Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2010-182
Dokument-ID : RS 2010-182
Saksnummer : 03/8829-5 (15/07006-14)
Dokumentdato : 04.06.2010
Mottakere :

Alle i UDI

Dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36


1. Innledning

2. Hvilken instans skal behandle kravet

2.1. Saksbehandlingsinstans

2.2. Ansvarlig for å utbetale kravet

3. Forholdet til fri rettshjelp

4. Forberedelse av saken

4.1. Framsetting av kravet

4.2. Dokumentasjon av kravet om sakskostnader – salæroppgave

4.3. Timepris

5. Vilkår for dekning av sakskostnader

5.1. Endringen må være til gunst for en part

5.2. Endringen skyldes forhold som ligger innenfor forvaltningens kontroll

5.2.1. Endring i skjønnsutøvelsen

5.2.2. Nye faktiske opplysninger

5.2.3. Nye og bedre argumenter i klageomgangen

5.2.4. Endrede faktiske forhold

5.2.5. Endring av lov, forskrift, instruks eller praksis

5.3. Kostnaden må være vesentlig

5.4. Kostnaden må være nødvendig

5.4.1. Sakens vanskelighetsgrad og sakens art

5.4.2. Antall timer og timepris

5.4.3. Kostnader som oppstår etter at vedtaket er endret

5.4.4. Forsinkelsesrenter

5.5. Andre særlige forhold som taler mot at kostnadene dekkes

6. Klage på vedtak om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36

1. Innledning

Forvaltningsloven § 36 første ledd gjelder partenes rett til å få dekket saksomkostninger av det offentlige. Hovedregelen er at en part skal få dekket vesentlige og nødvendige kostnader ved enhver endring av enkeltvedtak til gunst for en part.

Bestemmelsene i forvaltningsloven § 36 gjelder i klagesaker og i saker om omgjøring etter eget tiltak. Bestemmelsen omfatter både omgjøring av eget vedtak og omgjøring av overordnet organ. Forvaltningsloven. § 36 gjelder for enkeltvedtak.

Forvaltningsloven § 36 avskjærer eller begrenser ikke en parts adgang til å kreve erstatning etter de alminnelige erstatningsregler.

2. Hvilken instans skal behandle kravet

2.1. Saksbehandlingsinstans

Spørsmålet om dekning av sakskostnader avgjøres av samme instans som avgjør spørsmålet om endring av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 36 tredje ledd første punktum. Dette innebærer at dersom Utlendingsdirektoratet har endret vedtaket, skal direktoratet også behandle spørsmålet om sakskostnader.

Dersom Utlendingsdirektoratet mottar krav etter forvaltningsloven § 36 første ledd der Utlendingsnemnda (UNE) har endret direktoratets vedtak, skal saken ekspederes til UNE.

Saken skal i Utlendingsdirektoratet behandles av enheten/landkontoret. Saksbehandleren og underdirektøren underskriver på vedtaket.

2.2. Ansvarlig for å utbetale kravet

Det organ som avgjør spørsmålet om sakskostnader, er også ansvarlig for at kravet utbetales, jf. forvaltningsloven § 36 tredje ledd annen punktum. I Utlendingsdirektoratet dekkes utbetalingene over avdelingens eget budsjett.

Det organet som er ansvarlig for å utbetale kravet kan imidlertid kreve regress fra underordnet organ dersom dette organet har begått feil som har ført til ”mangel ved vedtaket eller saksforberedelsen”. Dette innebærer at Utlendingsdirektoratet for eksempel kan søke regress hos politiet, dersom politiet har fattet vedtak i første instans. I praksis benytter direktoratet denne muligheten i liten grad. Videre innebærer dette at Utlendingsnemnda kan kreve regress fra Utlendingsdirektoratet. Utlendingsnemnda har benyttet denne muligheten i flere saker.

3. Forholdet til fri rettshjelp

Forholdet mellom rettshjelploven og forvaltningsloven § 36 er omtalt i Statens sivilrettsforvaltnings rundskriv SRF-1/2017 (ekstern lenke). Offentlig fri rettshjelp er som hovedregel subsidiær i forhold til dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36. Forvaltningsloven § 36 gir som utgangspunkt en part som har fått et vedtak endret til gunst for seg, rett til dekning av de saksomkostninger som har vært nødvendig for å endre vedtaket, forutsatt at disse er vesentlige. Omkostningene kan omfatte både advokatsalær og andre utgifter, men det må dreie seg om reelle utgifter for parten.

Når det gjelder klage i utlendingssaker som nevnt i rettshjelploven § 11 første ledd nr. 1 har utlendingen en ubetinget rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. Dette gjelder til og med ordinær klagebehandling i Utlendingsnemnda. Bistanden i klagesaken betales enten med en stykkpris eller ved skjønnsmessig salærfastsetting, jf. Forskrift om stykkprissatser for advokater § 5 annet ledd nr. 1 og § 5 siste ledd.

I prinsippet gjelder forvaltningsloven § 36 i saker der klageren har krav på fritt rettsråd etter rettshjelploven § 11 første ledd nr. 1. Klageren skal imidlertid ikke ha dobbeltdekning for sine kostnader ved å få dekket samme poster både etter forvaltningsloven § 36 og etter ordningen med fritt rettsråd. Vedkommende må derfor velge hvilken ordning han eller hun ønsker dekning etter.

Klageren kan avstå fra å benytte rettshjelplovens ordning med fritt rettsråd og i stedet kreve saksomkostningene dekket etter forvaltningsloven § 36. Ordningen med fritt rettsråd er kun et tilbud til parten, og det foreligger ingen plikt til å benytte seg av ordningen. Men velger parten dekning etter rettshjelpssystemet, kommer rettshjelploven § 3 annet ledd til anvendelse. Denne bestemmelsen avskjærer advokaten fra å kreve eller motta ytterligere vederlag fra parten. Parten har dermed ikke hatt utgifter som kan kreves dekket etter forvaltningsloven § 36.

Dersom parten først velger dekning etter rettshjelploven, gjelder denne ordningen uttømmende, og det kan ikke i tillegg kreves dekning etter forvaltningsloven § 36. Vedkommende står i prinsippet fritt til å velge dekningssystem helt frem til klagesaken er endelig avgjort. Parten må imidlertid anses å ha tatt et valg idet advokaten har utført oppdraget og sendt inn salæroppgaven til fylkesmannen. Sett hen til dette, må saksbehandler i direktoratet ta kontakt med advokaten for å få avklart om advokaten har sendt inn salæroppgave til fylkesmannen i de tilfeller hvor parten har en utbetinget rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. Når direktoratet helt eller delvis innvilger dekning av kravet om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 i slike saker, skal det i vedtaket tas forbehold om at parten ikke har mottatt dekning etter ordningen med fritt rettsråd. Har parten det, må parten tilbakebetale det utbetalte beløpet til direktoratet.

I de tilfeller hvor parten velger dekning etter forvaltningsloven § 36, og forvaltningsorganet bare finner at en del av saksomkostningene er vesentlige og nødvendige for å få endret vedtaket, er det ikke anledning for parten til få innvilget de resterende kostnader gjennom rettshjelpsordningen.

4. Forberedelse av saken

4.1. Framsetting av kravet

Krav om dekning av sakskostnader må framsettes innen tre uker etter at melding om det nye vedtaket er kommet fram til den det angår, jf. forvaltningsloven § 36 tredje ledd tredje punktum. Dersom vedkommende er representert ved advokat, har meldingen kommet fram når advokaten har mottatt vedtaket.

Fristen kan forlenges, men direktoratet gir bare unntaksvis oppreisning for fristoversittelse, jf. henvisningen til forvaltningsloven § 29 fjerde ledd og §§ 30 og 31. Det kan være aktuelt ved kortere oversittelser og når det er gitt en rimelig forklaring på hvorfor kravet ikke er fremmet i tide.

4.2. Dokumentasjon av kravet om sakskostnader – salæroppgave

For å kunne vurdere hvilke kostnader parten har hatt i forbindelse med omgjøringen, må kravet dokumenteres. Dersom parten har benyttet advokat og krever advokatkostnadene dekket, må det legges fram en spesifisert salæroppgave. Når spesifisert salæroppgave ikke følger med kravet, må slik oppgave innhentes snarest. Av salæroppgaven må det fremgå når advokaten arbeidet med saken, hva som har vært gjort og hvor lang tid dette har tatt.

4.3. Timepris

I utgangspunktet skal advokatens egen timepris legges til grunn. Kravet kan ikke reduseres til satsene som gjelder for salær fra det offentlige til advokater (fri rettshjelp). Timeprisen kan heller ikke reduseres fordi vi mener at parten kunne ha benyttet en advokat med lavere timepris. Se forøvrig punktene om ”nødvendighetskriteriet”.

5. Vilkår for dekning av sakskostnader

Det følger av forvaltningsloven § 36 første ledd at ”når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det”.

Bestemmelsen gjelder bare for endringer av enkeltvedtak.

5.1. Endringen må være til gunst for en part

Et av grunnvilkårene for tilkjenning av sakskostnadene er at vedtaket ”blir endret til gunst for en part”. Når vi skal avgjøre et krav om dekning av saksomkostninger, må det i hver enkelt sak foretas en konkret vurdering av om endringsvedtaket er til gunst for parten. Det kan for eksempel ikke legges til grunn at alle vedtak som opphever et vedtak og hjemviser saken til ny behandling, kan anses å være til gunst. Det at forvaltningsorganet opphever sitt eget vedtak, innebærer som regel ikke at parten får noen rettigheter utover det parten hadde på søknadstidspunktet. Vi viser til at Lovavdelingen i Justisdepartementet, i samsvar med langvarig praksis, har lagt til grunn at forvaltningsloven § 36 ikke kommer til anvendelse i de tilfellene der et enkeltvedtak blir opphevet uten at dette medfører noen permanent eller midlertidig endring av rettstilstanden i klagers favør.

På utlendingsfeltet er det særlig ved omgjøring av ”Dublinvedtak” og omgjøring av vedtak etter utlendingsloven § 56 sjette ledd at problemstillingen som nevnt over kommer opp.

En omgjøring av et ”Dublinvedtak” endrer som regel ikke partens rettstilstand. Konsekvensen av omgjøringsvedtaket i en Dublinsak er at søknaden om beskyttelse blir realitetsbehandlet i Norge fremfor en annen medlemsstat innenfor Dublinsamarbeidet. Endringsvedtaket har således ikke medført noen endring i partens rettstilstand, nemlig utfallet av søknaden om beskyttelse. En slik endring vil derfor ikke utløse et sakskostnadskrav etter forvaltningsloven § 36.

Opphevelse av utlendingsloven § 56-avslag, vil likevel gi rett til dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36, dersom de øvrige vilkårene i forvaltningsloven § 36 er oppfylt. Dette fremkommer av instruks fra Justisdepartementet av 28. mai 2010: GI-2010-015 Instruks om tolkning av fvl. § 36 (dekning av sakskostnader) ved endring av vedtak om adgang til å søke om førstegangs oppholdstillatelse fra riket, jf. utlendingsloven § 56 sjette ledd og utlendingsforskriften § 10-1 femte ledd.

5.2. Endringen skyldes forhold som ligger innenfor forvaltningens kontroll

Et vilkår for å få rett til dekning av sakskostnader er at endringen skyldes forhold som ligger innenfor forvaltningens kontroll. Dette innebærer at dersom endringen skyldes feil ved saksbehandlingen, avgjørelsesgrunnlaget, lovanvendelsen eller annen ugyldighetsgrunn, vil forvaltningsorganet måtte dekke sakskostnader.

Hvis endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens eller forvaltningens kontroll, har parten ikke rett til å få dekket sakskostnadene. For å vurdere dette spørsmålet må vi se på hvilke forhold som har ført til at vedtaket ble endret. Det må foretas en konkret vurdering fra sak til sak. Eksemplene nedenfor er ikke en uttømmende oppregning av hva slags forhold som etter sin art kan gi grunnlag for avskjæring.

5.2.1. Endring i skjønnsutøvelsen

Dersom endringer i vedtaket utelukkende har sin årsak i endret skjønnsutøvelse, skal vesentlige og nødvendige kostnader dekkes.

5.2.2. Nye faktiske opplysninger

Retten til dekning av sakskostnader kan avskjæres i saker der endringen skyldes at det er kommet nye faktiske opplysninger. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor en part har gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger før det opprinnelige vedtaket ble truffet. Det forhold at endringen skyldes nye opplysninger, gir imidlertid ikke noe automatisk grunnlag for å nekte dekning. Forvaltningen har en plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17. Det er først i tilfelle der det er på det rene at førsteinstansen har etterlevd sin plikt til å innhente opplysninger til bruk i saksbehandlingen, at det kan legges til grunn at forholdene ligger utenfor forvaltningens kontroll, med den følge at sakskostnader kan nektes.

5.2.3. Nye og bedre argumenter i klageomgangen

Dersom endringen skyldes at parten har kommet med nye og bedre argumenter, men ikke nye faktiske opplysninger, vil forholdet måtte sies å ligge innenfor forvaltningens kontroll. Forvaltningen må dermed i utgangspunktet dekke sakskostnadene. Dette skyldes at det må forventes at forvaltningen har oversikt over de faglige og juridiske argumenter som gjør seg gjeldende i en sak, jf. forvaltningens plikt til å opplyse saken.

5.2.4. Endrede faktiske forhold

Skyldes endringen av vedtaket endrede faktiske forhold i tiden etter at det opprinnelige vedtaket ble fattet, er utgangspunktet at parten ikke har rett til å få dekket sakskostnader. Dersom endringen likevel skyldes faktiske forhold forvaltningen har hatt kontroll over, vil parten ha krav på dekning av sakskostnader.

5.2.5. Endring av lov, forskrift, instruks eller praksis

Skyldes endringen av vedtaket endrede faktiske forhold i tiden etter at det opprinnelige vedtaket ble fattet, er utgangspunktet at parten ikke har rett til å få dekket sakskostnader. Dersom endringen likevel skyldes faktiske forhold forvaltningen har hatt kontroll over, vil parten ha krav på dekning av sakskostnader.

Når det gjennomføres endringer i lov, forskrift eller instruks som gjør at vedtaket endres til gunst for parten, er dette forhold som anses å ligge utenfor forvaltningens kontroll. Utlendingsdirektoratet blir dermed ikke ansvarlig for å dekke partens sakskostnader. I denne sammenheng kan det vises til at det første vedtaket som ble fattet var et riktig vedtak ut fra gjeldende rett.

Situasjonen vil imidlertid være en annen dersom Utlendingsdirektoratet endrer praksis uten at det er foretatt lov- eller forskriftsendringer. Direktoratet må sies å ha kontroll over denne endringen, og derfor være nærmest til å bære partens sakskostnader i forbindelse med omgjøringen.

5.3. Kostnaden må være vesentlig

Det er ”vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å endre vedtaket”, som skal dekkes etter forvaltningsloven § 36 første ledd.

Vesentlighetskriteriet innebærer visse begrensninger i dekningen. Først og fremst dekkes advokatutgifter eller utgifter til annen sakkyndig hjelp eller andre omkostninger som for eksempel reiseutgifter og gebyrer. Partens tap som følge av tidsspille dekkes ikke. Heller ikke porto, mindre kopieringsutgifter mv. Parten har heller ikke krav på dekning av godtgjørelse for eget arbeid i saken.

5.4. Kostnaden må være nødvendig

Nødvendighetskriteriet stiller opp en ytterligere begrensing i kravet om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 første ledd. Det er kun kostnader som har vært ”nødvendige” for å få endret vedtaket dekningen omfattes.

Det må tas utgangspunkt i partenes subjektive oppfatning, og ikke om utgiftene mer objektivt sett har vært nødvendige for å endre vedtaket. Hvorvidt kostnadene har vært nødvendige, må vurderes konkret fra sak til sak der det legges vekt på hva parten selv og hans advokat med rimelighet har oppfattet som naturlig tiltak. Utgangspunktet bør være at utgifter til advokatbistand ikke kan avises som unødvendige.

Det er kun omkostninger i forbindelse med omgjørings- og klagesaken som kan kreves dekket. Eventuelle utlegg under førsteinstansbehandlingen faller dermed utenfor det som kan kreves dekkes.

5.4.1. Sakens vanskelighetsgrad og sakens art

Det må også i vurderingen legges vesentlig vekt på sakens vanskelighetsgrad og feilens art. I denne vurderingen må en ta hensyn til de juridiske spørsmålenes vanskelighetsgrad og om saken har et komplisert faktum. Det må også legges vekt på om parten har fått tilstrekkelig bistand fra utlendingsmyndighetene. Dersom forvaltningens forhold gjør det påkrevd med utredning og oppklaring fra klagerens side, må det legges til grunn at kostnadene har vært ”nødvendige”.

5.4.2. Antall timer og timepris

I prinsippet er det ingen øvre grense for forvaltningens plikt til å dekke kostnader etter forvaltningsloven § 36. Nødvendighetskriteriet innebærer derfor ingen beløpsbegrensing. I en helhetsvurdering må det legges til grunn at en advokat som har særlig kompetanse innen et område kan beregne seg en høyere timepris enn en som ikke har særlig kompetanse. I saker hvor advokaten har særlig kompetanse, vil timeprisen kunne være høy, men vi må da kunne forutsette at advokaten også bruker færre timer enn en som ikke har særlig kompetanse.

Dersom timeantallet fremstår som urimelig i forhold til sakens vanskelighetsgrad, eller dersom advokaten har utført mye arbeid som har vært helt unødvendig, vil det være aktuelt å avskjære kravet helt eller delvis. Dersom det f. eks er brukt mye tid på ikke relevant arbeid/anførsler, vil det kunne være aktuelt å redusere antall timer som honoreres. Også ellers vil det kunne være aktuelt å avkorte kravet, for eksempel dersom antall arbeidstimer med saken anses urimelig høyt ut fra sakens art.

5.4.3. Kostnader som oppstår etter at vedtaket er endret

Det følger av forvaltningsloven § 36 første ledd at det er vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket som skal tilkjennes. Advokatutgifter som kan knyttes til advokatens informasjon/underretning om det endrede vedtaket tilkjennes ikke.

Videre kan heller ikke kostnader forbundet med å fremsette krav om sakskostnader tilkjennes.

5.4.4. Forsinkelsesrenter

I flere saker har advokater krevd forsinkelsesrenter (morarenter), fordi behandlingstiden i saken om dekning av sakskostnader har blitt lang. Vilkårene for å få tilkjent forsinkelsesrenter i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.(renteloven) er imidlertid ikke oppfylt i slike tilfeller, jf. renteloven § 2. Det vises til at forsinkelsesrenter løper fra forfallstidspunktet. Forfallstidspunktet i sakskostnadsaker er tidspunkt for vedtak i sakskostnad saken.

Dersom saksbehandlingen trekker ut i tid, må et rentekrav eventuelt bygge på alminnelige erstatningsregler.

5.5. Andre særlige forhold som taler mot at kostnadene dekkes

Dekning av sakskostnader kan nektes dersom ”andre særlige forhold taler mot det”. Det må utvises varsomhet med å benytte denne unntaksbestemmelsen dersom endringen skyldes forhold innenfor forvaltningens kontroll, jf. Justisdepartementets Rundskriv 37/95. Etter lovendringen i 1995, er dette lite aktuelt.

6. Klage på vedtak om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36

Utlendingsnemnda er klageorgan for Utlendingsdirektoratets vedtak om dekning av sakskostnader.

Gry Aalde
avdelingsdirektør

Kontakt: Analyse- og utviklingsavdelingen, Regelverksenheten

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo