Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-181
Dokument-ID : RS 2010-181
Saksnummer : 08/6227-58 (15/08517)
Sist endret : 17.06.2016
Dokumentdato : 26.05.2010
Mottakere :

Politimestrene
Utenriksstasjonene
Sysselmannen på Svalbard
Visumsaksbehandlerne i Utlendingsdirektoratet

Retningslinjer for forberedelse av visumsaker - dokumentasjonskrav

1. Innledning - formålet med retningslinjene

2. Forholdet til internasjonalt regelverk

3. Nasjonalt regelverk

4. Hensynet til barnets beste

5. Virkeområde

6. Generelt om saksforberedelsen

6.1. Saksforberedende instanser

6.2. Utfylling av søknad og veiledningsplikt

6.3. Krav til dokumentasjon

6.4. Intervju

6.5. Registrering og verifisering

7. Schengenvisum

7.1. Generelle krav til en søknad om Schengenvisum

7.1.1. Kvittering på betalt behandlingsgebyr

7.1.2. Fotografi

7.1.3. Kopi av godkjent reisedokument

7.1.4. Dokumentasjon på returadgang

7.1.5. Invitasjon

7.1.6. Slektskap

7.1.7. Midler til opphold og reise

7.1.8. Reise- eller sykeforsikring

7.1.9. Tilknytning til hjemlandet

7.1.10. Familiebegivenhet

7.1.11. Andre hendelser

7.2. Spesielle krav for ulike søkerkategorier

7.2.1. Ektefelle/partnere/samboere

7.2.2. Foreldre

7.2.3. Barn

7.2.4. Adoptivbarn/fosterbarn

7.2.5. Søsken/halvsøsken

7.2.6. Besteforeldre

7.2.7. Kjæreste

7.2.8. Venn

7.2.9. Fjernere slekt

7.2.10. Forretningsbesøk

7.2.11. Medisinsk undersøkelse eller kontroll

7.2.12. Politiske, vitenskapelige, kulturelle, sportslige eller religiøse arrangementer

7.2.13. Studiebesøk under tre måneder

7.2.14. Turist

7.2.15. Sjømenn

7.2.16. Cruisepassasjerer

7.2.17. Diplomater og ansatte i mellomstatlige organisasjoner m. fl.

7.2.18. Familie av EØS- og EFTA-borgere

8. Søknad om visum av humanitære grunner mv.(nasjonalt visum)

9. Visum med begrenset gyldighet (VLTV)

10. Søknad om visum for flere innreiser

11. Forlengelse av visum

12. Nødvisum – utstedelse av visum på grensen

13. Særskilte forhold når søkeren er utvist

14. Representasjon

1. Innledning - formålet med retningslinjene

Dette rundskrivet erstatter Utlendingsdirektoratets (UDIs) rundskriv 2010-107 ”Retningslinjer for forberedelse av visumsaker – dokumentasjonskrav” med to vedlegg.

Rundskrivet er utarbeidet i forbindelse med ikrafttredelsen av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810 av 13. juli 2009 om innføring av felleskapsregler for visum (Visumforordningen/ Visa Code) den 5. april 2010.

Visumforordningen legger til rette for lovlig reisevirksomhet og håndtering av ulovlig innvandring innenfor Schengenområdet ved å etablere et felles regelverk for visumpolitikken. Et felles regelverk vil i tillegg sikre at behandlingen av visumsøknadene gjennomføres på en profesjonell og brukervennlig måte og at tjenesten som tilbys offentligheten er av høy kvalitet og følger god administrativ praksis.

UDI skal iverksette flyktning- og innvandringspolitikken i samhandling med de øvrige deler av utlendingsforvaltningen. For å sikre god kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen gir dette rundskrivet minimumskrav til politiets og utenriksstasjonenes saksforberedelse av søknader eller klager om visum.

Formålet med rundskrivet er å synliggjøre politiets, utenriksstasjonenes og Sysselmannen på Svalbard sin i saksbehandlingen, samt å sikre at søknadene er tilfredsstillende utfylt og at all nødvendig dokumentasjon er fremlagt før søknadene behandles. Målsetningen er videre at det i minst mulig grad skal være nødvendig å innhente ytterligere opplysninger etter at søknaden er oversendt UDI.


Det er også et mål at den enkelte søker eller klager skal få bedre informasjon om hva som skal legges ved den enkelte søknad.

2. Forholdet til internasjonalt regelverk

Ved håndteringen av visumsaker forholder utlendingsforvaltningen seg til både nasjonalt og internasjonalt regelverk. Dette gjelder også saksforberedelsen.

Som Schengenmedlem er Norge forpliktet til å følge Schengenregelverket. Det vil i hovedsak si:

I alle saker som omhandler barn skal barnets beste vurderes, se barnekonvensjonen artikkel 3. Se punkt 4 nedenfor.

3. Nasjonalt regelverk

Visum reguleres i hovedsak i utlendingsloven §§ 9 til 13 og utlendingsforskriften kapittel 3. Saksforberedelsen er først og fremst regulert i utlendingsforskriften §§ 3-16 til 3-20.

Den myndigheten som mottar visumsøknaden, skal påse at den er nøyaktig utfylt, og at de nødvendige vedlegg følger søknaden. Vedkommende myndighet skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendig for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

4. Hensynet til barnets beste

De Forente Nasjoners konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) gir i artikkel 12 barn rett til å uttale seg i saker som berører dem. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom LOV-1999-05-21-30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) § 2 nummer 4. Hensynet til barnets beste skal være grunnleggende ved alle handlinger som berører barn.

Den myndighet som forbereder en sak hvor barn er berørt, skal påse at det foreligger tilstrekkelige opplysninger slik at saksbehandleren kan vurdere hvilket utfall som er til barnets beste. Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å bli hørt, se forvaltningsloven § 17. Barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å bli hørt før det treffes avgjørelse i sak som angår dem etter utlendingsloven, jf. utlendingsforskriften § 17-3.

Barnet har ikke plikt til å uttale seg, og det er opp til barnet selv om det ønsker å uttale seg. Formålet med barnets uttalerett er å blant annet å belyse barnets livssituasjon og hvordan barnet berøres av saksforholdet.

Barnets rett til å bli hørt er en selvstendig rettighet som ikke er avhengig av utlendingsmyndighetenes behov for nye opplysninger.

Se for øvrig UDIs rundskriv 2010-043 ”Høring av barn i utlendingssaker – unntatt asylsaker, jf. utlendingsforskriften §§ 17-3 og 17-5”.

5. Virkeområde

Dette rundskrivet gjelder for følgende kategorier visumsøknader:

  • Søknad om Schengenvisum (C-visum) for besøk av inntil tre måneders (= 90 dagers) varighet i løpet av en periode på seks måneder (= 180 dager)
  • Søknad om Schengenvisum (C-visum) for transittformål
  • Søknad om visum av humanitære grunner mv. (nasjonalt visum) – både for besøks- og transittformål
  • Søknad om visum med begrenset gyldighet på grunn av reisedokumentets begrensede gyldighet (VLTV)
  • Søknad om visum for flere innreiser
  • Søknad om forlengelse av visum
  • Søknad om visum for ny innreise etter ankomst Schengen
  • Søknad om visum på grensen (nødvisum) – både for besøks- og transittformål
  • Søknad om visum til familie av EØS-borgere - Schengen-visum (C-visum) – både for besøks- og transittformål

Rundskrivet gjelder ikke for:

  • Søknad om lufthavntransittvisum (A-visum), jf. utlendingsforskriften § 3-11 og visumforordningen artikkel 3
  • Søknad om oppholdstillatelse for medisinsk behandling, jf. utlendingsforskriften § 6-28 første ledd. Dette gjelder selv om det planlagte oppholdet skal vare mindre enn tre måneder. Se UDI rundskriv 2010-049
  • Søknad om oppholdstillatelse for å ledsage en utlending som skal til medisinsk behandling, jf. utlendingsforskriften § 6-28 annet ledd

Rundskrivet gjelder heller ikke for innreisevisum (D-visum), eksempelvis:

  • Visum for innreise etter innvilget oppholdstillatelse
  • Innreisevisum til faglært utlending som har fått konkret tilbud om arbeid, jf. utlendingsforskriften § 3-13 tredje ledd – se UDI rundskriv 2010-046
  • Visum for diplomater – se UDI rundskriv 2010-004
  • Visum til familiemedlemmer av norske/nordiske borgere - se UDI rundskriv 2010-003
  • Visum til forskere og studenter - se UDI rundskriv 2010-001

Listen over D-visum er ikke uttømmende.

Videre holdes forberedelse av oppholdssaker hvor Norge representerer de andre nordiske landene i henhold til avtaler om utvidet representasjon utenfor.

Bruk av Norvis/DUF, herunder registrering, er heller ikke en del av retningslinjene i dette rundskrivet.

6. Generelt om saksforberedelsen

6.1. Saksforberedende instanser

Utenriksstasjonene, Sysselmannen på Svalbard og UDI har ansvaret for forberedelse av visumsaker både i førsteinstans og i klagesaker. Politiet forbereder i første rekke søknader om forlengelse av visum, visum for ny innreise og nødvisum. I tillegg bistår politiet utenriksstasjonene og UDI i saksforberedelsen, for eksempel ved å verifisere og attestere garantierklæringer og ved å intervjue referansepersonen der dette er nødvendig.

6.2. Utfylling av søknad og veiledningsplikt

Hver søker skal, som hovedregel, levere søknaden personlig. Søknaden kan tidligst leveres tre måneder før ønsket utreisedato. Kravet gjelder også barn. Etter en individuell vurdering kan utenriksstasjonen godta at personer som er kjent for deres integritet og pålitelighet, levere visumsøknaden via en tredje person eller per post, se visumforordningen artikkel 10 punkt 2. Slike unntak kan ikke gjøres for førstegangs søkere.

Når flere personer søker sammen, skal hver person levere sin egen søknad. Dette gjelder også barn. Søkeren skal fylle ut visumsøknaden nøyaktig og underskrive den. Mindreårige skal legge fram et søknadsskjema undertegnet av den personen som fast eller midlertidig er den mindreåriges foresatte eller verge.

Instansen som mottar søknaden må sjekke at søknaden er fullstendig utfylt og tilstrekkelig dokumentert, at tidsfristen i visumforordningen artikkel 9 første ledd er overholdt, og at behandlingsgebyret er betalt. Det er søkers plikt å skaffe eventuelle dokumenter som mangler. Instansen som mottar søknaden, må sette en passende frist for søkeren til å ordne dette.

Søkeren skal informeres om at dersom en innlevert søknad er ufullstendig, og utlendingsmyndighetene må innhente ytterligere dokumentasjon i ettertid, vil saksbehandlingstiden øke. Han eller hun skal også informeres om at hvis den etterspurte dokumentasjonen ikke blir innlevert innen fristen fastsatt av utlendingsmyndighetene, øker risikoen for at visumsøknaden vil bli avslått.

Søkere som ønsker å la seg representere ved fullmektig, må levere skriftlig fullmaktsskjema sammen med søknaden, se UDI rundskriv 2010-128.

6.3. Krav til dokumentasjon

Minstekrav til dokumentasjonen som må leveres i visumsaker, er nedfelt i visumforordningen avdeling III, kapittel II, se særlig artikkel 10, jf. artikkel 14. En mer detaljert oversikt finnes i håndbok 1, del II, punkt 6 Supporting documents and travel medical insurance og punkt 7.10 Additional documents, og del III, punkt 3.6 Supporting documents for familiemedlemmer av EØS-/EFTA-borgere.

I tillegg kan det avtales innenfor det lokale Schengensamarbeidet at visse dokumenter er nødvendige, avhengig av hvilken type visum som søkes. Hver utenriksstasjon skal i samarbeid med de øvrige Schengenstasjonene i området utarbeide en liste over den dokumentasjon som søkeren skal legge ved søknaden, jf. visumforordningen artikkel 48. Listen skal følge søknadsskjemaet på engelsk og på det språket eller språkene som snakkes i det aktuelle landet.

Krav til type dokumentasjon som skal kreves, kan variere fra land til land og kan endre seg over tid. Søkeren må derfor undersøke nærmere hvilke krav utenriksstasjonen stiller i det landet det søkes fra. Dokumentasjonen skal fremvises i original. Kopi av originalen, sammen med norsk eller engelsk oversettelse, skal legges i saken. Dokumenter på andre språk enn norsk eller engelsk skal som hovedregel oversettes av godkjent oversetter. Det skal tydelig fremgå hvem som har foretatt oversettelsen, og når.

Den utlendingsmyndighet som mottar søknaden, skal beholde originaldokumenter som er utstedt i forbindelse med visumsøknaden, for eksempel bekreftelse fra søkerens arbeidsgiver eller utdanningsinstitusjon, garantiskjema og lignende, eller dokumenter som er falske eller forfalsket. Falske eller forfalskede dokumenter skal enten beholdes av utenriksstasjonen, som bevis i en eventuell klagesak, eller sendes sammen med saken til UDI for avgjørelse.

6.4. Intervju

Søkerne kan bli bedt om gjøre en avtale for å levere inn visumsøknaden. Avtalen skal som hovedregel finne sted innen to uker etter datoen det ble anmodet om møte, se visumforordningen artikkel 9, annet avsnitt.

Om nødvendig kan utenriksstasjonen innkalle søkeren til en samtale mens søknaden er under behandling, og eventuelt kreve fremlagt ytterligere dokumentasjon, jf. visumforordningen artikkel 21, punkt 8.

Ved utstedelsen av visum skal søkeren bekrefte at hun eller han har fått innvilget det visumet vedkommende søkte om. Formålet med bekreftelsen er å unngå at personen søker om forlengelse av visumet eller visum for ny innreise etter innreise i Norge.

Se ellers punkt 4 ovenfor om barnets rett til å bli hørt.

6.5. Registrering og verifisering

Utenriksstasjonen er ansvarlig for at søknadsskjemaet som legges inn i Norvis, er fullstendig utfylt. Dokumentasjon som innkommer senere, og/eller intervju som avholdes på et senere tidspunkt, skal også registreres i Norvis/DUF, i tillegg til vedtak og klager. Garantistens navn, adresse og telefonnummer må registreres.

Klager fra andre enn søkeren eller søkerens advokat, skal ikke godtas eller sendes UDI uten fullmakt, jf. forvaltningsloven § 12. UDI legger til grunn at opplysningene som fremkommer i søknaden eller klagen er korrekt registrert og, om nødvendig, verifiserte. Det samme gjelder vedlagt dokumentasjon. Dersom det er grunn til å tvile på fremlagte opplysninger eller dokumentasjon, skal instansen som mottar søknaden eller klagen, opplyse om og begrunne tvilen.

7. Schengenvisum

Antall og type dokumenter som skal kreves i forbindelse med en visumsøknad, varierer etter formålet med besøket, lengden og den endelige destinasjonen, samt de lokale forholdene i søkerens hjem- eller oppholdsland.

For vilkår for utstedelse av visum for familiemedlemmer av EØS-borgere, se punkt 7.2.19.

Vedlegg 1 til dette rundskrivet viser til søknadsskjemaet som skal brukes ved søknad om visum til Schengenlandene, samt til retningslinjer for utfylling av skjemaet.

7.1. Generelle krav til en søknad om Schengenvisum

Ved innlevering av søknaden skal søkeren fremlegge dokumentasjon som gjør det mulig for utlendingsmyndighetene å vurdere om hun eller han akter å forlate Schengenområdet ved visumets utløp, jf. visumforordningen artikkel 10, punkt 3f), jf. artikkel 14 og visumforordningen vedlegg II.

En fullstendig visumsøknad skal innholde følgende dokumenter:

7.1.1. Kvittering på betalt behandlingsgebyr

I henhold til visumforordningen artikkel 10, punkt 3 e) skal søkeren betale visumgebyr i samsvar med visumforordningen artikkel 16 ved innlevering av visumsøknaden. Det skal ikke tas gebyr ved klagesaker. Gjennom det lokale Schengen-samarbeidet kan utenriksstasjonene redusere beløpet eller unnta flere kategorier søkere fra gebyrplikten.

I visumforordningen artikkel 16, punkt 7 heter det:
”Visumgebyret skal innkreves i euro, i tredjelandets lokale valuta eller i den valuta som normalt anvendes i det tredjeland der søknaden innleveres, og skal ikke refunderes annet enn i tilfellene omhandlet i visumforordningens artikkel 18 nr. 2 og artikkel 19 nr. 3.

Når visumgebyret innkreves i en annen valuta enn euro, skal beløpet som innkreves i vedkommende valuta, fastsettes og jevnlig vurderes opp mot referansevekslingskursen for euro som fastsatt av Den europeiske sentralbanken. Beløpet som kreves, kan rundes av oppover, og innenfor rammen av det lokale Schengensamarbeidet skal konsulatene sikre at de innkrever like store gebyrer ” Se også visumhåndbok I, del II, punkt 4.4. Visa fee. Gebyret kan betales på forhånd i en bank eller i kontanter når visumsøknaden blir innlevert.

7.1.2. Fotografi

Fotografiet må være i samsvar med standardene fastsatt i Rådets forordning (EF) nr. 1683/95 av 29. mai 1995 om ensartet visumformat. Se også gjeldende ICAO-spesifikasjoner og visumhåndbok 1, del II, punkt 4.3.

7.1.3. Kopi av godkjent reisedokument

Kopi av alle de brukte sidene i reisedokumentet skal legges i saken. Merk at reisedokumentet i tillegg må ha minst to ubrukte sider. I henhold til visumforordningen artikkel 12 er det dessuten et krav at reisedokumentet er gyldig i minst tre måneder etter planlagt dato for utreise fra Schengenterritoriet, og at det skal være utstedt i løpet av de siste ti årene.

7.1.4. Dokumentasjon på returadgang

I henhold til utlendingsforskriften § 3-4a tredje ledd må en utlending som har tillatelse til opphold i et annet land enn hjemlandet, ha returadgang til oppholdslandet. Returadgangen må gjelde i minst tre måneder utover det tidsrommet utlendingen gis besøksvisum for.

7.1.5. Invitasjon

Invitasjonen skal inneholde opplysninger om hva som er formålet med besøket. Den bør derfor inneholde utfyllende og relevant informasjon om den som inviterer, den inviterte og om hvilket slektskapsforhold eller hvilken relasjon de har til hverandre.

7.1.6. Slektskap

Visumsøkeren skal fremlegge oversikt over slektskap med navn, fødselsdato, datoen for dødsfall hvis det er aktuelt, og adresse til familie i rett opp- og nedstigende linje, ektefelle og søsken, i den utstrekning utenriksstasjonen/politiet mener det er nødvendig. Dette gjelder familie både i og utenfor Norge. Slektskapsforholdet eller relasjonen til referansen må dokumenteres.

7.1.7. Midler til opphold og reise

Søkeren skal fremlegge dokumentasjon på egne midler til oppholdet eller garantierklæring, jf. utlendingsforskriften §§ 3-5 og visumforordningen artikkel 14, punkt 1 b) og c). Hun eller han kan dokumentere sine midler gjennom:

  • saldoutskrifter for minimum de siste tre månedene
  • kredittkort og saldo for denne kontoen
  • kontanter
  • lønnslipper
  • arbeidskontrakt
  • garantiskjema stemplet og signert av politiet, se UDI rundskriv 2012-017

7.1.8. Reise- eller sykeforsikring

Dokumentasjon på reise- eller sykeforsikring, jf. utlendingsforskriften § 3-4a annet ledd og visumforordningen artikkel 15, skal være fremlagt på søknadstidspunktet, se visumforordningen artikkel 10, punkt 3 g). Dette gjelder også ved søknad om forlengelse av visum.

Politiet kan unnta utlending som søker nødvisum ved grensen, fra kravet om reise- eller sykeforsikring, dersom slik forsikring ikke er tilgjengelig på det aktuelle grenseovergangsstedet, eller av humanitære grunner, jf. visumforordningen artikkel 35, punkt 1, annet avsnitt.

Det følger av visumforordningen artikkel 15, punkt 1, annet og tredje avsnitt at personer som søker om visum for mer enn to innreiser, skal dokumentere at de er i besittelse av tilstrekkelig og gyldig reisesykeforsikring som dekker tidsrommet for deres første planlagte besøk.

Disse søkerne skal i tillegg undertegne erklæringen på søknadsskjemaet om at de er

innforstått med kravet om å ha reise- eller sykeforsikring for etterfølgende opphold. Dette gjøres ved at søkeren signerer i riktig rubrikk på søknadsskjemaet.

7.1.9. Tilknytning til hjemlandet

For at utlendingsmyndighetene skal kunne vurdere søkerens tilknytning til hjemlandet, må følgende dokumenter, så langt det passer, være vedlagt søknaden:

  • bevis på ansettelse/studieopptak: arbeidskontrakt/opptaksbrev, lønnslipper, student-/elevkort
  • bekreftelse fra arbeidsgiveren eller utdanningsinstitusjonen på at søkeren har permisjon eller ferie, og i hvilket tidsrom
  • dokumentasjon på at vedkommende eier fast eiendom

7.1.10. Familiebegivenhet

For at utlendingsmyndighetene skal kunne vurdere om det foreligger velferdshensyn, må søkeren fremlegget dokumentasjon på at hun eller han skal delta i familiebegivenhet som fødsel, barnedåp, bryllup eller lignende. Dokumentasjonen skal vise hvilken begivenhet det dreier seg om, og når den skal finne sted.

7.1.11. Andre hendelser

For at utlendingsmyndighetene skal kunne vurdere om det foreligger velferdshensyn, må søkeren dokumentere at hun eller han skal være til stede ved sykdom, død, begravelse eller andre hendelser i familien. Sykdommen/dødsfallet/tidspunktet for begravelsen skal som hovedregel dokumenteres. Ved sykdom skal søkeren fremlegge legeattest for den syke i Norge. Legeattesten skal i utgangspunktet være utstedt i samsvar med retningslinjene gitt i Helsedirektoratet rundskriv SHDIR, IS-2006/09 ”Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer og lignende”.

Instansen som mottar søknaden, skal utarbeide et datert og signert oversendelsesbrev, som de sender UDI sammen med søknaden eller klagen. Av oversendelsebrevet skal det klart gå frem hvilke dokumenter som oversendes UDI. Dersom søkeren insisterer på å søke visum til tross for at formålet med oppholdet faller utenfor visumbestemmelsene, skal dette gå frem av oversendelsesbrevet.

I klagesaker skal utenriksstasjonens vurdering av klagen anføres på samme ark.

Vedtaket i førsteinstans skal legges ved klagen.

7.2. Spesielle krav for ulike søkerkategorier

Dokumentasjon som nevnt under dette punktet, skal fremlegges i tillegg til dokumentasjonen nevnt under punkt 7.1. ovenfor.

7.2.1. Ektefelle/partnere/samboere

Søkeren må fremlegge dokumentasjon på at hun eller han er i familie med referansen.

Samboere skal fremlegge dokumentasjon på samboerskap og sivilstatus.

7.2.2. Foreldre

Søkeren må fremlegge dokumentasjon på slektskap.
Sivilstatus skal også dokumenteres.

7.2.3. Barn

Søkeren, eventuelt søkerens foresatte, skal fremlegge dokumentasjon på slektskap og på sivilstatus.

Hvis et mindreårig barn reiser uten sine foresatte, må det foreligge skriftlig bekreftelse fra disse på at barnet får reise til Norge. Dersom barnet reiser sammen med én av de foresatte, skal det foreligge skriftlig samtykkeerklæring fra den andre av foreldrene.

I tillegg skal søkeren/søkerens foresatte legge ved den dokumentasjonen som er nødvendig etter den nasjonale lovgivningen i hjem- eller oppholdslandet for at en mindreårig skal kunne reise ut av landet.

7.2.4. Adoptivbarn/fosterbarn

Søkeren, eventuelt søkerens foresatte, må fremlegge dokumentasjon på eventuelt slektskap og på sivilstatus.

I tillegg skal søkeren/søkerens foresatte fremlegge dokumentasjon på adopsjonen/dokumentasjon på at referansen er fosterfar eller fostermor.

For mindreårige adoptivbarn/fosterbarn gjelder punktet om mindreårige barn under pkt. 7.3 ovenfor.

7.2.5. Søsken/halvsøsken

Søkeren, eventuelt søkerens foresatte, må fremlegge dokumentasjon på slektskap og på sivilstatus.

For mindreårige søsken gjelder også punkt 7.2.3 ovenfor.

7.2.6. Besteforeldre

Søkerne må fremlegge dokumentasjon på slektskap og på sivilstatus.

7.2.7. Kjæreste

Søkeren må fremlegge dokumentasjon på sivilstatus både for seg selv og kjæresten. Videre skal utenriksstasjonen som hovedregel innhente opplysninger om forholdet gjennom et intervju. Referat fra intervjuet skal inngå som en del av søknadspapirene. Opplysningene skal dekke forhold om når og hvordan partene ble kjent, omfanget av og type kontakt mellom partene og med deres familier, hvilket språk de kommuniserer på, om de har bodd sammen, og om de tidligere har bodd sammen med/vært gift med norsk borger eller borger av en Schengen-stat, se ellers Justis- og politidepartementets instruks GI-2010-001 om proforma ekteskap, jf. utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Opplysningene skal dokumenteres så langt det lar seg gjøre, for eksempel i tilfeller hvor partene opplyser å ha besøkt hverandre tidligere.

7.2.8. Venn

Søkeren må fremlegge dokumentasjon på sivilstatus både for seg selv og vennen. Videre skal utenriksstasjonen som hovedregel innhente supplerende opplysninger gjennom intervju. Det er viktig å få brakt på det rene om vennskapet i realiteten er et kjæresteforhold, se punkt 7.2.7. Referat fra intervjuet skal inngå som en del av saksdokumentene.

7.2.9. Fjernere slekt

Søkeren skal fremlegge dokumentasjon på slektskap. I tillegg skal utenriksstasjonen som hovedregel innhente opplysninger ved intervju, se punktene ovenfor om kjærestebesøk og venn.

7.2.10. Forretningsbesøk

Forretningsreisende må fremlegge følgende dokumentasjon:

  • invitasjon fra forretningsforbindelsen i Norge til å delta på bransje-, industri- eller arbeidsrelatert møte/konferanse/arrangement
  • opplysninger om hvem som tok initiativet til besøket
  • andre dokumenter på et etablert forretnings- eller arbeidsforbindelse
  • opplysninger om søkerens firma/virksomhet (for eksempel regnskap), med bekreftelse fra firmaet på at søkeren reiser på firmaets vegne
  • dokumentasjon vedrørende søkerens stilling i selskapet (arbeidskontrakt eller bekreftelse fra arbeidsgiver)
  • bekreftelse på midlertidig bosted i Norge, for eksempel hotellreservasjon
  • inngangsbillett/ betalt deltagergebyr til konferanser og lignende

Lastebilsjåfører må i tillegg legge ved søknaden:

  • en skriftlig anmodning fra lastebilsjåførenes nasjonalforening i hjem- eller oppholdslandet, som beskriver besøkets formål, lengde og hvor hyppige slike reiser er
  • skriftlig anmodning fra tilsvarende forening i Norge
  • internasjonalt førerkort

7.2.11. Medisinsk undersøkelse eller kontroll

Utlendinger som skal til Norge for medisinsk undersøkelse eller kontroll, skal fremlegge bekreftelse fra institusjonen hvor kontrollen skal foretas. Det samme gjelder for eventuell ledsager. Utenriksstasjonen må gjennom intervju forvisse seg om at besøket ikke gjelder medisinsk behandling, det ikke skal gis visum til dette formålet.

Følgende dokumenter må legges ved:

  • attest fra en praktiserende lege i søkerens hjem- eller oppholdsland, utpekt av utenriksstasjonen, som bekrefter at den nødvendige medisinske undersøkelsen ikke kan finne sted i det respektive landet
  • offisiell attest fra institusjonen i Norge, som bekrefter at undersøkelsen er nødvendig, kan utføres ved institusjonen og at pasienten har fått plass
  • dokumentasjon på tilstrekkelige midler både for den medisinske undersøkelsen og for tilhørende utgifter
  • eventuell korrespondanse mellom legen som har utstedt henvisningen, og den institusjonen hvor undersøkelsen skal finne sted

7.2.12. Politiske, vitenskapelige, kulturelle, sportslige eller religiøse arrangementer

En utlending som søker visum for å kunne delta på arrangement som nevnt ovenfor, må dokumentere følgende:

  • hvor og når arrangementet skal finne sted
  • invitasjon fra arrangøren, hvor det står navnet på vertsorganisasjonen, hvor lenge arrangementet kommer til å vare og annen informasjon om formålet med besøket Invitasjonen skal helst være adressert direkte til søkeren, men generelle invitasjoner kan godtas
  • hvis visumsøkeren representerer en non-profit-organisasjon, bør hun eller han fremvise et offisielt dokument fra hjemlandet, som bekrefter at organisasjonen er non-profit, og at søkeren er en representant fra denne
  • søkerens egen rolle under arrangementet
  • inngangsbillett/ betalt deltagergebyr
  • dokumentasjon vedrørende søkers stilling i tilsvarende bransje eller organisasjon i hjemlandet, for eksempel arbeidskontrakt eller bekreftelse fra arbeidsgiveren
  • dokumentasjon på at vedkommende er aktiv utøver på riktig nivå i et idrettsarrangement
  • dokumentasjon på medlemskap i politisk parti
  • dokumentasjon på midlertidig bosted i Norge, for eksempel hotell

Medlemmer av offisielle delegasjoner som deltar i møter, samråd, forhandlinger eller utvekslingsprogram, samt arrangementer som organiseres av mellomstatlige organisasjoner skal legge frem:

  • kopi av den offisielle innbydelsen, som må være rettet til regjeringen i søkerens hjem- eller oppholdsland
  • brev fra myndighetene i søkerens hjem- eller oppholdsland, som bekrefter at søkeren er medlem av landets offisielle delegasjon

7.2.13. Studiebesøk under tre måneder

Søkeren må fremlegge dokumentasjon på studieopptak, for eksempel opptaks- eller studiebrev /studentkort utstedt av utdanningsinstitusjonen i vertslandet, studiefinansiering og midlertidig bosted.

7.2.14. Turist

Det er et krav at søkeren har et opplegg for reisen. Derfor skal søkeren fremlegge dokumentasjon på:

  • reiserute
  • reservasjon av fremkomstmiddel
  • bekreftelse på hotellbestilling eller annen form for innkvartering, eventuelt invitasjon fra referansen/verten. Les mer om formkravet i UDI rundskriv 2012-017
  • reservasjon av returbillett eller førerkort og bilforsikring hvis vedkommende reiser med bil

7.2.15. Sjømenn

Utenriksstasjonen må undersøke om søkeren har behov for visum for mer enn én innreise, for eksempel i de tilfelle hvor søkeren ønsker både å mønstre på og å mønstre av i Norge.

Følgende dokumenter må innleveres:

  • sjømannsbok
  • bekreftelse fra rederiet i Norge, hvor det spesifiseres sjømannens navn og grad, skipets navn og dato for ankomst i den norske havnen og datoen sjømannen skal mønstre på eller av, se visumforordningen artikkel 36 og da særlig punkt 2 om ”bruk av et behørig utfylt skjema for sjøfolk”, se vedlegg IX, del 2 til visumforordningen.

Selv om søkeren har sjømannsidentitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 eller ILO-konvensjon nr. 185, jf. utlendingsforskriften § 3-1 bokstav j) eller er innehaver av filippinsk ”Seafarer’s Identification and Record Books” eller filippinsk nasjonalitetspass, se utlendingsforskriften § 3-1 bokstav k) og derfor er visumfri til Norge, kan vedkommende likevel være visumpliktig til andre Schengenland. I de tilfeller hvor sjømannen kommer først til Norge og skal videre til land i Schengen hvor hun eller han er visumpliktig, skal søknaden ikke rettes til norske utlendingsmyndigheter. Søknaden skal rettes til det landet hvor søkeren er visumpliktig.

7.2.16. Cruisepassasjerer

Søkeren skal fremlegge dokumentasjon på reiseruten. Dette vil være grunnlaget for vurdering av hvor mange innreiser visumet skal gjelde for, slik at reisen skal kunne gjennomføres som planlagt.

7.2.17. Diplomater og ansatte i mellomstatlige organisasjoner m. fl.

Diplomater, ansatte i mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer og oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer skal dokumentere formålet med besøk til Norge, og at de representerer sin organisasjon. Det samme gjelder utlending som kommer til riket i offentlig oppdrag (møter, samlinger, forhandlinger eller utvekslingsprogrammer).

For innehavere av diplomat-, tjeneste- eller spesialpass er det passets utsteder som skal søke om visum. Utenriksdepartementet i det landet som utstedte passet, må notifisere vertslandet om at visum er søkt. Dette gjelder også for arrangementer i regi av en EU-institusjon.

7.2.18. Familie av EØS- og EFTA-borgere

Visumpliktig familiemedlem av en EØS-/EFTA-borger som flytter til et annet EØS-/EFTA-land enn sitt eget sammen med eller for å gjenforenes med EØS-/EFTA-borgeren, skal som hovedregel få Schengenvisum, jf. utlendingsforskriften § 3-8. Det er et vilkår at familielivet ble etablert før innreisen i Norge, jf. utlendingsloven § 110 annet ledd. Med familie menes personer som nevnt i utlendingsloven § 110 tredje ledd og i utlendingsforskriften § 19-7 første ledd.

Familiemedlem som definert ovenfor, er unntatt fra kravet om gebyr og dokumentasjon på reise- eller sykeforsikring. Søkeren må kun dokumentere:

  • slektskap/tilknytning til EØS-/EFTA-borgeren
  • gyldig pass
  • dokumentasjon på at EØS-borgeren utøver sin rett til fri bevegelse etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, for eksempel kopi av EØS-borgerens registreringsbevis, gyldig ID eller reisedokument

For vilkår knyttet til familiemedlemmets oppholdsrett i Norge, se UDI rundskriv 2010-025.

For familiemedlemmer til borgere av Sveits er det spesielle regler, se visumhåndbok 1, del I, punkt 4, og del III.

8. Søknad om visum av humanitære grunner mv.(nasjonalt visum)

Slike visa skal bare utstedes unntaksvis, siden de forutsetter at ikke alle vilkår etter Schengenregelverket er oppfylt.

Det er særlig viktig at saken er godt opplyst og dokumentert. Søkeren skal legge fram dokumentasjon på at besøket er nødvendig av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller på grunn av internasjonale forpliktelser, jf. utlendingsloven § 11 og utlendingsforskriften § 3-12. Se også visumforordningen artikkel 25 punkt 1. Dokumentasjonen skal også vise grunnen til at vanlige konsultasjonsprosedyrer eventuelt ikke kan følges. Utenriksstasjonen må innhente utfyllende dokumentasjon gjennom intervju.

I tillegg skal dokumentasjonen nevnt under 7.1. fremlegges så langt den passer.

Det er bare UDI som kan innvilge nasjonalt visum, jf. utlendingsloven § 13 første ledd.

9. Visum med begrenset gyldighet (VLTV)

Dersom ett eller flere av medlemsstatene i Schengen ikke anerkjenner søkerens reisedokumenter, se reisedokumenttabellen som er inntatt som vedlegg 10 til visumhåndbok 1, kan det utstedes et visum med begrenset territorial gyldighet (Visa with Limited Territorial Validity - VLTV), se visumforordningen artikkel 25, punkt 3. I disse tilfellene skal søkeren fremlegge dokumentasjon som viser at hun eller han ikke har tenkt å bruke en reiserute som går gjennom land vedkommende i henhold til reisedokumentet ikke har adgang til.

I tillegg skal dokumentasjonen nevnt under 7.1. legges frem så langt den passer.

10. Søknad om visum for flere innreiser

En utlending som søker flerreisevisum, må fremlegge dokumentasjon på at hun eller han har et særskilt behov for flere innreiser. Se visumforordningen artikkel 24, punkt 2 a) om krav til dokumentasjon av formål.

I henhold til utlendingsforskriften § 3-9 tredje ledd siste punktum kan bestemte kategorier av personer gis flerreisevisum med en gyldighetsperiode på inntil fem år. Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir nærmere retningslinjer i rundskriv G-2010-007 ”Retningslinjer vedr. flerreisevisum med gyldighet for inntil fem år (utlendingsforskriften § 3-9 tredje ledd tredje punktum)”

I henhold til Arbeids- og inkluderingsdepartementets rundskriv må søkeren dokumentere:

  • tidligere regelmessig reisevirksomhet til Norge,
  • å ha overholdt forutsetningene ved tidligere innvilget visum, og
  • et fremtidig reelt behov for flere innreiser til Norge i den aktuelle perioden

Behovskravet gjelder ikke dersom søkeren er visumpliktig borger av et land som Norge har inngått visumfasiliteringsavtale med.

Følgende kategorier av søkere kan få flerreisevisum:

  • forretningsreisende
  • yrkessjåfører
  • sjøfolk
  • deltakere i offisielle besøk
  • nærmeste familiemedlemmer til person med lovlig opphold i Norge
  • nærmeste familiemedlemmer til norsk borger bosatt i utlandet
  • familiemedlemmer til EØS-borger og EFTA-borger som utøver sin rett til fri bevegelse etter EØS-regelverket og som har lovlig opphold i Norge
  • personer som deltar i vitenskapelige, kulturelle eller idrettsrelaterte offisielle programmer/arrangementer
  • personer som omfattes av internasjonale avtaler
  • personer bosatt i Murmansk og Arkhangelsk oblast (og som ikke omfattes av noen av de tidligere nevnte personkategoriene)

Det er viktig å legge merke til at flerreisevisum ikke utstedes med en gang for flere år, men etter en viss opptrapping og etter et nærmere dokumentert behov.

I tillegg skal dokumentasjonen nevnt under punkt 7.1 ovenfor fremlegges så langt den passer.

Dette gjelder også i tilfeller hvor søkeren søker om visum for ny innreise etter å ha ankommet Norge. Ved søknad om ny innreise etter at søkeren har ankommet Norge, jf. utlendingsforskriften § 3-19 annet ledd, skal politiet påse at alle personalia er mottatt og registrert. Søkeren må opplyse om formålet med den nye reisen og dokumentere behovet for ny innreise. Vedkommende skal også opplyse om eventuelle nye referanser.

11. Forlengelse av visum

Visum forlenges bare unntaksvis, se utlendingsforskriften § 3-19 første ledd og visumforordningen artikkel 33, punkt 1 og 2.

Ved søknad om forlengelse av visum skal søkeren dokumentere at det har dukket opp et uforutsett forhold som gjør at hun eller han har et reelt behov for å oppholde seg lenger i Norge. Søkeren skal også opplyse om eventuelle nye referanser.

12. Nødvisum – utstedelse av visum på grensen

I unntakstilfeller kan det utstedes visum ved grenseovergangssteder, se utlendingsforskriften § 3-18 og visumforordningen artikkel 35, punkt 1.

Ved søknad om visum på grensen skal søkeren dokumentere at hun eller han ikke har hatt mulighet til å søke om visum på forhånd, og at det foreligger uforutsette og nødvendige innreisegrunner. I tillegg skal søkeren opplyse om oppholdets varighet. Det følger av visumforordningen artikkel 35 punkt 3 at oppholdet ikke kan være lenger enn 15 dager. For utlending i transitt skal varigheten tilsvare den tiden det tar å fullføre formålet med transitten.

Videre skal visumsøkeren fremlegge dokumentasjonen nevnt under 7.1. så langt den passer.

Politiet skal påse at det ikke foreligger bortvisnings - eller utvisningsgrunner og sjekke om søknaden må sendes på konsultasjon. I så fall skal det ikke utstedes visum for hele Schengen, men et nasjonalt C-visum, jf. utlendingsforskriften § 3-18 annet ledd.

13. Særskilte forhold når søkeren er utvist

Overtredelse av innreiseforbudet er straffbart for en person som tidligere er blitt utvist med et varig eller begrenset innreiseforbud som fortsatt gjelder, jf. utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e.

For at en utlending som er utvist, skal få innvilget oppholdstillatelse i Norge, må vedkommende søke om opphevelse av innreiseforbudet, jf. utlendingsloven § 59. Søknader om visum eller oppholdstillatelse fra utviste utlendinger som har innreiseforbud som fortsatt gjelder, anses derfor også som søknad om opphevelse av innreiseforbudet, eller adgang til Norge for kortvarig besøk uten at innreiseforbudet oppheves.

Søknad om opphevelse av innreiseforbud fremmes ved å fylle ut UDIs skjema kalt Søknad om opphevelse av innreiseforbud eller adgang til Norge for kortvarig besøk uten at innreiseforbudet oppheves, eventuelt som vedlegg til annen søknad, for eksempel søknad om visum eller arbeidstillatelse i familiegjenforening. En utvist utlending kan etter søknad få adgang til riket, men som hovedregel ikke før to år etter utreisen, jf. utlendingsloven § 71 annet ledd. Hovedvilkåret for å få opphevet innreiseforbudet er at det må foreligge nye omstendigheter. For at en utvist person skal kunne få innvilget kortvarig besøk uten opphevelse av innreiseforbudet, må det foreligge særlige omstendigheter.

Et sentralt moment i vurderingen av både opphevelse av innreiseforbud og innvilgelse av kortvarig besøk er om forholdene i ettertid har utviklet seg vesentlig annerledes enn forutsatt på det tidspunktet utvisningsvedtaket ble fattet.

Det er av betydning om eventuelle endringer skyldes forhold som utlendingen og utlendingens familie ikke har hatt innflytelse over. Utenriksstasjonen må derfor informere søkeren om at endret situasjon må dokumenteres.

I tillegg til fullstendig utfylt søknadsskjema må følgende dokumentasjon vedlegges:

  • kopi av søkerens pass eller fødselsattest
  • dokumentasjon på datoen for utreise fra Norge, for eksempel stempel i pass for utreisen eller billetter som underbygger når utreisen fra riket skjedde
  • dokumentasjon på betalte uttransporteringskostnader, dersom utlendingen ikke forlot riket frivillig

Dersom utlendingen er utvist på bakgrunn av straffbare handlinger, bør det legges ved en oppdatert vandelsattest fra hjemlandet og/eller annet land der søkeren har hatt opphold etter at hun/han forlot Norge.

Utenriksstasjonen eller Sysselmannen på Svalbard bes opplyse i oversendelsesbrevet om søknaden fra den utviste utlendingen er mottatt ved personlig fremmøte.

14. Representasjon

Retningslinjer for representasjonsavtaler er tatt inn i visumforordningen artikkel 8, se også utlendingsforskriften § 3-14 annet ledd. Norge har inngått avtale med en rekke stater om representasjon. Dette innebærer at andre Schengenlands utenriksstasjoner har myndighet til å innvilge visumsøknader og til å utstede visum på Norges vegne, og omvendt.

Hvis en utenriksstasjon som representerer Norge er i tvil om sakens utfall, skal utenriksstasjonen i henhold til visumforordningen artikkel 8, punkt 2 ”legge søknaden frem for vedkommende myndigheter i den representerte medlemsstat slik at disse kan avgjøre søknaden endelig”.

Oversikten over hvem som representerer Norge i bestemte land, fremgår av utlendingsforskriften vedlegg 15.

Når Norge representerer andre stater, skal utenriksstasjonen så langt det passer, følge de samme retningslinjer og rutiner som ved forberedende behandling av visumsøknader til Norge. Målet med behandlingen er her, som ellers, å kunne fastslå om det er en klar innvilgelsessak, om det er tvil om utfallet eller om saken ligger an til avslag. I de to sistnevnte tilfellene skal den norske utenriksstasjonen videresende saken etter retningslinjene i visumforordningen artikkel 8 punkt 2.

Norge har inngått en rekke avtaler om utvidet representasjon med de andre nordiske landene. Visumsaksforberedelsen følger norsk regelverk og praksis. Ved utvidet representasjon sendes saken direkte til den kompetente visummyndighet i den representerte nordiske stat i de tilfelle hvor en sak ikke kan avgjøres av den representerende norske utenriksstasjon, det vil si hvor utenriksstasjonen er i tvil eller mener at visumsøknaden må avslås. Dette gjelder likevel ikke for Finland. Der sendes saken til en finsk ambassade i regionen fordi visumsaker ikke behandles av finske utlendingsmyndigheter sentralt. De utvidede representasjonsavtalene gjelder ikke bare for visumsaker, men også for oppholdstillatelsessaker. Sistnevnte sakstype faller utenfor retningslinjene i dette rundskrivet.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for visum, arbeidstillatelser og studiesaker

Siste endringer
  • Endret: RS 2010-181 Retningslinjer for forberedelse av visumsaker - dokumentasjonskrav (17.06.2016)

    Rundskrivet er oppdatert med henvisning til kodifisert grenseforordning (forordning 2016/399 av 9. mars 2016 om bevegelsen av personer over grenser), som ble implementert i norsk rett i utlendingsforskriften § 4-1 den 10. juni 2016.

  • Endret: RS 2010-181 Retningslinjer for forberedelse av visumsaker - dokumentasjonskrav (26.05.2014)

    Rundskrivets punkt 2 er oppdatert ved at henvisningen til vedlegg 8A og 9 i utf. er fjernet. (Vedlegg 8A og 9 til utf. er opphevet jf. FOR-2014-03-18-296).

  • Changed: RS 2010-181 Guidelines for preparing visa cases – documentation requirements (04.02.2013)

    Chapter 7.2.16 is removed from the circular, due to the repeal of the visa requirement for foreign nationals on a pleasure yacht in the Immigration Regulations section 3-20.

  • Endret: RS 2010-181 Retningslinjer for forberedelse av visumsaker - dokumentasjonskrav (04.02.2013)

    Endring som følge av at utlendingsforskriften §§ 3-20 og 4-2 (utlendinger på lystseilas i norsk territorialfarvann) ble opphevet den 01.02.2013. Punkt 7.2.16 er fjernet fra rundskrivet.

For engelsk versjon, trykk på flagget.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen