Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-043
Dokument-ID : RS 2010-043
Saksnummer : 09/4857-25
Sist endret : 08.06.2012
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Politimestrene
Utenriksstasjonene
Alle i Oppholdsavdelingen

Høring av barn i utlendingssaker - unntatt asylsaker, jf utlendingsforskriften §§ 17-3 og 17-5

1. Innledning

2. Rettslig grunnlag

2.1. Barnekonvensjonen artikkel 12

2.2 Utlendingsloven § 81, jf utlendingsforskriften §§ 17-1a, 17-3 og 17-5

3. Hvordan gjennomføre høring av barn etter forskriftens §§ 17-3 og 17-5

3.1. Informasjon om uttaleretten

3.2. Hva som er tilfredsstillende høring

3.3. Samtale med barn

3.3.1 Tilrettelegging og gjennomføring av samtalen

3.3.2 Hva samtalen skal inneholde

3.3.3 Behandling av opplysninger barnet gir – oversendelse

4. Melding til barnevernet

5. Synliggjøring av retten til å uttale seg og synliggjøring av uttalelsen i vedtaket

6. De forskjellige sakstypene

6.1. Familieinnvandring

6.1.2 Saker hvor minimumsstandard normalt kan anvendes

6.1.2.1. Begge barnets foreldre har eller får tillatelse i riket

6.1.2.3. Foreldre søker familieinnvandringstillatelse på grunnlag av samvær med barn

6.1.3 Saker hvor barn skal gis tilbud om en samtale

6.1.3.1. Barn uten foreldre i hjemlandet søker alene

6.1.3.2. Barn søker gjenforening med en forelder i Norge

6.1.3.3. Barn søker gjenforening med fosterforeldre i Norge

6.1.3.4 Enslige mindreårige barn med flyktningstatus i Norge eller med oppholdstillatelse etter lovens § 38 søker familiegjenforening med foreldre

6.1.3.5. Utlendingsloven § 40 femte ledd (sannsynlighet for mishandling).

6.1.4 Tilfeller der det vil være åpenbart unødvendig å gjennomføre en samtale

6.1.5. Tilbakekall

6.1.5.1. Forhåndsvarsel om tilbakekall av barnets tillatelse

6.1.5.2. Forhåndsvarsel om tilbakekall av foreldres/foresattes tillatelse

6.1.6 Fornyelse

6.1.6.1. Fornyelse på samme grunnlag

6.1.6.2. Fornyelse på nytt grunnlag

6.2. Permanent oppholdstillatelse

6.2.1 Forhåndsvarsel om tilbakekall av barnets permanente tillatelse

6.2.2 Forhåndsvarsel om tilbakekall av foreldres/foresattes permanente tillatelse

6.3. Visum

6.3.1. Foreldre eller andre søker visum for å besøke barn

6.3.2. Utlendingsloven § 10 femte ledd (fare for mishandling)

6.4. Reisedokumenter

6.4.1. Opplysninger angående kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap

6.4.2. Fornyelse av reisedokument

6.5. Utvisning

6.5.1. Innledning

6.5.2. Utvisningssaken retter seg direkte mot barnet

6.5.3. Utvisningssaken retter seg mot en forelder/foresatt

6.5.4. Barns rett til å bli hørt utover å gi opplysninger i tilsvar til forhåndsvarsel

6.5.5. Søknader om opphevelse av innreiseforbud

1. Innledning

Rundskrivet gir retningslinjer for hvordan man skal gjennomføre høring av barn i alle saker etter utlendingsloven unntatt asylsaker. Det er egne retningslinjer for høring av barn i asylsaker, jf. RS 2010-075. I dette rundskrivet brukes ”utlendingssaker” om alle saker etter utlendingsloven unntatt asylsaker.

Barn berøres av utlendingssaker på ulike måter, både som part i egen sak og som berørt av foreldre eller andre omsorgspersoners utlendingssak. Med barn menes personer under 18 år.

Formålet med dette rundskrivet er å

  • sikre at barnets rettigheter til å uttale seg i henhold til Barnekonvensjonen artikkel 12 og utlendingsloven § 81, jf utlendingsforskriften §§ 17-3 og 17-5 ivaretas i utlendingssaker
  • sikre at det synliggjøres i vedtaket at barnets rett til å bli hørt er ivaretatt
  • sikre at det framkommer av vedtakene hvordan barnets synspunkter er tatt hensyn til, jf utlendingsforskriften § 17-1a

2. Rettslig grunnlag

2.1. Barnekonvensjonen artikkel 12

Barn er i FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20.november 1989 (Barnekonvensjonen) artikkel 12 gitt rett til å uttale seg i saker som berører dem. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2 nummer 4 og det er henvist til barnekonvensjonens artikkel 12 i utlendingsloven § 81 annet ledd som omhandler barns rett til å bli hørt i saker som vedrører det etter utlendingsloven

Retten til å bli hørt innebærer at barnet deltar eller medvirker i egen sak. Barnets rett til å bli hørt er en selvstendig rettighet som ikke er avhengig av utlendingsmyndighetenes behov for nye opplysninger. Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å bli hørt. Formålet med uttaleretten er å blant annet å belyse barnets sak, barnets livssituasjon og hvordan barnet berøres av saksforholdet. Det presiseres at barnet ikke har noen uttaleplikt, og at det er opp til barnet selv om det ønsker å uttale seg.

Artikkel 12 må også ses i sammenheng med artikkel 3 nr. 1 som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Hensynet til barnets beste etter artikkel 3 henger nøye sammen med retten til å bli hørt etter artikkel 12.

2.2 Utlendingsloven § 81, jf utlendingsforskriften §§ 17-1a, 17-3 og 17-5

For utlendingssaker er Barnekonvensjonen artikkel 12 nå inkorporert gjennom utlendingsloven § 81 annet ledd, utlendingsforskriften § 17-1a, § 17-3 og § 17-5. Det framgår også av forvaltningsloven § 17 første ledd at barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn i den grad de er i stand til å danne seg egne standpunkter i saken. For øvrig følger barns rett til å bli hørt av barneloven § 31.

Etter § 17-3 skal barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter informeres og gis anledning til å bli hørt før det treffes avgjørelse i sak som angår dem. Høring kan skje enten direkte av barnet eller gjennom foreldre eller verge. Høringen kan skje muntlig eller skriftlig. Kriteriet om at barnet skal være i stand til å danne seg egne synspunkter, innebærer at det må ha nådd en modenhetsgrad som gjør at det har evnen til å mene noe som har betydning for saken. Det er vanskelig for utlendingsmyndighetene å vite hvor modent et barn er. Derfor kan foreldrenes oppfatning av dette som hovedregel legges til grunn. Modenhetsgrensen er en skjønnsmessig regel som retter seg mot barn under 7 år. Barn fra 7 år skal ha anledning til å uttale seg uansett. Hvor modent barnet er, vil imidlertid ha betydning for hvor stor vekt uttalelsen tillegges.

Etter § 17-5 skal høringen av barn over 7 år i visse familieinnvandringssaker som hovedregel skje i form av en samtale. Se mer om dette i punkt 6.1.3.

Som over presiseres det at barnet ikke har uttaleplikt, bare uttalerett.

3. Hvordan gjennomføre høring av barn etter forskriftens §§ 17-3 og 17-5

3.1. Informasjon om uttaleretten

Det er den som tar imot søknaden på utenriksstasjonen eller hos politiet som skal informere barnet eller andre som møter på barnets vegne om at barnet har rett til å uttale seg i saken. Dersom informasjonen gis direkte til barnet, er det viktig at informasjonen som gis er tilpasset barnets modenhetsnivå. Den som mottar søknaden skal notere/registrere at barnet eller dets foreldre/foresatte er gitt informasjon om uttaleretten.

3.2. Hva som er tilfredsstillende høring

Barnets uttalerett kan ivaretas på ulike måter. Barnet kan uttale seg selv muntlig, eventuelt skriftlig i brev dersom barnet er gammelt nok til det. Barnet kan også uttale seg via foreldrene, verge eller andre omsorgspersoner, eventuelt også et organ (for eksempel barnevernet der det er aktuelt). Uttalelse gjennom søknadsskjema er også en mulighet. Dersom andre uttaler seg på vegne av barnet, bør det vurderes om barnet selv bør høres for å sikre at uttaleretten faktisk er ivaretatt. Ofte vil det imidlertid være tilstrekkelig at barnets syn er innhentet via den som representerer barnet, jf. Ot.prp. nr. 75, punkt 17.1.6.4.

Hva som er tilfredsstillende høring av barnet vil variere fra sak til sak, se punkt 5 om de enkelte sakstypene. I enkelte saker vil en lengre samtale være påkrevd, mens det i andre saker vil være tilstrekkelig å informere om adgangen til å uttale seg og avmerke på søknadsskjemaet eller i den forvaltningsinterne meldingen til UDI at slik informasjon er gitt (i rundskrivet kalt minimumsstandard). Det understrekes likevel at dersom barnet selv ønsker å uttale seg ytterligere, eller det kommer frem momenter som tilsier at en samtale bør gjennomføres, skal det gis mulighet til det. Utenriksstasjonene og politiet må derfor å legge forholdene til rette for å kunne gjennomføre samtaler med barn. Det vil særlig være aktuelt i visse typer familieinnvandringssaker, jf. § 17-5, se nedenfor under punkt 3.3 og 6.1.3.

Som hovedregel skal barnet møte personlig på utenriksstasjonen eller hos politiet og levere søknaden. Der skal barnet få muligheten til å uttale seg om saken. Direktoratet realitetsbehandler i enkelte tilfeller søknader fremmet fra foreldre/foresatte i Norge på vegne av barn i utlandet. Forutsetningen er at saken blir like godt opplyst når den fremmes fra Norge, Vi viser til RS 2010-015. Hvis barnet har uttalt seg, skal uttalelsen legges ved saken når foreldrene/de foresatte søker fra Norge.

3.3. Samtale med barn

3.3.1 Tilrettelegging og gjennomføring av samtalen

I de tilfellene det avholdes en samtale med barnet, må samtalen holdes på barnets premisser, og utformes slik at barnets rett til å uttale seg fritt blir ivaretatt på best mulig måte. Den som intervjuer må innledningsvis gi barnet nødvendig informasjon om saken og saksbehandlingen på en måte barnet forstår. Det er viktig at barnet blir forklart årsaken til at tilbudet om en samtale gis, slik at samtalen ikke oppfattes som et forhør hvor andres opplysninger skal kontrolleres og for at barnet skal vite hva det forventes å uttale seg om. Den som intervjuer barnet må likevel være forsiktig med å gi taushetsbelagte opplysninger fra foreldrenes/de foresattes sak.

Det skal settes av mer tid til barnesamtalen enn det som normalt gjøres for en samtale med voksne. Barnesamtalen skal, så langt det er praktisk mulig, gjennomføres i et eget rom. Barnets foreldre/verger skal som hovedregel være til stede under samtalen. Unntak gjøres dersom barnet søker alene og barnet ikke har noen voksne som kan være til stede. Det kan gjennomføres en samtale med barnet selv om foreldrene ikke samtykker til det og uten at foreldrene tillates å være tilstede, dersom barnet ønsker det og det er nødvendig for å ivareta barnets rett til å bli hørt. Dette følger av utlendingsloven § 81 tredje ledd. Der barnet befinner seg i Norge, skal det oppnevnes setteverge dersom det gjennomføres en samtale med barnet uten at foreldrene er tilstede, med mindre barnet har en annen fullmektig som er tilstede, se utlendingsloven § 81 fjerde ledd.

Å tilrettelegge for en god samtale med barn innebærer blant annet å legge vekt på å skape en så trygg og tillitsvekkende atmosfære som mulig, gi et klart budskap om hva intensjonene med samtalen er, bli enig med barnet om hvordan intervjuet skal gjennomføres, samt å lytte aktivt til barnet og følge opp den informasjonen barnet kommer med.

Den som har samtalen med barnet skal tilrettelegge for at barnet får fortelle mest mulig fritt innenfor de temaene som intervjueren tar opp. Det er viktig at saksbehandleren innleder og avslutter alle tema på en slik måte at barnet hele tiden er inneforstått med hva som er formålet med samtalen.

3.3.2 Hva samtalen skal inneholde

Barnets forhold til blant annet omsorgspersoner i Norge og hjemlandet, helsesituasjon, bekymringer knyttet til utlendingssaken, skolegang, venner, bosted, arbeid, generelle oppvekstvilkår der barnet befinner seg, og hvordan barnet ser for seg sin situasjon etter at utlendingssaken er avgjort, skal så langt det er mulig belyses i alle saker. Barnet skal også gis anledning til å stille spørsmål.

Samtalen skal ikke ha som formål å kontrollere foreldrenes/de foresattes forklaringer.

Det kan ikke forventes at barn skal kunne fortelle kronologisk, kjenne stedsnavn eller skal kunne plassere hendelser i tid på samme måte som voksne.

Ytterligere informasjon om samtale med barn kan finnes i veileder Q-15/2004 fra Barne- og familiedepartementet.

3.3.3 Behandling av opplysninger barnet gir – oversendelse

De opplysningene som barnet gir, skal følge med søknaden. Spørsmål og svar skal gjengis så nøyaktig som mulig uten omskrivninger. Intervjuer kan også gi annen informasjon om samtalen, for eksempel om barnets reaksjoner og atferd under samtalen da kroppsspråk m.m. kan gi viktig tilleggsinformasjon.

4. Melding til barnevernet

Dersom det kommer fram opplysninger i uttalelsene som gir grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt, skal den som får opplysningene melde fra til barnevernet, jf. utlendingsforskriften § 17-6. Plikten framgår også av barnevernloven § 6-4 annet ledd. Bestemmelsen får bare anvendelse på barn som oppholder seg i Norge. Plikten gjelder uavhengig av taushetsplikt.

5. Synliggjøring av retten til å uttale seg og synliggjøring av uttalelsen i vedtaket

UDI skal synliggjøre i vedtaket hvordan barnets rett til å bli hørt har blitt ivaretatt. Dersom barnet har kommet med synspunkter, må det framkomme av vedtaket hvordan disse har kommet til uttrykk og hvilken betydning dette har hatt for vedtaket.

Har barnet kommet med opplysninger som strider mot opplysninger gitt av andre, og dermed kan stille barnet i en vanskelig situasjon, bør ikke dette synliggjøres i vedtaket.

For øvrig skal det i alle vedtak som berører barn, uavhengig av om barnet har kommet med synspunkter eller ikke, fremkomme hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, med mindre dette anses helt unødvendig, se utlendingsforskriften § 17-1a.

Det er særlig viktig at det i vedtakene synliggjøres hvilke vurderinger som har vært foretatt i forhold til barnets rettigheter, herunder en barnets beste-vurdering etter artikkel 3, og hvordan hensynet til barnet er vurdert i forhold til eventuelt motstridende hensyn. I utvisningssaker bør det framgå av vedtaket dersom innreiseforbudet er satt ned av hensyn til barnet.

6. De forskjellige sakstypene

6.1. Familieinnvandring

6.1.2 Saker hvor minimumsstandard normalt kan anvendes

Med minimumsstandard mener vi at den som tar imot søknaden orienterer barnet eller foreldre/foresatte om at barnet har mulighet til å uttale seg og påfører søknadsskjemaet at slik informasjon er gitt. Møter barnet personlig, skal barnet orienteres.

6.1.2.1. Begge barnets foreldre har eller får tillatelse i riket

I slike tilfeller vil barnet som den absolutte hovedregel ha rett til familieinnvandringstillatelse med foreldrene. Videre hører det inn under foreldreansvaret å avgjøre hvilket land barnet skal vokse opp i. I de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig å legge minimumsstandarden til grunn. 

6.1.2.2. Foreldre søker familieinnvandringstillatelse med norsk barn som det har foreldreansvar for og bor fast sammen med

De som får oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen vil være barnets primære omsorgsperson. Minimumsstandard kan normalt benyttes. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det foreligger forhold i saken som tilsier at barnet må gis tilbud om en samtale.

6.1.2.3. Foreldre søker familieinnvandringstillatelse på grunnlag av samvær med barn

Foreldre har rett til oppholdstillatelse dersom de har samvær med barn av et visst omfang. Barn har uansett rett til å uttale seg. Uttalelsen kan blant annet belyse barnets forhold til søkeren, og om barnets situasjon tilsier at tillatelse gis selv om øvrige vilkår for tillatelse ikke er oppfylt.

6.1.3 Saker hvor barn skal gis tilbud om en samtale

Det skal som hovedregel tilbys samtale til barn over 7 år i de sakstypene som framgår nedenfor, jf. forskriftens § 17-5. Det innebærer at politiet eller utenriksstasjonene gir informasjon til barnet om at utlendingsmyndigheten ønsker å ha en samtale med det. Samtalen kan utføres samtidig med søknadsinnleveringen eller det kan avtales et tidspunkt senere. Samtalen skal utføres før politiet eller utenriksstasjonene sender saken videre til Utlendingsdirektoratet.

I noen tilfeller vil det likevel være åpenbart unødvendig å gjennomføre en samtale med barnet, se nedenfor under punkt 6.1.4.

6.1.3.1. Barn uten foreldre i hjemlandet søker alene

Der barnet ikke har foreldre i hjemlandet, er hensikten med samtalen å belyse barnets situasjon i hjemlandet og forholdet til omsorgspersonen i Norge. Opplysningene barnet gir er med på å avgjøre om og på hvilket grunnlag barnet skal gis tillatelse. Det er særlig viktig at saksbehandler får et bilde av situasjonen barnet befinner seg i raskt, da disse sakene skal prioriteres.

6.1.3.2. Barn søker gjenforening med en forelder i Norge

Barn som søker gjenforening med en forelder med foreldreansvar i Norge har rett til tillatelse med mindre det strider mot barnets beste, jf. utlendingsloven § 42 annet ledd. Det er en forutsetning at samtykke fra den andre forelderen foreligger der dette kreves. Barnet vil i mange tilfeller ha en forelder i hjemlandet som det forlater for å gjenforenes med forelder i Norge. Videre kan det foreligge interessekonflikt mellom barnet og den av foreldrene det skal gjenforenes med i Norge. Samtalen kan bidra til å opplyse om forholdet til hver av foreldrene. Barnets forhold til andre voksenpersoner som forelderen i Norge bor sammen med, skal opplyses særskilt.

6.1.3.3. Barn søker gjenforening med fosterforeldre i Norge

Der barn søker gjenforening med fosterforeldre i Norge må man som hovedregel ha en samtale med barnet. Kun unntaksvis og i svært spesielle tilfeller, kan det gjøres unntak fra dette. Barnets uttalelse vil være av betydning for vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som tilsier at oppholdstillatelse gis. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved denne vurderingen. Det må på et tidlig stadium avklares om barnet vet at referansen i Norge ikke er dets biologiske forelder. Det bemerkes at det er uheldig dersom barnet først får informasjon om dette gjennom direktoratets vedtak.

6.1.3.4 Enslige mindreårige barn med flyktningstatus i Norge eller med oppholdstillatelse etter lovens § 38 søker familiegjenforening med foreldre

Foreldre til barn under 18 år med flyktningstatus har rett til opphold i Norge, jf. utlendingsloven § 43 første ledd. Samtale skal likevel tilbys for å avklare om gjenforening kan komme i konflikt med årsaken til at barnet fikk beskyttelse, jf. lovens § 51. For barn med tillatelse etter lovens § 38 er det viktig å høre barnet for å avklare hva som er til barnets beste.

6.1.3.5. Utlendingsloven § 40 femte ledd (sannsynlighet for mishandling).

Oppholdstillatelse kan nektes dersom det er mest sannsynlig at søkeren vil bli mishandlet eller grovt utnyttet, jf. utlendingsloven § 40 femte ledd. Når vedtaksmyndigheten skal vurdere dette spørsmålet, kan det være av stor verdi å ha en samtale med barnet som søker oppholdstillatelse sammen med sin mor eller far. Samtale bør derfor som hovedregel tilbys.

Barnets uttalelse vil kunne bidra til å opplyse forholdet til personen forelderen bor/skal bo sammen med, situasjonen der barnet bor, og hvordan hverdagen fortoner seg for barnet.

6.1.4 Tilfeller der det vil være åpenbart unødvendig å gjennomføre en samtale

Det kan gjøres unntak fra plikten til å gi tilbud om en samtale med barnet dersom det vil være åpenbart unødvendig å gjennomføre en samtale, jf. § 17-5 første ledd. Eksempler på tilfeller der det ikke er nødvendig å ha en samtale med barnet kan være (listen er ikke uttømmende):

  • Barnets fysiske eller psykiske helse er slik det ikke er forsvarlig eller mulig å gjennomføre en samtale.
  • Det er svært vanskelig å gjennomføre en samtale, for eksempel på grunn av lang reisevei. I slike tilfeller kan foreldre/foresatte orienteres om at barnet kan gi skriftlig uttalelse.
  • Utenriksstasjonen eller politiet ser at saken er en åpenbar avslagssak. Et eksempel på dette er at barnet søker med en forelder, jf. § 17-5 første ledd bokstav b, samtidig som forelderens søknad er en åpenbar avslagssak fordi han eller hun er utvist fra Norge eller er utenfor den personkrets som gis tillatelse.
  • Søknaden gjelder familieinnvandringssøknad fra begge foreldrene med barn som har flyktningstatus i Norge, og det ikke er holdepunkter i barnets asylsak som tilsier at barnet har problemer i forhold til foreldrene eller eventuelle medfølgende barn. I disse tilfellene er det normalt UDI som må vurdere om det skal gjennomføres en samtale med barnet da det normalt er i Norge når søknaden innleveres.
  • Søknader der samtale faktisk ikke har vært gjennomført og UDI oppdager at saken er en åpenbar avslagssak. I slike tilfeller er det unødvendig å innkalle til samtale med barnet.

Saksbehandler på utenriksstasjonen eller politiet skal opplyse i oversendelsen dersom det ikke er gjennomført samtale og hvorfor.

6.1.5. Tilbakekall

6.1.5.1. Forhåndsvarsel om tilbakekall av barnets tillatelse

I forhåndsvarsel om tilbakekall av tillatelse skal det opplyses om at barnet har rett til å uttale seg, jf. forskriftens § 17-3. 

Det vises til PN 2010-012 om skjønnsmomenter for vurdering av tilbakekall av tillatelse til barn. Barnets uttalelse er av betydning ved vurderingen av om barnet fortsatt skal gis tillatelse, herunder ved vurdering av barnets tilknytning til riket. Dersom det framkommer opplysninger i søknaden som gir grunnlag for å tro at barnet kan ha grunnlag for fortsatt opphold, skal politiet som hovedregel tilby en samtale med barnet.

6.1.5.2. Forhåndsvarsel om tilbakekall av foreldres/foresattes tillatelse

I forhåndsvarsel om tilbakekall av tillatelse, skal det opplyses om barns rett til å uttale seg, jf. forskriftens § 17-3. Barn skal særlig gis mulighet til å uttale seg om sin oppfatning av situasjonen. Barnets uttalelse kan ha betydning ved vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som tilsier at forelderen/vergen fortsatt bør gis tillatelse.

6.1.6 Fornyelse

6.1.6.1. Fornyelse på samme grunnlag

Barn skal som hovedregel møte personlig for å levere søknad om oppholdstillatelse. At barnet selv møter, er viktig for å forsikre seg om at barnet faktisk befinner seg i Norge. Ved innlevering av søknaden skal barnet orienteres om retten til å uttale seg. I saker om fornyelse som omfattes av § 17-5 vurderer politiet om det er nødvendig med en samtale med barnet.

6.1.6.2. Fornyelse på nytt grunnlag

Barn som søker fornyelse på nytt grunnlag, skal som hovedregel møte personlig for å levere søknaden. Ved innlevering av søknaden skal barnet orienteres om retten til å uttale seg.

Det vil særlig være viktig å sikre barnets uttalerett i saker hvor det anføres at en forelder eller barnet selv har vært utsatt for mishandling. I slike saker bør politiet som hovedregel tilby en samtale med barnet. Tilbudet kan gis til barnet selv eller via advokat eller verge. Dersom samtale gjennomføres skal den særlig belyse hvorvidt barnet selv har vært utsatt for mishandling, og hvordan barnet har oppfattet situasjonen.

6.2. Permanent oppholdstillatelse

Hovedregelen er at barn møter personlig for å fremme søknad om permanent oppholdstillatelse. I disse sakene kan minimumsstandarden anvendes. Barns rett til å bli hørt ivaretas gjennom at politiet ved innlevering av søknaden informerer barnet eller foreldre/foresatte om uttaleretten.

6.2.1 Forhåndsvarsel om tilbakekall av barnets permanente tillatelse

Det vises til fremstillingen under punkt 6.1.4.1.

6.2.2 Forhåndsvarsel om tilbakekall av foreldres/foresattes permanente tillatelse

Det vises til fremstillingen under punkt 6.1.4.2.

6.3. Visum

Visumsaker vil i de fleste tilfeller ikke ha like omfattende konsekvenser for barn som andre saker etter utlendingsloven. Prosedyren for ivaretakelse av barns rett til å bli hørt kan derfor følge minimumsstandarden med mindre det framkommer opplysninger som tilsier at det bør tilbys en samtale.

6.3.1. Foreldre eller andre søker visum for å besøke barn

Før vedtak fattes i førstegangs søknad skal utenriksstasjonen ta kontakt med politidistriktet hvor barnet er bosatt, og be dem kontakte barnet for å opplyse om søknaden og retten til å bli hørt. Det er særlig viktig at barnet uttaler ser dersom søker tidligere har fått avslag grunnet opplysninger fra barnet.

6.3.2. Utlendingsloven § 10 femte ledd (fare for mishandling)

Visum kan avslås dersom det er sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. I disse sakene bør utenriksstasjonen, dersom barnet ønsker å uttale seg, gjennomføre en samtale med barnet. Det skal også informeres om at barnet kan uttale seg på andre måter.

6.4. Reisedokumenter

Søknad om beskyttelse omfatter også søknad om reisedokumenter. For øvrig fremmes søknad til politiet ved personlig fremmøte, jf. forskriften § 12-11. Også barn skal møte personlig hos politiet sammen med en av foreldrene som har foreldremyndighet. Det er viktig at politiet gir barnet informasjon om hva det innebærer å få et reisedokument. Dette vil bidra til at barnet blir bevisstgjort på at det kan foreligge planer om en reise, og sikrer at barnet vet hva det forventes å uttale seg om. Barn over 10 år skal underskrive søknaden.

6.4.1. Opplysninger angående kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap

Dersom det fremkommer opplysninger som kan tilsi at barnet er i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse dersom barnet blir tatt med til utlandet, skal politiet gjennomføre en samtale med barnet.

6.4.2. Fornyelse av reisedokument

Det er hovedsakelig politiet som fornyer reisedokumenter. Barns rett til å bli hørt skal ivaretas, men her kan i de fleste tilfeller minimumsstandarden anvendes.

Skulle det fremkomme opplysninger som sår tvil om reisens formål, eller barnet uttrykker usikkerhet omkring dette, skal barnet tilbys en samtale.

6.5. Utvisning

6.5.1. Innledning

Utvisning et svært inngripende vedtak for dem det gjelder. Vedtaket kan ramme barn særlig hardt, da det kan innebære en varig eller tidsbegrenset familiesplittelse. Et vedtak om utvisning vil vanligvis ikke være til barnets beste.

Den som informerer om at barnet har rett til å uttale seg, bør i utvisningssaker samtidig orientere om at utvisning som regel ikke er til barnets beste, men at hensynet til barnet ikke alltid er til hinder for utvisning.

6.5.2. Utvisningssaken retter seg direkte mot barnet

Utlendingsloven innholder ingen nedre aldersgrense for vedtak om utvisning. Barn under 18 år kan derfor i prinsippet selv bli utvist ved overtredelser av norsk lov. Dette skjer imidlertid svært sjeldent at barn utvises.

I de tilfeller hvor det reises utvisningssak mot barn, er barnet part i saken og skal forhåndsvarsles om mulig utvisning i tråd med forvaltningslovens regler. Dette innebærer at barn som er over 15 år skal få eget forhåndsvarsel. Disse skal gis mulighet til å uttale seg i tilsvar til forhåndsvarselet. Barnet skal også veiledes om retten til fullmektig og rettshjelp, jf. utlendingsloven § 81.

6.5.3. Utvisningssaken retter seg mot en forelder/foresatt

Der utlendingsforvaltningen vurderer å utvise barnets foreldre/foresatte, gir vi ikke barnet eget forhåndsvarsel om dette. Barnet blir likevel sterkt berørt av et vedtak. I forhåndsvarselet til forelderen/den foresatte skal saksbehandleren derfor informere om barnets rett til å uttale seg. Det blir dermed opp til barnets foreldre/foresatte, eventuelt advokat, å informere barnet om dets rett til å bli hørt og ta stilling til på hvilket stadium i saksbehandlingen barnet skal involveres.

Det er viktig å være oppmerksom på at barnet kan bli berørt av vedtak om utvisning på ulik måte avhengig av egen oppholdsstatus i Norge, vergens oppholdsstatus, og om det er begge eller kun én forelder/foresatt som vurderes utvist. En konsekvens av et utvisningsvedtak kan bli at familien splittes dersom resten av familien velger å bli i Norge. Barnet må da gis mulighet til uttale seg om hvordan det vil bli å miste den kontakten det har hatt med sin forelder/foresatte forut for utvisningen. Dette gjelder også der forelderen/den foresatte som utvises utøver samvær med barnet. Dersom vedtaket kan medføre at barnet må forlate Norge sammen med en eller begge foreldrene/de foresatte, er det viktig at barnet gis mulighet til å uttale seg om dette.

6.5.4. Barns rett til å bli hørt utover å gi opplysninger i tilsvar til forhåndsvarsel

Dersom barnet selv ønsker en samtale, skal det gis anledning til det. Hvis det i tilsvaret til forhåndsvarselet fremkommer at barnet på en ekstraordinær måte vil bli berørt av utvisningsvedtaket, skal UDI vurdere om politiet må innhente ytterligere opplysninger, eventuelt tilby barnet en samtale.

6.5.5. Søknader om opphevelse av innreiseforbud

En som er utvist fra riket kan søke om opphevelse av innreiseforbudet. I vurderingen av hvorvidt innreiseforbudet skal oppheves vil det være av sentral betydning om det foreligger nye omstendigheter som ikke forelå på vedtakstidspunktet, og da særlig knyttet opp mot endringer i familieforholdene. Eventuelle barn som berøres har rett til å bli hørt. Utenriksstasjonen skal informere søker om barnets uttalerett. Slik informasjon skal også gis av direktoratet eller av politiet dersom saken sendes på uttalelse.
 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør 

Kontakt: Oppholdsavdelingen

Siste endringer
  • Ny: RS 2010-043 Høring av barn i utlendingssaker - unntatt asylsaker, jf utlendingsforskriften §§ 17-3 og 17-5 (06.06.2013)

    Rundskrivet er nå tilgjengelig i engelsk versjon.Trykk på flagget i høyre hjørne i skjermbildet.

For engelsk versjon, trykk på flagget.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen