Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2011-023
Dokument-ID : RS 2011-023
Saksnummer : 11/536-22 (18/00276-1)
Sist endret : 16.01.2018
Dokumentdato : 28.04.2011
Mottakere :

Asylavdelingen
Politiets utlendingsenhet
Region- og mottaksavdelingen

Retningslinjer om språkanalyse etter søknad om beskyttelse


1. Innledning

2. Innhenting av lydopptak

2.1 I hvilke saker skal vi innhente lydopptak?

2.2 Hvem skal hente inn lydopptak?

2.2.1 Innhenting av lydopptak ved registrering av søknaden

2.2.2 Innhenting av lydopptak i forbindelse med intervjuet

2.2.3 Innhenting av lydopptak etter at intervjuet er avsluttet

2.2.4 Registreringer

2.3 Hvordan skal vi hente inn lydopptak?

2.3.1 Premisslegging av lydopptaket

2.3.2 Lydopptakets innhold

2.3.3 Lydopptak som ikke oppfyller kravene

2.3.4 Registrering av lydopptaket i saken

3. Bestilling av språkanalyserapport

3.1 I hvilke saker skal vi bestille språkanalyserapport?

3.2 Hvem skal bestille språkanalyserapport?

3.3 Hvordan skal vi bestille språkanalyserapport?

3.3.1 Kontroll og håndtering av bestillingen

3.3.2 Bestillingsbrevets innhold

3.3.3 Registrering av bestillingen i saken

3.4 Hvordan skal språkanalyserapporter mottas og lagres?

3.5 Hva hvis lydopptaket ikke oppfyller kravene?

3.6 Hvordan kvalitetssikres språkanalyserapporter?

4. Vektlegging av språkanalyser i saksbehandlingen

4.1 Generelt om språkanalyse i saksbehandlingen

4.2 Prinsipper for bruken av språkanalyserapporter i saksbehandlingen

4.3 Gradering av konklusjonene i språkanalysens hoveddeler A) og B)

4.3.1 Kategoriene +3 og +2

4.3.2 Kategoriene +1, 0 og -1

4.3.3 Kategoriene -2 og -3

4.4 Gradering av konklusjonene i språkanalysens eventuelle tilleggsdel C)

4.5 Kontradiksjon

4.5.1 Søkerens rett til å uttale seg ved negativt resultat

4.5.2 Utlevering av kopi av lydopptak

4.5.3 Gjennomføring av språkanalyse for egen regning

1. Innledning

Rundskrivet inneholder både retningslinjer og rutiner vedrørende språkanalyser som inngår i Utlendingsdirektoratets saksbehandling av søknader om beskyttelse.

Mange asylsøkere legger ikke frem gyldige reisedokumenter med tilstrekkelig god kvalitet ved sin første søknad om tillatelse fra norske myndigheter. Formålet med språkanalyse – lingvistisk analyse av muntlig tale – er å gi disse asylsøkerne en mulighet til å bidra til å sannsynliggjøre en udokumentert påstand om nasjonal, etnisk eller regional identitet, gjennom å vise tilhørighet til et bestemt språksamfunn.

Utlendingsmyndighetene kan pålegge søkere å delta i språkanalyser i henhold til utlendingsloven § 83 jamfør utlendingsforskriften § 17-7 første ledd bokstav h.

Vi gjør oppmerksom på forskjellen mellom lydopptak, som kan brukes som grunnlag for språkanalyse, og selve språkanalysen. Et lydopptak er mindre ressurskrevende enn en språkanalyse. Dette er en årsak til at utlendingsforvaltningen innhenter flere lydopptak enn vi foretar språkanalyser.

Politiets utlendingsenhet tar lydopptak og bestiller språkanalyse i en stor andel av sakene der språkanalyse er nødvendig, etter avtale mellom Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet.

Innhenting av lydopptak etter at søkeren er plassert i ordinære mottak kan skje ved metoden direkte analyse. Direkte analyse skjer telefonisk. Det er enhet for språktjenester i Utlendingsdirektoratet (SPRÅK) som har ansvaret for organiseringen av dette. Se pkt. 2.2.3.

2. Innhenting av lydopptak

2.1 I hvilke saker skal vi innhente lydopptak?

Utlendingsforvaltningen skal innhente lydopptak til språkanalyse i sakene der det er grunn til å anta at språkanalysen kan få betydning for sakens utfall. Hvis søkeren har fremlagt internasjonalt gyldig reisedokument med tilstrekkelig god notoritet /ekthet, og det ikke er tvil om at søkeren er dokumentets rette eier, skal lydopptak i utgangspunktet ikke hentes inn.

Etter avtale mellom Politiets utlendingsenhet og avdelingsdirektøren i Asylavdelingen skal det være obligatorisk å hente inn lydopptak i bestemte kategorier av saker. Den enkelte saksbehandleren har et selvstendig ansvar for å vurdere om lydopptak bør innhentes i saker der dette ikke er gjort av Politiets utlendingsenhet. Hvis en saksbehandler mener at det er nødvendig å hente inn lydopptak til språkanalyse, skal dette avklares med enhetens leder. 

2.2 Hvem skal hente inn lydopptak?

Politiets utlendingsenhet henter inn lydopptak ved registreringen av asylsøknaden, og Utlendingsdirektoratet gjør dette i forbindelse med asylintervjuet eller på et senere tidspunkt.

2.2.1 Innhenting av lydopptak ved registrering av søknaden

Politiets utlendingsenhet som mottar og registrerer en søknad om beskyttelse, skal innhente lydopptak av søkeren hvis saken faller innenfor en kategori hvor dette er obligatorisk.

2.2.2 Innhenting av lydopptak i forbindelse med intervjuet

Der Utlendingsdirektoratet beslutter å innhente lydopptak i forbindelse med asylintervjuet, skal intervjueren innhente lydopptaket. 

2.2.3 Innhenting av lydopptak etter at intervjuet er avsluttet

Der det er behov for å innhente lydopptak etter at intervjuet er avsluttet utføres språkanalyse ved metoden direkte analyse. SPRÅK organiserer dette.

2.2.4 Registreringer

Den som innhenter lydopptak registrerer dette i DUF.

2.3 Hvordan skal vi hente inn lydopptak?

2.3.1 Premisslegging av lydopptaket

Lydopptaket skal forklares for søkeren, slik at vi gir søkeren en reell mulighet til å forstå hensikten. Forklaringen skal minst inneholde følgende momenter (se også eksempel i vedlegg 1):

  • Hvorfor utlendingsforvaltningen tar lydopptak av søkeren.

  • Hvordan språkanalysen kan bidra til å opplyse saken.

  • Hvordan lydopptaket skal foregå.

  • Hvordan analysen gjøres.

  • Hva søkeren kan snakke om på opptaket.

  • Søkeren har plikt til å delta i lydopptak til språkanalyse etter norsk lov.

  • Lydopptaket skal være anonymt.

  • Søkeren får, ved negativt resultat av analysen, anledning til å kommentere resultatet.

  • Lydopptaket og analysen blir behandlet etter forvaltningslovens regler om taushetsplikt.

Søkeren skal få anledning til å stille spørsmål til premissleggingen, og få svar på spørsmålene.

Forklaringen med eventuelle spørsmål og svar skal være inkludert i lydopptaket. 

2.3.2 Lydopptakets innhold

Lydopptaket skal inneholde to deler: premissleggingen som fastsatt i punkt 3.3.1 og en språkprøve med varighet på minst 15 og maksimum 20 minutter. Språkprøver som varer mindre enn 15 minutter gir utilstrekkelig grunnlag for analyse. Lydopptaket skal bestå av tale fra søkeren alene, i hovedsak i form av fri fortelling, og ikke av sang, dikt eller annen fastlagt fremstilling og tale skal ikke bestå av gjentaleser av samme fortelling.

Fordi lydopptaket skal være anonymt, kan ikke søkeren oppgi eget, familiemedlemmers eller slektningers navn på lydopptaket, og heller ikke nøyaktig bostedsadresse i hjemlandet.

Hvis Asylavdelingen ønsker å analysere flere språk fra en og samme søker, skal vi innhente separate lydopptak på 15 - 20 minutter for hvert av språkene. Vi tar opptak av de ulike lydopptak på separate lydfiler, hvor hver lydfil innledes av en premisslegging.

2.3.3 Lydopptak som ikke oppfyller kravene

Dersom lydopptaket ikke oppfyller de kravene som er fastsatt over, under punktene 3.3.1-3.3.2, utgjør det ikke et gyldig grunnlag for språkanalyse.

2.3.4 Registrering av lydopptaket i saken

I alle saker der søkeren avgir lydopptak til språkanalyse, skal den som innhenter lydopptaket registrere dette på saken i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF) som ”korrespondanse inn”.

3. Bestilling av språkanalyserapport

3.1 I hvilke saker skal vi bestille språkanalyserapport?

Utlendingsdirektoratet kan bestille språkanalyserapport i alle saker der Asylavdelingen vurderer at språkanalyse kan få betydning for sakenes utfall.

Etter avtale mellom Asylavdelingens direktør og Politiets utlendingsenhet skal det bestilles språkanalyserapporter for bestemte kategorier av saker. I disse tilfellene er det Politiets utlendingsenhet som bestiller.

Bestillinger av språkanalyserapporter som gjøres av Utlendingsdirektoratet skal godkjennes av enhetens leder. 

3.2 Hvem skal bestille språkanalyserapport?

Hvem som har ansvar for å bestille språkanalyserapport er avhengig av hvilket stadium saker befinner seg på.

Dersom avgjørelsen om å bestille språkanalyserapport tas ved registreringen av søknaden, skal den som mottar, registrerer søknadene og innhenter lydopptaket, dvs. Politiets utlendingsenhet, bestille språkanalyserapporten fra analyseselskapet.

I saker der vi på et senere tidspunkt beslutter at det er nødvendig med språkanalyserapport, skal SPRÅK bestille språkanalyserapporten fra analyseselskapet. Lydopptak gjort av enheter i Asylavdelingen skal lagres på L-disken under mappen L:\Lydopptak til språkanalyse. Saksbehandler sender et bestillingsskjema til SPRÅK med bestilling av språkanalyse.

3.3 Hvordan skal vi bestille språkanalyserapport?

3.3.1 Kontroll og håndtering av bestillingen

Den som innhenter lydopptaket skal kontrollere at både lydopptaket og bestillingsbrevet fyller de formelle kravene fastsatt under punkt 3.3.1- 3.3.2. og 4.3.2.

Når SPRÅK bestiller en språkanalyserapport etter anmodning fra en enhet i Asylavdelingen, skal den bestillende enheten (intervjueren) fylle ut bestillingsbrevet og lagre det i DUF i saken til søker. SPRÅK skal hente lydfilen fra det stedet hvor den er lagret, hente bestillingsbrevet fra DUF og sende dette til analyseselskapet. Hvis bestillingsbrevet er mangelfullt utfylt, skal SPRÅK returnere det til bestilleren med en kort forklaring.

3.3.2 Bestillingsbrevets innhold

Bestillingen av språkanalyserapporten skal inneholde følgende informasjon basert på søkerens opplysninger, se brevmal i vedlegg 2:

  • Personen på opptaket snakker: __________(språk/dialekt)

  • Kjønn og alder

  • Nasjonalitet og etnisitet

  • Søkeren oppgir at han/hun er fra: __________(oppgi så nøyaktig som mulig det geografiske området)

  • Språket på opptaket er søkerens morsmål / første språk / andre språk

  • Søkeren behersker språket på opptaket flytende / bra / kun enkle setninger

  • Skolegang i hjemlandet (eventuelt andre land) med undervisningsspråk

  • Yrke

  • Andre språk søkeren behersker, med nivå og kort forklaring

  • Permanente bosteder med tidsrom

  • Søkerens alder ved avreise fra hjemlandet, og ved flytting til andre språkmiljøer (geografiske områder)

Bostedene skal presiseres med stat, provins, distrikt, underdistrikt og by. For bosted i by skal også bydelen presiseres. Dersom noen av disse opplysningene mangler, skal dette spesifiseres og forklares i bestillingsbrevet.

Da bestillingen skal være anonym, skal bestillingsbrevet ikke inneholde søkerens navn, DUF-nummer, nøyaktig bostedsadresse i hjemlandet, eller andre personidentifiserende opplysninger.

Hvis flere språk fra en og samme søker skal analyseres, må det bestilles en språkanalyserapport for hvert språk.

3.3.3 Registrering av bestillingen i saken

Når en språkanalyserapport bestilles av Politiets utlendingsenhet, skal den som sender bestillingen til analyseselskapet lagre bestillingsbrevet i DUF og registrere utsendelse av bestillingen i saken som ”korrespondanse ut”. I Utlendingsdirektoratet er det SPRÅK som registrerer utsendelse av bestillingen i DUF som ”korrespondanse ut”.

Koordineringsenheten i Asylavdelingen holder oversikt over alle bestillinger og leveringsfrister foretatt i PU. SPRÅK holder oversikt over alle bestillinger og leveringsfrister foretatt av Utlendingsdirektoratet.

3.4 Hvordan skal språkanalyserapporter mottas og lagres?

Koordineringsenheten mottar språkanalyserapportene som er bestilt av Politiets utlendingsenhet, registrerer disse språkanalyserapportene i registreringssystemet KOST og i DUF med skalaresultat som ”korrespondanse inn” med merknad ”resultat av språkanalyse”, knytter analyserapportene til saken som et asyldokument, og sender beskjed til saksbehandlerne om at språkanalyserapportene er mottatt.

SPRÅK skal holde oversikt over mottatte språkanalyserapporter.

3.5 Hva hvis lydopptaket ikke oppfyller kravene?

Hvis analyseselskapet avdekker at lydopptaket ikke oppfyller kravene fastsatt under punkt 3, vil de avvise bestillingen og returnere den til SPRÅK som sender beskjed om dette til saksbehandleren. Saksbehandleren skal vurdere om språkanalyse skal foretas på nytt.

3.6 Hvordan kvalitetssikres språkanalyserapporter?

Hvis en saksbehandler har grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten til en mottatt språkanalyserapport, kan saksbehandleren kontakte SPRÅK for å få vurdert kvaliteten på språkanalyserapporten.

SPRÅK kan gjennomføre kontroll av språkanalyserapportene for å påse at rapportene er utarbeidet i henhold til avtalen med analyseselskapene. SPRÅK kan videre vurdere å få språkanalyserapporter evaluert av ekstern ekspertise på språkanalyse og/eller innhente en ny analyse av et lydopptak fra et annet analyseselskap.

4. Vektlegging av språkanalyser i saksbehandlingen

4.1 Generelt om språkanalyse i saksbehandlingen

Språkanalyse kan kun gi en indikasjon på om søkerens språkføring er forenlig med den identiteten søkeren har oppgitt. Analyseselskapene tar hensyn til den graden av usikkerhet som hefter ved analysen i konklusjonene.

Asylavdelingen skal bruke konklusjonene fra språkanalyserapportene med varsomhet og i sammenheng med andre identitetsopplysninger i saken. Språkanalyserapporten kan ikke alene begrunne utfallet i en sak. Dess klarere indikasjon språkanalyserapporten gir på at oppgitt nasjonal, etnisk eller regional identitet er uriktig, dess større vekt kan språkanalyserapporten tillegges. Rimelig tvil skal komme søkeren til gode.

4.2 Prinsipper for bruken av språkanalyserapporter i saksbehandlingen

Leverandøren av språkanalyserapporter sender Asylavdelingen en rapport med informasjon for hver analyse. Analyseselskapet indikerer A) i hvilken grad søkerens påstand om hvilket språksamfunn hun eller han tilhører er forenlig med funnene i analysen, og B) i hvilken grad søkerens påstand om sin nasjonale, etniske eller regionale identitet er forenlig med funnene i analysen.

Hvis resultatet av språkanalysens del A) er negativ, skal analyseselskapet indikere C) hvilket språksamfunn søkeren eventuelt kan knyttes til.

4.3 Gradering av konklusjonene i språkanalysens hoveddeler A) og B)

For del A) og del B) av språkanalyserapporten angir analyseselskapet konklusjonens klarhet/sikkerhet og dens grad av samsvar med søkerens påstand i én av de følgende kategoriene: +3, +2, +1, 0, -1, -2, -3 (se vedlegg 5).

4.3.1 Kategoriene +3 og +2

Kategoriene +3 og +2 indikerer at søkerens talemåte er forenlig med søkerens påstand. Saksbehandleren må imidlertid alltid foreta en helhetsvurdering av alle de opplysningene som foreligger om søkerens identitet på vanlig måte.

4.3.2 Kategoriene +1, 0 og -1

Dersom analyseselskapet har kommet til at språkanalysen faller inn under kategoriene +1 til -1, gir ikke analysen en klar indikasjon på om søkerens påstand er troverdig. Konklusjoner i disse kategoriene er i liten grad egnet til å opplyse saken og derfor skal analyser med disse konklusjonene ikke tillegges vekt i avveiingen om søkerens identitet eller sakens utfall.

4.3.3 Kategoriene -2 og -3

Kategoriene -2 og -3, indikerer at søkerens talemåte ikke er forenlig med søkerens påstand. Saksbehandleren må imidlertid alltid foreta en helhetsvurdering av alle de opplysninger som foreligger om søkerens identitet på vanlig måte.

4.4 Gradering av konklusjonene i språkanalysens eventuelle tilleggsdel C)

For del C) av analysen angir analyseselskapet konklusjonens klarhet/sikkerhet og grad av samsvar med det alternative språksamfunnet analysen kan knyttes til i én av de følgende kategoriene: +3, +2, +1, 0 (se vedlegg 5).

4.5 Kontradiksjon

4.5.1 Søkerens rett til å uttale seg ved negativt resultat

Dersom språkanalyserapportens konklusjon står i motstrid til søkerens forklaring på en slik måte at dette kan legges til grunn i vedtaket i søkerens disfavør, har søkeren rett til å komme med en uttalelse, i henhold til forvaltningsloven § 17(2).

Dersom språkanalyserapporter av denne karakteren foreligger ved asylintervjuet, skal intervjueren gi søkeren anledning til å komme med en uttalelse innenfor rammen av intervjuet. Søkerens uttalelse skal inkluderes i asylintervjurapporten.

Dersom søkeren ikke har fått komme med en uttalelse under asylintervjuet, skal dette skje ved skriftlig korrespondanse. Det skal vanligvis settes en frist på to uker for å komme med en uttalelse fra det tidspunktet språkanalyserapporten er kommet frem til søkeren.

4.5.2 Utlevering av kopi av lydopptak

Søkeren og søkerens representant[1] kan på forespørsel få utlevert kopi av det originale lydopptaket som ligger til grunn for språkanalyserapporten.

4.5.3 Gjennomføring av språkanalyse for egen regning

Dersom søkeren eller søkerens representant ønsker å utføre en alternativ språkanalyse må dette utføres for egen regning Utlendingsdirektoratet kan formidle informasjon om aktuelle analyseselskaper. Utlendingsdirektoratets tekniske spesifikasjoner for språkanalyser er et offentlig dokument, og kan utleveres på forespørsel.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Asylavdelingens fagstab

[1] Advokat eller annen fullmektig

Siste endringer
  • Endret: RS 2011-023 Retningslinjer om språkanalyse etter søknad om beskyttelse (16.01.2018)

    Henvisninger i teksten er endret i tråd med at Ankomstenheten (ANK) har byttet navn til Koordineringsenheten (KOR).

  • Endret: RS 2011-023 Retningslinjer om språkanalyse etter søknad om beskyttelse (17.08.2015)

    Rundskrivet har blitt oversatt til engelsk for å gjøre retningslinjene og rutinene mer tilgjengelig for internasjonale tilbydere av språkanalyse og andre. Rundskrivet inneholder både retningslinjer og rutiner vedrørende språkanalyser som inngår i Utlendingsdirektoratets saksbehandling av søknader om beskyttelse.

  • Endret: RS 2011-023 Retningslinjer om språkanalyse etter søknad om beskyttelse (16.12.2013)

    I rundskrivet er det gjort mindre endringer i punkt 3.2 og vedleggene 1 og 4 om lagring av informasjon.

  • Endret: RS 2011-023 Retningslinjer om språkanalyse etter søknad om beskyttelse (11.01.2013)

    Rundskrivet er oppdatert i tråd med innføring av LEAN arbeidsmetode og ny organsering i asylavdelingen.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo