Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2014-002
Dokument-ID : RS 2014-002
Saksnummer : 13/2829-6
Sist endret : 10.02.2017
Dokumentdato : 18.02.2014
Mottakere :

Alle i UDI
Forskere

Retningslinjer om UDIs bistand til forskere og studenter

1. Innledning

2. Rettslig grunnlag

3. Innsyn i informasjon fra utlendingsdatabasen

3.1. Innsyn i anonymiserte opplysninger

3.2. Innsyn i saksdokumenter

3.2.1. Samtykke

3.2.2. Innsyn uten samtykke

3.2.3. Avidentifisering av personopplysninger

3.2.4. Innsyn i organinterne saksdokumenter

4. Formelle krav til søknaden

5. Godkjenninger fra andre instanser

5.1. Datatilsynet eller Norsk senter for forskningsdata

5.2. Medisinske og helsefaglige forskningsprosjekt

5.3. Rådet for taushetsplikt og forskning

5.4. De nasjonale forskningsetiske komiteene (ETIKKOM)

6. Forskernes taushetsplikt

7. Behandlingen av søknaden

7.1. Hvem behandler søknaden i UDI

7.2. UDIs vurdering av søknaden

7.2.1. Innsyn med samtykke

7.2.2. Innsyn hjemlet i lov

7.2.3. Innsyn på grunn av allmenn interesse/høy samfunnsinteresse

8. Klagebehandling

9. Intervju av ansatte og/eller beboere i mottak

9.1. Hvem kan be om tilgang til mottakene

9.2. Mottakene

9.3. Samtykke

9.4. Skriftlig forespørsel sendes UDI

1. Innledning

Rundskrivet gir veiledning til forskere og studenter om hvordan man bør gå frem dersom man ønsker å innhente informasjon fra UDIs registre, å få innsyn i saksmapper eller å intervjue ansatte og/eller beboere i mottak.

Rundskrivet inneholder retningslinjer for hvordan søknader om informasjonsinnhenting for forskningsformål skal behandles i UDI.

2. Rettslig grunnlag

UDI forvalter store mengder personinformasjon om søkere og andre berørte. Denne personinformasjonen er ofte av meget personlig og sensitiv karakter. Forvaltningsloven og personopplysningsloven stiller strenge krav til bruk, sikring og utlevering av personopplysninger for å verne søkerens og andre berørtes interesser.

Den som søker om innsyn i taushetsbelagte opplysninger registret i UDI og eventuelt i tillegg ønsker å intervjue de registrerte må sende særskilt søknad om dispensasjon fra taushetsplikten, se forvaltningsloven § 13 d.

Den 1. januar 2012 delegerte Justis- og beredskapsdepartementet myndighet til å gi dispensasjon fra taushetsplikten for forskningsformål til UDI.

Lovverket krever at UDI foretar en kvalifisert prøving før vi gir forskerne innsyn i personopplysninger.

Personopplysninger kan bare brukes i forskning dersom det finnes et rettslig grunnlag. Det følger av personopplysningslovens systematikk og forarbeider at behandling av personopplysninger i hovedsak skal basere seg på den registrertes/forskningsobjektets samtykke eller hjemmel i lov.

At samtykke er personopplysningslovens utgangspunkt, følger av internasjonale reguleringer og har sitt utgangspunkt i menneskerettighetene. Den enkelte skal ha kontroll over opplysninger om seg selv, og derfor selv bestemme hvorvidt han/hun vil bli forsket på. Bruk av personopplysninger uten vedkommendes samtykke eller kunnskap anses for å være et inngrep i enkeltpersonens integritet, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8.

Samtykke er ikke det eneste rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger. Bruk av personopplysninger kan være tillatt gjennom egne lovbestemmelser, blant annet i statistikkloven og personopplysningsloven §§ 8 og 9. Hvorvidt en behandling faktisk er hjemlet i lov, avhenger av lovhjemmelens ordlyd i forhold til hvor inngripende den aktuelle behandling er. Jo større personvernmessige konsekvenser behandlingen vil kunne få, jo klarere må hjemmelen være.

3. Innsyn i informasjon fra utlendingsdatabasen

3.1. Innsyn i anonymiserte opplysninger

Forskere kan søke om å få utlevert sammenstillinger av anonymiserte opplysninger som er registrert i utlendingsdatabasen (UDB) eller de applikasjoner som henter informasjon fra og/eller oppdaterer UDB, se offentleglova § 9. UDI vil på bakgrunn av søknaden vurdere hvilke sammenstillinger det er mulig å lage. Fordi sammenstillingen skal kunne lages med enkle fremgangsmåter vil UDI ikke alltid ha plikt til å lage slike sammenstillinger, da arbeidet kan være svært ressurskrevende.

3.2. Innsyn i saksdokumenter

Forskere som har behov for innsyn i opplysninger fra saksmapper, må som hovedregel innhente samtykke fra den opplysningene gjelder. I særlige tilfeller kan vi gi innsyn i saksdokumenter uten personens samtykke, se personopplysningsloven § 8 første ledd bokstav d eller f og § 9 første ledd bokstav h. Utlevering av sensitive personopplysninger forutsetter at vilkår i både personopplysningsloven §§ 8 og 9 er oppfylt.

UDI kan også vurdere i stedet å gi tilgang til avidentifiserte dokumenter hvis dette er ressursmessig forsvarlig.

En forespørsel om innsyn må sendes UDI i god tid før planlagt start av prosjektet, og skal inneholde nødvendige godkjennelser fra andre instanser, se punkt 5 nedenfor.

3.2.1. Samtykke

UDI kan etter en vurdering bistå forskere med å innhente samtykke. Av hensyn til både de personene som er gjenstand for forskningen og vår egen ressursbruk, vil vi legge vekt på forskernes seriøsitet og kompetanse samt på informasjonssikkerhet, personvernhensyn, målgruppens sårbarhet og prosjektets omfang når vi vurderer om vi kan yte slik bistand.

Forskerne må sikre at samtykket oppfyller lovens krav til å være uttrykkelig, informert og frivillig. Den som samtykker må ha fått informasjon om at valget ikke har betydning for utfallet av en eventuell søknad vedkommende måtte ha til behandling i UDI. Forskerne må også opplyse at UDI ikke vil få tilgang til informasjon som kan identifisere den som samtykker.

Nærmere veiledning om krav til samtykke finnes på www.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/samtykke.html

Dersom den opplysningen gjelder, har redusert eller manglende samtykkekompetanse, skal nærmeste pårørende som hovedregel bli informert og eventuelt gi sitt samtykke. UDI vil deretter vurdere om vi kan gi innsyn. Vi viser her til retningslinjer for forskning på personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse som finnes på www.etikkom.no

3.2.2. Innsyn uten samtykke

Innsyn i personopplysninger kan være hjemlet i lov, for eksempel i statistikkloven.

Innsyn uten samtykke fra den det gjelder eller særskilt lovhjemmel må være nødvendig for vitenskapelig formål samtidig som samfunnets interesse klart overstiger ulempene innsynet kan medføre for den enkelte, se personopplysningsloven §§ 8 bokstav f og 9 første ledd bokstav h. Dersom UDI ut fra en helhetsvurdering gir et slikt innsyn vil det skje under særlige vilkår for å sikre at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til den enkeltes personvern.

3.2.3. Avidentifisering av personopplysninger

UDI kan vurdere å gi forskerne innsyn i saksmapper som er avidentifiserte dersom det verken er mulig å innhente samtykke eller å gi innsyn etter personopplysningsloven §§ 8 bokstav f og 9 første ledd bokstav h.

Avidentifisering er et svært ressurskrevende arbeid, og forskernes interesse vil derfor bli avveid mot direktoratets aktuelle ressurssituasjon og prioriterte oppgaver. Forskerne må fortsatt søke UDI om innsyn i personopplysninger, fordi det selv i avidentifiserte saksdokumenter vil være kjennetegn som kan identifisere enkeltpersoner.

UDI kan kreve kompensasjon for kostnader knyttet til avidentifisering. Kostnadene beregnes ut fra antall saksmapper som skal avidentifiseres og omfanget av arbeidet med hver av saksmappene. Kostnadene må avtales på forhånd.

3.2.4. Innsyn i organinterne saksdokumenter

UDI vil i det enkelte tilfellet vurdere særskilt om forskeren skal få innsyn i organinterne saksdokumenter. Med organinterne saksdokumenter menes dokumenter utarbeidet for egen saksforberedelse, som for eksempel vedtaksutkast og interne merknader.

I vurderingen må hensynet til forskning veies opp mot hensynet til forvaltningens behov for å ha en intern sfære, der informasjon kan holdes fortrolig og saksbehandlere gis mulighet til å utforske mulige utfall av en sak før et vedtak fattes. Denne interne kommunikasjonen kan være mer uformell enn vedtaket og forplikter ikke forvaltningen på samme måte.

Det er dessuten et vesentlig moment at parten heller ikke har krav på å få innsyn i organinterne saksdokumenter, se forvaltningsloven § 18 a.

Disse forholdene gjør at terskelen for å gi innsyn i organinterne dokumenter er høyere enn ved innsyn i sakens øvrige dokumenter.

Forskerne som også ønsker innsyn i organinterne dokumenter, må derfor synliggjøre hvorfor slikt innsyn er nødvendig for forskningsprosjektet.

4. Formelle krav til søknaden

Forskere som ønsker innsyn i personopplysninger fra utlendingsdatabasen, må fylle ut eget søknadsskjema om tilgang til personopplysninger til forskningsformål tilgjengelig på www.udi.no/

Søknadskjema med vedlegg sendes elektronisk til statistikk@udi.no

Følgende dokumenter legges ved søknadsskjemaet:

  • Kortfattet prosjektbeskrivelse (inkludert beskrivelse av formål og metode)
  • Beskrivelse av og eventuelt dokumentasjon på finansieringen av prosjektet
  • Forskernes CV, herunder skriftlig dokumentasjon på at prosjektet ledes av en person med forskerkompetanse
  • Nødvendige godkjenninger (se punkt 5)
  • Informasjonsskriv om prosjektet og samtykkeskjema til de som ønskes intervjuet
  • Når barn skal intervjues, skal forskerne dokumentere at de har nødvendig kunnskap til å gjennomføre slike intervjuer på en etisk forsvarlig måte

Innsamling, oppbevaring og bruk av taushetsbelagte opplysninger skal skje på en faglig forsvarlig måte. Alle opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner skal i utgangspunktet bli anonymisert ved eventuell publisering.

5. Godkjenninger fra andre instanser

5.1. Datatilsynet eller Norsk senter for forskningsdata

Alle prosjekter som behandler personopplysninger helt eller delvis elektronisk, eller oppretter manuelle registre, skal meldes til Datatilsynet eller Norsk senter for forskningsdata (NSD) før behandling finner sted, se personopplysningsloven § 31 første ledd.

Melding må være sendt minst 30 dager før forskningsprosjektet begynner.

Bekreftelse fra NSD/Datatilsynet om at prosjektet kan settes i gang må sendes til UDI som vedlegg til søknaden. Dersom prosjektet er underlagt konsesjonsplikt skal bekreftelse på at Datatilsynets godkjenning er gitt, sendes til UDI.

For nærmere informasjon om når prosjektet har konsesjons- eller meldeplikt, om meldingen skal sendes Datatilsynet eller NSD og om tilgang til elektronisk meldingsskjema, se www.datatilsynet.no/ og www.nsd.no/

5.2. Medisinske og helsefaglige forskningsprosjekt

Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal forhåndsgodkjenne medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter, se helseforskningsloven kapittel 3. Forhåndsgodkjenning fra REK er tilstrekkelig og det er således ikke nødvendig med godkjenning fra Datatilsynet eller NSD, jf. helseforskningsloven § 33.

Tilrådning fra REK skal sendes UDI som vedlegg til søknaden.

Forskerne skal også innhente eventuelle andre nødvendige godkjenninger fra for eksempel Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet.

5.3. Rådet for taushetsplikt og forskning

Rådet for taushetsplikt og forskning er oppnevnt av Justisdepartementet og bistår offentlige organer i spørsmål om taushetsplikt og forskning. UDI vil vurdere om søknaden bør fremlegges for rådet.

Rådet skal kontaktes i alle tilfeller der det er aktuelt å gi forskerne innsyn i taushetsbelagte opplysninger, med mindre UDI finner det klart at søknaden bør innvilges eller avslås, se forvaltningslovforskriften § 9. Saken skal alltid fremlegges for Rådet dersom forskerne skal ta direkte kontakt med de personene opplysningene angår.

Det er derfor viktig at forskerne som søker om innsyn, beskriver prosjektet på en slik måte at Rådet kan foreta en interesseavveining mellom taushetsplikten og de interesser som tilsier at forskning bør kunne finne sted.

5.4. De nasjonale forskningsetiske komiteene (ETIKKOM)

UDI forventer at forskerne innretter seg etter de forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, som er gitt av NESH og etter en eventuell uttalelse fra komitéen.

6. Forskernes taushetsplikt

Alle som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med en forskningsoppgave som et forvaltningsorgan har støttet, godkjent eller gitt opplysninger undergitt taushetsplikt til, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til disse opplysningene, se forvaltningsloven § 13 e. Forskerne har ikke bare taushetsplikt om opplysninger vedkommende får fra UDI eller under intervjuer, men har også taushetsplikt overfor UDI om opplysninger fra personer det er formidlet kontakt med, se forvaltningsloven § 13 e første ledd nummer 3.

UDI krever at forskerne undertegner taushetserklæring før personopplysninger blir utlevert.

7. Behandlingen av søknaden

Den som søker innsyn må påberegne inntil 10 uker på søknadsbehandlingen i UDI. For å få til en effektiv behandling må vi ha mottatt utfylt skjema og nødvendige godkjenninger.

7.1. Hvem behandler søknaden i UDI

UDIs enhet for statistikk og analyse (ESA) koordinerer søknadsbehandlingen og har ansvar for å sikre enhetlig behandling av slike søknader.

ESA skal vurdere om søknaden må forelegges Rådet for taushetsplikt og forskning, se punkt 5.3. Saksbehandlerens svar til forskeren skal registreres i UdiSak og skal sendes i kopi til ESA.

7.2. UDIs vurdering av søknaden

Saksbehandleren skal påse at søknaden er registrert i UdiSak, og at den tilfredsstiller de formelle kravene, se punkt 4. Når søknaden ikke er tilstrekkelig opplyst kan saksbehandleren gi forskeren anledning til å sende inn manglende dokumentasjon.

UDI må foreta en kvalifisert prøving av søknaden der saksbehandleren skal vurdere om det foreligger rettslig grunnlag for å utlevere personopplysninger.

7.2.1. Innsyn med samtykke

Et samtykke som innhentes fra personen opplysningene gjelder, må være gyldig. For at et samtykke skal være gyldig, må det være frivillig, uttrykkelig og informert.

Saksbehandleren må vurdere om:

  • personen er gitt tilstrekkelig informasjon om bruken av personopplysningene til å forstå konsekvensene av hva vedkommende samtykker til, for eksempel gjennom et informasjonsskriv (informert).
  • personen har foretatt en aktiv handling, slik at det ikke hersker tvil om at vedkommende har samtykket, for eksempel ved å fylle ut en samtykkeerklæring (uttrykkelig). Et passiv samtykket eller å avstå fra en handling er ikke et godkjent samtykke i lovens forstand. Formuleringer som «dersom du ikke gir tilbakemelding innen to uker, anses det som at du samtykker i behandlingen» tilfredsstiller ikke lovens krav.
  • samtykke er innhentet uten form for tvang fra den som retter forespørselen eller andre relevante aktører (frivillig). Måten kontakten blir opprettet på kan ha betydning for om samtykke kan bli vurdert som frivillig. Det skal ikke få negative konsekvenser dersom personen ikke gir sitt samtykke. Personen skal heller ikke få inntrykk av at manglende samtykke kan få negative konsekvenser.

Nærmere veiledning om krav til samtykke finnes på www.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/samtykke.html

7.2.2. Innsyn hjemlet i lov

Innsyn kan være hjemlet i egne lovbestemmelser, blant annet i statistikkloven. Hvorvidt en behandling faktisk er hjemlet i lov, avhenger av lovhjemmelens ordlyd i forhold til hvor inngripende den aktuelle behandling er. Jo større personvernmessige konsekvenser behandlingen vil kunne få, jo klarere må hjemmelen være.

7.2.3. Innsyn på grunn av allmenn interesse/høy samfunnsinteresse

Dersom forskningsprosjektet ikke har særskilt lovhjemmel eller kan baseres på gyldig samtykke, vil det være aktuelt å vurdere om prosjektet kan gjennomføres etter en interesseavveining mellom samfunnets interesse og personvernhensyn, se personopplysningsloven § 8 første ledd bokstav d. Sensitive personopplysninger kan brukes uten samtykke eller hjemmel i lov dersom det er nødvendig for vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at denne bruken av personopplysninger skjer klart overstiger hensynet til den registrertes personvern, se personopplysningsloven § 8 første ledd bokstav f og 9 første ledd bokstav h.

Saksbehandleren skal foreta en interesseavveining mellom personvernhensyn og samfunnsmessige fordeler, der godkjenninger eller uttalelser fra andre instanser, herunder uttalelse fra NESH, skal tillegges vekt.

Relevante momenter i en slik vurdering er:

  • Hvor tungtveiende er nødvendighetsbegrunnelsen?
    Avvik fra hovedregelen om samtykke må begrunnes. Begrunnelsen må bestå av noe mer enn rene hensiktsmessighetsbetraktninger, som kostnads- og/eller tidsbesparende mv. Saksbehandleren må foreta en konkret vurdering av argumentene for nødvendighetsbegrunnelsen og hvor tungtveiende de er.
  • Hvor stor er samfunnsinteressen?
    Hvorfor er det nødvendig for vitenskapelige formål å gjennomføre prosjektet på denne måten? Hva er grunnen til at samfunnsinteressen klart overstiger personvernulempene for den enkelte? Er det noe spesielt med dette prosjektet, eller er begrunnelsen noe alle forskningsprosjekter vil kunne påberope seg, som for eksempel lav deltakerprosent. Dersom det er mulig å innhente samtykke fra deltakerne, vil det være vanskelig å påberope seg samfunnsinteressen som argument for at prosjektet må gjennomføres uten samtykke.
    Ved behandling av sensitive personopplysninger er det ikke tilstrekkelig at samfunnets interesse overstiger ulempene for den enkelte. Det kreves at dette overskuddet til fordel for samfunnets interesser fremstår som klart. Med andre ord må det foreligger klart overvekt i favør av de samfunnsmessige fordelene for at innsyn kan gis uten samtykke.
  • Hvor stor er personvernulempene?
    Det skal mer til å få klart overvekt i favør av samfunnsinteressen dersom svært sensitive personopplysninger behandles. Vil behandling uten samtykke av svært sensitive og følsomme opplysninger om en sårbar gruppe oppleves som krenkende og som et tillitsbrudd? I hvilken form behandles personopplysningene - gjennomføres koblingen av andre enn forskeren (for eksempel SSB eller NSD)? Skal personidentifiserende kjennetegn slettes straks etter kobling? Skal koblingsnøkkelen oppbevares av andre enn forskeren? Har forskeren allerede tilgang til opplysningene i kraft av sin stilling?

Eksempler på argumenter som tillegges vekt av Personvernnemnda er:

  • Viktigheten av at alle i utvalgsgruppen deltar av hensyn til forskningskvaliteten
  • Personlig belastning for de det gjelder å bli kontaktet på nytt for å innhente samtykke
  • Erfaring viser at det kan være vanskelig å komme i kontakt med målgruppen og innhente samtykke
  • Utvalgets størrelse – en svært stor utvalgsgruppe kan gjøre det vanskelig å innhente samtykke fra hver enkelt. Dette gjelder ikke dersom den enkelte skal avgi ny informasjon
  • Ved gjenbruk av informasjon kan det være hensiktsmessig å benytte negativ opsjon, det vil si gi god informasjon og reservasjonsadgang for de som ikke ønsker å delta.
  • Forskningen har stor nytteverdi og vil komme målgruppen til gode
  • Forskningskompetansen

8. Klagebehandling

Avslag på søknad om dispensasjon fra taushetsplikten er et enkeltvedtak og kan påklages, se forvaltningsloven § 28 første ledd, jf. § 2. Justis- og beredskapsdepartementet er klageorgan i slike saker.

Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, se forvaltningsloven § 29.

Klagen skal fremsettes for UDI og bør blant annet inneholde de grunner klagen bygger på, jf. forvaltningsloven § 32.

Saken skal avvises dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, se forvaltningsloven § 33 annet ledd siste punktum.

UDI skal vurdere klageanførslene og kan omgjøre vedtaket dersom klagen anses begrunnet, jf. forvaltningsloven § 33 annet ledd. Dersom UDI ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket skal sakens dokumenter oversendes departementet så snart saken er tilrettelagt, se § 33 fjerde ledd.

9. Intervju av ansatte og/eller beboere i mottak

9.1. Hvem kan be om tilgang til mottakene

Forskere eller studenter som ønsker ansatte og/eller beboere ved mottakene som informanter, må sende en forespørsel om dette til UDI. I den grad det er mulig, legger vi til rette for forskningsprosjekter med relevans for UDIs arbeidsfelt. Vi kan også tilrettelegge for enkelte studenter på masternivå.

Jo mer inngripende informasjonsinnhentingen er, jo større krav stiller UDI til forskernes eller studentenes kompetanse og nettverk. UDI mener derfor at studenter bør være del av et større prosjekt med mer erfarne forskere dersom de skal gjennomføre lengre feltarbeid i mottak. 

Som hovedregel tilrettelegger vi ikke for intervjuer eller feltarbeid i mottakene for studenter på bachelornivå, da studenter på lavere nivå normalt har lavere kompetanse blant annet innen forskningsetikk og forskningsmetode.

9.2. Mottakene

Vi gjør oppmerksom på at UDI ikke kan pålegge mottak å ta imot studenter og forskere, da mottakene ikke er en del av UDI. Fordi informasjonsinnhenting i mottak vil påvirke både de ansatte og beboernes hverdag, må UDI rådføre seg med dem.

Dersom prosjektet involverer feltarbeid i mottak eller intervju av beboere, må forskerne selv informere beboerne om prosjektet og innhente vedkommendes samtykke, se punkt 9.3.

9.3. Samtykke

Forskerne må innhente samtykke fra informanter i mottakene. Forskerne må sikre at samtykket som innhentes, er gyldig. For at et samtykke skal være gyldig, må det være frivillig, uttrykkelig og informert.

Nærmere veiledning om krav til samtykke finnes på www.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/samtykke.html

Den som samtykker, må ha fått informasjon om at valget ikke har betydning for utfallet av en eventuell søknad vedkommende måtte ha til behandling i UDI. Forskerne må også opplyse at UDI ikke vil få tilgang til informasjon som kan identifisere den som samtykker.

Dersom den opplysningen gjelder, har redusert eller manglende samtykkekompetanse skal nærmeste pårørende som hovedregel bli informert og eventuelt gi sitt samtykke. Vi viser her til retningslinjer for forskning på personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse som finnes på www.etikkom.no

9.4. Skriftlig forespørsel sendes UDI

En skriftlig henvendelse sendes UDI på epost til statistikk@udi.no. Den som søker tilgang må påberegne inntil seks uker behandlingstid i UDI.

Følgende dokumenter bør legges ved forespørselen:

  • Nødvendige godkjenninger, se punkt 5
  • Informasjonsskriv og samtykkeskjema til informantene
  • Prosjektbeskrivelse, som også bør inneholde følgende informasjon:
    • Et kort sammendrag av prosjektet som UDI kan bruke når vi henvender oss til mottakene
    • Hvilke forskningsetiske dilemmaer kan dukke opp i prosjektet og hvordan planlegger prosjektet å håndtere disse?
    • Hvordan planlegger prosjektet å følge opp dersom forskningen avdekker beboere med oppfølgingsbehov?
  • For studenter: Uttalelse fra veileder
  • Når barn skal intervjues, skal forskerne/studentene dokumentere at de har nødvendig kunnskap til å gjennomføre slike intervjuer på en etisk forsvarlig måte.

UDI forutsetter at alle forskere som gjennomfører feltarbeid eller informasjonsinnhenting i mottak følger de gjeldende etiske retningslinjer som er fastsatt av De nasjonale forskningsetiske komité.

 

Stephan Mo
avdelingsdirektør

Kontakt: Analyse- og utviklingsavdelingen

Siste endringer
  • Endret: RS 2014-002 Retningslinjer om UDIs bistand til forskere og studenter (04.01.2017)

    Det er gjort mindre endringer i punkt 4, 5.4 og 7.2.3. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) har endret sine rutiner. Forskere og studenter skal ikke lenger kontakte NESH. Norsk senter for forskningsdata (NSD) oversender tvilssaker til NESH ved behov.

  • Ny: RS 2014-002 Retningslinjer om UDIs bistand til forskere og studenter (18.02.2014)

    Nytt rundskriv som gir veiledning til forskere og studenter om hvordan de skal gå frem dersom de ønsker å innhente informasjon til UDIs registre, få innsyn i saksmapper eller intervjue ansatte og/eller beboere i mottak. Rundskrivet inneholder også retningslinjer for hvordan søknader om informasjonsinnhenting for forskningsformål skal behandles i UDI.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo