Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI rundskriv

RS 2013-007
Dokument-ID : RS 2013-007
Saksnummer : 12/404-6
Sist endret : 24.03.2014
Dokumentdato : 12.02.2013
Mottakere :

Alle i UDI
Politiet

Utlendingsdirektoratets praktisering av bestemmelsene i utlendingsloven § 56 jf. utlendingsforskriften § 10-1

1. Innledning

2. Generelt om søknadssted

3. Grunnvilkår for å kunne fremme søknad fra Norge

3.1 Lovlig opphold

3.1.1 Personer med lovlig opphold i Norge:

3.1.2 Personer uten lovlig opphold i Norge

3.2 Søkeren er ikke asylsøker i Norge

3.2.1 Noen søknader om familieinnvandring kan likevel fremmes fra Norge under asylsaksbehandlingen.

4. Hvilke kategorier av søkere kan fremme søknad fra Norge?

4.1 Persongruppene som er nevnt i utlendingsforskriften § 10-1 første ledd

4.1.1 En utlending som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd

4.1.1.1. Søkere omfattet av det skjerpede kompetansekravet i utlendingsforskriften § 6-1 annet ledd

4.1.2 Sesongarbeidstakere, jf. § 6-3

4.1.3. En utlending som er ansatt i internasjonalt selskap, jf. § 1-3 bokstav d

4.1.4. Ektefeller, samboere og barn som nevnt i utlendingsforskriften § 10-1 første ledd bokstav e

4.1.5 Forelder til norsk barn, jf. utlendingsloven § 44

4.1.6 En utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, jf. lovens §§ 109 og 110

4.1.6.1 Spesielt om tredjelandsborgere

4.1.7 En utlending som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på fødselstidspunktet, jf. § 8-10

4.1.8 En utlending som søker korttidsopphold etter lovens § 47 for å besøke barn i riket

4.1.9 Nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket, jf. § 6-31 tredje ledd

4.1.10 Øvrige grupper

4.2 Persongruppene som er nevnt i utlendingsforskriften § 10-1 annet ledd

5. Grensen mellom fornyelse og førstegangssøknader

5.1 Søknader på nytt grunnlag

5.2 Søknader på samme grunnlag

6. Sterke rimelighetsgrunner

6.1 Konkret vurdering

6.2 Forventning om behandling av søknaden.

6.3 Spesielt om søknader registrert elektronisk via søknadsportalen ”Søknad på Nett”

6.4 Spesielt om faglærte asylsøkere.

6.5 Grunner som taler mot å ta søknaden til behandling.

7. Fremgangsmåte

1. Innledning

Rundskrivet regulerer hvordan vilkårene for å søke oppholdstillatelse fra Norge skal praktiseres.

Bestemmelsene om fremgangsmåten ved fremsettelse av søknad om oppholdstillatelse er gitt med hjemmel i utlendingsloven § 56 og står i utlendingsforskriften §§ 10-1 til 10-6. Dette rundskrivet omhandler vilkårene for å fremme søknader fra Norge etter utlendingsforskriften § 10-1. Retningslinjene må leses sammen med lov- og forskriftsbestemmelsen.

Retningslinjene omhandler alle søknader, unntatt søknader om beskyttelse, se utlendingsloven § 56 annet ledd.

Noen utlendinger er unntatt fra kravet til oppholdstillatelse i Norge, se utlendingsloven. § 5 jf. utlendingsforskriften § 1-1 første, annet og tredje ledd. Se mer om disse i UDIs retningslinjer, RS 2011-032.

Retningslinjene gjelder for førstegangssøknader, se likevel punkt 5.

2. Generelt om søknadssted

Personer som ønsker å oppholde seg eller arbeide i Norge mer enn tre måneder, må ha en oppholdstillatelse, se utlendingsloven § 55.

Utgangspunktet er at en søknad om oppholdstillatelse skal fremmes før søkeren kommer til Norge, se utlendingsloven § 56 første ledd.

Vilkårene for unntak fra denne hovedregelen står i utlendingsforskriften § 10-1. Dersom søkeren ikke fyller disse vilkårene, avslås søknaden av UDI fordi feil fremgangsmåte ved fremsettelse av søknad er benyttet. Det samme gjelder når søkeren ikke fyller vilkårene i denne bestemmelsen, men likevel reiser inn i Norge før oppholdstillatelse er gitt, se utlendingsloven § 56 siste ledd.

Definisjoner:

Realitetsbehandling: Saksbehandling for å vurdere om vilkårene for oppholdstillatelse det er søkt om er oppfylt eller ikke.

Avslag på formelt grunnlag: Vedtak om at søknaden avslås fordi søkeren ikke fremmet søknaden på rett sted eller rett måte. Vilkårene for oppholdstillatelsen det er søkt om blir ikke vurdert. Vedtaket regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 og kan påklages til Utlendingsnemnda. Vedtaket medfører vanligvis at søkeren må forlate Norge.

3. Grunnvilkår for å kunne fremme søknad fra Norge

Det følger av utlendingsforskriften § 10-1 tredje ledd at det er et vilkår for å ha rett til å fremme en søknad om oppholdstillatelse fra Norge, at man har lovlig opphold i Norge, og at man ikke oppholder seg her i forbindelse med en søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.

Videre er det et vilkår at søkeren kommer inn under den personkrets som følger av utlendingsforskriften § 10-1 første og annet ledd, se nærmere om dette vilkåret under punkt 4.

3.1 Lovlig opphold

Det følgende punktet regulerer hva som anses å være lovlig opphold for å kunne fremme en søknad om oppholdstillatelse fra Norge, under forutsetning av at øvrige grunnvilkår er oppfylt, og har ikke betydning for hva begrepet ”lovlig opphold” betyr i andre sammenhenger. Punkt 3.1.1 og punkt 3.1.2 må sees i sammenheng.

3.1.1 Personer med lovlig opphold i Norge:

Følgende personer skal anses å ha lovlig opphold for å kunne fremme søknad om oppholdstillatelse fra Norge: Denne listen er ikke uttømmende.

  • Personer fra visumfrie land som er i Norge i den visumfrie perioden. Visumfrie borgere kan oppholde seg i Schengen-territoriet 90 dager i løpet av en periode på 180 dager regnet fra datoen for passering av ytre Schengengrense, se utlendingsforskriften § 3-3.
  • Personer som oppholder seg i Norge på visum utstedt av et Schengen-land og oppholder seg her innenfor visumets gyldighetsperiode. Se også utlendingsforskriften § 3-9.
  • Personer med gyldig oppholdstillatelse i Norge.
  • Personer med gyldig oppholdstillatelse i et Schengenland har lovlig opphold i øvrige Schengen-land, herunder Norge, i opptil 90 dager av de siste 180 etter dato for første passering av indre Schengengrense, se utlendingsforskriften § 3-3. Dersom personen er borger av et visumfritt land og har oppholdstillatelse i et annet nordisk land, løper oppholdstiden fra datoen norsk grense ble passert, jf. utlendingsforskriften § 3-3 annet ledd.
  • Personer som har adgang til å oppholde seg her under søknadsbehandlingen av en annen sak, med unntak for de som har søkt om beskyttelse, se nedenfor punkt 3.2. Eksempler:
    • Personer som allerede har søkt om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker, men velger i løpet av søknadstiden å søke om familieinnvandring med ektefelle.
    • Personer som har fått utsatt iverksettelse på et tidligere vedtak om å forlate Norge mens saken er til klagebehandling i UDI eller UNE.
  • Personer som har fått en utreisefrist av UDI, UNE eller politiet i en annen utlendingssak, har lovlig opphold inntil utreisefristen er utløpt.
    • Dette gjelder ikke asylsaker, se nedenfor punkt 3.2
    • Dette gjelder heller ikke når utgangspunktet for utreisefristen var et formelt vedtak som ble avslått med begrunnelsen at søkeren ikke hadde lovlig opphold, eller når vedtaket er et utvisningsvedtak eller bortvisningsvedtak.
  • Personer som har fått utsatt iverksettelse av vedtak om å forlate riket på grunn av søksmål om lovligheten av UNEs vedtak.

3.1.2 Personer uten lovlig opphold i Norge

Følgende personer skal anses for ikke å ha lovlig opphold for å kunne fremme søknad om oppholdstillatelse fra Norge. Denne listen er ikke uttømmende.

  • Personer som har reist ulovlig inn i Norge.
  • Personer som er utvist fra Norge jf. utlendingsloven kapittel 8.
  • Personer som har oversittet sin visumfrie periode.
  • Personer som har oversittet den oppholdstiden et Schengen- eller annet type visum gir adgang til.
  • Personer som har oppholdstillatelse i et annet Schengen-land, men har oversittet den perioden de lovlig kan oppholde seg utenfor dette landet.
  • Personer som har fått avslag på annen søknad og utreisefristen er utløpt.
  • Oppholdstillatelsen er utløpt. Se for øvrig punkt 5 for vurderingen av når en søknad anses som en søknad om fornyelse, eller ny førstegangssøknad.
  • Personer som har fått nei til utsatt iverksettelse på et vedtak om å forlate Norge.
  • Utlending som har oppholdt seg i et annet Schengen-land med sikte på behandling av asylsøknad.
  • Personer som sitter fengslet, med mindre de har en fortsatt gyldig oppholdstillatelse, eller på annen måte befinner seg lovlig i landet i tråd med punktet foran på søknadstidspunktet.

For søknader som er fremsatt på et tidspunkt personen ikke har fått svar på en begjæring om utsatt iverksetting, blir lovligheten av oppholdet på søknadstidspunktet avhengig av om vedkommende får ja eller nei på begjæringen om utsatt iverksettelse. En eller flere gjentatte begjæringer om utsatt iverksettelse vil ikke i seg selv gjøre et opphold lovlig.

Det er unntak fra vilkåret om lovlig opphold for barn født i Norge. Barnet må ha oppholdt seg sammenhengende i Norge siden fødselen, og dette unntaket gjelder ikke for en senere søknad hvis barnet oppholder seg ulovlig i Norge etter avslag på en søknad om oppholdstillatelse.

3.2 Søkeren er ikke asylsøker i Norge

Det andre grunnvilkåret for å kunne fremme søknad fra Norge er at man ikke er her i forbindelse med søknad om asyl. Begrunnelsen for dette er å verne om asylinstituttet.

Dette innebærer at søknader om oppholdstillatelse ikke kan fremmes under asylsaksbehandlingen verken i UDI eller UNE, eller mens utreisefristen løper for denne gruppen av personer. Heller ikke når utreisefristen er utløpt kan de fremme annen søknad, da oppholdet i Norge ikke lenger er lovlig, se punkt 3.1.2 ovenfor.

3.2.1 Noen søknader om familieinnvandring kan likevel fremmes fra Norge under asylsaksbehandlingen.

Ektefelle, samboer, barn eller adoptivbarn som nevnt i utlendingsforskriften § 10-1 første ledd bokstav e, og forelder til norsk barn som nevnt i forskriften § 10-1 første ledd bokstav f kan likevel fremme søknad fra Norge når de har en søknad om beskyttelse til behandling.

Det gjelder imidlertid ikke etter at søknaden om beskyttelse er behandlet, og personene befinner seg i Norge i påvente av utreisen etter asylsøknaden. Dette følger av forskriftstekstens utforming, der alternativet om utreisefrist ikke er tatt med i unntaket i forskriftens § 10-1 tredje ledd annet punktum. Skjæringstidspunktet for fremsettelse av søknad er derfor Utlendingsnemndas vedtaksdato, eventuelt Utlendingsdirektoratets vedtaksdato dersom søkeren har fått nei til utsatt iverksettelse av dette vedtaket.

Se for øvrig punkt 4.1.5 og 4.1.6 om øvrige vilkår for å søke fra Norge for disse gruppene av familiemedlemmer.

4. Hvilke kategorier av søkere kan fremme søknad fra Norge?

I tillegg til at grunnvilkårene ovenfor må være oppfylt, må søkeren være omfattet av en de gruppene av søkere som er listet opp i utlendingsforskriften § 10-1 første eller annet ledd, for å kunne fremme en søknad fra Norge.

4.1 Persongruppene som er nevnt i utlendingsforskriften § 10-1 første ledd

4.1.1 En utlending som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd

Det er kompetansen som faglært som er avgjørende for om personen kan søke fra Norge eller ikke. De som regnes som faglærte kan fremme alle typer søknader fra Norge. Som faglærte regnes personer som minst er fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev, har avsluttet utdanning fra høyskole eller universitet, eller er regnet som en person med spesielle kvalifikasjoner. Se for øvrig RS 2014-018 punkt 3.2.1.

Søkeren må dokumentere i søknaden at han eller hun er faglært for at søknaden skal tas til behandling etter denne bestemmelsen.

4.1.1.1. Søkere omfattet av det skjerpede kompetansekravet i utlendingsforskriften § 6-1 annet ledd

Vilkåret om skjerpet kompetanse gjøres først gjeldende i forbindelse med vurdering av om tillatelse kan gis etter utlendingsforskriften § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at personer som er omfattet av det skjerpede kompetansekravet kun må dokumentere å være faglært for å kunne søke om oppholdstillatelse fra Norge.

4.1.2 Sesongarbeidstakere, jf. § 6-3

Slike tillatelser gis til personer som skal arbeide innenfor sesongbasert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling. Se også RS 2010-131 punkt 5, og RS 2011-020 punkt 3.

4.1.3. En utlending som er ansatt i internasjonalt selskap, jf. § 1-3 bokstav d

Med internasjonalt selskap menes et selskap som driver produksjon av varer eller tilbyr tjenester i minst to land. For å være omfattet av bestemmelsen må personen være utsendt arbeidstaker etter utlendingsforskriften § 6-13 eller praktikant etter utlendingsforskriften § 6-21. Les mer om praktikanter nedenfor under punkt 4.2.

4.1.4. Ektefeller, samboere og barn som nevnt i utlendingsforskriften § 10-1 første ledd bokstav e

Personen må falle inn under personkretsen i bestemmelsene om familieinnvandring for å kunne søke fra Norge.

Hovedbegrunnelsen for at ektefeller og samboere som er i Norge på visumbesøk ikke kan søke fra Norge er for å verne om visuminstituttet. Se også UDIs generelle praksisnotat om visum PN 2010-021 punkt 9.2.1 og punkt 9.2.6.

For vurderingen av når referansepersonen er ansatt i et internasjonalt selskap se punkt 4.1.4 over.

Når det gjelder særkullsbarn praktiseres vilkåret om samtykke til søknaden fra den andre forelderen strengt. Dette er begrunnet i faren for barnebortføring.

For adoptivbarn etter utlendingsloven § 42 tredje ledd er ikke vilkårene for å søke fra Norge oppfylt dersom ikke samtykke til adopsjonen er gitt av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen før barnet kommer til Norge.

Det er kun de som søker om familieinnvandring som kan bruke dette som grunnlag til å søke fra Norge. Det betyr for eksempel at en ektefelle til norsk borger ikke kan søke om oppholdstillatelse som au-pair fra Norge.

4.1.5 Forelder til norsk barn, jf. utlendingsloven § 44

Dersom personen er ektefelle eller samboer med barnets forelder skal personen søke om oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen eller samboeren.

4.1.6 En utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, jf. lovens §§ 109 og 110

Bestemmelsen omfatter både borgere av EØS-land og tredjelandsborgere som er omfattet av EØS-regelverket.

Det avgjørende for om en EØS-borger har oppholdsrett etter EØS-regelverket er om vedkommende fyller de materielle vilkårene for oppholdsretten. Dette innebærer at manglende registrering ikke nødvendigvis betyr at EØS-borgeren oppholder seg ulovlig i Norge. Personer som har oppholdsrett i Norge kan fremme alle typer søknader fra Norge.

For den nærmere vurderingen om en person er omfattet av EØS-regelverket viser vi til rundskrivene:

  • 2010-025 om familieinnvandring med EØS-borger
  • 2011-037 om vilkår og dokumentasjonskrav for EØS-borgere som skal oppholde seg i Norge på selvstendig oppholdsgrunnlag
  • 2011-035 om rutiner for saker knyttet til EØS-regelverket
  • 2011-038 om tjenesteytere og etablere som ikke er EØS-borgere
  • 2011-016 om varig oppholdsrett.

4.1.6.1 Spesielt om tredjelandsborgere

Tredjelandsborgere kan også søke om oppholdstillatelse etter det ”alminnelige” regelverket, så lenge de har et oppholdsgrunnlag i Norge etter EØS-regelverket i bunn.

En tredjelandsborger som i utgangspunktet befinner seg her ulovlig, men er omfattet av EØS-regelverket kan også søke om oppholdstillatelse fra Norge. Dette innebærer for eksempel at en person som er gift med en EØS-borger, men vedkommende har overskredet den visumfrie perioden, kan søke om oppholdstillatelse fra Norge.

4.1.7 En utlending som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på fødselstidspunktet, jf. § 8-10

Dokumentasjonen på dette må ligge ved søknaden.

4.1.8 En utlending som søker korttidsopphold etter lovens § 47 for å besøke barn i riket

Legg merke til at unntaket for asylsøkere ikke gjelder for disse søkerne i familieinnvandring. Hvis en person søker om oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 46, og får avslag på denne søknaden på formelt grunnlag i tråd med dette rundskrivet, kan det likevel vurderes om søkeren kan få tillatelse etter utlendingsloven § 47.

4.1.9 Nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket, jf. § 6-31 tredje ledd

Hvem som er vakt- og vedlikeholdsmannskap, og hva som regnes som skip i opplag er definert i UDIs retningslinjer RS 2011-032 punkt 3.9.

4.1.10 Øvrige grupper

  • En utlending som har vært fast ansatt i norsk rederi og faller inn under § 8-11. Det er et vilkår at vedkommende fratrer i riket eller reiser hit umiddelbart etter fratreden i utlandet.
  • Sjøfolk om bord på utenlandsk registrert skip som søker tillatelse etter § 6-6.
  • En utlending som fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse, jf. utlendingsloven § 34.

4.2 Persongruppene som er nevnt i utlendingsforskriften § 10-1 annet ledd

Utlendingsdirektoratet er gitt hjemmel til å gi enkelte grupper anledning til å søke fra Norge. UDI har gitt slike retningslinjer i RS 2010-001 punkt 2 for enkelte grupper av studenter, forskere, praktikanter og deres familiemedlemmer. I tillegg kan enkelte praktikanter søke om oppholdstillatelse fra Norge, se UDIs retningslinjer, se RS 2010-100 punkt 4.

5. Grensen mellom fornyelse og førstegangssøknader

5.1 Søknader på nytt grunnlag

En person som søker om oppholdstillatelse på nytt grunnlag har rett til opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort, dersom søknaden om ny tillatelse er fremsatt senest én måned innen utløpet av forrige tillatelse, og vedkommende har hatt lovlig tillatelse de siste ni månedene jf. utlendingsloven § 61 sjuende ledd.

For søknader på nytt grunnlag som fremmes utenfor denne rammen, må søknaden vurderes opp mot utlendingsforskriften § 10-1 for å kunne fremmes fra Norge. Dette innebærer at:

  • Så lenge søkeren har en tillatelse, kan han eller hun fremme søknader som ellers kan fremmes fra Norge i tråd med vilkårene i utlendingsforskriften § 10-1 første og annet ledd.
  • Når tillatelsen utløper har ikke søkeren lenger lovlig opphold, og vedkommende er i utgangspunktet utenfor den gruppen av personer som kan søke om tillatelse fra Norge.

5.2 Søknader på samme grunnlag

En søknad om fornyet oppholdstillatelse på samme grunnlag skal fremmes innen utløpet av oppholdstillatelsen. Dersom søknaden fremmes etter utløpet av tillatelsen vil dette få noen konsekvenser for søkeren.

  • Det vil vanligvis bli et høyere gebyr for å levere den nye søknaden.
  • Det vil kunne få betydning for innvilgelsestidspunktet for en eventuell senere søknad om permanent oppholdstillatelse, og norsk statsborgerskap.
  • Det vil få betydning for om søkeren kan arbeide på samme vilkår, og eventuelt motta ytelser fra andre offentlige instanser.
  • Å oppholde seg ulovlig i Norge regnes som et brudd på utlendingsloven, og kan medføre utvisning fra Norge.

En søknad på samme grunnlag vil i utgangspunktet regnes som en ny førstegangssøknad hvis det går mer enn seks måneder siden forrige tillatelse utløp. Det må likevel foretas en helhetsvurdering der det får betydning om det er sannsynlig at vilkårene for den gitte tillatelse har vært oppfylt i hele perioden etter utløpet av forrige tillatelse. Dersom vilkårene ikke har vært oppfylt i hele perioden, er det et sterkt argument for at dette ikke blir ansett som en fornyelse, selv om det er søkt mindre enn 6 måneder for sent. Dersom søknaden regnes som en ny førstegangssøknad, må søknaden vurderes opp mot reglene i utlendingsforskriften § 10-1.

6. Sterke rimelighetsgrunner

Saksbehandler skal alltid vurdere om en søknad fremmet fra Norge i strid med bestemmelsene i utlendingsforskriften § 10-1, likevel kan tas til behandling på grunn av sterke rimelighetsgrunner, jf. utlendingsloven § 56 tredje ledd og utlendingsforskriften § 10-1 fjerde ledd.

6.1 Konkret vurdering

Vurderingen av om det foreligger sterke rimelighetsgrunner vil alltid være en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at det er en unntaksbestemmelse og at omstendigheter som gjør seg gjeldende i et stort antall saker ikke bør føre til realitetsbehandling av saken, med mindre det i tillegg også foreligger andre momenter som gjør at saken skiller seg vesentlig fra et større antall saker. Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil for spesielle tilfeller hvor vilkårene for å fremme en søknad fra Norge ikke er oppfylt, og hvor det kan sies å medføre et urimelig resultat.

Det vil typisk ikke være en sterk rimelighetsgrunn at det er upraktisk, ubeleilig eller kostbart for søkeren å reise tilbake til hjemlandet for å fremme ny søknad. Heller ikke at vilkårene for den oppholdstillatelsen det er søkt om er oppfylt, er i seg selv en sterk rimelighetsgrunn i lovens forstand. At et eventuelt ulovlig opphold er av svært kort varighet er heller ikke tilstrekkelig i seg selv til å ta søknaden til behandling. Derimot vil det at man tidligere har hatt langvarig opphold med tillatelse, kunne tale for å ta søknaden til behandling, dersom det ulovlige oppholdet er av kort varighet. Hva som i denne sammenhengen regnes som kort varighet, vil måtte sees i sammenheng med varigheten på oppholdet med tillatelse. For eksempel vil det at man har hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i to år, tale for å ta en søknad om oppholdstillatelse med ektefelle til behandling dersom det ulovlige oppholdet er omtrent en måned eller to.

Når det gjelder medisinske og andre velferdsmessige forhold må det foreligge spesielle omstendigheter i den konkrete saken som skiller den fra andre søkere i en tilsvarende situasjon. For eksempel vil sykdom eller behov for pleie hos referansepersonen i utgangspunkt ikke være ansett som en sterk rimelighetsgrunn. Derimot kan for eksempel alvorlig sykdom som medfører at foreldre ikke kan ta omsorg for sine små barn, være et moment som kan tale for å ta søknaden til realitetsbehandling

6.2 Forventning om behandling av søknaden.

Dersom søknaden leveres på feilaktig måte, men saksbehandlingstiden strekker ut i tid, vil søkeren få en forventning om at han eller hun kan oppholde seg i Norge under behandlingen av søknaden. På grunn av dette vil UDI vanligvis ta søknaden til behandling når det er gått seks måneder fra søknadstidspunktet uten at søknaden er blitt avslått på formelt grunnlag. Politiet og UDI kan ikke la søknader ligge i påvente av dette.

Dersom søknaden avslås fordi søkeren reiste inn i Norge før tillatelse er gitt, regnes disse seks månedene fra det tidspunktet UDI ble kjent med at søkeren reiser inn i Norge.

6.3 Spesielt om søknader registrert elektronisk via søknadsportalen ”Søknad på Nett”

Når en søknad blir registrert elektronisk regnes søknaden som levert først ved etterfølgende oppmøte hos politiet. Dette følger av utlendingsforskriften § 10-2 jf.RS 2013-018 punkt 2.2.

Det er søkerens ansvar å sørge for at søknaden blir levert mens han eller hun fortsatt har lovlig opphold.

Dersom den elektroniske registreringen av søknaden skjer på et tidspunkt søkeren etter dette rundskrivet har lovlig opphold, men selve innleveringen av søknaden skjer på et tidspunkt søkeren ikke lenger har lovlig opphold, og dette skyldes forhold utenfor søkerens kontroll, vil dette som utgangspunkt anses å være en sterk rimelighetsgrunn til å ta søknaden til behandling. Som forhold utenfor søkerens kontroll anses for eksempel at det var lang ventetid for oppmøte hos politiet, og det ikke var ledig time før etter en visumfri periode var gått ut. Dersom søkeren ikke hadde alle dokumentene klare, og derfor måtte be om ny eller utsatt time, vil ikke dette anses som forhold utenfor søkerens kontroll.

6.4 Spesielt om faglærte asylsøkere.

For asylsøkere som er faglærte har Justisdepartementet uttalt at det også kan være hensiktsmessig med en viss fleksibilitet, slik at man unngår helt urimelige utslag. En forutsetning for å gjøre unntak for asylsøkere som søker om opphold som arbeidstakere, bør være at det gjelder personer som er faglærte, har kjent identitet og ikke har skjult viktige forhold eller medvirket med uriktige opplysninger i asylsaksbehandlingen. For at søknaden skal tas til realitetsbehandling, må det i tillegg foreligge sterke rimelighetsgrunner, se punkt 6.1.

6.5 Grunner som taler mot å ta søknaden til behandling.

Selv om det er sterke rimelighetsgrunner som taler for å gjøre unntak fra vilkårene for å kunne fremme søknad fra Norge, kan det være andre forhold med tyngde som taler mot å ta søknaden til behandling, som for eksempel lengre ulovlig opphold, tvil om identitet, eller uriktige opplysninger i annen sak etter loven. Det kan også være innvandringsregulerende hensyn som taler mot å ta søknaden til behandling.

7. Fremgangsmåte

Når en søknad om oppholdstillatelse blir fremmet fra Norge skal utlendingsmyndighetene først undersøke om søkeren er omfattet av bestemmelsen i utlendingsforskriften § 10-1. Hvis søkeren ikke har anledning til å fremme søknaden fra Norge, skal utlendingsmyndighetene ikke starte realitetsbehandlingen av søknaden ved å etterspørre dokumentasjon.

Utlendingsmyndighetene skal informere søkeren om at vedkommende ikke har rett til å være i Norge mens søknaden behandles. De skal også informere om at man ikke kan levere en søknad i strid med regelverket, for så å reise til hjemlandet og vente der. I slike tilfeller må det leveres en ny søknad på riktig måte.

Politiet kan likevel ikke nekte noen å levere en søknad, selv om det fremstår som at den skulle vært levert fra hjemlandet.

Dersom det anføres rimelighetsgrunner, jf. utlendingsloven § 56 tredje ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-1 fjerde ledd, må utlendingsmyndighetene informere om at dette må dokumenteres. Politiet kan sette korte frister for innlevering av dokumentasjon som nevnt ovenfor. Saken skal ha påtegning om at den er fremmet fra Norge.

Søknader som er fremmet i strid med vilkårene, skal avslås, se utlendingsloven § 56 siste ledd. Det samme gjelder der søknaden er fremmet gjennom en arbeidsgiver som har fullmakt i henhold til utlendingsforskriften § 10-3, men søkeren befinner seg i Norge og vilkårene for å fremme søknad herfra ikke er oppfylt.

I DUF skal søknaden registreres som en utfallssak. Det skal fattes vedtak om at søkeren må forlate Norge. Utreisefrist settes etter retningslinjene som er gitt i UDIs internmelding IM 2011-003.

Vedtak etter utlendingsloven § 56 fjerde ledd kan påklages til Utlendingsnemnda på vanlig måte.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for familieinnvandring

Siste endringer
  • Ny: RS 2013-007 Utlendingsdirektoratets praktisering av bestemmelsene i utlendingsloven § 56 jf. utlendingsforskriften § 10-1 (12.02.2013)

    Formålet med det nye rundskrivet er å gi retningslinjer for praktiseringen av bestemmelsene om hvem som kan søke om oppholdstillatelse fra Norge, jf. utlendingsloven § 56, jf. utlendingsforskriften § 10-1.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen