Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

RS 2015-007

RS 2015-007V2
Dokument-ID : RS 2015-007V2
Saksnummer : 19/00654-11
Sist endret : 14.10.2019
Dokumentdato : 06.05.2015

Tiltakskort - Vold i nære relasjoner


En veileder til hvordan du skal følge opp mindreårige beboere i mottak som er utsatt for vold i nære relasjoner.

1. Når skal du gjennomføre en samtale?

Hvis du har rimelig grunn til å tro at beboeren er eller kan bli utsatt for vold i nære relasjoner, skal du finne ut om beboeren har behov for oppfølging. Vold i nære relasjoner omfatter også tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse. Identifiseringsplikten gjelder dersom

  • beboeren selv opplyser å være utsattandre
  • instanser opplyser at beboeren kan være utsatt
  • det er indikatorer som samlet gir rimelig grunn til å tro at beboeren er utsatt, se indikatorliste nedenfor.

Dersom mistanken gjelder medfølgende barn, skal du i utgangspunktet varsle barnevernet fremfor å gjennomføre samtale. Du skal informere regionkontoret om at barnevernet er blitt varslet. Regionkontoret skal informere Asylavdelingen som vurderer betydningen av forholdet for søknaden om beskyttelse.

2. Hva skal du se etter? –  Indikatorer på vold i nære relasjoner

Indikatorene er ikke rangert eller ment som en uttømmende liste. Indikatorene trenger isolert sett ikke å indikere vold i nære relasjoner. Det er viktig at indikatorene ses i sammenheng, og at du foretar en helhetsvurdering.

Tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll

Du bør være særlig oppmerksom på disse risikogruppene 

  • beboere som kommer fra land eller områder der tvangsekteskap og æresrelatert vold er utbredt
  • beboere som tilhører en etnisk gruppe der tvangsekteskap og æresrelatert vold er utbredt
  • beboeren er mindreårig og opplyser å være gift eller forlovet (se tiltakskort om barneekteskap i vedlegg 3).

Unge kvinner og mindreårige jenter i risikogruppene kan være særlig utsatt. Du skal i tillegg se etter individuelle forhold som tilsier at beboeren kan være utsatt.

Eksempler på individuelle forhold kan være at beboeren

  • har synlige tegn på å være redd eller kontrollert
  • har synlige skader eller merker etter vold
  • blir oppsøkt av familiemedlemmer eller bekjente i Norge, eller ber om permisjon for å besøke dem
  • har inngått ekteskap med person bosatt i Norge.

Kjønnslemlestelse

Du bør være særlig oppmerksom på disse risikogruppene

  • Jenter og kvinner som kommer fra land eller områder der kjønnslemlestelse er utbredt
  • Jenter og kvinner som tilhører en etnisk gruppe der kjønnslemlestelse er utbredt

Jenter og kvinner i risikogruppene kan risikere kjønnslemlestelse, eller kan ha behov for helsehjelp etter å ha blitt kjønnslemlestet. Mottaksansatte skal avklare om beboeren har behov for helsehjelp dersom hun har synlige tegn på smerter eller ubehag i underlivet, eller gir uttrykk for slike plager. Asylavdelingen i UDI har et hovedansvar for å identifisere om det foreligger risiko for kjønnslemleste, jf. instruks GI-03/2012 Retningslinjer om håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema.

Annen vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll

Du bør være særlig oppmerksom på beboere som har familiemedlemmer på mottaket (ektefelle eller foreldre), og som

  • har synlige skader eller merker etter vold
  • har synlige tegn på å være redd, truet eller kontrollert
  • synes å ha begrenset bevegelsesfrihet
  • isoleres av familiemedlemmer.

3. Hvordan skal du finne ut om beboeren har behov for oppfølging?

Du kan innlede til temaet og gi informasjon om rettigheter, ved å si for eksempel (tilpass informasjonen til beboerens alder).

Tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll

Vi vet at noen i ditt land blir tvunget til å gifte seg. Vi kjenner også til at noen kvinner/jenter fra ditt land kommer til Norge fordi de er lovet bort til ekteskap med personer som bor her. I Norge er det straffbart å tvinge noen til å gifte seg. Hvis noen gifter seg mot sin vilje etter å ha blitt utsatt for press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold, kalles det et tvangsekteskap. De som blir utsatt for tvangsekteskap kan få hjelp i Norge. De kan blant annet få trygg bolig på et krisesenter eller fra barnevernet, veiledning og advokathjelp til å anmelde og til å gjøre ekteskapet ugyldig. Har du opplevd noen slike problemer som du ønsker hjelp til?

Har du opplevd å bli utsatt for press, trusler eller vold her i Norge? Er det noen som bestemmer over deg i Norge? Er det noen du er redd for i Norge?

Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et inngrep som endrer eller fjerner de ytre kjønnsdelene, og er en tradisjon flere steder i verden. Mange kaller kjønnslemlestelse for omskjæring. Kjønnslemlestelse er forbudt fordi det er skadelig for jenters og kvinners helse. Norske myndigheter skal hjelpe jenter og kvinner som har blitt eller frykter å bli kjønnslemlestet.

Mange jenter og kvinner har blitt kjønnslemlestet før de kom til Norge. Det er ikke forbudt å være kjønnslemlestet. Jenter og kvinner som er kjønnslemlestet har rett til å få helsehjelp (når det er medfølgende barn: Foreldrene må sørge for at døtrene deres som er omskåret får nødvendig helsehjelp). Du kan få mer informasjon ved å snakke med en lege, helsesøster, jordmor eller kvinneklinikken på sykehuset. Helsehjelpen er gratis og helsepersonellet har taushetsplikt.

Har du behov for helsehjelp eller annen hjelp?

Annen vold fra familiemedlemmer

Vi vet at noen asylsøkere er utsatt for vold fra ektefellen/ foreldre, eller andre familiemedlemmer. I Norge er det forbudt å utsette noen for vold, det gjelder også dem som er i familie. De som utsettes for fysisk eller psykisk vold kan få hjelp i Norge til å komme ut av situasjonen. De kan blant annet få trygg bolig, voldsalarm og hjelp fra advokat hvis de ønsker å anmelde forholdet til politiet. Har du opplevd noen slike problemer som du ønsker hjelp til?

4. Hvordan skal du følge opp?

Vurder akutt oppfølging hvis det er fare for beboerens sikkerhet i Norge

Varsle barnevern, politi eller UDI

Tilby å kontakte hjelpeinstanser og gi kontaktinformasjon (voksne beboere)

Siste endringer
  • Endret: RS 2015-007V2 Tiltakskort - Vold i nære relasjoner (14.10.2019)

    Tiltakskortet er nå publisert som ren tekst. Begrepet negativ sosial kontroll er innarbeidet.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo