Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-078
Dokument-ID : RS 2010-078
Saksnummer : 09/4368
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :
Politimestrene

Gjenerverv av hjemlandets reisedokument og tilbakekall av tillatelse, jf. utlendingsloven § 37.

1. Innledning

2. Vurdering av tilbakekall

2.1. Typetilfelle hvor gjenerverv av hjemlandets reisedokument er aktuelt

2.2. Utlending med søknad om beskyttelse til behandling

2.3. Utlending som har fått innvilget oppholdstillatelse med flyktningstatus

3. Saksbehandlingen hos politiet

3.1. Rettslig utgangspunkt

3.2. Forhåndsvarsel

3.3. Utlendingens forklaring

4. Innklebing av norske tillatelser i hjemlandets reisedokument

5. Hjemlandets reisedokument - familiepass

6. Hastesaker

7. Hjemreiser uten forutgående erverv av hjemlandets reisedokument

8. Vedtaksmyndighet

1. Innledning

Det forekommer fra tid til annen at utlendinger som er innvilget oppholdstillatelse i Norge etter søknad om beskyttelse ønsker å få tilbake sitt hjemlands reisedokument. Av og til ønsker også utlendinger som har en søknad om beskyttelse til behandling å kunne gjennomføre reiser med sitt hjemlands reisedokument.

Med gjenerverv i dette rundskrivet mener vi anmodning om å få utlevert hjemlandets reisedokument der dette oppbevares av politiet, jf utlendingsloven § 93, anmodning om utstedelse av hjemlandets reisedokument hos hjemlandets myndigheter eller anmodning om innstempling av norsk tillatelse i hjemlandets reisedokument.

Når søkeren gjenerverver hjemlandets reisedokument, vil dette som hovedregel være i strid med hensynene bak den tillatelsen som er gitt eller som utlendingen søker om. Utlendingsdirektoratet (UDI) må, når det fremsettes slik anmodning, vurdere om dette gir grunnlag for å tilbakekalle oppholdstillatelsen etter utlendingsloven § 37. Vurderingen av hvilke konsekvenser et gjenerverv skal ha kan også foretas etter at utlendingen har gjennomført reisen til hjemlandet eller regionen. Dette vil særlig være aktuelt i tilfeller hvor utlendingen har hatt et akutt behov for å reise, for eksempel ved livstruende sykdom hos nære familiemedlemmer eller lignende.

Dersom en utlending som har en søknad om beskyttelse til behandling ber sitt hjemlands myndigheter om å få utstedt reisedokumenter, vil dette som hovedregel medføre at UDI avslår søknaden om beskyttelse.

Når en utlending som søker beskyttelse i Norge ønsker å be hjemlandet sitt om å få utstedt reisedokumenter, skal han eller hun gjøre dette gjennom politiet. Anmodning om utlevering av reisedokumenter som oppbevares i forbindelse med søknad om beskyttelse eller innstempling av norsk tillatelse i hjemlandets reisedokument skal også skje hos politiet. For å sikre ensartede rutiner i slike saker har vi nedenfor angitt hvilken framgangsmåte politiet i så fall må følge.

2. Vurdering av tilbakekall

2.1. Typetilfelle hvor gjenerverv av hjemlandets reisedokument er aktuelt

  • Anmodning om gjenerverv fra utlending med søknad om beskyttelse til behandling.
  • Anmodning om gjenerverv fra utlending med oppholdstillatelse med flyktningstatus.

Tilbakekall av tillatelser i saker hvor utlendingen har gjenervervet hjemlandets reisedokumenter, må alltid vurderes individuelt. Retningslinjene som fremgår av dette rundskrivet, er ment å angi hva som bør være hovedlinjen for behandlingen av denne typen saker.

2.2. Utlending med søknad om beskyttelse til behandling

Når en utlending anmoder hjemlandet om å utstede reisedokumenter må UDI anse dette som en indikasjon på at han eller hun ikke frykter forfølgelse fra myndighetene ved retur til hjemlandet. Som en klar hovedregel må derfor dette føre til at søknaden om beskyttelse avslås, såfremt utlendingen ikke kan sannsynliggjøre at handlingen ikke er uforenlig med beskyttelsesbehovet.

Det kan være grunn til å gjøre unntak i tilfellene hvor det åpenbart er forbundet med risiko å besøke hjemlandet, men hvor søkeren likevel vil "ta sjansen" på grunn av nære familiemedlemmers livstruende sykdom el. Slike omstendigheter må også kunne tas i betraktning ved vurdering av tilbakekall for typetilfellet omtalt i pkt. 2.3.

2.3. Utlending som har fått innvilget oppholdstillatelse med flyktningstatus

En oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 28 og 34 kan tilbakekalles etter utlendingsloven § 37 dersom det foreligger en opphørsgrunn, jf § 37 første ledd bokstav a-f. At det foreligger en opphørsgrunn innebærer at utlendingen ikke lenger fyller vilkårene for anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b eller at utlendingen ikke lenger er omfattet av gruppevurderingen etter § 34. Opphørsgrunnene som er angitt i utlendingsloven § 37 tilsvarer opphørsgrunnene i flyktningkonvensjonens art 1 C. Om det skal fattes vedtak om tilbakekall av tillatelsen fordi det foreligger en opphørsgrunn må alltid vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

Når en utlending som er innvilget oppholdstillatelse med flyktningstatus ber om å få tilbake sitt hjemlands reisedokument faller dette inn under opphørsgrunnen i utlendingsloven § 37 første ledd bokstav a og fører som hovedregel til at oppholdstillatelsen med flyktningstatus tilbakekalles.

Dersom UDI fatter vedtak om tilbakekall av tillatelsen, skal direktoratet samtidig vurdere om utlendingen skal gis tillatelse til fortsatt opphold i Norge etter utlendingsloven § 38. UDI skal i denne vurderingen legge særlig vekt på utlendingens tilknytning til riket.

Tilbakekall uten at det gis fortsatt opphold, vil særlig være aktuelt når gjenerverv av hjemlandets reisedokument gir grunn til å anta at utlendingen i forbindelse med søknaden om beskyttelse har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, se utlendingsloven § 63.

Når en utlending som er gitt oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 sjette ledd (avledet status) har bedt om hjemlandets reisedokumenter, bør dette medføre at også denne oppholdstillatelsen tilbakekalles. Her vil imidlertid UDI likevel kunne gi fortsatt oppholdstillatelse dersom vilkårene for familiegjenforening fortsatt er tilstede, eller dersom utlendingen har fått permanent oppholdstillatelse eller det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf utlendingsloven § 38.

I de tilfeller hvor hovedpersonen har oppholdstillatelse og ektefellen erverver hjemlandets reisedokument som omfatter barn, kan dette få følger for eventuell avledet status for barna.

3. Saksbehandlingen hos politiet

3.1. Rettslig utgangspunkt

Etter utlendingsloven § 93 første ledd annet punktum plikter en utlending som søker om beskyttelse å innlevere pass eller annet reisedokument han eller hun er i besittelse av, sammen med søknaden. Bestemmelsen gir imidlertid ikke utlendingsmyndighetene adgang til å motsette seg et krav fra utlendingen om å få tilbake reisedokumentet, der dette er innlevert i forbindelse med søknaden om beskyttelse. Utlendingsmyndighetene må imidlertid av praktiske grunner kunne holde tilbake reisedokumentet i den tid det tar å avklare hvilke følger utleveringen skal ha for utlendingens rett til fortsatt opphold i Norge dersom ikke utlendingen motsetter seg dette.

Dersom en utlending motsetter seg at utlendingsmyndighetene vurderer dette før de utleverer reisedokumentet, og hans eller hennes behov for hjemreise ikke er av en slik akutt karakter som nevnt innledningsvis, kan utlendingen likevel få reisedokumentet utlevert dersom han eller hun gir avkall på sin rett til oppholdstillatelse med flyktningstatus i Norge. Hjemlandets reisedokument utleveres da uten at politiet anmerker rett til opphold i eller returadgang til Norge i dokumentet. Politiet skal gjøre utlendingen oppmerksom på muligheten til å søke om ny oppholdstillatelse i Norge fra hjemlandet.

Ved utlevering av hjemlandets reisedokument, skal utlendingen alltid bekrefte med kvittering at han har mottatt dokumentet.

Dokumenter som er forfalsket eller tilhører en annen kan ikke utlendingen kreve å få utlevert.

Utlendingsmyndighetene kan heller ikke motsette seg at utlendingen får nytt reisedokument fra hjemlandets ambassade/konsulat. I slike tilfeller blir vurderingstemaet hvorvidt utlendingen kan få innklebet sine norske tillatelser i hjemlandets reisedokument. Av praktiske grunner omtales begge tilfeller som ”gjenerverv av hjemlandets reisedokumenter”.

Som en generell regel gjelder at utlendingen ikke har anledning til å være i besittelse av både hjemlandets reisedokument og norsk reisebevis eller utlendingspass. Norsk reisedokument inndras ved utlevering/fremvisning av hjemlandets reisedokument, jf utlendingsforskriften § 12-4 annet ledd bokstav c. Utlendingen må også påregne at gitt oppholdstillatelse med flyktningstatus blir tilbakekalt.

3.2. Forhåndsvarsel

Selve anmodningen om å gjenerverve hjemlandets reisedokument skal som hovedregel medføre at utlendingsmyndighetene reiser sak om tilbakekall av utlendingens oppholdstillatelse med flyktningstatus i Norge.

Når en utlending med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 eller § 34 ber om hjemlandets reisedokument, skal politiet derfor forhåndsvarsle vedkommende om at dette kan medføre at oppholdstillatelsen etter utlendingsloven § 28 vil bli tilbakekalt, og at det i forbindelse med saken om tilbakekall vil bli vurdert om det skal gis tillatelse til fortsatt opphold på annet grunnlag, jf. utlendingsloven § 81. Forhåndsvarsel skal også gis til utlending som har oppholdstillatelse med avledet status, jf utlendingsloven § 28 sjette ledd, som ber om hjemlandets reisedokument.

På samme måte skal politiet gjøre utlendingen oppmerksom på at gjenervervet kan ha negativ betydning når UDI vurderer hans eller hennes søknad om beskyttelse.

Etter at forhåndsvarselet er gitt, skal utlendingen få mulighet til å uttale seg, se utlendingsloven § 81 første ledd. Dersom vedkommende ikke ønsker å uttale seg umiddelbart, skal det fastsettes en rimelig frist for uttalelse.

Hvis en utlending som har mottatt forhåndsvarsel om tilbakekall gir uttrykk for at han eller hun likevel ikke er interessert i å gjenerverve hjemlandets reisedokument, skal politiet unnlate å reise sak om tilbakekall, med mindre det har fremkommet opplysninger om at han eller hun har gitt uriktige opplysninger i sin tidligere søknad om beskyttelse. Dette gjelder imidlertid bare i tilfeller hvor utlendingen har permanent oppholdstillatelse, fyller kravene for å få slik tillatelse eller fyller vilkårene for å få oppholdstillatelse i familiegjenforening.

Når det reises sak om tilbakekall, må politiet gi veiledning om rett til fullmektig og rettshjelp, jf. utlendingsloven § 82 og utlendingsforskriften § 17-17.

3.3. Utlendingens forklaring

Hvis punktene nedenfor ikke allerede er tilstrekkelig belyst av utlendingens uttalelser i saken om tilbakekall, skal politiet innhente en forklaring fra utlendingen for å bringe på følgende forhold på det rene:

1. For hvilket formål ønsker utlendingen å få hjemlandets reisedokument tilbakelevert, eller nytt reisedokument fra hjemlandet utstedt?

2. Hvis formålet er å reise tilbake til hjemlandet eller andre områder som utlendingens norske reisedokument ikke er gyldig for må han eller hun redegjøre for hva som ligger til grunn for at han eller hun nå kan gjennomføre en slik reise. Er de forholdene som ble trukket frem i søknaden om beskyttelse nå endret?

3. Politiet må i tillegg undersøke hvorvidt utlendingen ga uriktige opplysninger som hadde betydning for utfallet av søknaden om beskyttelse, se pkt. 2.1.flg .

4. Eventuelle andre forhold av betydning for å opplyse saken.

4. Innklebing av norske tillatelser i hjemlandets reisedokument

Flere nasjoner krever en bekreftelse på oppholdstillatelse i Norge fra sine borgere som søker om hjemlandets reisedokument fra Norge.

Hvis utlendingen har søkt UDI om tillatelse til å klebe inn dokumentasjon for sin norske tillatelse i hjemlandets reisedokument og hvis han eller hun er gitt slik tillatelse, kan politiet etter forespørsel fra utlendingen gi bekreftelse på oppholdstillatelse i Norge.

5. Hjemlandets reisedokument - familiepass

Omfatter reisedokumentet fra utlendingens hjemland flere familiemedlemmer, skal eventuelle norske reisedokumenter som er utstedt til familiemedlemmene inndras når dokumentasjon for den norske tillatelsen klebes inn i reisedokumentet.

Har familiemedlemmene ulike tillatelser, må dette angis i hjemlandets reisedokument.

6. Hastesaker

Når en utlending ber om hjemlandets reisedokument kan dette ofte ha sammenheng med forhold av akutt karakter i hjemlandet. Saken vil da haste, sett fra utlendingens side. I slike saker skal politiet, før de forhåndsvarsler utlendingen om mulig tilbakekall, ta kontakt med den avdelingen i UDI som saken sorterer under for å avklare hvorvidt de ordinære rutinene som er nevnt i dette rundskrivet, bør fravikes. Dersom UDI svarer bekreftende på dette, kan politiet i slike tilfeller anmerke den norske oppholdstillatelsen i utlendingens hjemlands reisedokument. Tillatelsen anmerkes som hovedregel ikke med varighet utover tre måneder og uansett ikke utover utløpsdatoen for den tillatelsen utlendingen har. Utlendingen skal pålegges å melde seg for politiet innen 14 dager etter at reisen er gjennomført.

7. Hjemreiser uten forutgående erverv av hjemlandets reisedokument

Det har vist seg at enkelte utlendinger som har norsk reisebevis eller utlendingspass, til tross for begrensninger i dokumentets gyldighetsområde, gjennomfører reiser til hjemlandet eller andre land som dokumentet ikke er gjort gyldig for reise til.

Blir politiet kjent med slike forhold, bør de innhente forklaring fra utlendingen. Såfremt mulig bør politiet få klarhet i hvorvidt utlendingen faktisk har besøkt hjemlandet eller annet land, og hvilket reisedokument som er benyttet i den forbindelse.

Politiet skal deretter oversende saken til UDI som på bakgrunn av rapporten vil vurdere om forholdet gir grunn til reaksjoner mot utlendingen. Dersom UDI oppretter sak om tilbakekall av oppholdstillatelse med flyktningstatus, må saksbehandler i UDI sende forhåndsvarsel om dette til utlendingen, jf. utlendingsloven § 81.

8. Vedtaksmyndighet

Vedtak om tilbakekall av oppholdstillatelse med flyktningstatus skal fattes av UDI, jf. utlendingsloven § 65 første ledd. Politiet underretter utlendingen om vedtaket på vanlig måte.

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Utlendingsdirektoratet, Asylavdelingen

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen