Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Redaksjonell anmerkning: Rundskrivet er under revidering. Underholdskravet er endret og det er endringer i unntaksbestemmelsen, se endringsforskrift av 4. april 2016 nr. 417.

UDI rundskriv

RS 2010-118
Dokument-ID : RS 2010-118
Saksnummer : 09/2039-32
Sist endret : 04.05.2016
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Oppholdsavdelingen
Politimestrene
Utenriksstasjonene

Krav om underhold som vilkår for familieinnvandringstillatelse - utlendingsforskriften §§ 10-8, 10-9, 10-10 og 10-11, jf. utlendingsloven kapittel 6

1. Innledning

2. Underholdskravet

3. Underholdskravets størrelse

4. Framtidig inntekt

4.1. Generelt om framtidig inntekt

4.2. Hvem kan fylle kravet til framtidig inntekt?

4.2.1. Søkerens inntekt, når søkeren er i lovlig arbeid i Norge

4.2.2. Søkerens inntekt, når referansepersonen er under utdanning

4.2.3. Økonomisk garanti fra andre enn referansepersonen (tredjemannsgaranti)

4.3. Hvilke type midler regnes som framtidig inntekt?

4.3.1. Arbeidsinntekt

4.3.2. Ytelser etter folketrygdloven, pensjoner og andre faste periodiske ytelser

4.3.3. Introduksjonsstønad

4.3.4. Utdanningslån eller utdanningsstipend

4.3.5. Alderspensjon og uførepensjon

5. Tidligere inntekt

5.1. Generelt om tidligere inntekt

5.2. Perioden for vurdering av tidligere inntekt

5.3. Tidligere inntekt gjennom arbeid i utlandet

5.4. Unntak fra kravet om tidligere inntekt

5.4.1. Høyere utdanning

5.4.2. Verneplikt

5.4.3. Formue

5.4.4. Uførepensjon og alderspensjon

6. Stønad etter lov om sosiale tjenester

7. Unntak fra underholdskravet

7.1. Referansepersonen er flyktning

7.2. Referansepersonen er under 18 år

7.3. Søkeren er barn under 15 år uten omsorgspersoner i hjemlandet

8. Unntak fra underholdskravet - særlig sterke menneskelige hensyn

8.1. Vurdering av særlig sterke menneskelige hensyn

8.1.1. Vesentlige hindringer for å bo samlet som familie

8.1.2. Helsemessige forhold

8.1.3. Tilknytning til Norge

8.1.4. Barnets beste

9. Underholdskrav- fornyelse av oppholdstillatelsen

10. Tilbakekall

1. Innledning

Utlendingsdirektoratet (UDI) vil med disse retningslinjene gi en oversikt over de sentrale bestemmelsene om underholdskravet i saker om familieinnvandring og hvordan disse skal praktiseres. Bestemmelsene om underholdskravet er gitt med hjemmel i utlendingsloven § 58 og utlendingsforskriften §§ 10-8, 10-9, 10-10 og 10-11. Retningslinjene må leses sammen med forskriftsbestemmelsene og gjeldende instrukser.

Retningslinjene gjelder både for førstegangssøknader og søknader om fornyelse, jf. utlendingsforskriften § 10-20.

Retningslinjene gjelder ikke for søknader etter EØS-regelverket.

Retningslinjene gjelder heller ikke for underholdskravet i andre søknader etter utlendingsloven som for eksempel søknader som vurderes etter utlendingsloven § 38 eller § 53. For disse søknadene skal underholdskravet vurderes etter utlendingsforskriften § 10-7.

I dette rundskrivet benyttes begrepet ”referansepersonen” om den personen som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller etablere familieliv med i Norge, jf. definisjonen i utlendingsloven § 39.

UDI har utarbeidet sjekklister for hvert enkelt land som viser hvilke dokumenter som skal leveres sammen med en søknad om familieinnvandring. Vi viser til våre nettsider for mer informasjon om sjekklistene, http://www.udi.no/.

2. Underholdskravet

Underholdskravet innebærer at den som søker om familieinnvandring, som hovedregel må være forsørget av referansepersonen.

Underholdskravet er tredelt og stiller krav til:

  • referansepersonens framtidige inntekt, jf. utlendingsforskriften § 10-8
  • referansepersonens tidligere inntekt, jf. utlendingsforskriften § 10-9
  • at referansepersonen ikke har mottatt økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen de siste 12 måneder før tillatelse gis, jf. utlendingsforskriften § 10-10.

3. Underholdskravets størrelse

Kravet til fremtidig inntekt er satt til lønnstrinn 24 i statens lønnsregulativ, jf. utlendingsforskriften §§ 10-8. Det er bruttoinntekten som skal legges til grunn for beregningen av kravet. For søknader fremmet før 9. mai 2016 er kravet til fremtidig inntekt satt til 88 % av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ, jf. utlendingsforskriften §§ 10-8, jf. ikrafttredelsesbestemmelsene.

For vurderingen av tidligere inntekt gjelder beløpet som tilsvarer 88 % av lønnstrinn 19 slik satsen var det aktuelle likningsåret, jf. ikrafttredelsesbestemmelsene. For søknader fremmet etter 9.mai 2016 vil kravet til tidligere inntekt bli satt til lønnstrinn 24 dersom søknaden blir behandlet etter 9.mai 2017, jf. utf. § 10-9 og ikrafttredelsesbestemmelsene.  Det er skattepliktig bruttoinntekt slik den fremkommer i opplysninger fra likningsmyndighetene som legges til grunn for beregningen av kravet.

For vurderingen av framtidig inntekt gjelder beløpet som tilsvarer henholdsvis lønnstrinn 24 eller 88 % av lønnstrinn 19 på vedtakstidspunktet. For vurderingen av tidligere inntekt gjelder beløpet som tilsvarer henholdsvis lønnstrinn 24 eller 88 % av lønnstrinn 19 slik satsen var det aktuelle likningsåret. Dette betyr at kravet til tidligere inntekt kan være forskjellig fra kravet til framtidig inntekt, fordi satsene normalt blir justert hvert år.

Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider for en oversikt over statens lønnsregulativ, http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd.html?id=504.

Dersom det søkes om familieinnvandring for mer enn en person over 18 år med samme referansepersonen, kreves ett tillegg per person. Tillegget gjelder ikke for søkere som er barn under 18 år som referansepersonen vil få barnetrygd for. Tillegget utgjør barnetrygdens satser for ett barn. Beløpet er oppgitt i vedlegg 1 til dette rundskrivet. Dette tillegget vil også gjelde der familiemedlemmene søker og får innvilget oppholdstillatelse på ulike tidspunkt, så lenge det fortsatt er flere familiemedlemmer i husholdet.

4. Framtidig inntekt

4.1. Generelt om framtidig inntekt

Kravet til framtidig inntekt er regulert i utlendingsforskriften § 10-8. I en vurdering av om kravet til framtidig inntekt er oppfylt, kan utlendingsmyndighetene kun legge vekt på inntektskildene som er nevnt i utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav a-e. Underholdskravet kan sikres gjennom en kombinasjon av inntektskildene som er nevnt i bokstav a-e.

Inntekten må være sikret for den tiden søknaden gjelder. UDI må derfor i hver enkelt sak vurdere varigheten av evnen til å forsørge søkeren. For tillatelser som gjelder for mer enn ett år er det som hovedregel tilstrekkelig at underholdskravet er dokumentert oppfylt for det første året av tillatelsens gyldighetsperiode.

4.2. Hvem kan fylle kravet til framtidig inntekt?

I utgangspunktet er det referansepersonen som må oppfylle kravet til framtidig inntekt. I noen tilfeller kan også inntekt fra andre enn referansepersonen legges til grunn.

4.2.1. Søkerens inntekt, når søkeren er i lovlig arbeid i Norge

Dersom søkeren er i lovlig arbeid i Norge, skal også søkerens inntekt medregnes, jf. utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd bokstav a.

Se punkt 4.3 for dokumentasjonskrav.

4.2.2. Søkerens inntekt, når referansepersonen er under utdanning

Dersom referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller fagskoleutdanning, skal også søkerens inntekt medregnes. Dette følger av utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd bokstav b. Underholdskravet kan dermed sikres gjennom en kombinasjon av søkerens og referansepersonens inntekt, dersom de samlet har tilstrekkelige midler. Det er et vilkår at begge parter har fylt 23 år. Referansepersonen må ha opptjent minst 60 studiepoeng og fortsatt være student, for at søkerens inntekt skal kunne medregnes. Dersom referansepersonen tar fagskoleutdanning, må han/hun ha gjennomført minst ett års normert studietid.

Med fagskole menes i denne sammenheng utdanning som ligger på et høyere nivå enn videregående skole og som er godkjent av NOKUT. En oversikt over fagskoleutdanninger i Norge ligger på: http://www.nokut.no/no/Fakta/Databaser-og-oversikter/Godkjente-fagskoletilbud/.

I vurderingen av søkerens inntekt kan UDI kun legge vekt på inntekt som nevnt i utlendingsforskriften § 10-8 første ledd. Dersom referansepersonen er under utdanning som nevnt ovenfor kan derfor et arbeidstilbud til søkeren regnes med som framtidig inntekt.

Se punkt 4.3 for dokumentasjonskrav.

4.2.3. Økonomisk garanti fra andre enn referansepersonen (tredjemannsgaranti)

Økonomiske garanti for inntekt fra andre enn referansepersonen (såkalt tredjemannsgaranti) kan som hovedregel ikke benyttes ved søknader om familieinnvandring.

Utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd bokstav c åpner for unntak fra denne hovedregelen, men slikt unntak kan ikke gjøres ved søknad om oppholdstillatelse for ektefelle, samboer eller for å inngå ekteskap i Norge, etter utlendingsloven §§ 40, 41 eller 48.

Referansepersonens ektefelle eller samboers inntekt kan godtas for å sikre underholdet for disse bestemte gruppene:

  • Barn med én forelder i Norge jf. utlendingsloven § 42 annet ledd
  • Enslig eldre forelder jf. utlendingsloven § 46
  • Foreldre på korttidsbesøk jf. utlendingsloven § 47
  • Forsørget barn, jf utlendingsloven § 49, jf. utlendingsforskriften § 9-7 bokstav b, når denne søker samtidig med forelder (som søker i medhold av utlendingsloven §§ 40 eller 41).

Etter en konkret vurdering kan vi også godta at andre personer som er en del av referansepersonens hushold stiller økonomiske garanti i saker som nevnt over. For eksempel vil vi kunne godta økonomisk garanti fra referansepersonens søsken ved søknad fra enslig eldre forelder (jf. utlendingsloven § 46) eller foreldre som søker om opphold for å besøke barn i Norge (jf. utlendingsloven § 47).

Underholdskravet kan ikke oppfylles gjennom en kombinasjon av referansepersonens inntekt og tredjemannsgaranti (det vil si inntekt fra andre enn referansepersonen).

Krav til den som stiller økonomisk garanti

Den som stiller økonomisk garanti (tredjemannsgaranti) må fremlegge skriftlig erklæring på at han/hun påtar seg å garantere for underhold av søkeren, se vedlegg 2.

Det kreves i utgangpunktet ikke at den som stiller økonomisk garanti dokumenterer tidligere inntekt, jf. utlendingsforskriften §§ 10-9 og 10-10. Dersom det er tvil om inntekten vil være varig eller er av tilstrekkelig omfang kan UDI likevel kreve at garantisten dokumenterer at han eller hun har hatt inntekt over tid. For å sannsynliggjøre framtidig inntekt som beskrevet i punkt 4.1, kan UDI derfor kreve at den som stiller økonomisk garanti også dokumenterer tidligere inntekt. Med mindre tidligere inntekt er dokumentert i henhold til utlendingsforskriften § 10-9 første ledd, vil UDI foreta en konkret, individuell vurdering av om vi mener inntektsevnen er sikker nok.

Det er kun inntektskildene som nevnt i utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav a-e som kan danne grunnlag for en økonomisk garanti fra tredjemann. For en tredjemannsgarantist som mottar alderspensjon eller uførepensjon vil ikke bestemmelsen i utlendingsforskriften § 10-8 annet ledd gjelde. Det vil si at inntekten til den som stiller tredjemannsgaranti må være minimum det beløpet som tilsvarer lønnstrinn 24 i statens lønnsregulativ slik beskrevet i punkt 3, også for de som mottar alderspensjon eller uførepensjon.

4.3. Hvilke type midler regnes som framtidig inntekt?

Nedenfor følger en gjennomgang av hvilke typer midler som regnes som framtidig inntekt i henhold til utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav a-e, og hvordan disse midlene skal dokumenteres.

4.3.1. Arbeidsinntekt

Framtidig inntekt kan sikres gjennom arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt skal dokumenteres med arbeidskontrakt eller tilsvarende dokumentasjon som viser lønnsnivå, varigheten og omfanget av arbeidsforholdet. Det skal også legges frem lønnsavregninger/lønnslipper som viser inntekten for de tre siste månedene.

I saker hvor søkerens inntekt skal medregnes, jf. utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd bokstav a og b, skal inntekten dokumenteres på samme måte som referansepersonens inntekt. Et arbeidstilbud skal vise startdato, arbeidets omfang, varighet og lønnsnivå. UDI kan be om en uttalelse om arbeidstilbudet fra arbeidsgiver.

UDI krever ikke at det foreligger et fast ansettelsesforhold. Dersom arbeidsforholdet er av kortere varighet enn perioden det søkes tillatelse for, må UDI vurdere sannsynligheten for at arbeidsforholdet forlenges.

Midlertidige arbeidsforhold og lignende

Ved midlertidige arbeidsforhold eller vikariat som ikke gjelder for hele perioden det søkes tillatelse for, eller når det foreligger holdepunkter for at arbeidsforholdet kan opphøre, kan UDI be om en uttalelse fra arbeidsgiver på hvor sannsynlig det er at arbeidsforholdet blir forlenget, samt antatt varighet på forlenget arbeidsforhold.

Dersom inntekten er sikret gjennom tilkallingsvakter eller kortere vikariater gjennom vikarbyrå, kan det også være usikkerhet knyttet til den framtidige inntekten. UDI kan også i slike tilfeller be om en uttalelse fra arbeidsgiver om muligheten for å opprettholde samme inntekt fremover. Vi kan se hen til om vedkommende over tid har hatt en inntekt som tilfredsstiller minimumskravet gjennom samme type arbeidsforhold og/eller om arbeidet er innen en bransje hvor vi er kjent med at det er vanlig med bruk av tilkallingsvakter og vikariater. Basert på slike opplysninger må vi foreta en vurdering av om det er sannsynlig at inntekten vil holde seg på samme nivå for hele perioden søknaden gjelder.

Selvstendig næringsdrivende og andre foretaksformer

Dersom det er fremlagt dokumentasjon på at referansepersonen er selvstendig næringsdrivende med enkeltmannsforetak, ser UDI på resultat eller skattbar inntekt som arbeidsinntekt. UDI skal vurdere om det er sannsynlig at kravet til framtidig inntekt vil være oppfylt. Denne vurderingen foretas på bakgrunn av siste ligningsoppgjør, siste års næringsoppgave og oppdaterte opplysninger om inntekt og utgifter. Det kan også vedlegges uttalelse om foretaket fra autorisert regnskapsfører.

Dersom referansepersonen har inntekt fra andre foretaksformer krever UDI dokumentasjon på at det er tatt ut lønn fra selskapet. Inntekt skal dokumenteres gjennom regnskap, og dersom det er nødvendig, siste års ligningsoppgjør og bankutskrifter som over tid viser at det tas ut lønnsinntekt. UDI skal opplyse om at all informasjon på kontoutskriften som ikke viser innbetaling av lønn fra arbeidsgiver, kan overstrykes. Uttalelse fra regnskapsfører kan kreves. Dersom det er en nyetablert virksomhet kan UDI kreve å få momsoppgave og utskrift fra regnskapets siste saldobalanse.

4.3.1.1. Ved tvil om arbeidsforholdets realitet

Dersom det er tvil om inntekten er reell, kan UDI be om bankutskrifter som over tid viser innbetaling av lønn fra arbeidsgiver. UDI skal opplyse om at all informasjon på kontoutskriften som ikke viser innbetaling av lønn fra arbeidsgiver kan overstrykes.

UDI kan innhente dokumentasjon på at arbeidsforholdet er registrert i Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret) og få opplysninger om referansepersonens arbeidshistorikk. Data fra dette registeret kan imidlertid være mangelfull på grunn av oppdateringsfrekvens, eller arbeidsgivers manglende innberetning. Manglende dokumentasjon i Aa-registeret kan derfor være, men er ikke nødvendigvis, en indikasjon på uklarhet rundt arbeidsforholdet.

UDI kan også kreve dokumentasjon på innbetalt skattetrekk fra arbeidsgiver.

UDI eller politiet kan av eget tiltak innkalle referansepersonen og/eller arbeidsgiver til intervju, eller foreta andre undersøkelser av arbeidsforholdet, dersom det er grunn til å tvile på at et arbeidsforhold er reelt eller at lønnsvilkårene ikke synes å samsvare med arbeidsoppgavene. Eksempel på saker der slike undersøkelser er aktuelle er tilfeller der det er grunn til å stille spørsmål ved bedriftens evne til å utbetale den oppgitte lønnen til referansepersonen. Det kan i disse tilfellene være aktuelt å be om dokumentasjon på arbeidsgivers økonomiske situasjon.

Politiet kan foreta kontroll på arbeidsstedet for å undersøke om arbeidsforholdet er reelt.

4.3.2. Ytelser etter folketrygdloven, pensjoner og andre faste periodiske ytelser

Framtidig inntekt kan sikres gjennom ytelser etter folketrygdloven som er nevnt i utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav b, og gjennom pensjoner og andre faste periodiske ytelser, se utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav c.

De aktuelle ytelsene nevnt i § 10-8 første ledd bokstav b er:

  • sykepenger,
  • svangerskapspenger,
  • foreldrepenger,
  • uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven

Andre ytelser etter folketrygdloven enn de som er nevnt over kan ikke regnes som framtidig inntekt.

Eksempler på ytelser som regnes som inntektskilde etter bokstav c er:

  • renteinntekter og faste inntekter fra forsikringsoppgjør
  • avtalefestet pensjon/private pensjonsordninger
  • utbetaling gjennom livsforsikringsordninger
  • leieinntekter

For at en ytelse skal medregnes som framtidig inntekt kreves det i utgangspunktet at ytelsen er av varig karakter. UDI må derfor både se på ytelsens størrelse og varighet.

Dersom inntekten består av ytelser etter folketrygdloven som nevnt i utf. § 10-8 første ledd bokstav b, skal dette dokumenteres med en attest eller et vedtak fra rett myndighet som viser ytelsens varighet og omfang, samt de siste tre utbetalingsslippene fra NAV.

Inntekt gjennom pensjoner og andre faste periodiske ytelser må dokumenteres på tilsvarende måte.

Dersom inntekten består av leieinntekter må dette dokumenteres med leieavtale(r) og kontooverføringer. Leieinntekter som er skattepliktige må dokumenteres med ligningsoppgjør som viser at leieinntektene er innrapportert til ligningsmyndighetene. Dersom leieinntektene ikke er skattepliktige må dette dokumenteres.

Hvis leieforholdet er nyetablert kan dette dokumenteres med depositumkonto i tillegg til leieavtale(r) og kontooverføringer.

Eksempler på ytelser som ikke regnes som inntektskilde er:

  • arbeidsavklaringspenger
  • dagpenger
  • bostøtte
  • barnetrygd, barnebidrag, kontantstøtte, overgangsstønad
  • ytelser etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • aksjeutbytte

4.3.3. Introduksjonsstønad

Introduksjonsstønad etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (lov 4. juli 2003 nr. 80) kan (med)regnes som framtidig inntekt. Denne stønaden skal dokumenteres med vedtak om introduksjonsstønad fra kommunen. Dokumentasjonen må vise hvor lenge stønaden varer, og det må legges ved utskrifter av utbetalingene for de tre siste månedene. Andre stønader kommunen gir i forbindelse med introduksjonsprogram, men som ikke gis i medhold av introduksjonsloven, regnes ikke som underhold.

4.3.4. Utdanningslån eller utdanningsstipend

Utdanningslån eller utdanningsstipend fra Statens lånekasse for utdanning kan (med)regnes som framtidig inntekt. Disse midlene må dokumenteres med vedtaksbrev fra Lånekassen.

4.3.5. Alderspensjon og uførepensjon

Krav til framtidig inntekt kan sikres ved alderspensjon og uførepensjon tilsvarende fullt minste pensjonsnivå med høy sats etter folketrygdloven § 19. Dette følger av utlendingsforskriften § 10-8 annet ledd. Fullt minste pensjonsnivå forutsetter 40 års trygdetid eller mer. Det er et krav om at stønaden skal være varig.

Eventuelle barnetillegg og andre tillegg i pensjonen som er forbeholdt barn eller som er gitt til dekning av særskilte behov, og tillegg som faller bort som følge av at tillatelse blir innvilget til familiemedlem, kan ikke regnes med som inntektskilde.

Personer som ikke har alderspensjon tilsvarende denne satsen på grunn av kort botid i Norge, kan få en supplerende stønad for å nå opp til beløpet for minstepensjon etter lov om supplerende stønad. Denne gruppen vil ikke være omfattet av unntaket for inntekt framover i tid i henhold til utlendingsforskriften § 10-8 annet ledd.

5. Tidligere inntekt

5.1. Generelt om tidligere inntekt

Kravet til tidligere inntekt er regulert i utlendingsforskriften § 10-9. Dersom det er krav om framtidig inntekt og dette kravet er oppfylt av referansepersonen, må som hovedregel referansepersonen også fylle kravet til tidligere inntekt.

I de tilfeller hvor søkeren fyller kravet til framtidig inntekt alene, jf. utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd bokstav a eller b, er det ikke krav til tidligere inntekt. Dersom referansepersonen og søkeren sammen fyller kravet til framtidig inntekt, må referansepersonen alene fylle kravet til tidligere inntekt.

Det er videre et vilkår at referansepersonen har beholdt tilstrekkelig inntekt i tiden etter ligningsoppgjøret eller etter at opplysninger om innrapportert inntekt til ligningsmyndighetene foreligger, jf. utlendingsforskriften 10-9 første ledd annet punktum. Når referansepersonen har fast fulltidsstilling og har hatt samme arbeidsgiver fra siste ligningsoppgjør og fram til dokumentasjon på framtidig inntekt foreligger, er det ikke nødvendig å dokumentere at tilstrekkelig inntekt er beholdt.

I vurderingen av tidligere inntekt vil all skattbar inntekt gjelde som underhold, uavhengig av inntektstype. Det er den skattbare inntekten før eventuelle fradrag som gjelder ved vurderingen av tidligere inntekt (sum inntekter jf post 3.1.14 i ligningsoppgjøret).

Referansepersonens tidligere inntekt skal dokumenteres med utskrift av siste ligningsoppgjør og/eller selvangivelse/foreløpig skatteoppgjør fra ligningsmyndighetene dersom ligningsoppgjøret ikke er ferdig.

UDI har også elektronisk tilgang til opplysningene om inntekt fra ligningsoppgjøret og til opplysninger om den inntekten som er innrapportert til ligningsmyndighetene (lønns- og trekkoppgave), se utlendingsloven § 84, jf. utlendingsforskriften §§ 17-7a til 17-7f. Vi legger ikke vekt på lønns- og trekkoppgaver som søkeren eller referansepersonen selv har sendt inn.

5.2. Perioden for vurdering av tidligere inntekt

Ved hvert årsskifte vil i utgangspunktet perioden for vurdering av tidligere inntekt skifte, og fra det tidspunkt UDI har elektronisk tilgang til lønns- og trekkoppgave fra ligningsmyndighetene, kan vi vurdere tidligere inntekt basert på innrapportert inntekt til likningsmyndighetene for det foregående året.

Vi har imidlertid tidligst tilgang til lønns- og trekkoppgavene 20. januar hvert år, og det vil variere fra person til person hvor tidlig disse opplysningene er tilgjengelig for oss elektronisk, og dermed hvor tidlig vi har mulighet til å legge til grunn inntekten fra foregående år, inntil nytt ligningsoppgjør er klart.

For personer som har flere arbeidsforhold vil vi ikke ha oversikt over den totale inntekten før innrapportert inntekt er registrert fra alle arbeidsgivere. Inntil vi har elektronisk tilgang til alle opplysninger om inntekten foregående år, vil vurderingen av tidligere inntekt basere seg på inntekten fra forrige ligningsoppgjør, så lenge ikke allerede innrapportert inntekt er høy nok til å fylle kravet.

Det er også viktig å være oppmerksom på at summen av inntektene som legges til grunn som tidligere inntekt også kan bestå av inntekt som ikke vil fremgå av lønns- og trekkoppgave, og at utlendingsmyndighetene ikke har elektronisk tilgang til opplysninger om slik inntekt før ligningsoppgjøret er klart. I slike tilfeller vil det også være behov for å vurdere inntekten fra siste ligningsoppgjør, så lenge inntekten som fremkommer av lønns- og trekkoppgaver ikke er tilstrekkelig i seg selv.

For referansepersoner som ikke får lønns- og trekkoppgave, for eksempel fordi vedkommende er selvstendig næringsdrivende, vil ikke UDI ha elektronisk tilgang til opplysninger om inntekten foregående år før ligningsoppgjøret er klart. Referansepersonen eller søkeren kan imidlertid selv sende inn selvangivelse med nødvendige vedlegg (næringsoppgave med mer) for å få vurdert inntekten foregående år før ligningsoppgjøret er klart.

5.3. Tidligere inntekt gjennom arbeid i utlandet

Dersom referansepersonen er norsk, nordisk eller har permanent oppholdstillatelse og har hatt lønnet arbeid i utlandet, kan kravet til tidligere inntekt fylles gjennom inntekten fra utlandet. Dette følger av utlendingsforskriften § 10-9 annet ledd.

Lønnet arbeid i utlandet må dokumenteres med arbeidskontrakt og/eller bekreftelse fra arbeidsgiver, lønnsavregninger og eventuelt siste skatteoppgjør fra det landet arbeidet har funnet sted. Inntekten må tilsvare lønnstrinn 24.

Det kan ikke tas hensyn til at lønnsnivået i utlandet kan være lavere enn i Norge. For personer som både har hatt inntekt i utlandet og i Norge i perioden for siste likningsoppgjør, vil både inntekten i utlandet og i Norge medregnes, og vilkåret om tidligere inntekt vil være oppfylt dersom inntekten sammenlagt er tilsvarende minimumskravet.

5.4. Unntak fra kravet om tidligere inntekt

Det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt i visse tilfeller når referansepersonen:

  • har vært fulltidsstudent og tatt høyere utdanning i Norge eller utlandet eller tatt fagskoleutdanning i Norge
  • har avtjent verneplikt/siviltjeneste
  • har hatt ligningsregistrert formue på over 1 million kroner ved de to siste ligningsoppgjør
  • er mottaker av alderspensjon
  • er mottaker av varig uførepensjon
  • har tillatelse som faglært mv etter utlendingsforskriften § 6-1 første ledd eller selvstendig næringsdrivende etter utlendingsforskriften § 6-18
  • har tillatelse som ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse og som er nevnt i utlendingsforskriften § 9-6

Dette følger av utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd bokstav a-f.

For referansepersoner som omfattes av unntaksbestemmelsene i utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd stilles det ikke krav om å ha beholdt tilstrekkelig inntekt i perioden etter ligningsoppgjøret, jf. utlendingsforskriften § 10-9 første ledd siste setning.

5.4.1. Høyere utdanning

For å falle inn under unntaket fra tidligere inntekt fordi referansepersonen har tatt høyere utdanning i Norge eller utlandet, må referansepersonen ha opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende. Dersom referansepersonen har tatt norsk fagskoleutdanning (se punkt 4.2.2), må utdanningen tilsvare ett års normert studietid. Videre er det et krav at referansepersonen er norsk, nordisk eller har permanent oppholdstillatelse.

Søkeren må fremlegge dokumentasjon fra høyskolen eller universitetet som viser hvor mange studiepoeng eller tilsvarende referansepersonen har opptjent, og i hvilken periode. Dersom referansepersonen har tatt fagskoleutdanning må søkeren legge frem dokumentasjon fra fagskolen som viser om utdanningen tilsvarer normert studietid.

Kravet til tidligere inntekt kan ikke fylles gjennom en kombinasjon av deltidsstudier og tidligere inntekt. Dette innebærer at dersom det er fullført et deltidsstudium på 30 studiepoeng vil det ikke være et unntak fra halvparten av tidligere inntekt.

I de tilfellene der referansepersonen er student, men har hatt studiepermisjon på grunn av fødselspermisjon, likestilles denne perioden med opptjening av studiepoeng tilsvarende normal studieprogresjon.

I hvilken periode må utdanningen ha vært gjennomført?

Utdanningen/fagskolen må være gjennomført i perioden fra 1.januar til 31. desember året forut for at søknaden blir behandlet.

Dersom referansepersonen har avsluttet studie ved høyskole eller universitet i løpet av året forut for at søknaden blir behandlet, og han eller hun har opptjent minst 60 studiepoeng det siste studieåret vedkommende studerte, vil unntaket etter denne bestemmelsen også gjelde. Unntaket gjelder uansett når på året studiene ble avsluttet, så lenge deler av studiet fant sted i det aktuelle ligningsåret. Det samme gjelder hvis referansepersonen har tatt fagskoleutdanning.

Dette vil for eksempel innebære at dersom det blir fremmet en søknad om oppholdstillatelse i februar 2014 og referansepersonen avsluttet sykepleiestudiet på normert tid i juni 2013, er det unntak fra kravet om tidligere inntekt så sant søknaden blir behandlet innen 31.12.2014. Dersom saksbehandlingstiden gjør at søknaden først blir behandlet i 2015 og referansepersonen ikke var student i 2014, vil ikke unntaket gjelde lenger og det vil være krav om at tidligere inntekt er oppfylt.

Unntaket gjelder også for studenter som fullfører 60 studiepoeng (ett studieår) uten at dette er en del av et lengre studieløp, dersom disse 60 studiepoengene er tatt i løpet av et studieår som avsluttes eller fullføres i det aktuelle ligningsåret.

5.4.2. Verneplikt

Det er unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller har gjort pliktig siviltjeneste. Dette følger av utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd bokstav b.

For å falle inn under dette unntaket må referansepersonen ha avtjent verneplikt eller siviltjeneste i løpet av perioden fra 1.januar til 31. desember året forut for at søknaden blir behandlet. Unntaket gjelder også i de tilfellene hvor referansepersonen har avsluttet verneplikt eller siviltjeneste i løpet av det aktuelle året, så lenge verneplikt eller siviltjeneste ble avtjent i deler av året.

Søkeren må fremlegge dokumentasjon på at referansepersonen har gjennomført verneplikt eller siviltjeneste i den aktuelle perioden.

5.4.3. Formue

Det er unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom referansepersonen har hatt en ligningsregistrert nettoformue på over 1 million kroner ved de to siste ligningsoppgjør. Dette følger av utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd bokstav c. For å falle inn under dette unntaket må referansepersonen være over 23 år.

For at det skal gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt etter denne bestemmelsen må referansepersonen fremlegge ligningsoppgjør eller ligningsattest for de to siste årene.

5.4.4. Uførepensjon og alderspensjon

For referansepersoner som fyller framtidig inntekt i henhold til utlendingsforskriften § 10-8 annet ledd gjennom alderspensjon eller uførepensjon er det unntak fra kravet til tidligere inntekt. Dette følger av utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd bokstav d.

6. Stønad etter lov om sosiale tjenester

Underholdskravet setter også som vilkår for tillatelse at referansepersonen ikke har mottatt økonomiske stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen de siste tolv måneder før tillatelse gis. Dette er regulert i utlendingsforskriften § 10-10.

UDI må derfor vurdere om dette vilkåret er oppfylt på vedtakstidspunktet. UDI kan innhente disse opplysningene fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) med hjemmel i utlendingsloven § 84 første ledd bokstav d, jf. utlendingsforskriften § 17-7d.

Egenerklæring

Dersom referansepersonen har en brutto inntekt på over 300.000 kroner kan referansepersonen selv erklære at han/hun ikke har mottatt stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (se vedlegg 3 for skjema for slik egenerklæring). Dette vilkåret er nærmere presisert i instruks fra Justis- og politidepartementet, GI 2011-009.

I saker der referansepersonen ikke har adgang til å levere en slik egenerklæring må referansepersonen legge fram bekreftelse fra sitt lokale NAV-kontor på at han/hun ikke har mottatt denne type ytelser i den aktuelle perioden.

Unntak

Det gjøres unntak fra dette kravet etter utlendingsforskriften § 10-10 bokstav a og b annet punktum i følgende tilfeller:

  • stønaden er utbetalt i påvente av trygdeytelser som nevnt i utlendingsforskriften § 10-8
  • stønaden er utbetalt i påvente av bostøtte
  • stønaden er utbetalt til en referanseperson som samtidig har mottatt stønad etter introduksjonsloven

Begrepet bostøtte som nevnt i utlendingsforskriften § 10-10 bokstav a, viser til bostøtte utbetalt etter husbankloven.

7. Unntak fra underholdskravet

Noen søkere er unntatt fra alle delene av underholdskravet. Disse unntakene er regulert i utlendingsforskriften § 10-8 fjerde, jf. femte ledd.

Under punkt 5.3 har vi redegjort for de tilfellene der det stilles krav om framtidig inntekt, men der det er unntak fra kravet til tidligere inntekt, jf. utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd.

I punktene nedenfor presenterer vi de mest sentrale søkerkategoriene som er unntatt fra hele underholdskravet.

7.1. Referansepersonen er flyktning

Det er ikke underholdskrav for søkere etter utlendingsloven kapittel 6 om familieinnvandring når referansepersonen har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 (har flyktningstatus) eller utlendingsloven § 34 (har kollektiv beskyttelse), eller har fått permanent oppholdstillatelse på grunnlag av en slik tillatelse. Dette fremgår av utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav a og c.

Unntaket etter denne bestemmelsen gjelder i de tilfellene der søkeren er referansepersonens ektefelle, samboer, eller barn (etter utlendingsloven §§ 40, 41 eller 42 første og annet ledd.)

Når det gjelder ektefeller er det en forutsetning at ekteskapet ble inngått før referansepersonen kom til Norge. Dersom ekteskap ble inngått etter at referansepersonen kom til Norge, er ikke søkeren omfattet av dette unntaket fra underholdskravet.

Ettårsfristen

For å få unntak fra underholdskravet etter denne bestemmelsen må søknaden som hovedregel være fremmet innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 10-8 femte ledd.

I spesielle saker kan det gjøres unntak fra ettårsfristen dersom søkeren har vært forhindret fra å fremme søknaden grunnet forhold utenfor søkerens kontroll. Et eksempel på slike forhold er tilfeller der referansepersonen og søkeren ikke har hatt mulighet til å ta kontakt med hverandre fordi de ikke har kjent hverandres oppholdssted.

For at det skal gjøres unntak fra ettårsfristen på grunn av forhold utenfor søkerens kontroll, må søknaden være fremmet innen ett år etter at disse forholdene, som har forhindret søkeren i å fremme søknad tidligere, ikke lenger er tilstede. Dette betyr at dersom søkeren har vært forhindret fra å ta kontakt med referansepersonen, må søknaden leveres innen ett år etter at søkeren og referansepersonen igjen etablerte kontakt med hverandre.

Når anses søknaden som levert?

Ved bruk av elektronisk søknad vil søknaden normalt bli ansett som levert på det tidspunktet søkeren møter opp personlig ved utenriksstasjonen og leverer følgebrevet og de andre vedleggene som skal følge søknaden. Dette medfører at ved vurderingen av om ettårsfristen for unntak fra underholdskravet er overholdt, er det tidspunkt for søkerens oppmøte ved utenriksstasjonen som skal legges til grunn. Enkelte ganger vil det være slik at søknaden er registrert på nett innen ettårsfristen, men at tidspunktet for søkerens oppmøte på utenriksstasjonen er etter ettårsfristen. I slike tilfeller skal UDI vurdere om det sene oppmøtet skyldes forhold som søkeren ikke har hatt kontroll over. Et eksempel på forhold utenfor søkerens kontroll vil være at det var lang ventetid for å få bestilt oppmøte ved utenriksstasjonen. Det sene oppmøtet skyldes da forhold hos utlendingsforvaltningen. I slike tilfeller vil vi se hen til tidspunktet for registrering av søknaden på nett i vurderingen av om ettårsfristen er overholdt. Er det derimot slik at søkeren ikke hadde alle dokumentene klare, og derfor måtte be om ny eller utsatt time, vil ikke dette anses som forhold utenfor søkerens kontroll.

Dersom en søknad som er fremmet innen ettårsfristen blir avslått på formelt grunnlag i henhold til utlendingsloven § 56, jf. utlendingsforskriften §§ 10-1 eller 10-2, fordi søknaden ikke er fremmet på riktig måte, må en eventuell ny søknad også fremmes innenfor ettårsfristen for at det skal gjøres unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav a og c. Dersom ny søknad i slike tilfeller blir registrert på nett, vil vi anse søknaden som fremmet i tide dersom tidspunktet for registreringen av søknaden på nett er innen ett år etter at referansepersonen fikk innvilget tillatelse.

7.2. Referansepersonen er under 18 år

Det er ikke underholdskrav når referansepersonen er barn under 18 år. Dette unntaket er hjemlet i utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav d. Det er referansepersonens alder på søknadstidspunktet som er skjæringstidspunktet for 18-årsgrensen.

7.3. Søkeren er barn under 15 år uten omsorgspersoner i hjemlandet

Det er ikke underholdskrav dersom søkeren er barn under 15 år uten omsorgspersoner i hjemlandet. Dette følger av utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav e, og er nærmere presisert i Justis- og politidepartementets instruks, GI 2011-008.

Det er søkerens alder på søknadstidspunktet som er skjæringstidspunktet for 15-årsgrensen.

Hvem som kan defineres som omsorgsperson er definert i GI 2011-008.

8. Unntak fra underholdskravet - særlig sterke menneskelige hensyn

Dersom tungtveiende grunner tilsier det kan det gjøres unntak fra underholdskravet på grunn av særlige sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsforskriften § 10-11 første ledd.

Instrukser fra Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med flere instrukser for tilfeller hvor UDI skal eller kan gjøre unntak fra underholdskravet etter denne bestemmelsen:

  • Instruks GI 2012-008 gir retningslinjer med åtte punker for ulike tilfeller hvor UDI kan gjøre unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11, blant annet i noen tilfeller der søkeren og referansepersonen har barn sammen som er norsk eller nordisk borger.
  • Instruks GI 2010-030 gir føringer for tolkningen av denne bestemmelsen i de tilfellene der søkeren er barn født i Norge.
  • Instruks GI 2011-007 gjelder for de tilfellene der referansepersonen har oppholdstillatelse som student eller som forsker med egne midler og regulerer adgangen til å medregne egne midler ved beregning av underholdskravet i disse sakene.
  • Instruks GI 2012-001gjelder for de tilfellene der søkeren er familiemedlem til utlendinger som får tillatelse etter § 8-10 (norsk forelder på fødselstidspunktet), og omhandler adgangen til å gjøre unntak for tidligere inntekt i disse sakene.

Det beror på en konkret helhetsvurdering om UDI skal gjøre unntak i den enkelte saken. Ved anvendelsen av disse instruksene må UDI se hen til formålet med underholdskravet, og formålet med de enkelte retningslinjene. Hensynet til å motvirke tvangsekteskap vil for eksempel være et hensyn som tilsier at vi ikke gjør unntak fra underholdskravet. Det er viktig å merke seg at enkelte av instruksene innebærer at det blir gjort unntak fra hele underholdskravet, mens andre innebærer at det bare blir gjort unntak fra kravet til tidligere inntekt.

8.1. Vurdering av særlig sterke menneskelige hensyn

UDI må foreta en konkret helhetsvurdering for å se om det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn i utlendingsforskriftens forstand. UDI skal veie menneskelige hensyn opp mot innvandringsregulerende hensyn.

Som et utgangspunkt vil det ikke bli gjort unntak fra underholdskravet i følgende tilfeller:

  • når søkeren har hatt ulovlig opphold på vielsestidspunktet
  • når søkeren er i Norge i påvente av at asylsøknaden skal bli ferdigbehandlet
  • når søkeren befinner seg på besøk i Norge
  • når det er mistanke om proforma ekteskap
  • når det foreligger identitetstvil

Bestemmelsen er ment som en snever unntaksbestemmelse som skal fange opp helt spesielle tilfeller hvor det vil være klart urimelig å avslå en søknad om oppholdstillatelse på grunn av at underholdskravet ikke er oppfylt.

Generelt skal det mindre til for å gjøre unntak fra underholdskravet dersom det kun er tidligere inntekt som ikke er oppfylt.

Sentrale moment i vurderingen av sterke menneskelige hensyn kan være:

  • at det er vesentlige hindringer for at familien kan bo samlet i annet land
  • helsemessige forhold
  • tilknytning til Norge
  • hensynet til barnets beste

De nevnte momentene må ikke leses som vilkår eller en uttømmende liste over momenter av betydning. Også andre momenter kan være relevante i en vurdering av ”særlig sterke menneskelige hensyn”. Det skal alltid foretas en helhetsvurdering i hver enkelt sak.

8.1.1. Vesentlige hindringer for å bo samlet som familie

Et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn vil være om det foreligger vesentlige hindringer for at familien kan bo sammen i et annet land. Det vil derfor være relevant om det er fare for forfølgelse i det landet det vil være aktuelt for familien å bosette seg i samlet. Hvorvidt familiesplittelsen var frivillig og hvor sterk tilknytning partene har til Norge er også momenter av betydning. Videre kan det være relevant å se hen til hvor lenge samlivet har vart og om partene har felles barn.

8.1.2. Helsemessige forhold

I en konkret helhetsvurdering av om det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn kan helsemessige forhold hos søkeren tillegges vekt.

For at sykdom hos søkeren i seg selv skal gi grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet, må det normalt foreligge akutt og livstruende sykdom. Med at lidelsen må være ”akutt” menes at det er av avgjørende betydning at den behandles i løpet av forholdsvis kort tid. Med at lidelsen må være ”livstruende” menes at vedkommende risikerer å dø dersom behandling ikke blir igangsatt raskt.

Ved psykiske lidelser må søkeren ha en ”alvorlig sinnslidelse” for at psykisk sykdom i seg selv skal gi grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet. At det foreligger en ”alvorlig sinnslidelse” innebærer at søkeren i utgangspunktet har en psykisk lidelse som medfører at vedkommende er psykotisk eller har en annen psykisk lidelse som kan sidestilles med psykose i alvorlighetsgrad. Dette vil typisk kunne omfatte alvorlige psykiatriske diagnoser som schizofreni, manisk depressivitet, paranoid psykose og alvorlig personlighetsforstyrrelse.

Dersom søkeren har et tilstrekkelig behandlingstilbud i hjemlandet, vil det at søkeren har en akutt og livstruende sykdom eller en alvorlig sinnslidelse, ikke i seg selv være tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. Likevel er det slik at selv om søkeren har et tilstrekkelig behandlingstilbud i hjemlandet må det legges vekt på om søkeren har påbegynt en behandling i Norge som det ikke vil være forsvarlig å avbryte.

De helsemessige forholdene må dokumenteres med en legeattest/legeerklæring som tilfredsstiller kravene i forskrift om krav til helsepersonells attester og erklæring og lignende, se denne forskriftens § 4.

Selv om helseproblemer i seg selv ikke er tilstrekkelig for å gjøre unntak, kan slike hensyn likevel være relevante i en helhetsvurdering der det i tillegg foreligge andre individuelle forhold som samlet taler for å gjøre unntak fra underholdskravet.

Helseforhold hos referansepersonen

Dersom det er referansepersonen som er syk, og han eller hun ikke er varig ufør, er dette i seg selv ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak etter denne bestemmelsen. Det må foreligge andre individuelle forhold i tillegg som taler for å gjøre unntak fra underholdskravet.

Hensynet til referansepersoner som er uføre er ivaretatt ved at det satt et lavere krav til framtidig inntekt, slik at underholdskravet kan fylles gjennom full minstepensjon med høy sats, se punkt 4.3.5 og det er gjort unntak fra kravet til tidligere inntekt, jf utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd bokstav d. Det er i utgangpunktet ikke grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11 for referansepersoner som er uføre og får utbetalt mindre enn denne satsen eller som får supplerende stønad, jf punkt 4.3.5. Det må foreligge andre individuelle forhold i tillegg som taler for å gjøre unntak fra underholdskravet og som skiller søkeren fra andre i samme situasjon.

8.1.3. Tilknytning til Norge

Dersom søkeren har en særlig tilknytning til Norge kan dette ha betydning i vurderingen av om det er grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet. Tilknytningen til Norge kan være gjennom kvalifisert botid eller norsk barn.

Det er i seg selv ikke tilstrekkelig menneskelige hensyn at søkeren har norsk barn. Det må i tillegg foreligge andre forhold av betydning i saken for å gjøre unntak fra underholdskravet. Etter praksis så vil det forhold at partene har levd i et langvarig og veletablert forhold med norsk barn etter en konkret vurdering kunne være tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. Se også GI 2012-008.

Tilknytning som er opparbeidet gjennom søknadsperioden tillegges som hovedregel ikke vekt.

8.1.4. Barnets beste

Etter barnekonvensjonens artikkel 3, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Hensynet til barn vil være et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlige sterke menneskelige hensyn i utlendingsforskriftens forstand. Likevel er ikke barnekonvensjonen til hinder for at også andre hensyn, blant annet innvandringsregulerende hensyn, kan tillegges like stor eller større vekt. Familierelasjonen mellom barn og foreldre vil i seg selv ikke være tilstrekkelig for å unnta fra underholdskravet. I utgangspunktet må det foreligge andre momenter i tillegg. Barnets alder, livssituasjon og omsorgssituasjon vil være sentrale momenter i vurderingen av om det bør gjøres unntak fra underholdskravet.

Høring av barn og begrunnelse i vedtak

Barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å bli hørt før det treffes avgjørelse i saker som vedrører dem etter utlendingsloven, jf. utlendingsforskriftens § 17-3. Barnet kan høres muntlig eller skriftlig, eller gjennom foreldre, representant eller andre som kan uttale seg på vegne av barnet. Barnet syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

I vedtak som berører barn, skal det fremkomme hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vektlagt, med mindre det anses unødvendig. Dette fremgår av utlendingsforskriften § 17-1a.

9. Underholdskrav- fornyelse av oppholdstillatelsen

Når førstegangs oppholdstillatelse er gitt etter utlendingsloven §§ 40-46, stilles det ikke krav til sikret underhold ved fornyelse av tillatelsen for de aller fleste søkergruppene, jf. utlendingsforskriften § 10-20 tredje ledd.

Dersom referansepersonen har en oppholdstillatelse der det stilles krav om underhold ved fornyelse, er det også krav om underhold for familiemedlemmet ved søknad om fornyelse, jf. utlendingsforskriften § 10-20 tredje ledd. Dette vil for eksempel gjelde i saker der referansepersonen har oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 3, oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid og studier, eller etter utlendingsforskriften § 8-10.

Dersom det i forbindelse med søknad om fornyelse av oppholdstillatelsen er grunn til å tvile på om underholdskravet har vært oppfylt i den perioden tillatelsen har vart, må UDI undersøke saken nærmere og innhente relevant dokumentasjon på at underholdskravet har vært oppfylt.

10. Tilbakekall

Oppholdstillatelsen kan tilbakekalles dersom det viser seg at underholdskravet ikke har vært oppfylt som forutsatt da førstegangstillatelse ble innvilget, jf. utlendingsloven § 63.

UDI skal forhåndsvarsle om vedtak om tilbakekall, og gi en rimelig frist til å uttale seg om forholdet. Det er UDI som har vedtaksmyndighet i saker om tilbakekall, jf. utlendingsloven § 65.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen

Siste endringer
  • Changed: RS 2010-118 Requirement for means of subsistence as a condition for being granted a family immigration permit – the Immigration Regulations Sections 10-8, 10-9, 10-10 and 10-11; cf. the Immigration Act Chapter 6 (22.03.2017)

    The circular and annex 1 and 4 have been translated, and are now available in english.

  • Endret: RS 2010-118 Krav om underhold som vilkår for familieinnvandringstillatelse - utlendingsforskriften §§ 10-8, 10-9, 10-10 og 10-11, jf. utlendingsloven kapittel 6 (04.05.2016)

    Punkt 3 om underholdskravets størrelse er oppdatert, jf. kommende endringer (heving av underholdskravet og endringer i unntaksbestemmelsen) som trer i kraft 9. mai 2016. Se forøvrig ikrafttredelsesrundskrivet G-05/2016 og endringsforskrift av 22. april 2016 nr. 417.

  • Endret: RS 2010-118 Krav om underhold som vilkår for familieinnvandringstillatelse - utlendingsforskriften §§ 10-8, 10-9, 10-10 og 10-11 jf. utlendingsloven kapittel 6 (12.09.2014)

    Underholdsrundskrivet som gjelder for UDI, utenriksstasjonene og politiet er endret. Det er gjort redigeringer i tråd med endringer i utlendingsforskriften, ulike språklige og strukturelle forbedringer av teksten, og det er lagt inn noen nye avsnitt som beskriver problemstillinger og praksis som ikke var med i tidligere versjon. Det er også lagt til et nytt vedlegg 4 som angir satsen for fullt minste pensjonsnivå.

  • Endret: RS 2010-118 Krav om underhold som vilkår for familieinnvandringstillatelse - utlendingsforskriften §§ 10-8, 10-9, 10-10 og 10-11 jf. utlendingsloven kapittel 6 (21.05.2014)

    Rundskrivet punkt 8.1 er oppdatert i tråd med opphevelsen av utf. § 6-19 tredje ledd, om norskkurs til faglærte.

  • Endret: RS 2010-118 Krav om underhold som vilkår for familieinnvandringstillatelse - utlendingsforskriften §§ 10-8, 10-9, 10-10 og 10-11 jf. utlendingsloven kapittel 6 (16.10.2012)

    Rundskrivets punkt 5.2.1 og vedlegg 1 er oppdatert som følge av endringer i hovedlønnstabellen.

  • Endret: RS 2010-118 Krav om underhold som vilkår for familieinnvandringstillatelse - utlendingsforskriften §§ 10-8, 10-9, 10-10 og 10-11 jf. utlendingsloven kapittel 6 (12.09.2012)

    Rundskrivet er oppdatert i tråd med gjeldende forvaltningspraksis. Endringene er kodifiseringer og presiseringer av gjeldende praksis. Det er tatt inn et nytt vedlegg (RS 2010-118V3), Erklæring om sosialstønad.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen