Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-080
Dokument-ID : RS 2010-080
Saksnummer : 09/4188
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :
Politimestrene

Bortvisningspraksis for borgere fra stater Norge har inngått bilaterale visumfrihetsavtaler med

1. Bakgrunn

Ved bergningen av visumoppholdets lengde legges den samlede oppholdstiden på Schengen-territoriet til grunn, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 20 nr 1. Schengen-konvensjonen artikkel 20 nr. 1 er implementert i utlendingsloven § 9 fjerde ledd og utlendingsloven § 9 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 3-3.

Det følger av de nevnte bestemmelser at samlet oppholdstid på Schengen-territoriet for visumfrie utlendinger ikke kan overstige tre måneder (90 dager) i løpet av en periode på 6 måneder (180 dager). Oppholdstiden for visumfrie utlendinger, jf. utlendingsforskriften § 3-1, beregnes fra datoen for første passering av ytre Schengen-grense, jf. utlendingsforskriften § 3-3 første ledd første punktum.

Norge hadde, i likhet med de andre Schengen-statene, inngått bilaterale avtaler om visumfrihet med en rekke land allerede før Schengen-samarbeidet ble etablert, se utlendingsforskriften § 3-1. Siden disse avtalene ikke har en klausul om at opphold i andre Schengen-land likestilles med opphold i Norge (Schengen-klausul), må bortvisningspraksis for disse borgerne endres inntil de bilaterale avtalene blir revidert.

Den nordiske passkontrolloverenskomsten av 12. juli 1957 (POK) bestemmer at opphold i de øvrige nordiske land skal likestilles med opphold i Norge. Denne POK-klausulen er inntatt i de fleste visumfrihetsavtalene som er inngått etter inngåelsen av passkontrolloverenskomsten. Uavhengig av om det er tatt inn en slik klausul, har imidlertid avtalene blitt praktisert i tråd med den nordiske overenskomsten og må derfor anses å følge av fast praksis (sedvane). Avtalene skal fortsatt praktiseres på denne måten. 

2. Bortvisningspraksis for borgere fra stater Norge har bilaterale visumfrihetsavtaler med

På bakgrunn av ovennevnte skal bortvisningspraksis endres i følgende tilfeller:

2.1. Visumfri utlending som kommer til Norge fra et annet Schengen-land.

Personer som omfattes av en visumfrihetsavtale uten Schengen-klausul, se vedlegg, skal heretter ikke bortvises på grunnlag av at vedkommende har vært i et annet Schengen-land før vedkommende ankommer Norge, selv om dette fører til at samlet oppholdstid i Schengen-området blir på mer enn tre måneder i løpet av en seksmåneders periode, jf. utlendingsloven § 17 første ledd bokstav d.

2.2. Visumfri utlending som kommer til Norge og som har gyldig oppholdstillatelse i et annet Schengen-land. 

Personer som omfattes av en visumfrihetsavtale uten Schengen-klausul og som har oppholdstillatelse i et annet Schengen-land skal heller ikke bortvises på grunnlag av at de har vært i andre Schengen-land enn det vedkommende har oppholdstillatelse i før ankomst til Norge.

Oppholdstid i de øvrige nordiske landene likestilles imidlertid med opphold i Norge, jf. POK-klausulen. For slike personer skal oppholdstiden etter utlendingsloven § 9 fjerde ledd beregnes samlet for alle de nordiske landene, og beregnes fra første grensepassering til de nordiske landene. Har en person, som er borger av et land Norge har inngått visumfrihetsavtale med, oppholdstillatelse i et annet nordisk land, beregnes oppholdstiden fra det tidspunktet personen passerer norsk grense, jf. utlendingsforskriften § 3-3 annet ledd.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Området for utvisningssaker

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen