. utlendingsloven § 120 sjette ledd. Et ekteskap/partnerskap er proforma hvis det er inngått for å oppnå oppholdsrett i Norge. Departementet har i Ot. Prp. nr. 75 (2006-2007) listet opp enkelte momenter som vil være relevante ved vurderingen (se side 190 og 187). Det vises også til Justisdepartementets instruks GI -2010-001 Instruks om proformaekteskap, jf. utlendingsloven § 40 fjerde ledd.

Momentene er ikke rangert, og er heller ikke ment å være uttømmende:

  • Kontakten mellom partene – for eksempel hvor lenge de har kjent hverandre og karakter og omfang av kontakten, om partene har kjennskap til hverandres hverdag. Kunnskapene de har om hverandre.
  • Samsvarende opplysninger fra partene – for eksempel om hvordan de møttes, giftet seg og kontakten mellom dem.
  • Om ektefellene kan kommunisere på et felles språk.
  • Aldersforskjellen mellom partene.
  • Om det er betalt for giftemålet uten at dette kan forklares på bakgrunn av medgiftstradisjoner.
  • Om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet.
  • Om det foreligger omstendigheter som taler for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnyttelse, eksempelvis at partene er klart ujevne i mental utvikling.
  • Om referansepersonen eller nære familiemedlemmer av søkeren har en ekteskapelig historie eller liknende, som gir grunnlag for mistanker om proforma.
  • Om den som søker opphold på bakgrunn av ekteskapet, før har prøvd å få opphold på annet grunnlag, eksempelvis ved søknad om asyl, og om ekteskapet er inngått i nær tilknyting til et avslag på annen søknad.
  • Om partene har tidligere ektefelle/partner/samboer som skal bo sammen med paret.
  • Utlendingsmyndighetene skal foreta en konkret vurdering fra sak til sak.

2.1.2. Samboer, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav b

Utlendingsforskriften § 19-6 viser til utlendingsloven § 41 og forskriftens § 9-2 om vilkårene om oppholdstillatelse som samboer etter det alminnelige regelverket. I henhold til forskriften § 9-2 første ledd, er det et vilkår at personen som søker om familieinnvandring med samboer har lovlig opphold i Norge hvis deler av samboerperioden har funnet sted i Norge. Dette vilkåret kan ikke anses som gjeldende for samboer av EØS-borger som han eller hun skal ta opphold i Norge sammen med, jf. Metock-dommen - se punkt 2.1.1. ovenfor.

Det er et vilkår for oppholdsrett som samboer av EØS-borger at begge partene har fylt 18 år og kan dokumentere en varig tilknytning til hverandre. Vilkåret om varig tilknytning er oppfylt dersom paret har bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år og har til hensikt å fortsette samlivet.

Hovedregelen er at partene må være formelt og reelt skilt fra tidligere samlivspartnere. Unntaksvis kan utlendingsmyndighetene bekrefte partenes oppholdsrett i Norge selv om den ene er gift dersom vedkommende dokumenterer at i det landet ekteskapet ble inngått i ikke er mulig å få skilsmisse fra tidligere ektefelle eller å annullere ekteskapet (det foreligger varige ekteskapshindringer). Det er ikke tilstrekkelig at det er vanskelig, kostbart eller kulturelt uakseptabelt å skille seg.

Etter gjeldende praksis skal UDI gjøre unntak fra kravet om to års botid når paret har barn sammen og kan gjøre unntak når paret venter barn sammen. Grunnlaget for oppholdsretten er hensynet til barnet.

2.1.3. Slektning i direkte nedstigende linje under 21 år til en EØS-borger eller dennes ektefelle/partner eller samboer, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav c

Slektningen kan være barn, barnebarn osv.

2.1.4. Slektning i direkte nedstigende linje over 21 år til en EØS-borger eller dennes ektefelle/partner eller samboer, når slektningen forsørges av EØS-borgeren, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav c

Slektningen kan være barn, barnebarn osv.

I vurderingen om barn, barnebarn osv. som har fylt 21 år har oppholdsrett i Norge skal utlendingsmyndighetene ta hensyn til tilknytningen til EØS-borgeren og til fysisk eller økonomisk avhengighet av vedkommende. Det vises til punkt 2.3 om forsørgerbegrepet.

2.1.5. Slektning i direkte oppstigende linje som forsørges av EØS-borgeren, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav d

Familiemedlemmet skal være sikret underhold og bolig. Det innebærer at EØS-borgeren må ha tilstrekkelige midler til å forsørge familiemedlemmet under oppholdet i Norge. Det vises til punkt 2.3 om forsørgerbegrepet. Se UDI rundskriv 2011-037 for nærmere tolkning av begrepet tilstrekkelige midler.

2.2. Andre familiemedlemmer

Andre familiemedlemmer som nevnt under kan, uavhengig av deres nasjonalitet, få oppholdsrett som familiemedlem til en EØS-borger som har en oppholdsrett etter utlendingsloven § 112.

  • Fosterbarn
  • Helsøsken
  • Personer som skal inngå ekteskap med EØS-borgeren
  • Pleietrengende

2.2.1. Fosterbarn som ikke har fylt 18 år og som har kjent identitet, jf. utlendingsloven § 110 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 19-7 bokstav a

Med fosterbarn menes i rundskrivet barn under 18 år som søker gjenforening med andre omsorgspersoner enn egne biologiske foreldre.

Utlendingsmyndighetene skal stille strenge krav til sannsynligheten for at barnet er et reelt fosterbarn i forskriftens forstand. Uten tilstrekkelige opplysninger om dette, vil det være en risiko for at barn urettmessig blir tatt bort fra sine biologiske foreldre eller omsorgspersoner og sitt hjemland.

Som utgangspunkt bør det fremgå av dokumentasjonen når fosterbarnforholdet ble etablert, hva som var bakgrunnen for omsorgsovertakelsen, og om forholdet er av varig karakter. Det må foreligge opplysninger om hvem de biologiske foreldrene eller omsorgspersonene er og om disse er i live. Det må videre dokumenteres hvem som har utøvd foreldreansvaret og hvem som har hatt den daglige omsorgen for barnet i hjemlandet, og at utøvelsen er i henhold til hjemlandets lovgivning.

Fosterbarnet må være et etablert medlem av EØS-borgerens husstand (må ha bodd sammen med fosterforeldrene før de flyttet til Norge), og det må i tillegg foreligge en bekreftelse fra myndighetene i hjemlandet på at barnet kan bosette seg i Norge. Av hensyn til barnets beste er det videre et vilkår for oppholdsrett som fosterbarn at norsk barnevernmyndighet har godkjent fosterhjemmet eller skal gjøre det etter ankomst.

Fosterbarnet skal være sikret underhold under oppholdet i Norge. Familiemedlemmet skal i tillegg være omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning, jf. utlendingsforskriften § 19-7 annet ledd. Alle risikoer i denne forbindelse betyr dekning for utgifter i forbindelse med hjemreise av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og sykehusbehandling. Vilkåret om sykeforsikring er oppfylt dersom personen legger frem europeisk helsetrygdekort fra sitt hjemland eller dokumentasjon på privat sykeforsikring.

Se UDI rundskriv 2011-037 for nærmere tolkning av begrepet tilstrekkelige midler.

2.2.2. Helsøsken som ikke har fylt 18 år og som har kjent identitet, jf. utlendingsloven § 110 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 19-7 bokstav b

Helsøsken er søsken som har samme biologiske foreldre. For å omfattes av bestemmelsen må vedkommende i tillegg være under 18 år, ha kjent identitet og være uten foreldre eller omsorgspersoner i hjemlandet. Det stilles ikke krav om at omsorgsperson i hjemlandet må være et familiemedlem.

Det stilles heller ikke krav om at søsknene må ha bodd sammen tidligere, men referansepersonen må være godkjent av norske barnevernsmyndigheter som omsorgsperson.

Underhold må være sikret. Dette innebærer at EØS-borgeren må ha tilstrekkelige midler til å forsørge familiemedlemmet under oppholdet i Norge. Familiemedlemmet skal i tillegg være omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, jf. utlendingsforskriften § 19-7 annet ledd. Alle risikoer i denne forbindelse betyr dekning for utgifter i forbindelse med hjemreise av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og sykehusbehandling. Vilkåret om sykeforsikring er oppfylt dersom personen legger frem europeisk helsetrygdekort fra sitt hjemland eller dokumentasjon på privat sykeforsikring.

Se UDI rundskriv 2011-037 for nærmere tolkning av begrepet tilstrekkelige midler.

2.2.3. Personer som skal inngå ekteskap med EØS-borgeren etter innreise, jf. utlendingsloven § 110 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 19-7 bokstav c

Vedkommende må sannsynliggjøre at partene vil inngå ekteskap i Norge etter innreise. Oppholdsretten for forlovede er begrenset til seks måneder fra innreisedatoen.

Det er et vilkår at begge partene er over 18 år og at ingen av dem er gift eller i separasjonstiden fra tidligere ektefelle, eller befinner seg i en uavsluttet prosess som gjelder annullering av tidligere ekteskap.

Familiemedlemmet skal være sikret underhold. Det innebærer at referansepersonen må ha tilstrekkelige midler til å forsørge familiemedlemmet under oppholdet i Norge. Se UDI rundskriv 2011-037 for nærmere tolkning av begrepet tilstrekkelige midler.

Familiemedlemmet skal i tillegg være omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning, jf. utlendingsforskriften § 19-7 annet ledd. Alle risikoer i denne forbindelse betyr dekning for utgifter i forbindelse med hjemreise av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og sykehusbehandling. Vilkåret om sykeforsikring er oppfylt dersom personen legger frem europeisk helsetrygdekort fra sitt hjemland eller dokumentasjon på privat sykeforsikring.

2.2.4. Pleietrengende, jf. utlendingsloven § 110 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 19-7 bokstav c

Pleietrengende som vil gjenforenes med EØS-borger i Norge må dokumentere å ha alvorlige helseproblemer og at det er bare EØS-borgeren som kan gi adekvat omsorg og pleie. Det er et ytterligere vilkår at søkeren ikke har andre familiemedlemmer eller omsorgspersoner som kan gi adekvat pleie i hjemlandet eller i oppholdslandet. Hvis dokumentasjon ikke kan fremskaffes, vil det være aktuelt med en konkret vurdering om vedkommende kan bli innvilget oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 38, jf. forskriften § 19-2 tredje ledd.

Utlendingsmyndighetene bør ved vurdering av om pleietrengende familiemedlemmer skal gis opphold, ta hensyn til familiemedlemmets tilknytning til EØS-borgeren og til den fysiske eller økonomiske avhengigheten av vedkommende.

Familiemedlemmet skal være sikret underhold. Det innebærer at EØS-borgeren må ha tilstrekkelige midler til å forsørge familiemedlemmet under oppholdet i Norge. Se UDI rundskriv 2011-037 for nærmere tolkning av begrepet tilstrekkelige midler.

Familiemedlemmet skal i tillegg være omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c. Alle risikoer i denne forbindelse betyr dekning for utgifter i forbindelse med hjemreise av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og sykehusbehandling. Vilkåret om sykeforsikring er oppfylt dersom personen legger frem europeisk helsetrygdekort fra sitt hjemland eller dokumentasjon på privat sykeforsikring.

2.3. Forsørgerbegrepet

Kravet om å bli forsørget gjelder for de overnevnte gruppene av familiemedlemmer hvor det fremkommer spesifikt. Det må dokumenteres at familiemedlemmet har blitt forsørget av EØS-borgeren i hjemlandet, og at vedkommende har et reelt forsørgelsesbehov fremover i tid. Forsørgelsen skal i utgangspunktet være av økonomisk karakter, vedvare over tid og ha en viss størrelse. Personer som har mottatt økonomisk støtte av mer tilfeldig karakter vil ikke bli omfattet av forsørgerbegrepet.

Det må videre dokumenteres at forsørgelse har vært nødvendig for å ivareta familiemedlemmets grunnleggende behov i hjemlandet. Avgjørende for vurderingen vil derfor være behovet for forsørgelse, ikke referansepersonens evne til forsørgelse. Det vil på bakgrunn av dette være nødvendig å ta stilling til den enkeltes situasjon og behov i hjemlandet. Dokumentasjonen vil kunne være faste overføringer av penger til vedkommende over tid; som hovedregel skal ikke støtten ha vært sporadisk. Grunnleggende behov vil ikke omfatte eventuelle behov for medisinsk behandling.

Et annet moment i vurderingen kan være om familiemedlemmet er fysisk avhengig av å være forsørget av EØS-borgeren. Det kan være spesielle helsemessige grunner som gjør det nødvendig at EØS-borgeren personlig pleier vedkommende. Et eksempel kan være et funksjonshemmet barn som har fylt 21 år og som får økonomisk støtte fra myndighetene i sitt hjemland, men som trenger å bli tatt hånd av EØS-borgeren.

Det er familiemedlemmets oppgave å dokumentere og sannsynliggjøre at forsørgelsen er nødvendig og av en slik karakter at de vil falle inn under denne bestemmelsen.

2.4. Sikret underhold

For familiemedlem som gjenforenes med eller følger en EØS-borger som har oppholdsgrunnlag med tilstrekkelige midler eller er student er det et vilkår at familien er sikret underhold. Sikret underhold forstås dit hen at personene ikke skal være en urimelig byrde for velferdssamfunnet.

Urimelig byrde vil ikke omfatte vanlig bruk av de offentlige velferdsordninger, men en uvanlig, systematisk og hyppig bruk av ordninger som økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven. Det må foretas en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen må utlendingsmyndighetene se hen til om det dreier seg om midlertidige vanskeligheter og ta hensyn til oppholdets varighet, de personlige omstendighetene og størrelsen på bidragene som er gitt.

Offentlige myndigheter skal uten hinder av taushetsplikten gi utlendingsmyndighetene som ber om det opplysninger om referansepersonen har mottatt økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven det siste året før opplysningene gis, jf. utlendingsloven § 84 annet ledd første punktum. Sosialtjenesten skal ikke gi opplysninger utover det som er nødvendig for å ta stilling til om underhold er sikret. Utlendingsmyndighetene skal ikke kreve slike opplysninger rutinemessig, anmodningen må knyttes opp mot konkrete forhold i den enkelte saken. I praksis vil det lokale NAV-kontoret være rette sted å henvende seg for informasjon om stønad etter sosialtjenesteloven.

2.5. Barnets beste vurdering

For saker som gjelder barn under 18 år skal utlendingsmyndighetene foreta barnets beste-vurdering og barnet må gis anledning til å bli hørt i samsvar med utlendingsforskriften § 17-3 og 17-5. Se nærmere retningslinjer om høring av barn i UDI rundskriv 2010-043 Høring av barn i utlendingssaker - unntatt asylsaker, jf utlendingsforskriften §§ 17-3 og 17-5.

3. Familiemedlemmets oppholdsrett

Familiemedlemmenes oppholdsrett er avledet av referansepersonens oppholdsrett, med mindre familiemedlemmet er selv EØS-borger og oppfyller vilkårene for å ha en selvstendig oppholdsrett. Hvis referansepersonen mister sin oppholdsrett, faller familiemedlemmenes oppholdsrett bort.

3.1. Oppholdsrett ved opphold i Norge i inntil tre måneder

Familiemedlemmene til en EØS-borger som ønsker å følge eller gjenforenes med EØS-borgeren har oppholdsrett i Norge i inntil tre måneder etter innreise dersom familiemedlemmet:

  • har gyldig identitetskort eller pass. Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere må ha et gyldig pass.
  • og ikke blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger i Norge. Se UDI rundskriv 2011-037 for nærmere tolkning av begrepet urimelig byrde.

3.2. Oppholdsrett ved opphold i Norge utover tre måneder

3.2.1. Meldeplikten for familiemedlem av EØS-borger som er arbeidssøkende

En EØS-borger som søker arbeid i Norge og hans eller hennes familiemedlemmer har oppholdsrett i inntil seks måneder etter innreise, og i noen tilfeller i mer enn seks måneder. Senest tre måneder etter innreise må den arbeidssøkende EØS-borgeren og dennes familiemedlemmer melde seg til politiet eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere for å legitimere seg og for å informere at de er arbeidssøkere, se UDIs rundskriv 2011-035 om rutiner og regler. Plikten til å registrere seg som arbeidstaker inntrer for referansepersonen så snart vedkommende er kommet i arbeid. Tilsvarende gjelder for familiemedlemmene, som må enten registrere seg eller søke om oppholdskort som familiemedlem av arbeidstaker. Det vises til UDIs rundskriv 2011-037.

3.2.2. Registrering av familiemedlem som selv er EØS-borger

Familiemedlemmer som ønsker å følge eller gjenforenes med en EØS-borger i Norge plikter, som nevnt innledningsvis, å registrere seg hvis de har til hensikt å oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder. Fristen for registreringen er tre måneder fra innreisedatoen.

Se punkt 3.2.4. nedenfor for nærmere informasjon om dokumentasjonskravet og punkt 7 for beslutningsmyndighet.

Familiemedlem som har oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 anses som registrert. Familiemedlem som allerede har registrert seg på tidspunktet oppholdstillatelsen blir innvilget, kan beholde registreringsbeviset, jf. utlendingsforskriften § 19-4 første ledd.

3.2.3. Oppholdskort for familiemedlem som selv ikke er EØS-borger

Familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere og som ønsker å følge eller gjenforenes meden EØS-borger i Norge plikter å søke om oppholdskort hvis de har til hensikt å oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, jf. utlendingsforskriften § 19-23.

Søknaden om oppholdskort kan fremmes ved norsk utenriksstasjon. Hvis fullstendig søknad som beskrevet i utlendingsloven § 118 annet ledd er innlevert, skal utenriksstasjonen utstede kvittering på innlevert søknad. Utenriksstasjonen skal på se at nødvendig dokumentasjon foreligger i søknaden. Søknad om oppholdskort sendes til UDI for behandling. Utenriksstasjonene har ikke vedtakskompetanse i disse sakene.

Familiemedlem som befinner seg i Norge må fremme søknaden hos det lokale politidistriktet eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere senest tre måneder fra innreisedatoen. Politiet skal straks utstede en kvittering på at fullstendig søknad er innlevert.

Kvitteringen gir ikke noen rettigheter utover å være en bekreftelse på at fullstendig søknad er levert. Se UDIs rundskriv 2011-035 om rutiner og regler for nærmere informasjon om søknadsprosedyre.

Familiemedlemmer som har oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3 trenger ikke søke om oppholdskort. Familiemedlemmer som allerede har oppholdskort på tidspunktet oppholdstillatelsen blir innvilget, kan beholde oppholdskortet, jf. utlendingsforskriften § 19-4 annet ledd.

Vi henviser til regler om visum for visumpliktige borgere.

3.2.4. Dokumentasjonskrav for familiemedlemmer

Utlendingsloven § 118 annet ledd gir en uttømmende liste med dokumenter som skal fremlegges når en familiemedlem skal registrere seg eller søke om oppholdskort.

A. Gyldig identitetskort eller pass hvis de er EØS-borgere

Familiemedlemmene som selv ikke er EØS-borgere må legge frem gyldig pass.

B. Referansepersonens registreringsbevis

Gyldig oppholdstillatelse gitt i medhold av EØS-regelverket kan legges frem dersom referansepersonen ikke har et registreringsbevis.

C. Dokumentasjon på familietilknytning:

Familiemedlemmer som nevnt i utlendingsloven § 110 tredje ledd år kan dokumentere familietilknytningen til referansepersonen ved å legge frem følgende dokumenter:

Ektefelle/partner: Ekteskaps- eller partnerskapsattest

Samboer: Dokumentasjon på to års samboerskap

Samboerskap (minimum to år) kan dokumenteres ved å legge frem skatteopplysninger, utskrift fra folkeregisteret, fødselsattest for felles barn, leiekontrakt, kjøpskontrakt, dokumentasjon på forsikring og felles lån, brev som har kommet til felles adresse over en periode av tilstrekkelig lengde (ikke uttømmende liste).

Det gjøres unntak fra kravet om to års samboerskap i følgende tilfeller:

  • Paret venter barn sammen – svangerskapet kan dokumenteres med bekreftelse fra lege i Norge
  • Det foreligger varige ekteskapshindringer (hvis for eksempel den ene samboeren kommer fra et land som ikke erkjenner skilsmisse eller hvor det ikke er mulig å annullere det tidligere ekteskapet). Forholdet må dokumenteres.

Hvis samboerne er blitt nødt til å avbryte samlivet midlertidig pga arbeid eller andre praktiske årsaker, regnes vilkåret om fast og etablert samboerforhold likevel som oppfylt dersom partene kan dokumentere jevnlig kontakt så langt arbeid og økonomi tillater det, og de har konkrete planer om å flytte sammen igjen.

Slektning i nedstigende linje under 21 år: fødselsattest.

Dersom personen som skal registrere seg eller som søker om oppholdskort er barn under 18 år og bare den ene av foreldrene skal bo i Norge, må den forelderen som bor i Norge legge frem enten samtykke og bekreftet kopi av gyldig ID med bilde fra den andre forelderen eller rettsavgjørelse på at forelderen i Norge har foreldreansvaret alene. Dette samtykket skal være bekreftet hos notarius publicus.

Slektning i oppstigende linje over 21 år: fødselsattest og dokumentasjon på forsørgelse. Se punkt 2.3 om forsørgerbegrepet.

Slektning i oppstigende linje: referansepersonens eller dennes ektefelle/partner/samboers fødselsattest og dokumentasjon på forsørgelse. Se punkt 2.3 om forsørgerbegrepet.

Familiemedlemmer av EØS-borger som er student: må ved oppmøtet hos politiet i forbindelse med registrering eller ved søknaden om oppholdskort fremlegge en erklæring fra referansen på at vedkommende har tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og sin familie. Det kan ikke kreves dokumentasjon på at underhold er sikret, og heller ikke at studenten skal innestå for et bestemt beløp. Det kan heller ikke kreves dokumentasjon fra familiemedlemmet på at de selv disponerer tilstrekkelige midler, en erklæring eller egenmelding fra referansepersonen er nok.

3.2.5. Dokumentasjonskrav for andre familiemedlemmer

Familiemedlemmer som er omfattet av utlendingsforskriften § 19-7 må dokumentere:

A. Gyldig identitetskort eller pass hvis de er EØS-borgere

Familiemedlemmene som selv ikke er EØS-borgere må legge frem gyldig pass.

B. Referansepersonens registreringsbevis

Gyldig oppholdstillatelse gitt i medhold av EØS-regelverket kan legges frem dersom referansepersonen ikke har et registreringsbevis.

C. Dokumentasjon på sikret underhold og sykeforsikring

En sykeforsikring må dekke alle risikoer. Alle risikoer i denne forbindelse betyr dekning for utgifter i forbindelse med hjemreise av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og sykehusbehandling. Vilkåret om sykeforsikring er oppfylt dersom personen legger frem europeisk helsetrygdekort fra sitt hjemland eller dokumentasjon på privat sykeforsikring.

D. Dokumentasjon på familietilknytning:

Familiemedlemmer som er omfattet av utlendingsforskriften § 19-7 må dokumentere familierelasjonen til EØS-borgeren eller dennes ektefelle, partner eller samboer

a) Fosterbarn må legge frem

  • fødselsattest
  • dokumentasjon på foreldreansvaret for fosterbarnet
  • eventuell dødsattest for biologiske foreldre
  • opplysninger om den øvrige biologiske familien
  • dokumentasjon på at de er medlem av EØS-borgerens husstand
  • bekreftelse fra myndighetene i hjemlandet på at vedkommende kan bosette seg i Norge

b) Helsøsken, det vil si personer som har samme mor og samme far, må legge frem

fødselsattest

  • referansepersonens fødselsattest
  • bekreftelse fra norsk barnevernsmyndighet på at referansepersonen er godkjent som omsorgsperson
  • dokumentasjon på at vedkommende er uten mor, far eller annen omsorgsperson i hjemlandet og uten mor eller far i et annet land enn hjemlandet

c) Forlovede må sannsynliggjøre at de skal inngå ekteskap med EØS-borgeren etter innreise

  • bekreftelse på at ingen av partene er gift, eventuelt skilsmisseattest eller attest på at tidligere ekteskap er annullert
  • dokumentasjon på booket dato og lokale for vigselen/bryllupet og lignende (ikke tilstrekkelig som ene dokumentasjon på partenes intensjon til å inngå ekteskap)

d) Pleietrengende må legge frem

  • dokumentasjon på at det foreligger alvorlige helseproblemer
  • dokumentasjon på at vedkommende ikke har andre familiemedlemmer eller omsorgspersoner som kan gi adekvat pleie i hjem- eller oppholdslandet
  • dokumentasjon på at det er kun EØS-borgeren som kan pleie vedkommende

4. Familiemedlemmets videre oppholdsrett

Hovedregelen er at oppholdsretten til familiemedlemmet faller bort når EØS-borgeren ikke lenger har oppholdsrett i Norge, med mindre familiemedlemmet selv oppfyller vilkårene for å få varig opphold. I unionsdirektivet nevnes innledningsvis at av hensyn til familielivet og det menneskelige verdighet er det nødvendig å sikre muligheten for videre oppholdsrett for familiemedlemmer når EØS-borgeren dør eller reiser ut av vertsmedlemslandet og når samlivet opphører.

Det er bare familiemedlemmer som allerede oppholder seg i Norge som kan på visse vilkår få rett til videre opphold.

4.1. Videre oppholdsrett for familiemedlemmer som selv er EØS-borgere

4.1.1. Ved EØS-borgerens utreise eller død

Familiemedlemmet bevarer oppholdsretten dersom vedkommende selv oppfyller vilkårene for et selvstendig oppholdsgrunnlag etter utlendingsloven § 112 første ledd (er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har tilstrekkelige midler). Se UDIs rundskriv 2010-027 for nærmere retningslinjer om dokumentasjonskravet for selvstendig oppholdsgrunnlag.

Dersom familiemedlemmet er EØS-borgerens barn, vil dette barnet og personen som har foreldreansvaret få videre oppholdsrett så lenge barnet har opptak til en godkjent utdanningsinstitusjon og faktisk deltar i undervisningen, jf. utlendingsloven § 113 tredje ledd siste punktum og § 114 tredje ledd siste punktum. Det er ikke et krav til at personen som utøver foreldremyndigheten er EØS-borger. Hensynet bak denne bestemmelsen er å hindre at barnet skal måtte avbryte en skolegang i et kjent skolesystem som han eller hun har tilpasset seg, for så å måtte innordne seg i et annet lands skolesystem.

Oppholdsretten gjelder inntil barnet har avsluttet utdanningen, jf. utlendingsforskriften § 19-15 første ledd. Unionsdirektivet knytter oppholdsretten til studiene blir avsluttet, uten nærmere presisering, slik at det oppstod et spørsmål om når utdanningen kan anses som avsluttet. EF-domstolens praksis tilsier at barnet skal ha oppholdsrett til hele utdanningen er avsluttet, inntil avslutning av universitetsstudier. Dette er begrunnet ut fra medlemslandenes ulike nivåer i skolesystemene, og fra hensynet til barnets behov til å ha en omsorgperson i landet. Personer med foreldreansvar har oppholdsrett kun til barnet er fylt 21 år, selv om utdanningen ikke er avsluttet.

Barn av EØS-borger bør imidlertid ikke stilles dårligere enn barn som får tillatelse etter det alminnelige regelverket, og kan dermed ha opphold på annet grunnlag så lenge de oppfyller vilkårene for det.

Hvis barnet selv ikke er EØS-borger (fosterbarn, for eksempel), men personen som har foreldreansvaret er EØS-borger og har oppholdsrett i medhold av utlendingsloven § 113 første ledd, vil barnet ha varig oppholdsrett etter fem sammenhengende år med oppholdsrett i Norge.

Dokumentasjonskrav:

  • bekreftelse på at barnet er opptatt til en godkjent utdanningsinstitusjon og faktisk deltar i undervisningen

Det vil typisk være et brev fra den skolen barnet er elev.

  • Rettsavgjørelse på hvem som har foreldreansvaret for barnet
  • Dødsattest for referansepersonen eller bekreftelse på at referansepersonen har reist ut av landet.

4.1.2. Ved skilsmisse (gjelder ektefeller og registrerte partnere) eller opphør av samboerskap

Ved skilsmisse (gjelder ektefeller og registrerte partnere) eller opphør av samboerskap bevarer familiemedlem som selv er EØS-borger oppholdsretten dersom vedkommende selv oppfyller vilkårene for et selvstendig oppholdsgrunnlag etter utlendingsloven § 112 første ledd (er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har tilstrekkelige midler). Se UDIs rundskriv 2011-037 for nærmere retningslinjer om dokumentasjonskrav for selvstendig oppholdsgrunnlag.

4.2. Videre oppholdsrett for familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere

Hovedregelen er at familiemedlemmenes oppholdsrett faller bort når EØS-borgeren ikke lenger har oppholdsrett i Norge. I noen tilfeller har familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere rett til videre opphold.

4.2.1. Ved EØS-borgerens utreise

I motsetning til hva som er tilfellet for familiemedlemmer som er EØS-borgere, har familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere ikke rett til videre opphold ved EØS-borgerens utreise fra Norge. Unntaket er familiemedlem som har foreldreansvaret for EØS-borgerens barn, jf. utlendingsforskriften § 114 tredje ledd siste punktum. Familiemedlemmet som har foreldreansvaret for EØS-borgerens barn har rett til videre opphold så lenge barnet har opptak til en godkjent utdanningsinstitusjon, men ikke lenger enn til barnet fyller 21 år. Se punkt 4.1.1. ovenfor for nærmere redegjørelse.

4.2.2. Ved EØS-borgerens død

Dersom EØS-borgeren dør, har familiemedlemmet fortsatt oppholdsrett dersom han eller hun oppfyller vilkårene nevnt i utlendingsloven § 114 tredje ledd. Det første vilkåret er at vedkommende må ha oppholdt seg i Norge som familiemedlem av EØS-borger i ett år før dødsfallet. I tillegg må familiemedlemmet enten oppfylle vilkårene i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a, b eller c (være arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter eller ha tilstrekkelige midler) eller være et familiemedlem til en person som nevnt i lovens § 112 første ledd bokstav a, b eller c.

Videre oppholdsrett som familiemedlem i dette tilfellet danner grunnlag for varig oppholdsrett, se UDI rundskriv 2011-016 for nærmere retningslinjer.

Hvis EØS-borgerens familiemedlem er selv referanse for egne familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere - som for eksempel særkullsbarn, egne foreldre - vil sistnevnte kategori kunne oppholde seg i Norge hvis følgende kumulative vilkår er oppfylt:

  • familiemedlemmet som er referanse oppfyller vilkårene for fortsatt opphold,
  • vedkommende selv (særkullsbarnet eller forelderen) har hatt opphold i Norge i ett år før EØS-borgerens død og
  • vedkommende selv (særkullsbarnet eller forelderen) er blitt forsørget av EØS-borgeren.

4.2.3. Ved skilsmisse (gjelder ektefeller og registrerte partnere) eller opphør av samboerskap

For å kunne ha rett til videre opphold etter skilsmisse eller opphør av samboerskap må et familiemedlem som selv ikke er EØS-borger:

  • oppfylle vilkårene for å få opphold som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende,
  • ha tilstrekkelige midler, eller
  • være familiemedlem til en person som oppfyller vilkårene for opphold nevnt ovenfor.

I tillegg må ett av følgende vilkår være oppfylt:

  • ekteskapet/partnerskapet må ha vart i minst tre år før skilsmisseprosessen ble begynt, og minst ett av disse årene må partene ha bodd i Norge,
  • ektefellen/den registrerte partneren som selv ikke er EØS-borger har foreldremyndigheten til EØS-borgerens barn etter avtale eller ved dom,
  • det foreligger en særlig vanskelig situasjon, og ektefellen / den registrerte partneren som selv ikke er EØS-borger har vært utsatt for vold i hjemmet under ekteskapet/partnerskapet slik at samlivet er oppløst som følge av dette, eller
  • ektefellen/den registrerte partneren som selv ikke er EØS-borger er tilkjent samværsrett med EØS-borgerens mindreårige barn etter avtale eller ved dom, og retten har fastslått at samværet skal finne sted i Norge så lenge samværet anses som nødvendig.

Når et familiemedlem som ikke er EØS-borger har rett til videre opphold etter skilsmisse eller opphør av samboerskap, har familiemedlemmene til vedkommende også rett til videre opphold dersom de fortsatt fyller vilkårene for oppholdsrett.

5. Oppholdsdokumentenes innhold og varighet

5.1. For familiemedlemmer som selv er EØS-borgere

Familiemedlemmer som selv er EØS-borgere plikter å anskaffe seg registreringsbevis senest tre måneder etter innreise i Norge, jf. utlendingsloven § 117, jf. utlendingsforskriften § 19-22.

5.1.1. Registreringsbevisets innhold

Registreringsbeviset gir familiemedlemmet rett til å oppholde seg og arbeide i Norge på samme vilkår som norske borgere.

Registreringsbeviset skal innholde innehaverens navn, adresse og dato for registrering.

Familiemedlemmer som har hatt oppholdsrett i Norge i fem sammenhengende år kan søke om varig oppholdsbevis. Registreringsbeviset kan brukes som dokumentasjon på sammenhengende lovlig opphold. Se UDI rundskriv 2011-016 for nærmere retningslinjer.

5.1.2. Registreringsbevisets varighet

Registreringsbeviset gjelder for ubestemt tid fra utstedelsesdatoen og skal ikke fornyes. Det skal ikke kreves ny registrering hvis personen skifter oppholdsgrunnlag.

Hvis familiemedlemmet mister oppholdsretten på grunn av fravær, må ny registrering kunne kreves ved eventuell senere innreise.

5.2. For familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere

Familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere plikter å søke om oppholdskort når oppholdet i Norge er forventet å vare i mer enn tre måneder, jf. utlendingsloven § 118, jf. utlendingsforskriften § 19-23. Frist for å fremme søknaden er tre måneder etter innreise. Politiet utsteder kvittering som bevis på at fullstendig utfylt søknad er innlevert.

5.2.1. Oppholdskortets innhold

Oppholdskortet gir familiemedlemmet rett til å oppholde seg og arbeide i Norge på samme vilkår som norske borgere. Familiemedlemmer som har et oppholdskort er fritatt fra visumplikten i Schengen-området. Ved lengre opphold i utlandet vil ikke oppholdskortet erstatte visumplikten. Lengre opphold vil være når familiemedlemmet er utenfor Norge i seks måneder uten å ha en gyldig fravær som nevnt i utlendingsforskriften § 19-18. Familiemedlemmet må i slike tilfeller søke om et nytt oppholdskort.

Familiemedlemmer som har hatt oppholdsrett i Norge i fem sammenhengende år kan søke om varig oppholdskort. Søknaden om varig oppholdskort må fremmes innen utløpet av oppholdskortets gyldighet. Oppholdskortet kan brukes som dokumentasjon på sammenhengende lovlig opphold. Se UDI rundskriv 2011-016 for nærmere retningslinjer om varig oppholdsrett.

5.2.2. Oppholdskortets varighet

Oppholdskortet kan gis for maksimum fem år fra utstedelsesdatoen. Innen utløpet av oppholdskortet må det søkes nytt oppholdskort eller søkes om varig oppholdskort. Se nærmere retningslinjer om varig oppholdskort i UDI rundskriv 2011-016.

Oppholdskortets gyldighet er knyttet til referansepersonens oppholdsrett og påvirkes ikke av midlertidige fravær på under seks måneder i året, eller over seks måneder hvis fraværet skyldes avtjening av verneplikt. Ett enkelt fravær på inntil ett sammenhengende år aksepteres så lenge fraværet skyldes særlige forhold (for eksempel graviditet, alvorlig sykdom, studier). Ved lengre tids fravær vil familiemedlemmet måtte søke om oppholdskort på nytt, og det opprinnelige kortet vil ikke kunne tjene som erstatning for visum.

6. Beslutningsmyndighet

6.1. For registreringsbevis

Det er politiet i EØS-borgerens oppholdsdistrikt eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere som verifiserer den fremlagte dokumentasjonen og avgjør om registreringsbevis skal utstedes, jf. utlendingsforskriften § 19-22. Registreringsbevis utstedes vederlagsfritt.

I forbindelse med registreringen kan politiet, om nødvendig, undersøke om EØS-borgeren som vil registrere seg utgjør en risiko for den offentlige orden eller sikkerhet. Slike undersøkelser skal ikke foretas rutinemessig, men kun i de tilfellene det anses absolutt nødvendig, jf. forskriften § 19-27.

Politiets avgjørelse er en beslutning, ikke et vedtak, og kan følgelig ikke påklages, jf. forskriften § 19-22 tredje ledd.

6.2. For oppholdskort

Det er politiet i EØS-borgerens oppholdsdistrikt eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere som verifiserer den fremlagte dokumentasjonen og utsteder oppholdskortet. Hvis politiet er i tvil om oppholdskort kan utstedes, sendes saken til Utlendingsdirektoratet, til avgjørelse. Oppholdskortet utstedes vederlagsfritt.

I forbindelse med søknaden om oppholdskort kan politiet, om nødvendig, undersøke om søkeren utgjør en risiko for den offentlige orden eller sikkerhet. Slike undersøkelser skal ikke foretas rutinemessig, men kun i de tilfellene det anses absolutt nødvendig, jf. forskriften § 19-27.

Politiet kan nekte å utstede oppholdskort hvis referansepersonen på forespørsel ikke samtykker i at familiemedlemmet gis oppholdsrett eller hvis det er sannsynlig at ekteskapet er proforma, jf. utlendingsloven § 120 sjette ledd.

Utlendingsmyndighetenes avgjørelse er en beslutning, ikke et vedtak, og kan følgelig ikke påklages, jf. forskriften § 19-23 tredje ledd.

7. Bortfall av oppholdsretten

Familiemedlemmenes oppholdsgrunnlag bortfaller når referansepersonen ikke lenger har oppholdsrett i Norge og vilkårene for videre oppholdsrett ikke er oppfylt, eller ved opphold utenfor Norge i mer enn 6 måneder i løpet av en tolv måneders periode. Ved nytt opphold i Norge vil vedkommende måtte registrere seg eller søke om oppholdskort på nytt.

Oppholdsretten i Norge vil likevel bestå hvis oppholdet utover 6 måneder i utlandet skyldes gyldig fravær som nevnt i utlendingsforskriften § 19-17. Familiemedlem som avtjener verneplikt vil kunne oppholde seg i utlandet i over seks måneder. Ved graviditet og fødsel, alvorlig sykdom, studier eller yrkesrettet opplæring, utsending til et annet land godtas ett fravær på maksimum 12 sammenhengende måneder.

Fravær utover 6 måneder må begrunnes. Se UDI rundskriv 2011-035 om rutiner og regler for nærmere retningslinjer.

8. Tilbakekall av oppholdsdokumenter

Utlendingsmyndighetene har anledning til å trekke tilbake familiemedlemmets oppholdsdokument i følgende situasjoner:

  • det foreligger bort- eller utvisningsgrunn,
  • vedkommende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning (for eksempel proforma ekteskap) eller
  • når dokumentet anses som ugyldig av andre grunner.

Andre grunner vil omfatte situasjonen når registreringen skyldes en feil fra utlendingsmyndighetenes side, og personen selv ikke har fremlagt uriktige opplysninger. Begrepet omfatter også tilfellende hvor søknaden om oppholdskort er behandlet og oppholdskortet er blitt utstedt feilaktig, uten at familiemedlemmet har oppgitt uriktige opplysninger, men fordi utlendinger fra et ikke EØS-land er feilaktig blitt registrert som familiemedlem av EØS-borger.

Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om å trekke tilbake oppholdsdokumenter, jf. utlendingslovens § 120 åttende ledd, men ikke før utlendingen hvis oppholdsdokument er tilbakekalt har fått anledning til å uttale seg. Personer omfattet av EØS-regelverket har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker om tilbakekall av oppholdsdokumenter, jf. loven § 92 første ledd første punktum.

 

Karl Erik Sjøholt
Avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for EØS- og utvisningssaker

Siste endringer
  • Endret: RS 2010-025 Familieinnvandring med EØS-borger – utlendingsloven § 110 og utlendingsforskriften § 19-7 (10.10.2017)

    Teksten under punkt 4.2.3 angående videre oppholdsrett ved skilsmisse eller opphør av samboerskap, er presisert. Videre er kontaktinformasjonen i rundskrivet endret til Område for EØS- og utvisningssaker i UDI siden de har overtatt ansvaret for saksporteføljen.

For engelsk versjon, trykk på flagget.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen