Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-075
Dokument-ID : RS 2010-075
Saksnummer : 09/4830-10 (17/00786) (18/00276-1)
Sist endret : 16.01.2018
Dokumentdato : 15.02.2010
Mottakere :

Asylavdelingen

Retningslinjer for høring av medfølgende barn i saker om beskyttelse


1. Innledning

1.1. Retten til å bli hørt

2. Hvem skal høres?

2.1. Høring av barn i Dublin-saker

3. Informasjon om retten til å bli hørt

4. Samtalen med medfølgende barn

4.1. Formålet med samtalen med medfølgende barn

4.2. Hvem skal være tilstede under samtalen

4.3. Gjennomføring av samtalen med medfølgende barn

5. Rapport fra samtalen med medfølgende barn

5.1. Foreldres innsynsrett

6. Kartlegging av medfølgende barns situasjon i samtale med foreldre

7. Synliggjøring av samtalen med medfølgende barn i vedtaket

8. Varslingsplikt til barnevernstjenesten

9. Prioritering av saker med medfølgende barn

1. Innledning

Rundskrivet gir retningslinjer for høring av medfølgende barn i saker om beskyttelse. Det er egne retningslinjer for høring av barn i oppholdssaker, jf. RS 2010-043.

Formålet med rundskrivet er å sikre:

  • at barns rett til å uttale seg i henhold til barnekonvensjonens artikkel 12 og utlendingsloven § 81 jf. utlendingsforskriften § 17-3 og § 17-4 ivaretas i saker om beskyttelse

  • at medfølgende barns interesser og behov ivaretas under samtalen med Utlendingsdirektoratet (UDI)

  • at samtalen belyser barnets situasjon og kartlegger om barnet kan ha et selvstendig asylgrunnlag

  • at informasjon som framkommer i samtalen med barnet synliggjøres i vedtaket om beskyttelse

Med medfølgende barn menes her alle barn under 18 år som kommer til Norge sammen med en eller begge av sine biologiske foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for barnet. Følgepersoner som ikke er barnets biologiske foreldre skal dokumentere at de har foreldreansvaret for barnet. UDI skal behandle barnet som en enslig mindreårig asylsøker (EMA) hvis foreldreansvaret ikke er dokumentert.

1.1. Retten til å bli hørt

Barnet har rett til fritt å uttrykke sine synspunkter i alle forhold som vedrører det, jf. artikkel 12 i FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen). Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2 nr. 4.

Barns rett til å bli hørt er en selvstendig rettighet, og avhenger ikke av utlendingsforvaltningens behov for opplysninger. I saker om beskyttelse er barns rett til å bli hørt nærmere regulert i utlendingsloven § 81, jf. utlendingsforskriften § 17-3 og § 17-4.

Retten til å bli hørt må ses i sammenheng med Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 som fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barnet. UDIs vurdering av barnets beste i den enkelte sak forutsetter at barnet gis anledning til selv å gi uttrykk for sitt syn.

Foreldre kan ikke reservere seg mot barnets rett til å bli hørt.

2. Hvem skal høres?

Barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal informeres og gis anledning til å bli hørt før det treffes avgjørelse i sak som angår dem, jf. utlendingsforskriften § 17-3.

At barnet skal være i stand til å danne seg egne synspunkter innebærer at det må ha nådd en modenhetsgrad som gjør at det har evnen til å mene noe som har betydning for saken. Modenhetsgrensen er en skjønnsmessig regel som retter seg mot barn under 7 år. Barn fra 7 år skal ha anledning til å uttale seg uansett. Hvor modent barnet er, vil imidlertid ha betydning for hvor stor vekt uttalelsen tillegges.

Medfølgende barn skal få et tilbud om samtale i alle saker som realitetsbehandles. Tilbudet faller i utgangspunktet bort dersom søknaden om beskyttelse er under Dublin-behandling, se punkt 2.1.

Medfølgende barn har ikke en uttaleplikt. Det er opp til det enkelte barn om han eller hun ønsker å uttale seg, jf. utlendingsforskriften § 17-4 andre ledd første alternativ. Barnet kan reserve seg mot å ha en samtale med Utlendingsdirektoratet enten i samtale med Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), eller under samtalen med saksbehandleren i UDI. Hvis barnet ikke ønsker en samtale med Utlendingsdirektoratet, skal dette registreres i et eget skjema, se vedlegg 1. Skjemaet skal skannes inn og lagres på saken til søkeren i DUF.

Utlendingsdirektoratet kan unnlate å gjennomføre en samtale med medfølgende barn dersom det anses åpenbart unødvendig at barnet skal uttale seg, jf. utlendingsforskriften § 17-4 andre ledd andre alternativ. Denne bestemmelsen benyttes svært sjeldent fordi den ikke skal gå på bekostning av barnets rett til å bli hørt.

2.1. Høring av barn i Dublin-saker

Tilbudet om samtale faller i utgangspunktet bort dersom søknaden om beskyttelse er under Dublin-behandling. Hvis det er opplysninger i saken som tilsier at det er behov for videre utredning for å kunne vurdere barnets beste, skal foreldre og/eller barn ved behov innkalles til intervju for å innhente ytterligere opplysninger jf. forvaltningsloven § 17 og jf. Dublin III-forordningen artikkel 5 og 6. Enheten som er ansvarlig for gjeldene landportefølje gjennomfører intervju(ene) i dialog med Dublinenheten (DUB).

3. Informasjon om retten til å bli hørt

Retten til å bli hørt og retten til å kunne reservere seg mot en samtale med Utlendingsdirektoratet, forutsetter at barnet gis tilstrekkelig informasjon om hva det forventes å uttale seg om. Medfølgende barn bør derfor sammen med foreldre eller andre som utøver foreldreansvar, informeres om sine rettigheter. Informasjonen må tilpasses barnets alder og modenhet.

Barna og foreldrene skal informeres om at foreldrene også vil bli spurt om barna under sitt/sine intervju, se utlendingsforskriften § 17-4 første ledd. Barn skal informeres om at de kan fortelle til far og/eller mor om de ønsker å formidle sine meninger til UDI gjennom foreldrene. Barnet kan også sende inn informasjon skriftlig til UDI hvis det ønsker det. Informasjon om retten til å bli hørt blir gitt av NOAS i deres individuelle samtale med asylsøkerne før asylintervjuet.

Saksbehandleren skal informere barnet om retten til å uttale seg og retten til å reservere seg mot å gjennomføre samtalen før samtalen starter med mindre informasjonen allerede er gitt av NOAS.

4. Samtalen med medfølgende barn

4.1. Formålet med samtalen med medfølgende barn

Formålet med samtalen med medfølgende barn er å få fram opplysninger som er vesentlige for vurdering av barnets behov for beskyttelse og hans/hennes totale livssituasjon.

Samtalen med medfølgende barn skal blant annet kartlegge:

  • om barnet har et selvstendig behov for beskyttelse

  • barnets egen forståelse av sin livssituasjon i hjemlandet, på reisen og etter ankomst til Norge

  • barnets egne synspunkter/ meninger om relevante temaer

  • barnets identitet

  • barnets relasjoner og tilknytning

  • barnets mulighet for omsorg, beskyttelse og sikkerhet

  • sårbarhet

  • helse

  • utdanning

  • hvordan barnet ser for seg en eventuell retur til hjemlandet hvis det ikke gis opphold i Norge

Dersom det under samtalen fremkommer opplysninger om at barnet har et eget beskyttelsesbehov, skal dette følges opp på en god måte. Intervjueren må være oppmerksom på at forfølgelse kan ramme barn hardere og kan være særskilt rettet mot dem. Forfølgelsesbegrepet vil derfor kunne tolkes annerledes for barn enn for voksne. Dette innebærer at det skal foretas en barnesensitiv vurdering av vilkårene for beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Barn kan i tillegg ha viktige opplysninger om egen livssituasjon som foreldrene ikke ønsker eller ikke kan si noe om. Barnets egen forståelse av sin livssituasjon kan også være annerledes enn foreldrenes.

Samtalen skal ikke ha til formål å kontrollere eller etterprøve de opplysningene foreldrene har gitt under sine asylintervju. Dersom det i samtalen med barnet fremkommer opplysninger som ikke samsvarer med foreldrenes eller andre som utøver foreldreansvars forklaringer, må barnets forklaring ikke benyttes som grunnlag for å avslå familiens søknad om beskyttelse. I slike tilfeller må opplysningene eventuelt følges opp med grundigere undersøkelser i foreldrenes saker.

4.2. Hvem skal være tilstede under samtalen

Vanligvis vil en av foreldrene eller en som utøver foreldreansvar være til stede under samtalen med medfølgende barn.

Det kan også gjennomføres en samtale med barnet uten at foreldrene tillates å være tilstede om barnet ønsker det eller hvor det kan antas å være en interessekonflikt mellom barnet og foreldrene, jf. utlendingsloven § 81 tredje ledd. I de tilfellene der barnet, eller UDI, ønsker at samtalen skal gjennomføres uten at foreldrene er tilstede skal det oppnevnes en setteverge som følger barnet til samtalen, jf. utlendingsloven § 81 fjerde ledd. Koordineringsenheten (KOR) sender anmodning om setteverge til Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA).

4.3. Gjennomføring av samtalen med medfølgende barn

Asylavdelingens koordineringsenhet (KOR) setter opp samtalen med medfølgende barn enten på egen dag eller på samme dag som foreldrene etter gjeldene retningslinjer for booking av samtaler med medfølgende barn, se vedlegg 2. Er det behov for en fortsettelsessamtale meldes det fra om dette til KOR og mottaket slik at barnet ikke blir flyttet før fortsettelsessamtalen er gjennomført.

Dersom samtalen skal gjennomføres på samme dag som intervjuet med foreldrene, anbefales det at saksbehandleren snakker med barnet først. Derved unngår man å påføre medfølgende barn ekstrabelastningen med å vente. I de tilfellene der barnet må vente skal saksbehandler gi praktisk informasjon til barnet om blant annet om hvor foreldrene er, om pauser og tidspunkt for oppstart for samtalen.

Saksbehandleren må være oppmerksom på at det kan være behov for mer enn én samtale. Barn er spesielt sårbare og barn som har opplevd mye kan trenge den tryggheten som kan komme i å møte en saksbehandler igjen. I saker der man ser at det er behov for det skal det gjennomføres en fortsettelsessamtale.

Saksbehandleren skal gjennom hele samtalen ha barnet og barnets perspektiv i fokus. Saksbehandleren skal ta hensyn til om barnet i kraft av sitt asylgrunnlag, eller ut fra sin livssituasjon, har særlige behov for individuell tilrettelegging under samtalen. Saksbehandleren skal også påse at samtalen er tilrettelagt i forhold til barnets kognitive og emosjonelle nivå.

Å tilrettelegge for en god samtale med barn innebærer blant annet å :

  • legge vekt på å skape en så trygg og tillitsvekkende atmosfære som mulig

  • gi et klart budskap om hva intensjonene med samtalen er

  • bli enig med barnet om hvordan samtalen skal gjennomføres

  • lytte aktivt til barnet

  • følge opp den informasjonen barnet kommer med

Samtalen skal gjennomføres i tråd med prinsipper for nøyaktig og pålitelig informasjonsinnhenting. Saksbehandleren skal tilrettelegge for at barnet får fortelle mest mulig fritt innenfor fokuserte tema. Det er viktig at saksbehandleren innleder og avslutter alle tema på en slik måte at barnet hele tiden er innforstått med hva som er formålet med samtalen. Barnet skal også gis anledning til å stille spørsmål.

Det kan ikke forventes at barn skal kunne fortelle kronologisk, kjenne stedsnavn eller skal kunne plassere hendelser i tid på samme måte som voksne.

Saksbehandleren må også være oppmerksom på at samtalen kan resultere i reaksjoner hos barnet som det er nødvendig å følge opp. Saksbehandleren er derfor ansvarlig for at mottaket blir informert om at barnet kan ha behov for oppfølging etter samtalen. For barn som har opplevd traumer skal det ved behov også henvises til hjelpeapparatet.

Ofte føler barna et stort ansvar for om familien får bli eller ikke. Saksbehandler skal informere barnet om at det ikke er barnet som er ansvarlig for utfallet av saken. Dette er de voksnes ansvar.

5. Rapport fra samtalen med medfølgende barn

Saksbehandleren skal skrive ned informasjonen fra samtalen med barnet i en rapport (eget konsept i DUF) som skal arkiveres som saksdokument i barnets sak.

For å sikre god kommunikasjon med barnet skal saksbehandleren ikke skrive rapporten mens samtalen pågår. Rapporten skal skrives etter samtalen og skal inneholde informasjon som er relevant for behandlingen av søknaden om beskyttelse.

Saksbehandleren skal lese opp rapporten for barnet og dets foreldre, de(n) som utøver foreldreansvaret eller settevergen. Både barnet og dets ledsager skal signere rapporten fra samtalen.

5.1. Foreldres innsynsrett

Foreldre med foreldreansvaret for barnet er part i saken. Foreldre med partsstilling har etter forvaltningsloven § 18 første ledd rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter i barnets sak med mindre innsyn kan nektes i henhold til forvaltningsloven § 19.

Det gjøres oppmerksom på at unntaksbestemmelsene kun gir adgang til å nekte innsyn i opplysninger i et dokument. Dette innebærer at UDI i utgangspunktet ikke kan nekte innsyn i hele rapporten, men må sladde de opplysningene i rapporten som foreldrene kan nektes innsyn i.

Det vises til forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav d. Etter denne bestemmelsen kan UDI nekte foreldrene innsyn i opplysninger i rapporten hvis opplysningene «må anses utilrådelig at de får kjennskap til» av hensyn til foreldrenes «forhold til personer som står dem nær». Med andre ord kan UDI nekte innsyn i opplysninger som kan gi reell grunn til å frykte at innsyn kan påvirke foreldrenes atferd negativt overfor barnet og kan vanskeliggjøre forholdet mellom dem. Selv om foreldrene kan nektes innsyn i opplysninger i rapporten etter denne bestemmelsen skal opplysningene på anmodning gjøres kjent for en representant for foreldrene «når ikke særlige grunner taler mot det», jf. forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav d. Det er kun i helt spesielle tilfeller at UDI kan nekte familiens oppnevnte advokat innsyn i opplysninger i rapporten, for eksempel hvis advokaten er i slekt med familien.

Det vises videre til forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b. Denne bestemmelsen gir UDI adgang til å nekte foreldrene innsyn i opplysninger som gjelder «forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre». I motsetning til unntaket i første ledd er unntaket i andre ledd ikke absolutt. UDI kan ikke nekte foreldrene innsyn etter dette alternativet dersom det er av «vesentlig betydning» for foreldrene å gjøre seg kjent med opplysningene. UDI kan i utgangspunktet ikke nekte innsyn hvis opplysningene ikke er entydig bekreftet og dokumentert på annen måte og vil kunne bli tillagt ikke helt ubetydelig vekt ved avgjørelsen.

Det vises også til RS 2014-010 om partsinnsyn som gir nærmere veiledning.

I tillegg må barnet bli informert om at opplysninger som gir grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, har utlendingsmyndighetene meldeplikt jf. utlendingsforskriften § 17-6. Se punkt 8 nedenfor.

Avhengig av hva slags opplysninger barnet gir under en slik samtale kan det bli aktuelt å skjerme saken i DUF. Dette må i så fall skje etter en individuell vurdering i den enkelte sak. Det vises til RS 2012-014 om skjerming.

6. Kartlegging av medfølgende barns situasjon i samtale med foreldre

Den totale livssituasjonen til medfølgende barn skal belyses i asylintervjuet med foreldre, eventuelt andre som utøver foreldreansvar.

I intervjuet med foreldre/de(n) som utøver foreldreansvar skal man kartlegge:

  • om barnet har et selvstendig behov for beskyttelse

  • barnets egen forståelse av sin livssituasjon i hjemlandet, på reisen og etter ankomst til Norge

  • barnets identitet

  • barnets relasjoner og tilknytning

  • barnets mulighet for omsorg, beskyttelse og sikkerhet

  • sårbarhet

  • helse

  • utdanning

  • hvordan foreldre/ de(n) som utøver foreldreansvar ser for seg en eventuell retur til hjemlandet for barnet

Informasjon som er relevant for vurderingen av barnets behov for beskyttelse og i en barnets beste vurdering skal følges opp også i samtalen med foreldre eller andre som utøver foreldreansvaret.

7. Synliggjøring av samtalen med medfølgende barn i vedtaket

Det skal fattes egne vedtak for alle medfølgende barn.

Opplysninger fra samtalen med medfølgende barn skal tillegges vekt i vedtaket om beskyttelse i samsvar med barnets alder og modenhet, jf. barnekonvensjonen artikkel 12 og forvaltningsloven § 17.

Det skal fremgå av vedtaket om det er gjennomført en samtale med barnet, hvilke opplysninger som er gitt og hvilken betydning opplysningene har hatt for vedtaket.

Dersom det ikke er gjennomført en samtale med barnet, skal det fremgå av vedtaket hvorfor en slik samtale ikke er gjennomført.

Forhold barnet har lagt vekt på i samtale med norske myndigheter skal synliggjøres i vedtaket på lik linje med voksnes anførsler. Det samme gjelder opplysninger i eventuelle brev eller andre skriftlige dokumenter. Foreldrenes opplysninger om barnets situasjon skal også fremgå av vedtaket.

Det er særlig viktig at det i vedtaket synliggjøres hvilke vurderinger som har vært foretatt i forhold til barnets rettigheter, herunder vurderinger av barnets beste etter artikkel 3 i barnekonvensjonen, og hvordan hensynet til barnet er vurdert i forhold til eventuelt motstridende hensyn. I slike tilfeller kan det være aktuelt å nekte foreldrene innsyn i barnets sak, jf. forvaltningsloven §§ 18-19. Det vises for øvrig til G-2011-006, jf. utlendingsforskriften § 17-1 a om begrunnelsesplikt i saker som berører barn.

8. Varslingsplikt til barnevernstjenesten

Det vises til RS 2014-015 om opplysningsplikt til barnevernet. Under punkt 5 i rundskrivet gis det nærmere retningslinjer for når opplysningsplikten utløses, herunder konkrete eksempler på forhold som kan gi grunn til bekymring og som skal varsles barnevernet. Rundskrivet gir også retningslinjer for hvordan saksbehandlere i UDI skal varsle barnevernet og hvordan dette skal dokumenteres, jf. punkt 6 og 11 samt vedlegget i rundskrivet.

Saker som inneholder tvil om rapporteringsplikt eller som er kontroversielle skal forelegges nærmeste leder og eventuell rapporteres i henhold til eskaleringspyramiden (jf. IM 2010-012). Unntak fra rapporteringsplikten gjelder der det er åpenbart at de aktuelle partene allerede er orientert om forholdene (IM 2010-019).

9. Prioritering av saker med medfølgende barn

Barn er en sårbar gruppe og med utgangspunkt i hensynet til barnets beste bør saker som gjelder barn prioriteres i alle ledd av saksbehandlingen.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Asylavdelingen, fagstaben

 

Siste endringer
  • Endret: RS 2010-075 Retningslinjer for høring av medfølgende barn i saker om beskyttelse (16.01.2018)

    Henvisninger i teksten er endret i tråd med at Ankomstenheten (ANK) har byttet navn til Koordineringsenheten (KOR).

  • Endret: RS 2010-075 Retningslinjer for høring av medfølgende barn i saker om beskyttelse (07.09.2015)

    Rundskrivet er revidert for å gjøres mer brukervennlig. Punkt 5.1 om foreldres innsynsrett er nytt. Videre har vedlegget blitt oppdatert i henhold til dagens mal.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo