Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-035
Dokument-ID : RS 2010-035
Saksnummer : 15/07406-2
Sist endret : 09.09.2015
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Utlendingsdirektoratet
Asylavdelingen
Oppholdsavdelingen
Politidistriktene
Politiets utlendingsenhet
Utenriksstasjonene

Retningslinjer for DNA-analyse i forbindelse med søknad om familieinnvandring og søknader om beskyttelse i Norge – utlendingsloven § 87


1. Innledning

2. Hvem kan tilbys DNA-test?

2.1 DNA-test i familieinnvandringssaker

2.1.1 Forberedelse av søknad om familieinnvandring

2.2 DNA-test ved søknad om beskyttelse

2.2.1 Forberedelse av søknad om beskyttelse

3. Dekning av utgiftene

3.1 Søknad om familieinnvandring

3.2 Søknad om beskyttelse

4. Samtykke

5. Fremgangsmåten for gjennomføring av DNA-analyse

5.1 UDIs oppgaver

5.2 Ambassadens oppgaver

5.3. Politiets oppgaver

5.4. Analyseinstituttets oppgaver

6. Behandlingen av søknaden etter at resultatet av DNA-analysen foreligger

6.1 Når DNA-testen ikke bekrefter oppgitt slektskap ved søknad om familieinnvandring

6.2 Når DNA-testen ikke bekrefter oppgitt slektskap ved søknad om beskyttelse

7. Oppbevaring og destruering av DNA-tester

1. Innledning

Dette rundskrivet redegjør for ordningen med tilbud om DNA-test for å fastslå familierelasjoner i familieinnvandringssaker og i søknader om beskyttelse i Norge i følge utlendingsloven § 87.

Rundskrivet gjelder kun rutiner for DNA-analyser hvor det er Utlendingsdirektoratet som tilbyr slik test.

2. Hvem kan tilbys DNA-test?

En beslutning om å tilby søkerne DNA-analyse eller ikke å tilby DNA analyse, er ikke et enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages.

DNA-testing kan tilbys for søkere av alle nasjonaliteter der UDI er usikker på relasjonen. Tvil kan blant annet anses å foreligge dersom det er gitt mangelfulle eller motstridende opplysninger i søknaden, eller dersom UDI mener at det ikke kan legges avgjørende vekt på dokumentene som er vedlagt.

De fleste som får tilbud om DNA-analyse, vil være personer som har oppgitt en forelder/barn relasjon.

2.1 DNA-test i familieinnvandringssaker

DNA-testing kan tilbys søkere av alle nasjonaliteter i de tilfeller hvor søknaden er fremmet via en ambassade operativ for DNA-testing, eller via politiet i Norge. Testingen skal foregå i regi av de norske ambassadene. Se vedlegg 1.

UDI avgjør om det skal gis tilbud om DNA-analyse i den enkelte sak. Som utgangspunkt vil det bli gitt tilbud om DNA-analyse i saker hvor de øvrige vilkårene for familieinnvandring er oppfylt, men hvor UDI mener det er tvil om de familierelasjonene som er oppgitt er korrekte.

2.1.1 Forberedelse av søknad om familieinnvandring

  1. Søknaden om familieinnvandring skal fremmes av søkeren og forberedes på vanlig måte ved ambassaden.

  2. Ambassaden skal informere søkeren om at norske myndigheter vil kunne tilby en DNA-analyse dersom myndighetene mener at det foreligger tvil om de oppgitte familierelasjonene er korrekte, eller dersom søkeren er fra et land det erfaringsmessig er svært vanskelig å skaffe pålitelig skriftlig dokumentasjon på familieforhold.

  3. Søknaden skal oversendes til UDI for behandling.

  4. UDI skal vurdere saken på vanlig måte. Dersom alle de øvrige vilkårene for tillatelse er oppfylt, men det foreligger tvil om de oppgitte familierelasjonene, kan UDI gi tilbud om DNA-test i samsvar med utlendingsloven § 87. Det er opp til UDI å vurdere om søkeren og referansepersonen (den som allerede har oppholdstillatelse i Norge) skal få tilbud om DNA-analyse.

2.2 DNA-test ved søknad om beskyttelse

Tvil om oppgitte familierelasjoner kan gjelde mellom personer som kom samtidig med asylsøkeren og fremmet søknad om beskyttelse, personer som allerede befinner seg i Norge og som søkeren oppgir å være i familie med, eller personer som kommer på et senere tidspunkt enn den aktuelle søkeren.

Politiets utlendingsenhet (PU) har ansvaret for at DNA-test blir gjennomført, jf. den ansvarsfordelingen i asylsaker som følger av Politidirektoratets rundskriv 2012/005. Dette innebærer at alle anmodninger om DNA-tester blir sendt PU. Dersom søkeren og/eller referansepersonen har bosted i rimelig reiseavstand fra Oslo (dagsreise), forestår PU selve prøvetakingen i henhold til rutinene inntatt i pkt. 5.2.1. Dersom søkeren og/eller referansepersonene har bosted lenger unna, sender PU en anmodning til aktuelt politidistrikt om å forestå DNA-testen i henhold til rutinene.

2.2.1 Forberedelse av søknad om beskyttelse

  1. Søknad fremmes av søker og forberedes på vanlig måte av PU

  2. Søknad skal oversendes UDI for behandling.

  3. UDI skal behandle saken på vanlig måte. Dersom det foreligger tvil om de oppgitte relasjonene, kan UDI gi tilbud om DNA-test i samsvar med utlendingsloven § 87. Det er opp til UDI om søkeren skal få tilbud om DNA analyse.

3. Dekning av utgiftene

Utlendingsmyndighetene vil dekke utgiftene forbundet med selve prøvetakingen (dvs. utstyret og forsendelsen av prøvene) og analysen av prøvene. Utlendingsmyndighetene dekker kun utgifter til DNA tester som UDI selv har initiert.

3.1 Søknad om familieinnvandring

UDI dekker ikke eventuelle reiseutgifter som søkeren og referansepersonen har i forbindelse med en DNA-analyse.

3.2 Søknad om beskyttelse

UDI dekker ikke eventuelle reiseutgifter, men for personer som søker beskyttelse dekker politiet utgiftene til tolkebistand for inntil 50 tolketimer i forbindelse med prøvetakingen. UDI dekker tolkeutgifter utover dette etter refusjonskrav fra politiet.

4. Samtykke

Det skal alltid innhentes samtykke til å foreta DNA-test fra søkeren. Samtykket innebærer også et samtykke til at familiemedlemmet kan kontaktes. Det er utenriksstasjonens og politiets/PUs ansvar å innhente samtykke når søkeren møter opp for DNA-test. Samtykkeskjemaet ligger som vedlegg 2 til dette rundskrivet.

5. Fremgangsmåten for gjennomføring av DNA-analyse

5.1 UDIs oppgaver

  1. UDI skal sende beskjed til den ambassaden søknaden er fremmet om at ambassaden skal innkalle søkeren og gi tilbud om en DNA-analyse. Ambassaden vil i utgangspunktet kontakte søkeren, men referansepersonen kan unntaksvis bli bedt om å informere søkeren om snarest å kontakte ambassaden for å få time til prøvetaking.

  2. UDI skal sende tilsvarende beskjed til politiet/PU om at de skal innkalle referansepersonen/søkeren og gi vedkommende tilbud om å delta i en DNA-analyse.

  3. UDI skal samtidig gi beskjed til laboratoriet som skal foreta DNA-analysen om at det er gitt tilbud om DNA-analyse i sak nr. X, med X antall familiemedlemmer. Laboratoriet vil registrere hvilke personer de kan forvente prøve fra.

  4. Dersom det ikke er tatt prøve av en søker innen en viss tid, bør UDI varsle analyseinstituttet om at tidligere meldt og planlagt DNA-analyse i sak X likevel ikke vil finne sted, slik at eventuelt innsendt prøve fra søkeren og referansepersonen kan destrueres.

5.2 Ambassadens oppgaver

  1. Ambassaden skal innkalle søkeren til fastsatt dato. Ambassaden skal gi informasjon om hva de innkaller søkeren til.

  2. Når søkeren møter til avtalen, skal ambassaden gi søkeren informasjon om tilbudet om DNA-analyse, at det må tas prøve av søkeren, hva en DNA analyse vil gi svar på og at resultatet av DNA-analysen vil bli tillagt vekt i den videre behandlingen av søknaden om familieinnvandring. Søkeren skal også få skriftlig informasjon om DNA-testing dersom et slikt informasjonsskriv ikke allerede er utlevert.

  3. Etter at ambassaden har forsikret seg om at søkeren forstår hva et samtykke til DNA-analyse innebærer, skal søkeren undertegne en samtykkeerklæring. Se vedlegg 2.

  4. Samtykkeerklæringen signeres av søkeren og den som opptar prøven. Det skal fylles ut én samtykkeerklæring for hver person som avgir DNA prøve.

  5. Dersom den som avgir DNA-prøve er et barn under 18 år skal foreldre eller eventuelt vergen til barnet fylle ut samtykkeerklæringen, med mindre det er særskilte forhold som gjør at barnet møter uten foresatt/verge. Dersom barnet er over 12 år, skal han eller hun selv underskrive.

  6. Søkeren skal ha med seg ett passbilde av seg selv og eventuelle ID dokumenter.

  7. Ambassaden må forsikre seg om at den som møter for å avlegge DNA test er den samme som søkeren. Dersom ambassaden har grunn til å tro at det ikke er samme person, må ambassaden gjøre UDI oppmerksom på dette, og innhente en uttalelse fra personen som har møtt.

  8. Passbildet skal stiftes på samtykkeerklæringen sammen med kopi av de eventuelle ID-dokumentene til søkeren.

  9. Den praktiske gjennomføringen av prøven må følge den oppskriften som følger av instruksjoner. Se vedlegg 3.

  10. Utenriksstasjonen er ansvarlig for en forsvarlig gjennomføring av prøvetakingen og at det foretas kontroll av identiteten til den som møter til DNA-test. DNA-testen kan utføres uten hjelp av helsepersonell.

Søkeren må ikke på noe tidspunkt være alene med prøven. Dersom det oppstår situasjoner som kan medføre tvil om prøvens opphav, må ambassaden foreta en ny prøve.

Dersom ambassaden ikke kan gjennomføre prøvetaking i tråd med retningslinjene, må prøvetaking utsettes til nødvendig utstyr er skaffet til veie.

Dersom søkeren ikke møter til avtale ved ambassaden, skal ambassaden forsøke å kalle inn søkeren på nytt. Dersom søkeren heller ikke møter til denne avtalen, skal ambassaden gi melding om dette til UDI som da behandler saken på vanlig måte.

Dersom søkeren møter til avtale ved ambassaden, og opprettholder søknaden, men ikke ønsker å benytte seg av tilbudet om DNA-analyse, skal ambassaden skrive et notat i saken der det fremgår hvorfor søkeren ikke ønsker å benytte seg av tilbudet. Intervjuet skal sendes UDI som da behandler saken på vanlig måte.

5.3. Politiets oppgaver

  1. Politiet skal innkalle familiemedlemmet til avtale. Politiet bør gi informasjon om hva vedkommende innkalles til. Eventuelt kan politiet, dersom innkallingen skjer skriftlig, legge ved standardisert skriftlig informasjon om hva en DNA-analyse innebærer. Dersom det er barn som søker alene, skal politiet innhente opplysninger om eventuell verge som følger barnet under 18 år til ambassaden. Se vedlegg 4.

  2. I søknader om beskyttelse, skal politiet innkalle både søkeren og familiemedlemmet til avtale.

  3. Når familiemedlemmet møter til avtalen, skal politiet gi familiemedlemmet informasjon om tilbudet om DNA-analyse, at det må tas en prøve av familiemedlemmet, hva en DNA-analyse vil gi svar på og hvilken følge svaret på DNA-analysen kan få for utfallet av søknaden.

  4. Utenriksstasjonen vil i utgangspunktet kontakte søkeren, men dersom det er umulig, vil politiet noen ganger måtte be familiemedlemmet om å informere søkeren om og snarest kontakte ambassaden for å få time til prøvetaking. UDI vil i disse unntakstilfellene gi beskjed om dette til politiet.

  5. Etter at politiet har forsikret seg om at familiemedlemmet forstår hva samtykke til DNA-analyse innebærer, skal familiemedlemmet undertegne en samtykkeerklæring.

  6. Dersom den som avgir DNA-prøve er et barn under 18 år, skal foreldre eller eventuelt vergen til barnet fylle ut samtykkeerklæringen, med mindre det er særskilte forhold som gjør at barnet møter uten foresatt/verge. Dersom barnet er over 12 år, skal han eller hun selv underskrive.

  7. Politiet har ansvaret for at prøven tas, og prøven kan utføres uten hjelp av helsepersonell. Personen må ikke være alene med prøvene på noe tidspunkt. Dersom det oppstår situasjoner som kan medføre tvil om prøvens opphav, må politiet foreta en ny prøve.

  8. Den som utfører DNA-testen hos politiet skal sjekke familiemedlemmets/søkerens legitimasjon. Kopi av fremvist legitimasjon med bilde skal vedlegges samtykkeerklæringen.

  9. Dersom flere familiemedlemmer er bedt om å avgi prøve hos politiet, skal prosedyren i punktene 3-8 gjentas.

  10. Den praktiske gjennomføringen av prøven må følge den oppskriften som følger av instruksjoner. Se vedlegg 5.

Dersom vedkommende ikke møter til avtale med politiet, skal politiet gi melding om dette til UDI som behandler saken på vanlig måte. UDI skal varsle ambassaden på engelsk om at planlagt DNA-analyse i sak X likevel ikke er aktuelt, fordi familiemedlemmet ikke har møtt til avtalen.

Dersom referansepersonen møter til avtale med politiet og opprettholder søknaden, men ikke ønsker å benytte seg av tilbudet om DNA-analyse, bør politiet ta et nytt intervju av referansepersonen der det går frem hvorfor vedkommende ikke ønsker å benytte seg av tilbudet. Intervjuet skal sendes UDI som behandler saken på vanlig måte.

5.4. Analyseinstituttets oppgaver

  1. De innmeldte prøvene registreres og analyseres i samsvar med UDIs bestilling.

  2. Instituttet sjekker prøvene som er mottatt og underretter UDI dersom forseglingen er brutt, eller dersom det er annet å bemerke til prøvene.

  3. Prøveresultatet, påført saksnummer, sendes UDI.

  4. UDI er analyseinstituttets oppdragsgiver. Dersom søkeren, en referanseperson med fullmakt fra søkeren eller advokat har spørsmål når det gjelder saksbehandlingstid eller prøveresultat, skal de kontakte UDI og ikke det firmaet som utfører analysene.

6. Behandlingen av søknaden etter at resultatet av DNA-analysen foreligger

Dersom analysen bekrefter de opplysningene som er gitt om slektskap og prøven er tatt på foreskreven måte, vil slektskapsforholdet anses for å være tilfredsstillende dokumentert. UDI behandler søknaden for øvrig på vanlig måte.

6.1 Når DNA-testen ikke bekrefter oppgitt slektskap ved søknad om familieinnvandring

Dersom analysen derimot ikke bekrefter de opplysningene om slektskap som er oppgitt, skal UDI påse at søkeren og/eller referansepersonen blir kjent med prøveresultatet via politiet eller ambassaden. Søkeren og/eller referansepersonen skal gis mulighet til å uttale seg om resultatet før UDI fatter vedtak.

6.2 Når DNA-testen ikke bekrefter oppgitt slektskap ved søknad om beskyttelse

  1. Dersom analysen ikke bekrefter de opplysningene om slektskap som er oppgitt, skal UDI sende internmelding til søkerens regionkontor med kopi av prøveresultatet til søkeren, slik at søkeren kan uttale seg om resultatet før vedtaket fattes, jf. Forvaltningsloven § 17. Det skal settes en passende frist for regionkontoret for oppfølging.

  2. Regionkontoret skal videreformidle opplysningene til søkeren på hans eller hennes bosted, uavhengig av om søkeren bor privat eller i mottak. Denne videreformidlingen skal skje enten ved at regionkontoret kaller søkeren inn til en samtale eller samtale ved hjelp av tolk via telefon.

  3. Regionkontoret skal tilby søkeren tolkehjelp, og eventuelt hjelp med praktisk tilrettelegging for skriving av uttalelsen. Regionkontoret skal gjengi hovedinnholdet i søkerens uttalelse ved oversendelse av dokumentene til Asylavdelingen innen den fastsatte fristen. Dersom søkeren ikke har kommentarer, skal regionkontoret sende internmelding i DUF til UDI om dette. Dersom søkere gir kommentarene muntlig, skal regionkontoret lage en kort oppsummering av opplysningene og oversende dette til ASA.

7. Oppbevaring og destruering av DNA-tester

DNA-testen og opplysninger knyttet til denne, skal slettes eller tilintetgjøres så snart som mulig etter at familierelasjonen er bekreftet eller avkreftet, jf. utlendingsloven § 87 annet ledd.

Av hensyn til saksbehandlingen, herunder eventuell klagebehandling, vil Utlendingsdirektoratet i utgangspunktet oppbevare test og resultater i 12 måneder etter at vedtak er fattet. Oppbevaringen og innsamlingen av data skal gjøres i samsvar med den til enhver tid gjeldende konsesjon fra Datatilsynet.


Karl Erik Sjøholt
Avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for familieinnvandringssaker

Siste endringer
  • Endret: RS 2010-035 Retningslinjer for DNA-analyse i forbindelse med søknad om familieinnvandring og søknader om beskyttelse i Norge – utlendingsloven § 87 (21.11.2016)

    Vedlegg 2 Samtykkeerklæring/Sample declaration form er publisert på nytt og retter seg mot politiet i Norge (norsk sidevisning) og utenriksstasjonene (engelsk sidevisning). Vedlegg 3 og 5 er som følge av dette oppdatert med riktig lenke til vedlegg 2. Nytt vedlegg 6 med informasjon om DNA-test i familieinnvandringssaker er rettet mot referanseperson i Norge (norsk sidevisning) og søkeren i utlandet (engelsk sidevisning).

  • Endret: RS 2010-035 Retningslinjer for DNA-analyse i forbindelse med søknad om familieinnvandring og søknader om beskyttelse i Norge – utlendingsloven § 87 (15.09.2015)

    Rundskrivet redegjør for ordningen med tilbud om DNA-test for å fastslå familierelasjoner i familieinnvandringssaker og i søknader om beskyttelse i Norge jf. utlendingsloven § 87. Rundskrivet er sammenslått med RS 2012-022, DNA tester i asylsaker, som oppheves. Rundskrivet gjelder kun rutiner for DNA analyse hvor det er UDI som tilbyr slik test.

For engelsk versjon, trykk på flagget.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen