Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2011-010
Dokument-ID : RS 2011-010
Saksnummer : 19/03142
Sist endret : 30.09.2016
Dokumentdato : 09.02.2011
Mottakere :

Politiet

Hurtigprosedyre - rutiner for utvisning på grunn av grov vold og vold i nære relasjoner


1. Innledning

1.1. Bakgrunn

1.2. Formål

2. Definisjoner - grov vold og vold i nære relasjoner

2.1. Generelt

2.2. Grov vold

2.3. Vold i nære relasjoner

3. Politiets saksforberedelse

3.1. Meldinger etter politiregisterforskriften og meldinger om løslatelse

3.2. Prioritering av sak

4. Saksforberedelse ved opprettelse av utvisningssaken

4.1. Innledning

4.2. Opprettelse av sak

4.3. Forhåndsvarsel

4.4. Dokumentasjon

5. Behandling i Utlendingsdirektoratet

5.1. Forberedende saksbehandling i Utlendingsdirektoratet

5.2. Rutiner for vurdering av utlendingsloven § 73

6. Klage og utsatt iverksetting

6.1. Klagebehandling

6.2. Utsatt iverksetting

6.3. Klageoversendelse

7. Utvisning etter utlendingsloven § 122

 

1. Innledning

1.1. Bakgrunn

Disse retningslinjer er fastsatt etter bestemmelse av Kommunal- og regionaldepartementet til oppfølgning av anbefalinger i rapport mai 2003 fra arbeidsgruppen som vurderte tiltak ved ”Trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold”. Arbeidsgruppen besto av representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet.

Bakgrunnen for å prioritere saker med grov vold og vold i nære relasjoner er at disse sakene fører til store kostnader og ringvirkninger for samfunnet. I tillegg påfører voldssaker ofrene og deres pårørende store lidelser. Politiet og det øvrige hjelpeapparatet må ofte sette inn uforholdsmessig store ressurser for å beskytte nærmiljøet fra personer som i mer eller mindre grad oppleves som en konstant trussel for omgivelsene. Hensynet til den fornærmede parts behov for sikkerhet mot represalier og nye overgrep, er også tungtveiende hensyn for at disse utvisningssakene skal prioriteres. Rundskrivet er et av tiltakene som gjennomføres for å sette et sterkere fokus på den fornærmede part i voldssaker.

Rundskrivet er utarbeidet i samarbeid mellom Utlendingsdirektoratet, Politidirektoratet, Politiets utlendingsenhet og representanter fra politidistriktene.

1.2. Formål

Rundskrivet inneholder saksbehandlingsrutiner som skal følges i saker om vedrørende grov vold og vold i nære relasjoner. Formålet er å gi disse sakene prioritet og å sikre rask og effektiv saksflyt mellom politiet og Utlendingsdirektoratet.

Rutinene gir anvisning på hurtigprosedyre av prioriterte utvisningssaker. Rutinene er et supplement til de ordinære saksbehandlingsrutinene ved utvisningssaker som følger av RS 2010-005.

Det må videre avgrenses mot de særskilte saksbehandlingsrutiner ved utvisning gjennom Utlendingsdirektoratets haste- og beredskapsordning som er nærmere regulert i RS 2010-020, og saker om soningsoverføring etter tilleggsprotokollen til den europeiske overføringskonvensjonen som følger av RS 2010-017.

Retningslinjene omhandler saksbehandlingsrutiner ved utvisning av utlending med en eller annen form for tilknytning til Norge. Det kan være personer med midlertidig eller permanent oppholdstillatelse i Norge eller personer som har en søknad om oppholdstillatelse til behandling, herunder søknad om beskyttelse.

De særlige problemstillinger som knytter seg til utvisning av EØS-borgere er nærmere omhandlet i punkt 7 nedenfor.

Det vises for øvrig til politiets interne saksbehandlingsrutiner og handlingsplaner, herunder innføringen av ordningen med familievoldskoordinator i hvert politidistrikt.

2. Definisjoner - grov vold og vold i nære relasjoner

2.1. Generelt

Hva som i denne sammenheng betegnes som grov vold må bedømmes ut fra en konkret helhetsvurdering hvor situasjonen, skadens omfang og valg av reaksjonsform er sentrale momenter. Vi skiller ikke her mellom fysisk og psykisk vold.

Lovens nedre grense for å utvise en utlending på grunnlag av straffbare forhold er nærmere regulert i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c, § 67 første ledd bokstav b og c, og § 68 første ledd bokstav b. Det må foreligge en rettskraftig avgjørelse i straffesaken før vedtak kan fattes.

For at en sak skal gis prioritet etter retningslinjene i dette rundskrivet, og ikke følge de ordinære saksbehandlingsrutiner ved utvisningssaker, må straffereaksjonen/forelegget og eventuelt domspremissene gjenspeile at forholdet er vurdert som grovt.

Utlendinger som er født i Norge og som senere uavbrutt har oppholdt seg her kan ikke utvises, jf. utlendingsloven § 69. I henhold til etablert praksis skal det også svært alvorlige lovbrudd til for å kunne utvise utlendinger som kom til Norge som barn eller ungdom. Dette skal tas med i vurderingen av hvorvidt en sak bør være gjenstand for prioritering etter retningslinjene her.

2.2. Grov vold

Typiske og klare eksempler på grov vold vil være der overgrepet fører til legemsbeskadigelse, hvor det er brukt farlige redskap eller handlingen er utført på en særlig smertefull måte og bærer preg av mishandling. På samme måte vil det være av betydning om handlingen er begått mot en forsvarsløs person som for eksempel lever i et avhengighetsforhold til overgriperen.

I de tilfellene det foreligger gjentakelsesfare (to ganger eller mer), vil man imidlertid kunne komme til at det foreligger grov vold selv om forholdet isolert sett ikke faller inn under definisjonen av grov vold.

2.3. Vold i nære relasjoner

Rundskrivet henviser innledningsvis til arbeidet fra den tverrdepartementale arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen brukte i sine anbefalinger begrepet ”familievold”. I rundskrivet her er det valgt å bruke begrepet ”vold i nære relasjoner”, for å understreke at begrepet favner videre og at det ikke nødvendigvis stilles krav om slektskapsforhold til voldsutøver for å komme inn under retningslinjene.

Vold i nære relasjoner omfatter vold forøvet mot den skyldiges tidligere eller nåværende ektefelle, samboer eller barn. Videre omfattes barn til den skyldiges ektefelle eller samboer, den skyldiges slektning i rett oppadstigende linje, samt søsken. For øvrig skal rutinene følges når det utøves vold mot personer innen samme husstand, for eksempel au pair eller hushjelp.

Når det gjelder saker om vold i nære relasjoner, vil utgangspunktet være at disse alltid er alvorlige og av grov karakter. Det vises til at gjentagelsesfaren i slike saker som oftest vil være svært høy og at den psykiske påkjenningen for de fornærmede er stor. I de fleste tilfeller vil overgrep mot familiemedlemmer dessuten gjerne ha pågått over tid før forholdet blir anmeldt eller på annen måte blir kjent for politiet og påtalemyndigheten.

3. Politiets saksforberedelse

3.1. Meldinger etter politiregisterforskriften og meldinger om løslatelse

Meldinger om siktelser i henhold til politiregisterforskriften § 10-13 (dersom søkeren har en beskyttelsessak til behandling) eller eventuelle meldinger etter politiregisterforskriften § 9-6 sendes snarest Utlendingsdirektoratet. I merknadsfeltet i DUF føres det inn at det er en § 10-13 eller § 9-6 melding. Korrespondansen registreres i siste oppholdssak, for eksempel i sak om midlertidig eller permanent oppholdstillatelse eller søknad om norsk statsborgerskap.

Politiet skal sende skriftlig melding til Utlendingsdirektoratet i de tilfeller hvor straffesaken henlegges eller vedkommende blir frifunnet. Meldingen føres i samme sak med påskrift i merknadsfeltet ”sak bortfalt”.

Når politiet mottar meldinger fra fengselsmyndighetene om løslatelse, oversendes meldingen umiddelbart til Utlendingsdirektoratet. I merknadsfeltet skrives dato for løslatelse.

3.2. Prioritering av sak

Det er politiet som forberedende instans som må ta stilling til hvorvidt saken er av slik karakter at den bør behandles etter retningslinjene her. Politiet kan ved tvil konferere med Oppholdsavdelingen, Område for EØS og utvisningssaker i Utlendingsdirektoratet.

Politiet må sørge for at all relevant dokumentasjon er vedlagt saken når den oversendes Utlendingsdirektoratet til behandling. Dersom det straffbare forholdet er avgjort ved forelegg, må det fremkomme av selve forelegget at vedtakelse kan medføre utvisning og innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS).

Selve saken ekspederes Utlendingsdirektoratet først når rettskraftig avgjørelse foreligger og all relevant dokumentasjon er innhentet.

4. Saksforberedelse ved opprettelse av utvisningssaken

4.1. Innledning

Sak om utvisning forberedes av politiet i det politidistriktet som har ansvaret for straffesaken, med mindre annet avtales mellom politidistriktene i den konkrete sak.

Politimesteren må sørge for at det enkelte politidistrikt utarbeider egne rutiner om hvilken enhet eller hvilke tjenestemenn i politidistriktet som skal ha ansvar for utvisningssaken, herunder familievoldskoordinatorens rolle.

4.2. Opprettelse av sak

Når politiet oppretter utvisningssak som skal behandles etter hurtigprosedyren skal politiet registrere prosedyrekoden VO på saken. Politiet kan benytte DUF-arbeidsoppgaven «Endre saksopplysninger» til å legge prosedyrekoden på saken.

4.3. Forhåndsvarsel

Politiet sender ut forhåndsvarsel. Standardmal er tilgjengelig i DUF.

Forhåndsvarsel sendes som hovedregel etter at det foreligger en rettskraftig dom i saken eller utlendingen har påbegynt soning i henhold til straffeprosessloven § 453 (foregrepet soning).

Det kan forhåndsvarsles om utvisning når det er tatt ut tiltale i straffesak, jf. utlendingsforskriften § 14-5 tredje ledd. Forhåndsvarsel på tiltalestadiet i stedet for ved rettskraftig dom vil kunne være aktuelt i saker hvor det er behov for rask overføring og uttransport, eksempelvis ved soningsoverføring til utlendingens hjemland eller ved kortere dommer.

I forhåndsvarslet skal det opplyses om hvilke straffbare forhold og hvilken hjemmel i utlendingsloven som er grunnlaget for utvisningssaken. Dersom utlendingen er tredjelandsborger (borgere fra land som ikke er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen) skal forhåndsvarselet også inneholde opplysninger om mulig innmelding i SIS. Politiet skal samtidig gi veiledning om de rettigheter som følger av utlendingsloven § 82, jf. utlendingsforskriften § 17-17. Politiet må gjøre utlendingen oppmerksom på at det ikke gis fritt rettsråd uten behovsprøving når grunnlaget for utvisningen er ilagt straff.

Politiet skal sette en passende frist for tilsvar i forhåndsvarselet.

Politiet skal sende melding til fengselsmyndighetene (Kriminalomsorgen) om at utvisningssak er reist, jf. utlendingsforskriften § 14-5 annet ledd. Standardmal finnes i DUF.

Politiet skal videre bistå med å ta kontakt med advokat dersom utlendingen ønsker det, jf. utlendingsforskriften § 17-20.

I oversendelsen til Utlendingsdirektoratet bør det fremgå hvorvidt utlendingen har ønsket advokat eller ikke.

4.4. Dokumentasjon

Hva som er relevant dokumentasjon vil variere fra sak til sak. Det er derfor ikke mulig å komme med en uttømmende liste som kan brukes i alle tilfeller. Kopi av rettskraftige dommer samt en oversikt over eventuelle uavgjorte saker skal imidlertid alltid vedlegges saken.

Det er videre svært viktig å få klarlagt hva slags tilknytning utlendingen har til Norge. I den forbindelse vil det være sentralt å få svar på følgende spørsmål:

  • Hvor lenge har vedkommende oppholdt seg i Norge?
  • Har vedkommende gyldig oppholdstillatelse i Norge, eller andre land?
  • Er vedkommende gift og/eller har barn bosatt i Norge, eventuelt partnerens særkullsbarn?
  • Bor partene sammen?
  • Hvor ofte og hvor lenge av gangen foregår samvær med barn som personen ikke bor sammen med?
  • Dersom vedkommende har barn som er bosatt i Norge, skal begge foreldrene inn til avhør for å avklare omfanget av samværet. Fremleggelse av samværsavtale er ikke tilstrekkelig, men skal legges ved når dette foreligger.
  • Dersom vedkommende har barn med flere personer, må det sørges for at slik dokumentasjon innhentes om alle barn.
  • Har vedkommende andre familiemedlemmer i Norge enn ektefelle/samboer og barn?
  • Hvis mulig legges det ved opplysninger/uttalelser fra familievernkontor, skole, barnevernsmyndigheter, krisesenter, lege etc.
  • Er det iverksatt tiltak fra politiets side for beskyttelse av fornærmede? Eventuelt hvilke tiltak.
  • Tidligere straffbare forhold som Utlendingsdirektoratet ikke er kjent med.

Dersom utlendingen har oppholdt seg lenge i Norge, vil det være av vesentlig betydning å få klarlagt hva slags tilknytning han/hun har til hjemlandet:

  • Har vedkommende familiemedlemmer boende i hjemlandet?
  • Har vedkommende hatt kontakt med hjemlandet etter at han eller hun kom til Norge, for eksempel jevnlige feriebesøk?
  • Snakker vedkommende hjemlandets språk?

5. Behandling i Utlendingsdirektoratet

5.1. Forberedende saksbehandling i Utlendingsdirektoratet

UDI skal i løpet av fem arbeidsdager etter at saken er registrert mottatt på enheten, begynne på saksbehandlingen av saken. Det må så raskt som mulig avklares om all relevant dokumentasjon ligger i saken. Hvis ikke må politiet kontaktes og bidra med å innhente ytterligere dokumentasjon.

UDI vurderer om saken skal behandles etter rutinene for hurtigprosedyren. I tilfelle en sak ikke skal behandles etter rutinene for hurtigprosedyre, skal den overføres til den vanlige behandlingen av utvisningssaker. Prosedyrekoden VO skal da fjernes fra saken.

5.2. Rutiner for vurdering av utlendingsloven § 73

Det må alltid vurderes om utlendingen er vernet mot utsendelse etter utl. § 73. Område for EØS og utvisningssaker (OFEU) i Oppholdsavdelingen (OPA )  foretar § 73-vurderinger i utvisningssaker og tilknyttede saker om tilbakekall av flyktningstatus i tråd med IM 2010-007V1 Rutiner ved vurdering av § 73 i OFEU.

Saker som ikke faller inn under rutinen ovenfor sendes til ASA i tråd med rutinene i IM 2010-007 Utvisningssaker - ansvarsdeling mellom Oppholdsavdelingen og Asylavdelingen punkt 3.

Innen fem arbeidsdager etter at saken/korrespondansen er registrert mottatt i ASA må en saksbehandler påbegynne vurderingen av om utlendingsloven § 73 er til hinder for retur. Dersom svaret ikke kan gis umiddelbart, må melding gis til OFEU med begrunnelse og nærmere tidsangivelse for når et svar kan påregnes.

6. Klage og utsatt iverksetting

6.1. Klagebehandling

Et vedtak om utvisning kan påklages til Utlendingsnemnda, jf. utlendingsloven § 76 første ledd. Den som er utvist anses som part i saken, jf. utlendingsforskriften § 17-1 og har rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven § 28.

Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt hvor underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part, jf. forvaltningsloven § 29. Klagen sendes til det politidistrikt som har underrettet om vedtaket.

6.2. Utsatt iverksetting

Vedtaket kan iverksettes straks når utvisningen gjelder utlending uten oppholdstillatelse og nordisk borger som har hatt opphold i Norge i mindre enn tre måneder, jf. utlendingsloven § 90 første ledd.

Vedtak om utvisning av en person med oppholdstillatelse eller en nordisk borger som har hatt opphold i Norge i mer enn tre måneder, kan ikke iverksettes før vedtaket er blitt endelig, jf. utlendingsloven § 90 fjerde ledd annet punktum. Vedtaket kan imidlertid iverksettes på et tidligere tidspunkt dersom det er mest sannsynlig at utlendingen vil begå en straffbar handling overfor eller forfølge en annen person eller på annet hvis alvorlig krenke en annen persons fred, jf. utlendingsloven § 90 fjerde ledd tredje punktum.

Etter forvaltningsloven § 42 kan underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Organ som nevnt kan også utsette iverksettelsen til det foreligger endelig dom når part eller annen med rettslig klageinteresse akter å gå til søksmål eller har reist søksmål for å få vedtaket prøvet ved domstol. Det samme gjelder når saken skal bringes inn for eller er brakt inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

Begjæring om utsatt iverksetting skal avgjøres snarest mulig. Det kan settes vilkår for utsettingen. Avslag på anmodning om utsetting skal begrunnes. For øvrig gjelder det som er bestemt i annen lovgivning om utsettende virkning av klage, søksmål med videre, jf. forvaltningsloven § 42.

6.3. Klageoversendelse

I klageoversendelsen til Utlendingsnemnda bes det om at saken gis prioritet med anvisning til hvilken sakstype det er. Dette er viktig i forhold til at vedtaket raskt skal kunne iverksettes.

I klageoversendelsen til UNE vises det til RS 2011-010 om hurtigprosedyre.

7. Utvisning etter utlendingsloven § 122

Hurtigprosedyren gjelder også for utlendinger som omfattes av EØS-/ eller EFTA-regelverket som kan utvises etter utlendingsloven § 122.

Det er imidlertid viktig å merke seg at EØS-/ eller EFTA borgere ikke skal innmeldes i SIS og at de derfor heller ikke skal forhåndsvarsles om dette. Alle sakene som går etter EØS-/ eller EFTA-regelverket skal til Oppholdsavdelingen, Område for EØS- og utvisningssaker .

Vurderingstemaet ved utvisning etter utlendingsloven § 122 er annerledes og strengere enn for tredjelandsborgere. For en fullstendig gjennomgang av reglene vises det til RS 2010-022.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for EØS- og utvisningssaker (OFEU)

 

Siste endringer
  • Endret: RS 2011-010 Hurtigprosedyre - rutiner for utvisning på grunn av grov vold og vold i nære relasjoner (30.09.2019)

    Retningslinjen er oppdatert i tråd med nåværende rutiner. Hovedendringen er at politiet skal registrere prosedyrekode VO på saken. Rutinene for § 73 vurdering er også oppdatert med dagens ansvarsfordeling mellom Oppholdsavdelingen og Asylavdelingen i UDI.

  • Endret: RS 2011-010 Hurtigprosedyre - rutiner for utvisning på grunn av grov vold og vold i nære relasjoner (04.07.2014)

    Rundskrivet er oppdatert i tråd med opphevelsen av påtaleinstruksen § 5-13. Henvisningene er endret til henholdsvis politiregisterforskriften § 10-13 (ved siktelse i beskyttelsessaker) og § 9-6.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo