Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI rundskriv

RS 2013-010
Dokument-ID : RS 2013-010
Saksnummer : 11/2297-11 (15/08517)
Sist endret : 01.10.2015
Dokumentdato : 16.07.2013
Mottakere :

Politimestrene
Alle i UDI

Retningslinjer for håndtering av opplysninger om tvangsekteskap i familieinnvandringssaker

1. Innledning

1.1 Formål

1.2 Avgrensning

1.3 Det juridiske rammeverket

2. Bakgrunn for tvangsekteskap i utlendingssaker

3. Informasjon til referansepersoner i saker der tvangsekteskap kan være aktuelt

3.1 Informasjon til referansepersoner ved kontakt med Utlendingsdirektoratet

3.2 Informasjon til referansepersoner i politiintervju

3.3 Gjennomføring av intervju

4. Vurdering av utlendingslovens § 51 annet ledd

4.1 Relevante vurderingstemaer – er ekteskapet inngått mot en av partenes vilje?

4.2 Terskel for å nekte tillatelse på grunn av tvang

4.3 Tvangsekteskap som begrunnelse i vedtak

4.4 Unntak fra begrunnelsesplikten etter forvaltningsloven § 24 tredje ledd

4.5 Linjebehandling

5. Håndtering av opplysninger om tvangsekteskap

5.1 Rutiner for skjerming av sak

5.2 Informasjonsrett og -plikt til politiet

5.4 Opplysningsplikt til barnevernet

5.5 Informasjonsutveksling til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

1. Innledning

1.1 Formål

Retningslinjene har som formål å motvirke at ekteskap inngått mot en av partenes vilje kan gi grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. Retningslinjene skal videre legge til rette for at personer som er blitt utsatt for tvangsekteskap kan bli identifisert og få nødvendig bistand. Et overordnet mål er at retningslinjene bidrar til å motvirke tvangsekteskap.

1.2 Avgrensning

Retningslinjene gjelder hvordan politiet og UDI skal:

  • gi informasjon i saker der tvangsekteskap kan være aktuelt
  • håndtere opplysninger om tvangsekteskap
  • ivareta personens sikkerhet ved avslag på søknad om familieinnvandring

Retningslinjene gjelder i tillegg hvordan UDI skal vurdere opplysninger om tvangsekteskap i saksbehandlingen.

Retningslinjene gjelder både ved førstegangssøknad om familieinnvandring, fornyelser og tilbakekall.

Rundskrivet vil hovedsakelig være aktuelt ved mistanke eller opplysninger fra referansepersoner om tvang, men de samme føringene vil også gjelde ved mistanke eller opplysninger om tvang fra førstegangssøkere eller søkere som skal fornye en familieinnvandringstillatelse og befinner seg i Norge.

Rundskrivet regulerer ikke hvordan utenriksstasjonene skal håndtere tilsvarende opplysninger, se eget RS 2011-021: Retningslinjer for utenriksstasjonene om håndtering av tvangsekteskapssaker.

1.3 Det juridiske rammeverket

I dette rundskrivet omfatter begrepet tvangsekteskap definisjonen som i utlendingsloven § 51 annet ledd; et ekteskap inngått mot en av partenes vilje.

Utlendingsloven § 51 annet ledd gir adgang til å avslå en søknad om familieinnvandring dersom referansepersonen ikke samtykker i at søkeren gis tillatelse, eller dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, se utlendingsloven § 51 annet ledd. Med referanseperson menes den personen som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller å etablere familieliv med, se utlendingsloven § 39.

Første alternativ benyttes i de tilfeller hvor referansepersonen av ulike grunner ikke samtykker til at søkeren skal komme til Norge. Det andre alternativet gjelder i situasjoner hvor referansepersonen/søkeren gir utlendingsmyndighetene opplysninger om at vedkommende har vært utsatt for tvangsekteskap eller der utlendingsmyndighetene, etter egen vurdering, finner at det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. I utlendingslovens bestemmelse om tvangsekteskap er det tilstrekkelig for å avslå en søknad om familieinnvandring at det er sannsynlighetsovervekt for at et ekteskap er inngått mot en av partenes vilje. Det er ikke et vilkår for å nekte tillatelse at det sannsynliggjøres at det er utøvd vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettstridig adferd, eller trusler om slik adferd.

2. Bakgrunn for tvangsekteskap i utlendingssaker

Tvangsekteskap kjennetegnes ved at minst én av ektefellene ikke har en reell mulighet til å velge å forbli ugift eller velge en annen partner på tvers av familiens ønsker uten å bli utsatt for represalier, eller har samtykket til ekteskap etter utilbørlig press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold.

Personer utsatt for tvangsekteskap befinner seg i en meget vanskelig situasjon da presset fra familien om å bli gift er stort. Psykisk press er gjeldende i samtlige tvangsekteskapssaker. Ofte vil ung alder, sosial og økonomisk avhengighet av foreldrene, og tilhørighet til en familie som praktiserer et tydelig kjønns- og generasjonshierarki være tungtveiende momenter som gjør det vanskelig for den unge å motstå ekteskapspress. Presset vil for mange oppleves som så utilbørlig, at det å kunne si nei til et ekteskap ikke oppleves som et reelt valg. Å motstå ekteskapsinngåelse kan medføre sosial utestengelse fra familien, trusler om vold, fysisk vold eller annet overgrep.

Terskelen for å gi informasjon om tvangsekteskap til utlendingsmyndighetene er høy. Av frykt for represalier anmoder ofte referansepersoner som gir opplysninger om tvangsekteskap om at det ikke skal fremgå av vedtaket at de har gitt slike opplysninger. Mange ønsker at UDI skal trenere behandling av søknaden eller avslå søknaden på et annet grunnlag, for eksempel med begrunnelse om manglende underhold. Resultatet vil da bli at søkeren ikke får en tillatelse i Norge, mens referansepersonen selv slipper å stå som ansvarlig for vedtaket overfor sin familie. Konsekvensene har i enkelte saker derimot vist seg å være en annen. Avslag med begrunnelse om underhold vil ikke i seg selv bidra til at den utsatte kommer ut av en tvangssituasjon. Personer kan oppleve å befinne seg i en tvangssituasjon over lengre tid, hvor det psykiske presset likevel ikke avtar. Psykisk press over tid kan føre til at personen til slutt gir etter for presset.

Utlendingsloven gir adgang til å avslå en søknad når et ekteskap er inngått mot en av partenes vilje. Å benytte tvangsekteskap som avslagsgrunn vil forhindre at personer befinner seg i en årelang tvangssituasjon. En slik begrunnelse vil også ha en allmennpreventiv virkning.

Siden personer utsatt for tvangsekteskap er i en sårbar situasjon, er det viktig at utlendingsmyndighetene har gode rutiner for å sørge for personens sikkerhet.

3. Informasjon til referansepersoner i saker der tvangsekteskap kan være aktuelt

3.1 Informasjon til referansepersoner ved kontakt med Utlendingsdirektoratet

Utlendingsdirektoratet kan motta opplysninger om tvangsekteskap ved referanseintervju, intervju foretatt ved norske utenriksstasjoner, gjennom opplysninger gitt til UDIs representant i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (KT) eller ved at referansepersonen tar direkte kontakt med UDI. Referansepersonen skal ved henvendelse til UDI alltid bli informert om:

  • Konsekvensene av å ikke gi opplysninger om tvangsekteskap eller være anonym. Får ikke utlendingsmyndighetene opplysninger om saken, vil man heller ikke kunne hjelpe referansepersonen. Konsekvensen kan bli at søkeren får en midlertidig oppholdstillatelse i riket.
  • Våre rutiner ved et avslag for å ivareta sikkerheten til vedkommende, jf. punkt 5. Grundig orientering av UDIs og politiets rutiner vil gi personen trygge rammer for å snakke om sin situasjon.
  • At opplysningene som gis blir lagt i sak og kan bli brukt i et vedtak. Slik kan vedkommende selv kan ta stilling til om han eller hun ønsker å gi slike opplysninger.

Dersom personen likevel ønsker å være anonym, bør man gi veiledning både i forhold til på hvilket grunnlag UDI foretar sannsynlighetsvurdering, se punkt 4, samt henvise vedkommende til å ta kontakt med Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse på: 815 55 201 eller Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse på telefon: 478 09 050. Her vil de få råd og veiledning uten at de trenger å være anonyme.

3.2 Informasjon til referansepersoner i politiintervju

Terskelen for å gi opplysninger om tvangsekteskap er høy da personen ofte frykter sanksjoner fra sin familie dersom det blir kjent at han eller hun har gitt slike opplysninger til myndighetene.

Politiet skal ta utgangspunkt i indikatorene for tvangsekteskap, se punkt 4.1, for å avdekke om saken kan gjelde tvangsekteskap.

Dersom politiet får opplysninger eller mistanke om at referansepersonen er utsatt for tvangsekteskap, skal politiet tilrettelegge for videre utredning av saken, ved å gi informasjon om rettigheter og etablere trygge rammer for at referansepersonen gir opplysninger om tvang eller press.

Politiet skal informere om følgende:

  • Politiet bør klargjøre for vedkommende at UDI trenger informasjon dersom de skal forhindre at ektefellen kommer til Norge. En søknad om familieinnvandring kan avslås dersom ekteskapet er inngått ved tvang eller press.
  • Før et slikt avslag underrettes til part i sak, vil referansepersonen bli innkalt til en samtale hos politiet for å avklare behov for sikkerhetstiltak. Politiet vil vurdere om det skal igangsettes tiltak for å sørge for personens sikkerhet.
  • Hvilke tiltak utlendingsmyndighetene, politiet og øvrig hjelpeapparat kan igangsette for å sørge for personens sikkerhet. Skjermet botilbud for personer utsatt for tvangsekteskap/æresrelatert vold, voldsalarm, besøksforbud, advokatbistand, muligheten til å få kjent ekteskapet ugyldig etter ekteskapsloven § 16 tredje og fjerde ledd, rådgivning ved familievernkontor er noen av hjelpetiltakene som kan tilbys den utsatte.
  • Det å presse eller tvinge noen til å inngå ekteskap er forbudt og straffbart i Norge.
  • Politiet skal ikke gi referansepersonen løfte om konfidensialitet om opplysninger som nedtegnes i rapporten til UDI. De skal informere referansepersonen om at alle opplysninger i rapporten til UDI kan bli brukt i et vedtak. På denne måten kan personen selv ta stilling til hva han eller hun ønsker å gi av opplysninger til utlendingsmyndighetene.

3.3 Gjennomføring av intervju

  • Dersom personen har behov for å vurdere sin situasjon nærmere, kan det gis anledning til å avtale nytt intervju.
  • Begrepet ”tvangsekteskap” eksisterer ikke på alle språk og mange referansepersoner vil ikke identifisere seg med begrepet. Intervjueren bør derfor forklare konkret hva som menes med begrepet ved å eksempelvis benytte definisjonen gitt under punkt 2.
  • Ved opplysninger om tvangsekteskap, bør det fremkomme hvem som har presset personen inn i ekteskapet og hvilke konsekvenser det ville ha fått dersom personen hadde motsatt seg ekteskapet. Det er også viktig for den videre saksbehandlingen at referansepersonen grundig beskriver hva referansepersonen vil frykte av represalier og hvem vedkommende vil frykte represalier fra. Denne informasjonen er nødvendig for vurderingen av om UDI skal unnta begrunnelse etter forvaltningsloven § 24 tredje ledd.
  • Politiet skal be om å få personens kontaktinformasjon, som kan brukes av UDI og politiet for å kontakte vedkommende på en trygg måte.
  • Opplysningene noteres i politirapporten som så oversendes UDI for behandling.

4. Vurdering av utlendingslovens § 51 annet ledd

4.1 Relevante vurderingstemaer – er ekteskapet inngått mot en av partenes vilje?

Nedenfor listes det opp momenter som kan benyttes i sannsynlighetsvurderingen av om ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. Momentene er ikke rangert og ikke ment som en uttømmende liste. Momentene trenger isolert sett ikke å indikere tvangsekteskap, og det at flere av momentene er tilstede i en sak er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. Det er viktig at momentene sees i sammenheng, og at det foretas en helhetsvurdering i hver enkelt sak:

  • ekteskapet er arrangert og foreldrene har vært aktive i valg av ektefelle og organisering av ekteskapet
  • partene har vært forlovet eller gjennomført ”nikah” (muslimsk ekteskap) før en av partene hadde fylt 18 år
  • ekteskap ble bestemt i barndommen eller før en av partene var 18 år
  • referansepersonen var ukjent med at han eller hun skulle til hjemlandet i anledning ekteskap før avreisen
  • referansepersonen giftet seg samtidig som andre familiemedlemmer (gjerne søsken)
  • to søsken i en familie giftes bort med to søsken i en annen familie
  • partene er i slekt
  • partene har ikke truffet hverandre forut for ekteskapet
  • referansepersonen har ikke deltatt i bryllupsforberedelsene
  • partene mangler kunnskap om hverandre og/eller referansepersonen viser lite interesse for søker
  • det har gått lang tid etter ekteskapsinngåelsen uten at partene har møtt hverandre
  • partene har ikke bodd sammen etter ekteskapsinngåelsen
  • det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren
  • søkeren har tidligere prøvd å få opphold på annet grunnlag, for eksempel på grunnlag av søknad om asyl, og/eller ekteskapet er inngått i nær tilknytning til et avslag på en annen søknad
  • referansepersonen har sabotert underholdskravet ved å gå ned i stillingsandel eller slutte å arbeide i kortere eller lengre tid i tilknytning til ekteskapsinngåelsen
  • referansepersonen har avbrutt sin utdannelse i tilknytning til ekteskapet
  • ære/kaste har stor betydning i familien
  • det er grunn til å mistenke at referansepersonen eller andre i nær familie tidligere har blitt utsatt for tvangsekteskap, f.eks. ved avslag på søknad om familieinnvandring på dette grunnlaget eller ved at de er registrert med sperret adresse eller ny identitet i Det sentrale folkeregistere (DSF)
  • partene gir opplysninger om tvangsekteskap som senere trekkes tilbake, eller gir andre opplysninger som indikerer at ekteskapsinngåelsen ikke var frivillig
  • det foreligger andre omstendigheter som taler for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnytting

4.2 Terskel for å nekte tillatelse på grunn av tvang

Utlendingslovens § 51 annet er en videreføring av utlendingsloven 1988 § 9 tredje ledd. Forarbeidene til bestemmelsen er særlig Ot.prp. 109 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 75 (2006-2007). I Ot.prp. nr. 75 står det følgende: ”Selv om bestemmelsen bare fastsetter at tillatelse ”kan” nektes dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, vil det kun være i helt særskilte tilfeller at denne adgangen til å nekte tillatelse ikke bør anvendes”.

Det fremgår imidlertid av Ot.prp. 109 at tillatelse ikke alltid skal nektes selv om det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. Det må alltid foretas en helhetsvurdering av situasjonen på vedtakstidspunktet. Det vises til de særskilte merknadene til lovutkastet § 62 annet ledd i utvalgets innstilling:

”Dersom ekteskapsinngåelsen ligger tilbake i tid og det ikke lenger er grunn til å tro at det er noe press fra andre som holder partene sammen - partene kan for eksempel også ha barn sammen - skal ikke opphold nektes fordi det er grunn til å anta at en av partene opprinnelig var utsatt for press ved ekteskapsinngåelsen, uten at det foretas en grundig helhetsvurdering.”

I relasjon til dette understreker departementet at det ikke skal være et utgangspunkt at ekteskapet skal anerkjennes fordi partene senere har fått barn sammen. En slik praksis ville i tilfelle kunne medføre en risiko for at kvinnen blir presset inn i et ufrivillig svangerskap. Det forutsettes imidlertid at man må foreta en grundig helhetsvurdering i de sakene hvor partene har barn.

4.3 Tvangsekteskap som begrunnelse i vedtak

Dersom det foreligger opplysninger om tvangsekteskap i en sak om familieinnvandring, skal saksbehandleren som hovedregel avslå søknaden etter lovens § 51 annet ledd. Dette gjelder selv om referansepersonen ikke ønsker at opplysningene skal fremgå av et vedtak. Terskelen for å ikke benytte tvang som begrunnelse i vedtak skal være høy. Å avslå søknaden på et annet grunnlag kan medføre at personen befinner seg i en vedvarende pressituasjon.

Dersom det foreligger tilstrekkelig objektive holdepunkter for tvang bør disse anvendes som begrunnelse i vedtak, fremfor å benytte referansepersonens direkte utsagn om tvang i saker hvor man har opplysninger om at det sistnevnte vil medføre en sikkerhetsrisiko.

Gitt at personer utsatt for tvangsekteskap lever i konstant press fra foreldre og øvrig slekt, kan press over lang tid føre til at personen til slutt resignerer. Man skal derfor være varsom med å ikke bruke tvang som avslagsbegrunnelse i saker hvor referansepersonen på et tidlig stadium har gitt opplysninger om tvangsekteskap, men i etterkant hevder at hun eller han har tenkt seg godt om og nå likevel ønsker ektefellen til Norge.

4.4 Unntak fra begrunnelsesplikten etter forvaltningsloven § 24 tredje ledd

Forvaltningsloven § 24 tredje ledd gir anledning til å unnta fra begrunnelsesplikten i tilfeller hvor en begrunnelse ville avsløre opplysninger som parten etter forvaltningsloven § 19 ikke har krav på å bli kjent med. Etter forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b kan begrunnelse unnlates når opplysningene ikke er av vesentlig betydning for en part, og opplysningene gjelder ’forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre’. Det sentrale vurderingstemaet er om et begrunnet vedtak vil sette personens liv og helse i fare. Sanksjonsmidler og trusselbilde skal vurderes på grunnlag av uttalelse fra politiet, se punkt 5.3. Det sentrale vurderingstemaet er om et begrunnet vedtak vil sette personens liv og helse i fare. Sanksjonsmidler og trusselbilde skal vurderes på grunnlag av uttalelse fra politiet, se punkt 5.3.

Det skal foretas en avveining hvor søkerens rett til å få kjennskap til vedtakets begrunnelse vurderes opp mot behovet for å holde begrunnelsen skjult i den enkelte sak. Av hensyn til søkerens mulighet til å påklage avslaget må det tungtveiende grunner til for å unnta begrunnelsen.

Dersom søkeren gir informasjon om tvangsekteskap, har ikke hjelpeapparatet mulighet til å ivareta sikkerheten til vedkommende fordi personen oppholder seg i et annet land. Terskelen for å unnta begrunnelse av vedtaket vil på bakgrunn av dette være lavere i disse tilfellene.

4.5 Linjebehandling

Alle familieinnvandringssaker som inneholder informasjon om tvangsekteskap skal eskaleres til nærmeste leder.

5. Håndtering av opplysninger om tvangsekteskap

5.1 Rutiner for skjerming av sak

Alle tvangsekteskapssaker skal skjermes i DUF (Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker) før vedtak om tvangsekteskap fattes. Det er UDI som beslutter å skjerme opplysninger om personer i DUF, se RS 2012-014 for videre informasjon vedrørende skjerming. Dersom politiet mener at en sak skal skjermes, skal det umiddelbart tas kontakt med den enheten i UDI som har saksansvar.

5.2 Informasjonsrett og -plikt til politiet

UDI kan gi opplysninger om tvangsekteskap til politiet eller anmelde den/de som har tvunget noen til å inngå ekteskap, se forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 og 6.

Straffeloven § 196 gir rammer for opplysningsplikten, der enhver har plikt til å forsøke å avverge at visse alvorlig forbrytelser blir begått eller gjentas.

I saker hvor UDI avslår en søknad med begrunnelse om tvangsekteskap, skal det vurderes om personene som har utsatt referansepersonen for tvangsekteskap skal anmeldes for brudd på straffeloven § 253. Denne hjemmelen forutsetter at ekteskapet er gyldig inngått i Norge eller i vigselslandet. I saker hvor § 253 ikke kommer til anvendelse, skal det vurderes å anmelde etter straffeloven §§ 251 og 252. For å kunne anmelde, forutsettes det at UDI må ha konkret informasjon om hvem som har vært ansvarlig for å presse referansepersonen inn i et ekteskap. 

Avgjørelsen skal være en del av linjebehandling og aldri tas av saksbehandler alene.

5.4 Opplysningsplikt til barnevernet

Dersom offentlige myndigheter har grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling, har de plikt til å melde saken videre til barnevernet. Dette følger av barnevernloven § 6-4 annet ledd. I saker hvor opplysningsplikten inntrer, skal opplysningene meddeles umiddelbart barneverntjenesten.

Etter barnevernlovens § 4-2 har barneverntjenesten en plikt til å gjennomgå en bekymringsmelding innen en uke etter mottakelse. I løpet av denne uken kan melder bli kontaktet for utfyllende opplysninger. Barneverntjenesten kan også ta kontakt med foreldre til den/de meldingen omhandler, slik at også disse får uttale seg. Dersom UDI vurderer at slik kontakt kan medføre risiko for referansepersonen, bør meldingen inneholde opplysninger om dette. Etter gjennomgang av meldingen vil det bli bestemt om saken skal undersøkes videre i henhold til Lov om barneverntjenester § 4-3 eller om den skal henlegges.

Dersom referansepersonen har mindreårige søsken og UDI har avslått søknaden med begrunnelse om tvangsekteskap, skal det vurderes om det samtidig skal sendes bekymringsmelding til barnevernet vedrørende øvrige søsken. I familier hvor et av barna blir utsatt for press i forbindelse med ekteskapsinngåelse, er det stor sannsynlighet for at flere av barna også vil oppleve tilsvarende press når de kommer i gifteklar alder. Vurderingen skal være en del av linjebehandlingen.

Dersom UDI har besluttet å anmelde foreldrene, skal det fremgå av bekymringsmeldingen.

5.5 Informasjonsutveksling til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Bufdir har etter begjæring fra begge parter anledning til å anerkjenne et ekteskap til tross for at partene var mindreårige på ekteskapstidspunktet, jf. ekteskapsloven § 18 a tredje ledd. I familieinnvandringssaker der UDI har informasjon om tvangsekteskap, men avslår søknaden etter ekteskapsloven § 18a, skal derfor opplysninger om tvangsekteskap skriftlig meddeles Bufdir.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, område for familieinnvandring.

 

 

Siste endringer
  • Endret: RS 2013-010 Retningslinjer for håndtering av opplysninger om tvangsekteskap i familieinnvandringssaker (03.09.2013)

    Det er gjort en presisering knyttet til avgrensning i kapittel 1.2, og noen mindre språklige justeringer ellers i rundskrivet.

  • Ny: RS 2013-010 Retningslinjer for håndtering av opplysninger om tvangsekteskap i familieinnvandringssaker (16.07.2013)

    Nytt rundskriv med retningslinjer for UDI og politiet i håndtering av tvangsekteskap i familieinnvandringssaker.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen