Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 13 

UDI rundskriv

RS 2011-040
Dokument-ID : RS 2011-040
Saksnummer : 10/1113-66 (16/05387)
Sist endret : 05.01.2017
Dokumentdato : 29.08.2011
Mottakere :

Utlendingsdirektoratet
Asylavdelingen
Oppholdsavdelingen
Politidirektoratet
Politidistriktene
Utenriksstasjonene

 

Personkontroll og kontroll av originale identitetsdokument ved søknader om visum og oppholdstillatelse

1 Innledning

1.1 Virkeområde

1.2 Formål

1.3 Definisjoner

2 Sentrale bestemmelser om dokumentasjonsplikt i forbindelse med søknad om visum, oppholdstillatelse eller beskyttelse

3 Hvordan person- og dokumentkontroll skal foregå

3.1 Hvem som skal utføre kontrollen

3.2 Hvilke dokumenter som skal kontrolleres

3.3 Hva politidistriktene skal gjøre

3.3.1 Kontroll som skal gjøres i alle saker (Minimumskontroll)

3.3.2 Utvidet kontroll

3.4 Hva utenriksstasjonene skal gjøre

3.4.1 Kontroll som skal gjøres i alle saker (Minimumskontroll)

3.4.2 Utvidet kontroll

4 Arbeid i etterkant av person- og dokumentkontroll

4.1 Påtegninger om kontroller i førstelinjen

4.2 Rutiner når et dokument blir vurdert som mistenkelig eller falskt

4.2.1 Hva politiet skal gjøre

4.2.2 Hva utenriksstasjonene skal gjøre

4.3 Opplysninger som skal forelegges søkeren

4.4 Oversendelse av informasjon til Landinfo, Nasjonalt ID-senter og Kripos

4.5 Vurdering av opplysninger innhentet ved person- og dokumentkontroll

4.6 Synliggjøring av UDIs vurderinger knyttet til person- og dokumentkontroll

 

1 Innledning

1.1 Virkeområde

Alle som søker om visum eller oppholdstillatelse i Norge, skal som hovedregel fremlegge pass eller annet godkjent reisedokument som dokumentasjon på sin identitet. Utlendingsmyndighetene har erfart at slike dokumenter kan være forfalsket, eller at noen forsøker å benytte en annen persons ID-dokumenter. Person- og dokumentkontroll er derfor viktig. Dette rundskrivet gir retningslinjer for hvordan førstelinjen (politidistriktene og utenriksstasjoner) skal kontrollere om ID-dokumentene til søkeren er ekte (dokumentkontroll), og om søkeren er riktig innehaver av dokumentene (personkontroll). Retningslinjene gjelder både for søknader om førstegangstillatelse og fornyet og permanent oppholdstillatelse der det ikke er gjort slik kontroll tidligere. Retningslinjene gjelder også for visumsaker der det er krav om personlig oppmøte, men regulerer ikke i hvilke visumsaker det skal stilles slikt krav.

Rundskrivet gjelder bare kontroll av dokumentet opp mot personen som søker og kontroll av dokumentets ekthet. At et dokument er ekte, vil i denne sammenhengen si at det er utstedt av riktig myndighet på riktig måte. Et dokument som er utstedt av riktig myndighet på riktig måte, anses ikke som et ekte dokument dersom deler av innholdet er blitt endret, uten at dette er autorisert fra rett myndighet. Dette rundskrivet regulerer ikke andre typer undersøkelser, for eksempel å undersøke om innholdet i dokumentet er basert på korrekte opplysninger eller om andre opplysninger søkeren har gitt er riktige, se eget rundskriv om verifisering, RS 2010-155. Videre omtaler ikke rundskrivet spørsmålet om dokumenters generelle troverdighet. Vi viser her særlig til Landinfos temanotater om den generelle notoriteten til dokumenter for ulike land, som er lagt inn i Landdatabasen og informasjon i ID-basen til Nasjonalt ID-senter. Rundskrivet er også avgrenset mot den person- og dokumentkontrollen som Politiets utlendingsenhet (PU) gjør i søknader om beskyttelse.

1.2 Formål

Formålet med dette rundskrivet er å få felles rutiner for hvordan personkontrollen og kontrollen av ID-dokumenter skal foregå i visum- og oppholdssaker. Retningslinjene gjelder for førstelinjen i utlendingssaker, det vil si politi og utenriksstasjoner. På enkelte punkter vil det være ulike krav til dokumentkontroll mellom politiet og utenriksstasjonene, og også mellom de ulike utenriksstasjonene.

1.3 Definisjoner

I dette rundskrivet gjelder disse definisjonene:

  • Identitet: Et sett av kjennetegn som til sammen definerer en unik referanse til en bestemt person. I Norge, og mange andre land, vil sentrale ID-opplysninger være de som framgår av pass; navn, fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap. I andre land er det i tillegg nødvendig å oppgi en rekke kjennetegn for unik identifisering, for eksempel etnisitet, klan og foreldres navn.

  • Personkontroll: Sjekk av ID-dokumentet mot søker, for eksempel å se etter at bildet, hårfarge, øyefarge og så videre ligner på personen som søker, og at søkeren har kunnskap om og kan forklare de opplysningene som fremgår av dokumentet.

  • Dokumentkontroll: Undersøkelser for å sjekke om et dokument er utstedt av riktig myndighet på riktig måte, at nødvendige rubrikker er utfylt ut, at dokumentet ikke ser ut til å være endret (uautorisert) mv., og ellers fremstår som ekte. Dokumentkontrollen er avgrenset mot verifisering, se neste punkt.

  • Verifisering (av identitet): en prosess der oppgitt identitet kontrolleres mot register, ved kontakt med den myndighet som har utstedt et ID-dokument fremlagt av personen som påberoper seg identiteten, og/eller det gjøres undersøkelser av oppgitt identitet på annen måte, jf. UDI rundskriv RS 2010-155 om verifisering i utlendingssaker (verifiseringsrundskrivet).

  • Ekte dokument: Dokument som er utstedt av riktig myndighet på riktig måte, og som ikke er manipulert eller endret.

  • Notoritet: Troverdigheten av opplysningene (innholdet) i dokumentene. Troverdigheten har sammenheng med i hvilken grad de aktuelle dokumentene er utstedt på bakgrunn av registrerte og etterprøvbare opplysninger og med betryggende rutiner.

2 Sentrale bestemmelser om dokumentasjonsplikt i forbindelse med søknad om visum, oppholdstillatelse eller beskyttelse

Et av vilkårene for å få Schengen-visum er at søkeren har et gyldig reisedokument eller et dokument som tillater grensepassering, jf. utlendingsloven (utl.) § 10 første ledd bokstav a og utlendingsforskriften (utf.) § 3-17 fjerde ledd.

Det fremgår av utf. § 10-2 andre ledd at utlendinger som søker om oppholdstillatelse, må dokumentere sin identitet med pass eller annet legitimasjonspapir utstedt av offentlig myndighet. For de som søker beskyttelse, følger det av utl. § 93 første ledd andre punktum at søkeren må levere inn pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av sammen med søknaden. I disse påleggene ligger det også et krav om at dokumentene som blir fremlagt, skal være ekte, jf. straffeloven § 361 første ledd bokstav b.

I utl. § 83 andre ledd og utf. § 17-7 er det bestemmelser om utlendingers opplysningsplikt. Disse bestemmelsene gjelder både ved søknad om oppholdstillatelse og beskyttelse. Det følger av utl. § 83 andre ledd at utlendingen skal medvirke til å klarlegge oppgitt identitet ved innreise og fram til antatt korrekt identitet er registrert, når utlendingsmyndighetene krever det. Utlendingen kan også senere bli pålagt en slik plikt dersom det er grunn til å anta at den registrerte identiteten ikke er riktig. Utf.§ 17-7 har bestemmelser om hva utlendingen kan bli pålagt i den forbindelse, herunder legge fram dokumentasjon. I utl. § 8 tredje ledd og utf. § 2-11 første ledd fremgår det at UDI har myndighet til å godta andre ID-dokumenter enn pass, eller frita fra kravet om pass. Også personer som skal få oppholdskort etter utl. § 118 (familiemedlemmer til EØS-borgere), må fremlegge pass.

En utlending som ikke etterkommer et pålegg om å medvirke til å avklare sin identitet, eller som gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger om sin identitet, kan ilegges straff, jf. utl. § 108 første ledd bokstav a og c. Videre er falsk forklaring og bruk av falske dokumenter straffbart etter straffeloven §§ 221 første ledd, 361 første ledd bokstav b og 162.

3 Hvordan person- og dokumentkontroll skal foregå

3.1 Hvem som skal utføre kontrollen

Det er det organet utlendingen søker hos (førstelinjen) som har ansvaret for person- og dokumentkontrollen. Det vil si at det er saksbehandler ved utenriksstasjonen eller hos politiet som må foreta den første kontrollen.

3.2 Hvilke dokumenter som skal kontrolleres

Førstelinjen ved politiet eller utenriksstasjonen skal foreta en person- og dokumentkontroll etter retningslinjene i kapittel 3.3 og 3.4 av disse ID-dokumentene:

  • Nasjonalitetspass og andre reisedokument jf. utl. § 8 og utf. kapittel 2. Det omfatter:

    • nasjonalitetspass, jf. utf. § 2-4

    • nasjonale ID-kort fra EU-land, jf. vedlegg 4 til utf.

    • diplomatpass

    • beskyttelsespass

    • FN passerbrev

    • Gruppepass/kollektivpass

    • militærpass

    • passerbrev/nødpass

    • reisebevis for flyktninger, jf. utf. § 2-5

    • reisebevis for statsløse

    • sjømannspass

    • tjenestepass

    • utlendingspass, jf. utf. § 2-5

    • innenrikspass

Førstelinjen kan også kontrollere andre typer ID-dokument enn de enn de som er nevnt i første avsnitt, herunder nasjonale ID-kort for enkelte land utenfor EU. Førstelinjen er bare forpliktet til å gjøre dette i de tilfelle dette blir bestilt av Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker eller grupper av saker. Hvilke ID-dokument som skal kontrolleres i ulike sakstyper, samt hvilken type kontroll, skal politiet eller Utenriksdepartementet (UD) og utenriksstasjonene vurdere i samarbeid med UDI og UNE. UDI kan i slike tilfelle, i samarbeid med politiet eller UD og utenriksstasjonene, gi særskilte retningslinjer for hva slags kontroll politiet eller utenriksstasjonene skal gjøre av de ulike ID-dokumentene.

3.3 Hva politidistriktene skal gjøre

Politidistriktenes kapasitet til å kontrollere identitet varierer, og hvilket teknisk utstyr politidistriktene har til disposisjon i arbeidet er forskjellig. I en periode vil politidistriktene derfor ha ulike forutsetninger for å utføre de oppgavene som følger av dette kapitlet. Politidistriktene skal i denne perioden utføre disse oppgavene så langt det er mulig ut fra deres kompetanse og hvilket teknisk utstyr de disponerer.

3.3.1 Kontroll som skal gjøres i alle saker (Minimumskontroll)

Når en person søker om oppholdstillatelse, fornyet eller permanent oppholdstillatelse, fra Norge, skal politidistriktet alltid foreta en person- og dokumentkontroll, av de dokumentene som går fram av kapittel 3.2. Kontrollen skal foretas uansett hvem søkeren er, og hvilken sakstype det gjelder (Minumskontroll). Slik kontroll skal også gjøres:

  • ved effektuering av tillatelse der søknaden er levert ved en utenriksstasjon eller er levert ved fullmakt.

  • der utlendingen møter opp for å få innreisevisum eller nytt oppholdskort på grunn av at det gamle er tapt i utlandet.

Dersom søker ikke samtykker i innlevering av dokumentet må politidistriktet vurdere om det er grunnlag for å beslaglegge dokumentet etter utl. § 104.

Personer som søker beskyttelse, skal fremlegge de ID-dokumentene de har sammen med søknaden. Disse dokumentene blir kontrollert av PU. Noen søkere vil likevel av og til levere dokument i ettertid hos det lokale politidistriktet. I slike tilfelle må politidistriktet sjekke at søkeren er rette innehaver av dokumentet, se bokstav a under. Dokumentet skal deretter sendes til PU for kontroll av om de er ekte. Dersom personer som har fått oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse, legger fram ID-dokument når vedkommende søker om fornyet eller permanent oppholdstillatelse, skal det lokale politidistriktet utføre en person- og dokumentkontroll i tråd med retningslinjene i dette rundskrivet. Når det gjelder rutiner ved fornyelser av tillatelser som er begrenset på grunn av ID vises det til rundskriv RS 2013-017 Fornyelser av tillatelser etter utlendingsloven § 38 som er begrenset på grunn av tvil om identitet eller udokumentert identitet.

En slik kontroll innebærer:

a) å sjekke pass eller annet ID-dokument opp mot søkeren (personkontroll)f

Den som mottar en søknad om oppholdstillatelse hos politiet, skal alltid sjekke at passet eller annet ID-dokument, jf. kapittel 3.2, faktisk tilhører søkeren.

Retningslinjer for hvordan en bør foreta en personkontroll er gitt i veileder fra Politidirektoratet og Nasjonalt ID-senter Er du sikker? (ekstern lenke til nidsenter.no, krever pålogging).

b) sjekk av om dokumentet er ekte (dokumentkontroll)

Den som mottar en søknad om oppholdstillatelse, skal alltid utføre en enkel sjekk av dokumentet. Ved søknader om fornyet eller permanent oppholdstillatelse der søkeren fremlegger det samme ID-dokumentet som er kontrollert tidligere, er det ikke nødvendig å sjekke ektheten av dokumentet på nytt.

Retningslinjer for hvordan denne dokumentkontrollen skal foregå er gitt i veiledere fra Politidirektoratet og Nasjonalt ID-senter Er du sikker? og følger av sjekkliste fra Politidirektoratet Sjekkliste for dokument- og personkontroll utført av politiet (eksterne lenker til nidsenter.no, krever pålogging).

3.3.2 Utvidet kontroll

I mange tilfelle må politiet utføre en mer omfattende kontroll av dokumentene enn det som følger av kap. 3.3.1. Dersom saksbehandleren som mottar søknaden, ikke selv har kompetanse eller utstyr til å utføre undersøkelsene, skal vedkommende søke assistanse hos andrelinje på ID-arbeid i politidistriktet, eller Nasjonalt ID-senter (NID) der slik andrelinje ikke finnes i politidistriktet. Det kan også være aktuelt å beslaglegge dokumentet, jf. kapittel 4.2.

Tilfeller der det særlig bør tas utvidet kontroll er:

a) når saksbehandleren ikke er kjent med typen dokument som fremlegges

Dersom saksbehandleren hos politiet ikke er kjent med den type dokument som blir fremlagt, skal det først sjekkes om dokumentet står oppført under Rådet for den europeiske unions "Table of travel documents entitling the holder to cross the external borders and which may be endorsed with a visa" (reisedokumenttabellen). Videre skal dokumentet sjekkes opp mot de referansedatabasene som det enkelte politidistrikt har tilgjengelig.

b) etter konkret mistanke

Det skal alltid foretas en grundigere sjekk dersom politiet etter første sjekk får mistanke om at dokumentet kan være falsk, eller er i tvil om søkeren er den reelle innehaveren av dokumentet. Hvem som er den reelle innehaveren følger av den som har juridisk og fysisk eierskap til dokumentet. Det skal kontrolleres at den som er i fysisk besittelse av dokumentet også er den juridiske eieren av dokumentet. Slike undersøkelser kan for eksempel være sjekk opp mot aktuelle registre som er tilgjengelig hos det enkelte politidistriktet og mer omfattende tekniske undersøkelser. Retningslinjer for hvilken dokumentkontroll som bør gjøres i slike saker, og oppfølging av denne, er gitt i sjekkliste fra Politidirektoratet. Ved konkret mistanke om at et dokument er falsk, skal det det tas fingeravtrykk av søkeren. Et fingeravtrykk kan for eksempel avdekke om søkeren har søkt oppholdstillatelse under en annen identitet tidligere.

c) ved motstridende opplysninger om identitet

I saker der søker legger fram ID-dokumenter med andre ID-opplysninger enn vedkommende tidligere har oppgitt, bør det alltid gjøres en mer utvidet kontroll av dette dokumentet. Dette skal gjøres uavhengig av om søker legger fram dokumentet i forbindelse med en søknad eller ikke. Søkeren bør også gi en forklaring på hvorfor han legger fram et dokument med nye ID-opplysninger. Det kan i slike saker være aktuelt å kreve at søkeren legger fram andre ID-dokumenter i tillegg til reisedokumentet, særlig underlagsdokumenter for reisedokumentet, for eksempel nasjonale ID-kort og statsborgerbevis. Også slike underlagsdokumenter bør da kontrolleres. For mer informasjon om saksbehandling i saker med motstridende opplysninger om identitet, og den kontrollen som skal gjøres, vises det til ID-rundskrivet RS 2012-009 kap. 4.1.2 og 7.2.1 punkt 6 og 7, herunder at politidistriktet som hovedregel skal foreta et intervju av søker. Rutiner for hvilken dokumentkontroll som bør gjøres i slike saker, og oppfølging av denne, er gitt i Politidirektoratets Sjekkliste for dokument- og personkontroll utført av politiet (ekstern lenke til nidsenter.no, krever pålogging).

d) etter en risikovurdering

Erfaring viser at det er større risiko for forfalskinger av dokumenter fra enkelte land, eventuelt kan noen dokumenttyper være spesielt utsatt for forfalskning. Det kan også være slik at det for enkelte søknadstyper fra enkelte land kan forekomme mange falske dokumenter. Hva det er aktuelt å være ekstra oppmerksom på i denne sammenhengen, endrer seg stadig. Dersom det ved en alminnelig innledende kontroll, sammenholdt med saksbehandlers erfaringer med enkelte land og sakstyper oppdages forhold det kan være aktuelt å være oppmerksom på, kan saken vurderes som en risikosak.

I risikosaker skal politiet alltid gjøre utvidet kontroll for å sjekke om dokumentet er ekte jf. rutiner for slik utvidet kontroll gitt i Politidirektoratets Sjekkliste for dokument- og personkontroll utført av politiet (ekstern lenke til nidsenter.no, krever pålogging). Dokumentet kan også sjekkes opp mot de referansedatabaser politiet har tilgang til. Det må vurderes konkret for hver risikotype hvilke tekniske undersøkelser som er hensiktsmessig, og saksbehandler kan i denne vurderingen ta kontakt med andrelinje på ID-arbeid i politidistriktet, eller Nasjonalt ID-senter der slik andrelinje ikke finnes i politidistriktet.

Når politiet skal vurdere hvilken risiko en sak har, kan de vurdere å kontrollere saker fra land der dokument har god notoritet enda nøyere, da reisedokument fra slike land kan gi bedre rettigheter i form av visumfrihet med mer. Det betyr likevel ikke at en skal la være å kontrollere om dokument med lav notoritet er ekte.

3.4 Hva utenriksstasjonene skal gjøre

Når en person søker om oppholdstillatelse eller visum, inkludert innreisevisum, fra utlandet, er det utenriksstasjonen som skal utføre person- og dokumentkontrollen. Dersom utenriksstasjonen har inngått avtale med eksterne tjenesteytere å ta imot søknader, se kapittel 3.4.1, skal det gå fram av avtalen at de skal foreta personkontrollen på vegne av utenriksstasjonene. Dokumentene skal i disse tilfellene normalt fremdeles kontrolleres av utenriksstasjonene. Der søknader blir levert ved honorære konsulat, vil konsulatet tilsvarende foreta personkontrollen på vegne av den norske utenriksstasjonen, mens dokumentene blir sendt til utenriksstasjonen, der det blant annet blir sjekket om de er ekte.

På steder der Norge er representert ved utenriksstasjonen til et annet land, foretar den utenlandske stasjonen person- og dokumentkontrollen der dette inngår i avtalen mellom landene. Den utenlandske stasjonen utfører da person- og dokumentkontrollen i tråd med sine egne rutiner.

3.4.1 Kontroll som skal gjøres i alle saker (Minimumskontroll)

På samme måte som politiet når søkeren er i Norge, skal utenriksstasjonene som utgangspunkt foreta en person- og dokumentkontroll i alle saker (minimumskontroll), eventuelt med unntak for søknader som etter sitt innhold åpenbart ikke vil føre fram. Vi viser til det som står i kapittel 3.3.1 om hvordan en slik kontroll skal utføres. Videre viser vi til retningslinjer for hvordan slik dokument- og personkontroll skal foregå i tiltakskort fra Utenriksdepartementet (UD) «Minimum ID Control» (OBS: tiltakskortet er pt. ikke ferdigstilt, men vil bli tilgjengelig ved pålogging på nidsenter.no). Ofte vil utenriksstasjonene ha relativt god kunnskap om hvordan et ekte dokument fra det landet utenriksstasjonen befinner seg skal se ut, og hvilke utstedelsesrutiner som gjelder for det aktuelle dokumentet.

Det er ikke alle søkere som møter personlig ved utenriksstasjonene. I visumsaker gjelder det gjerne personer som søker gjennom akkrediterte reisebyrå, eller som er forretningsreisende. Dette er søkere som utenriksstasjonene ser på som uproblematiske (bona fide). Det er heller ikke krav om personlig frammøte ved utenriksstasjon for:

I ovennevnte saker er det ikke nødvendig å gjøre slik kontroll.

Videre har noen utenriksstasjoner inngått avtale med eksterne tjenesteytere om blant annet å ta imot søknader om oppholdstillatelse (outsourcing). I slike tilfeller må utenriksstasjonen også overføre oppgaven med å foreta personkontroll til den eksterne tjenesteyteren. Utenriksstasjonene gir retningslinjer for nivået og innholdet i kontrollene som skal foretas i kontrakten utenriksstasjonen har med den aktuelle tjenesteyteren. Utenriksstasjonene har også rutiner for oppfølging av at de kontrollene som blir gjort har avtalt omfang og kvalitet. Dokumentene vil i slike tilfeller bli sendt til utenriksstasjonene, som skal foreta en kontroll i samsvar med resten av kapittel 3.3.1 av om dokumentene er ekte. Der søknader blir levert ved honorære konsulat, foretar konsulatet personkontrollen på vegne av den norske utenriksstasjonen, mens dokumentene blir sendt til utenriksstasjonen for kontroll av om de er ekte.

Ellers kan utenriksstasjonene – etter avtale med UDI – unnta visse grupper av søkere fra personlig oppmøte. I slike tilfeller vil det ikke bli utført noen personkontroll. I de tilfellene det originale passet eller et annet reisedokument blir sendt til utenriksstasjonen i forbindelse med innføring av innreisevisum, skal utenriksstasjonen likevel kontrollere om dokumentet er ekte.

3.4.2 Utvidet kontroll

I noen tilfeller må utenriksstasjonene foreta en mer omfattende kontroll av dokumentene:

a) når det legges frem et dokument som ikke er kjent for personalet i førstelinjen

Dersom saksbehandleren ved utenriksstasjonen ikke er kjent med den type dokument som blir fremlagt, skal det først sjekkes om dokumentet er oppført i Rådet for den europeiske unions  "Table of travel documents entitling the holder to cross the external borders and which may be endorsed with a visa" (reisedokumenttabellen), og sjekkes opp mot de referansedatabaser utenriksstasjonen har tilgjengelig(databaser der specimen av det aktuelle dokumentet er lagt inn), jf. kapittel 3.3.2.

b) etter konkret mistanke

Det skal alltid gjøres en grundigere sjekk dersom utenriksstasjonen etter første sjekk får mistanke om at dokumentet kan være falsk, eller det er tvil om søkeren er den reelle innehaveren av dokumentet. Det kan gjøres ved å sjekke dokumentet opp mot aktuelle referansedatabaser eller registre som utenriksstasjonen har tilgang til, og mer omfattende tekniske undersøkelser, og ansiktssammenligning. Retningslinjer for hvilken dokumentkontroll som bør gjøres i slike saker, og oppfølging av denne, er gitt i UDs tiltakskort for utvidet kontroll i utlendingssaker som er utarbeidet i samarbeid med Nasjonalt ID-senter (OBS: tiltakskortet er pt. ikke ferdigstilt, men vil bli tilgjengelig ved pålogging på nidsenter.no). Et alternativ er å ta kontakt med pålydende utstedermyndighet for å få verifisert at utstedermyndigheten faktisk har utstedt dokumentet. Videre kan det i saker der det er tvil om et dokument er falskt eller utstedt på irregulær måte, være aktuelt å rådføre seg med den regionale ID-eksperten fra UD, eller utenriksstasjonene til andre land på stedet. Dersom den regionale IDeksperten også er i tvil kan det tas kontakt med Nasjonalt ID-senter for råd. Utenriksstasjonene skal i utgangspunktet ikke ta kontakt med Nasjonalt ID-senter med mindre saken haster veldig og det ikke er mulig for utenriksstasjonen å etablere kontakt med den regionale ID-eksperten i tide.

c) etter en risikovurdering

Erfaring viser at det er større risiko for forfalskinger av dokumenter fra enkelte land, eventuelt kan enkelte dokumenttyper være spesielt utsatt for forfalsking eller for imposterbruk. Det kan også være slik at det for enkelte søknadstyper fra enkelte land er mange falske dokumenter. Hva det kan være aktuelt å være ekstra oppmerksom på i denne sammenhengen, vil stadig endre seg. Utenriksstasjonene bør – i samarbeid med andre aktører som for eksempel den regionale ID-eksperten fra UD, andre utenlandske ambassader, sambandsmenn, UDI og politiet – utarbeide risikoområder for oppholdssaker, basert på situasjonen i sin region. I visumsaker skal retningslinjene som er nedfelt i det lokale Schengen-regelverket, følges.

I risikosaker skal utenriksstasjonen alltid foreta utvidet kontroll for å sjekke om dokumentet er ekte jf. rutiner for slik utvidet kontroll i UDs tiltakskort (OBS: tiltakskortet er pt. ikke ferdigstilt, men vil bli tilgjengelig på nidsenter.no). Dokumentet kan også sjekkes opp mot de referanseregistrene utenriksstasjonen har tilgang til. Det må vurderes konkret for hver risikotype hvilke tekniske undersøkelser som er hensiktsmessige, og saksbehandler kan i denne vurderingen ta kontakt med den regionale ID-eksperten fra UD.

d) ved motstridende opplysninger om identitet

I saker der søker legger fram ID-dokumenter med andre ID-opplysninger enn vedkommende har oppgitt i søknaden eller tidligere har oppgitt, bør det alltid gjøres en mer utvidet kontroll av dette dokumentet. Som hovedregel bør søker også gi en forklaring på hvorfor han legger fram et dokument med nye ID-opplysninger. Det kan i slike saker være aktuelt å kreve at søkeren legger fram andre ID-dokumenter i tillegg til reisedokumentet, særlig underlagsdokumenter for reisedokumentet, for eksempel nasjonale ID-kort og statsborgerbevis. Også slike underlagsdokumenter bør da kontrolleres.

e) ved tvil om personen er den samme som avbildet i reisedokumentet

Utenriksstasjonen bør vurdere å foreta en grundigere ansiktssammenlikning. Utenrikstjenestens ID-eksperter kan gi råd om gjennomføring og om nødvendig også bistå med selve gjennomføringen.

Dersom søknaden er levert via ekstern tjenesteyter, må bildet tatt på søknadstidspunktet sammenliknes med bildet i reisedokumentet. Dersom utenriksstasjonene fortsatt er i tvil, bør det vurderes å kalle inn søkeren til utenriksstasjonen for å foreta sammenlikningen der. Utenriksstasjonen bør videre vurdere å gjennomføre et IDintervju for å belyse identiteten nærmere.

4 Arbeid i etterkant av person- og dokumentkontroll

4.1 Påtegninger om kontroller i førstelinjen

De person- og dokumentkontrollene og vurderingene førstelinjen har gjort, har stor betydning for de andre aktørene i utlendingsforvaltningen. Det vil særlig være viktig for de som skal fatte vedtak i saken etter at søknaden er mottatt, enten i politiet, utenriksstasjonen, UDI eller UNE. Det må derfor gå klart fram av påtegningene førstelinjen gjør i saken, hva slags kontroll som er gjort av personer og dokumenter, og resultatet av denne kontrollen. Dersom det ikke er foretatt kontroll av person og dokumenter i saker der det følger av kapittel 3.3.1 og 3.4.1 at dette som hovedregel skal gjøres, skal det gå klart frem av oversendelsen, og det skal også begrunnes hvorfor det ikke er gjort. Der søkeren har vært unntatt fra kravet til personlig oppmøte ved utenriksstasjonen innlevering av søknad, jf. kapittel 3.4.1, skal det særskilt fremgå av oversendelsen.

Ved kontroll etter kapittel 3.3.1 og 3.4.1 (Minimumskontroll)

I de tilfelle det, i tråd med kapittel 3.3.1 og 3.4.1, er gjort en obligatorisk kontroll av om et originaldokument er ekte, skal det gå fram av oversendelsen til UDI.

Hva politiet skal gjøre
For politiet skal dette gjøres ved å utfylle Sjekkliste for dokument- og personkontroll utført av politiet (ekstern lenke til nidsenter.no, krever pålogging). Der skal det også gå fram om dokumentet, eller bilder for ansiktssammenligning, er sendt Nasjonalt ID-senter, PU eller Kripos. Dersom søknaden er oversendt UDI før politiet har fått resultatet fra dokumentkontrollen, eller ansiktssammenligningen, skal dette gå fram av påtegningen til UDI. Sjekklisten skal skannes inn sammen med det dokumentet som er kontrollert. Nasjonalt ID-senter har utgitt en veileder for Hvordan skanne inn dokumenter (ekstern lenke til nidsenter.no, krever pålogging), som politiet bes følge.

Hva utenriksstasjonene skal gjøre
For utenriksstasjonene skal dette gjøres ved at dersom denne kontrollen avdekker funn eller avvik som har betydning for vurderingen av om dokumentet er ekte, skal det gå fram av en rapport hvilke funn eller avvik det er, for eksempel:

  • dokumentet gjelder en annen person enn søker

  • dokumentet er forfalsket/endret

  • dokumentet er ikke utstedt i tråd med retningslinjene for utstedelse

  • ID-opplysningene i dokumentet er falske

Ved utvidet kontroll, jf. kapittel 3.3.2. og 3.4.2

I de tilfellene det er foretatt en utvidet kontroll i tråd med kapittel 3.3.2 og 3.4.2, skal det fremgå av oversendelsen til UDI hvilke undersøkelser som er gjort

Hva politiet skal gjøre
For politiet skal dette gjøres ved utfyllingen av Sjekkliste for dokument- og personkontroll utført av politiet (ekstern lenke til nidsenter.no, krever pålogging), der det også skal gå fram om dokumentet er sendt Nasjonalt ID-senter, PU eller Kripos. Dersom søknaden er oversendt UDI før politiet har fått resultatet fra dokumentkontrollen, skal dette gå fram av påtegningen til UDI.

Hva utenriksstasjonene skal gjøre
For utenriksstasjonene skal dette gjøres ved at dersom denne kontrollen avdekker funn eller avvik som har betydning for vurderingen av om dokumentet er ekte skal det gå fram av en tilsvarende rapport som ved funn i minimumskontroll. Av rapporten skal det også gå fram om dokumentet er forelagt den regionale ID-eksperten eller andre med andre- eller tredjelinjekompetanse på dokumentkontroll.

4.2 Rutiner når et dokument blir vurdert som mistenkelig eller falskt

Det er flere spor en kan følge når et dokument blir vurdert som mistenkelig. Mange hensyn kan spille inn ved vurderingen av hvordan mistanken skal følges opp, herunder hvor viktig det aktuelle dokumentet er for å avgjøre søknaden, og om det er mulig å verifisere dokumenter i det aktuelle landet. Det vil derfor ofte bero på en konkret helhetsvurdering hvordan førstelinjen følgjer opp den aktuelle saken. I åpenbare avslagssaker vil det for eksempel ikke være nødvendig å verifisere opplysninger. Les mer om verifisering og rutiner rundt det i verifiseringsrundskrivet, RS 2010-155.

Saksbehandleren ved utenriksstasjonen eller hos politiet må ta stilling til om det er grunnlag for å foreta ytterligere undersøkelser før vedtak fattes, der førstelinjen har kompetanse til det, eller saken blir sendt til UDI. Slike undersøkelser kan for eksempel være kontroll opp mot registre i hjemlandet.

4.2.1 Hva politiet skal gjøre

Saksbehandler i politiet kan søke råd hos andrelinje på ID-arbeid i politidistriktet, PU, Landinfo eller Nasjonalt IDsenter.

Når saken blir sendt til UDI, skal politiet gjøre påtegninger om hvilke undersøkelser som er gjort, samt om for eksempel er mistanke om at dokumentet er falskt, og på hvilket grunnlag. Se mer om påtegningene som skal gjøres i kapittel 4.1.

4.2.2 Hva utenriksstasjonene skal gjøre

Saksbehandler ved utenriksstasjoner kan søke råd hos den regionale ID-eksperten fra UD, utenriksstasjoner i andre land, sambandsmenn og Nasjonalt ID-senter. Dersom politiet er førstelinjen, kan det også være aktuelt å ta beslag i det antatt falske dokumentet og eventuelt ta videre skritt til bort- eller utvising eller straffeforfølgning.

Utenriksdepartementet har i instruks 2015-09-21-UD gitt retningslinjer for hvordan utenriksstasjonene skal håndtere falske dokument og funn i forbindelse med ID-kontroll oppfølging når stasjonen har avdekket falsk identitet og eller falske dokumenter i forbindelse med saksbehandlingen og UDI har gitt rutiner for opprettelse utvisningssak i slike saker i rundskriv RS 2015-010.

Når saken blir sendt til UDI skal det gå fram av oversendelsen fra utenriksstasjonen dersom person- og dokumentkontrollen har avdekket avvik, herunder om det er mistanke om at dokumentet er falskt/forfalsket, og på hvilket grunnlag. Se mer om påtegningene som skal gjøres i kapittel 4.1.

4.3 Opplysninger som skal forelegges søkeren

Registreringene om person- og dokumentkontroll som førstelinjen har gjort, skal førstelinjen av eget tiltak forelegge søkeren eller dennes fullmektig til uttalelse dersom opplysningene er av vesentlig betydning for sakens utfall, jf. utrednings- og informasjonsplikten i forvaltningsloven § 17. For en nærmere redegjørelse om opplysningsplikten etter forvaltningsloven § 17 andre og tredje ledd, se UDI RS 2014-010 punkt 8. Slik foreleggelse bør unntas dersom forholdet skal anmeldes, og foreleggelse i forvaltningssaken kan påvirke straffesaken eller det vil medføre selvinkriminering å få en uttalelse i saken. Utlendingsforvaltningen har for eksempel plikt til å forelegge parten resultatet av person- eller dokumentkontroller som ikke bekrefter de opplysningene om identitet som ellers ligger i saken, for eksempel fordi et ID-dokument er funnet å være falskt eller forfalsket. Det er saksbehandler i førstelinjen som er ansvarlig for å vurdere om opplysninger fra person- eller dokumentkontroller skal forelegges søkeren, og for å formidle disse opplysningene til søkeren eller fullmektigen. Resultatet av foreleggelsen skal skrives ned og følge saken.

4.4 Oversendelse av informasjon til Landinfo, Nasjonalt ID-senter og Kripos

Det er saksbehandleren i førstelinjen som er ansvarlig for at informasjon som kan være av interesse for andre enheter eller avdelinger, PU, Landinfo, Nasjonalt ID-senter, UDs regionale ID-eksperter og Kripos, blir oversendt disse. Dette kan være rapporter som en spesialutsending for utlendingssaker har utarbeidet i forbindelse med dokumentkontroll, eller generelle opplysninger som har fremkommet i enkeltsaker. Eksempler på opplysninger en kan vurdere å oversende, er trender for forfalskinger av en type dokumenter eller risikovurderinger for ulike land og dokumenttyper. Er saksbehandleren i tvil om noe bør eller skal oversendes, skal vedkommende konsultere de aktuelle enhetene eller etatene.

4.5 Vurdering av opplysninger innhentet ved person- og dokumentkontroll

Saksbehandlerne i UDI må ha en kildekritisk tilnærming til opplysninger som kan få betydning for utfallet i en sak. Det gjelder også opplysninger fra person- og dokumentkontroller og andre opplysninger som er innhentet via politiet eller utenriksstasjoner. Særlig viktig er dette der tilbakemeldinger til UDI fra kilder i utlandet kun er videreformidlet av utenriksstasjonen uten at det er vurdert om opplysningene er gyldige.

4.6 Synliggjøring av UDIs vurderinger knyttet til person- og dokumentkontroll

Dersom UDI har gjort undersøkelser i tillegg til de førstelinjen har gjort, skal det også gå fram av registreringene eller merknadene i saken. Dette er opplysninger som kan være viktige for seinere saksbehandling hos politiet, en fremtidig klage eller fremtidige søknader om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Saksbehandleren bør vurdere om disse opplysningene skal skrives i et notat og dokumentføres i saken, slik at de blir tilgjengelige også for politiet i fremtidige saker, som fornyelse av tillatelsen og søknad om permanent oppholdstillatelse. I tillegg skal det gå frem av vedtaket om det er utført en slik person- eller dokumentkontroll, jf. ID-rundskrivet kapittel 4.3.

 

Stephan Mo
Avdelingsdirektør

Kontakt: Avdeling for faglig strategi og koordinering

Siste endringer
  • Endret: RS 2011-040 Personkontroll og kontroll av originale identitetsdokument ved søknader om visum og opphaldsløyve (05.01.2017)

    Rundskrivet er oppdatert med endringer i førstelinjens (utenriksstasjonene og politidistriktene) oppgaver i den innledende saksbehandlingen, særlig om person- og dokumentkontroll og oppfølging av disse kontrollene. Rundskrivet er også oversatt fra nynorsk til bokmål.

For engelsk versjon, trykk på flagget.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen