Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI rundskriv

RS 2016-010
Dokument-ID : RS 2016-010
Saksnummer : 16/02288-31
Dokumentdato : 23.12.2016
Mottakere :

Utlendingsdirektoratet

Politidistriktene

Utenriksstasjonene

Forberedelse og effektuering av vedtak om norsk statsborgerskap

 

1. Innledning

2. Politiets og utenriksstasjonenes forberedelse av statsborgerskapssaker

2.1 Hvilke sakstyper er omfattet av retningslinjene

2.2 Hvor skal søknaden fremmes

2.3 Hvordan skal søknaden leveres

2.4 Politiet skal registrere søknaden i DUF

2.5 Dokumentasjon og veiledningsplikt

2.5.1 Hvilke dokumenter skal søkeren levere

2.5.2 Veiledningsplikten ved mangelfulle søknader

2.5.3 Veiledningsplikt når det gjelder samtykke fra foreldre og registrering av foreldreansvar i folkeregisteret- søknader for barn

2.5.4 Veiledningsplikt om viktigheten av å ha gyldig oppholdstillatelse i hele søknadsperioden

2.6 Politiet/utenriksstasjonen skal identifisere mulig tilbakekallssak

2.7 Prioritering av søknader fra enkelte grupper

2.7.1 Søkere som er født i Norge eller kom til Norge som mindreårig og som tidligere har fått avslag på grunn av tvil om identitet

2.7.2 Søkere som tidligere har vært norske borgere eller som feilaktig har fått utstedt norsk pass

2.8 Nærmere om hva politiet må kontrollere og informere om ved søknad om norsk statsborgerskap

2.8.1 Personopplysninger

2.8.2 Personkontroll og kontroll av originale identitetsdokumenter

2.8.3 Identitets- og reisedokumenter

2.8.4 Fødselsattest

2.8.5 Opphold i utlandet og eldre reisedokumenter

2.8.6 Uttømmende politiattest

2.8.7 Løsning fra tidligere statsborgerskap, og dobbelt statsborgerskap

2.8.8 Krav om norskkunnskap og beståtte prøver

2.9 Nærmere om melding om norsk statsborgerskap for nordiske borgere

2.9.1 Hvilket søknadsskjema skal benyttes

2.9.2 Personopplysninger for melderens foreldre

2.9.3 Regler for automatisk erverv av statsborgerskap for melderens barn under 18 år (statsborgerloven § 22)

2.9.4 Løsning fra statsborgerskap

2.9.5 Uttømmende politiattest

2.10 Nærmere om søknad om å beholde norsk statsborgerskap (statsborgerloven § 24)

2.10.1 Hvilket søknadsskjema skal benyttes

2.10.2 Dokumentasjon på opphold i Norge og i andre nordiske land

2.10.3 Dersom søknaden fremmes etter fylte 22 år

2.11 Nærmere om melding om norsk statsborgerskap for adoptivbarn og barn med norsk far

2.11.1 Søknadsskjema

2.11.2 Barn som er adoptert

2.11.3 Barn med norsk far

3. Politiet og utenriksstasjonens effektuering av vedtak om statsborgerskap

3.1 Krav ved utlevering av vedtak om statsborgerskap

3.2 Politiet og utenriksstasjonens fremgangsmåte når søkeren vil endre navn i vedtak om statsborgerskap

3.3 Inndragning av pass eller annet reisedokument

3.3.1 Nasjonalitetspass

3.3.2 Reisebevis eller utlendingspass

3.4 Makulering av oppholdskort

3.4.1 Kansellering av oppholdsetiketter

3.5 Politiet eller utenriksstasjonens fremgangsmåte når statsborgervedtaket ikke blir hentet

1. Innledning

For å sikre god kvalitet i saksbehandlingen setter dette rundskrivet opp minimumskrav til politiets og utenriksstasjonenes saksforberedelse av søknader og meldinger om norsk statsborgerskap.

Rundskrivet gir også retningslinjer for politiet og utenriksstasjonenes effektuering av vedtak om norsk statsborgerskap.

Vedkommende myndighet som forbereder saken skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Det er viktig å sikre at søknader og meldinger er tilstrekkelig utfylt og at all nødvendig dokumentasjon er framlagt før saken oversendes UDI. Målsetningen er at det i minst mulig grad skal være nødvendig å innhente manglende opplysninger og dokumentasjon etter at søknaden er oversendt UDI.

2. Politiets og utenriksstasjonenes forberedelse av statsborgerskapssaker

2.1 Hvilke sakstyper er omfattet av retningslinjene

Retningslinjene her gjelder:

  • søknad om norsk statsborgerskap

  • melding om norsk statsborgerskap for nordiske borgere

  • melding om norsk statsborgerskap for adoptivbarn og barn med norsk far

  • søknad om å beholde norsk statsborgerskap

2.2 Hvor skal søknaden fremmes

Søknader om norsk statsborgerskap og melding om norsk statsborgerskap for nordiske borgere, skal som hovedregel fremmes via politiet. Søknader om å beholde norsk statsborgerskap og melding om norsk statsborgerskap for adoptivbarn og barn med norsk far, kan også fremmes via utenriksstasjon. Sistnevnte gjelder også søknader om statsborgerskap for utenrikstjenestemenn og deres husstandsmedlemmer som omfattes av statsborgerloven § 18, jf. statsborgerforskriften § 8-2 og søknader om statsborgerskap fra personer som ved en feil har fått utstedt norsk pass og dermed er omfattet av statsborgerloven § 18, jf. statsborgerforskriften § 8-4.

2.3 Hvordan skal søknaden leveres

Søknader og meldinger skal i hovedsak registreres via søknadsportalen, men det vil fortsatt være mulig å levere søknad i papir. Link til søknadsportalen og papirskjema finnes på UDIs hjemmesider. Det er viktig at alle aktuelle punkter i søknadsskjemaet fylles ut så nøyaktig som mulig. Papirsøknader- og meldinger skal fylles ut med blokkbokstaver og underskrives. Politiet og utenriksstasjonen må stemple papirsøknader med dato for når den er mottatt. Det er ikke mulig å velge oppmøtested i utlandet når man registrerer søknad om statsborgerskap eller melding om statsborgerskap via søknadsportalen. Meldinger etter statsborgerloven § 37 første og annet ledd, samt søknader om statsborgerskap for personer som er omfattet av statsborgerforskriften §§ 8-2 eller 8-4, skal derfor leveres i papir hvis den fremmes fra utlandet.

Søknader og meldinger regnes ikke som mottatt før søkeren eller melderen har møtt hos politiet eller utenriksstasjonen og levert søknadsdokumentene. Dersom søknad eller melding registreres på nett, er det derfor viktig å sørge for at søkeren får time hos politiet eller utenriksstasjonen så kort tid som mulig etter at søknad eller melding er registrert. Hvis lang ventetid hos utlendingsforvaltningen er årsaken til at vedleggene er sent levert, vil ikke søkeren bli lastet for dette der søknadstidspunktet kan være av betydning for saken. Politiet eller utenriksstasjonen må i slike tilfeller opplyse om hva som for tiden er gjennomsnittlig ventetid i oversendelsen til UDI.

Det skal leveres egen søknad for hver person som ønsker å bli norsk statsborger. Navn skal skrives slik det er registrert i reisedokumentet til søkeren.  Når statsborgerskap innvilges, skrives søkerens navn og fødselsdato slik det er registrert i folkeregisteret.  Dersom søkeren ønsker en annen skrivemåte av navnet sitt enn det som er registrert i folkeregisteret, skal politiet henvise søkeren til folkeregisteret for endring av skrivemåte før man registrerer søknaden eller meldingen om norsk statsborgerskap.

2.4 Politiet skal registrere søknaden i DUF

Politiet skal opprette sak og registrere søknadsopplysningene i Datasystemet for utlendings- og flyktningesaker (DUF). Alle sakens dokumenter skal skannes og registreres i DUF. Dokumentasjon som innkommer senere skal også skannes og registreres i DUF.

2.5 Dokumentasjon og veiledningsplikt

2.5.1 Hvilke dokumenter skal søkeren levere

Hvilke dokumenter søkeren må levere sammen med søknaden, fremgår av sjekklistene som ligger på www.udi.no

Sjekklistene er landspesifikke når det gjelder hvilke dokumenter søkeren må legge ved, og innholdet blir oppdatert jevnlig. Det er derfor viktig at politiet benytter den til enhver tid oppdaterte versjonen av sjekklisten på UDIs hjemmesider for det landet søkeren kommer fra.

Dokumenter som ikke er framlagt i forbindelse med tidligere søknader skal framlegges i original. Dokumenter på andre språk enn norsk eller engelsk skal være oversatt av godkjent oversetter. Det skal fremgå tydelig hvem som har foretatt oversettelsen og når. Politiet skal sjekke kopiene opp mot originaldokumentene og utlevere originaldokumentene til søkeren dersom det ikke er behov for utvidet dokumentkontroll.

Tilsvarende gjelder for meldinger om norsk statsborgerskap.

2.5.2 Veiledningsplikten ved mangelfulle søknader

Politiet/utenriksstasjonen skal informere søkeren om at søknaden kan bli avvist på formelt grunnlag, avslått eller forsinket dersom søkeren leverer en ufullstendig søknad. Hvis søkeren insisterer på å levere søknaden til tross for at dokumentasjon eller nødvendige opplysninger mangler, skal politiet/utenriksstasjonen informere UDI om dette i den tverretatlige meldingen når de oversender saken. Politiet/utenriksstasjonen skal ikke nekte å ta i mot søknaden.

Hvis søkeren skal ettersende dokumenter, må han eller hun opplyse om hvor lang tid dette vil ta.

2.5.3 Veiledningsplikt når det gjelder samtykke fra foreldre og registrering av foreldreansvar i folkeregisteret- søknader for barn

Politiet/utenriksstasjonen skal undersøke at

  • rubrikker for samtykke er korrekt utfylt, og at alle nødvendige underskrifter foreligger,

  • foreldreansvaret for barn under 18 år er registrert i folkeregisteret (det skal være registrert i folkeregisteret om foreldreansvaret er felles, eller om kun én av foreldrene har foreldreansvaret),

  • foreldre med foreldreansvar har signert søknaden for barn.

Hvis det er registrert «ukjent foreldreansvar» i folkeregisteret, må politiet/utenriksstasjonen henvise barnets forelder/foreldre til folkeregisteret for å registrere korrekt foreldreansvar. Politiet/utenriksstasjonen må samtidig opplyse forelderen/foreldrene om at søknaden til barnet kan bli avvist av UDI på formelt grunnlag hvis det står «ukjent foreldreansvar» i folkeregisteret, eller hvis søknaden ikke er undertegnet av foreldre som har foreldreansvar.

Hvis en av foreldrene til barnet som har del i foreldreansvaret befinner seg i utlandet, må politiet informere forelderen i Norge om at forelderen i utlandet må henvende seg med legitimasjon til nærmeste norske utenriksstasjon for å levere skriftlig samtykke til søknaden. Det er ikke tilstrekkelig at forelderen tidligere har levert skriftlig samtykke til at barnet kunne bosette seg i Norge sammen med den andre forelderen.

Dersom én av foreldrene som har foreldreansvar befinner seg på ukjent sted, kan den andre forelderen samtykke til søknaden alene. Det er en forutsetning at det ikke har vært mulig å komme i kontakt med forelderen som oppholder seg på ukjent sted.

Barnevernet kan ikke samtykke til søknaden i de tilfeller hvor den daglige omsorgen for barnet er overtatt av barnevernet, men hvor foreldrene fremdeles har det juridiske foreldreansvaret.

Vergen til et barn kan bare samtykke til søknaden hvis begge foreldrene til barnet er døde eller fratatt det juridiske foreldreansvaret.

Tilvarende gjelder for meldinger om norsk statsborgerskap.

2.5.4 Veiledningsplikt om viktigheten av å ha gyldig oppholdstillatelse i hele søknadsperioden

Politiet må informere om at søknaden om norsk statsborgerskap ikke omfatter en søknad om oppholdstillatelse. Søkere som ikke har permanent oppholdstillatelse på søknadstidspunktet må derfor informeres om at de må fornye sin midlertidige oppholdstillatelse på vanlig måte mens søknaden om norsk statsborgerskap er under behandling. Unntaket er nordiske borgere og søkere som har oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13.

2.6 Politiet/utenriksstasjonen skal identifisere mulig tilbakekallssak

Politiet/utenriksstasjonen skal i forbindelse med forberedelsen av søknaden eller meldingen om norsk statsborgerskap, undersøke om det foreligger forhold som kan danne grunnlag for tilbakekall av søkerens eller søkerens familiemedlemmers tillatelser eller norske statsborgerskap. Eksempler på forhold som kan danne grunnlag for tilbakekall er hvis det oppstår tvil om søkeren har oppgitt riktig identitet til norske myndigheter, eller hvis det er mistanke om proforma ekteskap.

Politiet/utenriksstasjonen må særlig vurdere saken opp mot følgende punkter:

Politiet/utenriksstasjonen skal innkalle søkeren og/eller aktuell referanseperson til intervju dersom det er grunn til å tvile på opplysninger som er gitt i søknaden eller meldingen. Dette gjelder særlig der det kan være tvil om søkerens identitet og/eller mulighet for proformaekteskap. Ved mistanke om proforma ekteskap skal politiet også vurdere å foreta en bostedskontroll for å opplyse saken. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor bostedskontroll ikke har vært utført tidligere.

Politiet/utenriksstasjonen kan kontakte tilbakekallsteamet i OPROS via UDIs veiledningstjeneste hvis det er ønskelig å diskutere saken før eventuelt intervju eller bostedskontroll iverksettes.

2.7 Prioritering av søknader fra enkelte grupper

2.7.1 Søkere som er født i Norge eller kom til Norge som mindreårig og som tidligere har fått avslag på grunn av tvil om identitet

UDI er ved instruks Q-36/2012 instruert om å prioritere behandlingen av søknader om statsborgerskap fra personer som tidligere har fått avslag fordi de ikke fyller kravet til klarlagt identitet, og som søker på nytt og skal vurderes etter bestemmelsen i statsborgerforskriften § 1-3. Vi ber om at politiet prioriterer oversendelse av disse søknadene til UDI, og at sakene merkes med «§ 1-3» ved oversendelse til UDI.

Dette gjelder saker der søkeren tidligere har fått avslag på sin søknad om statsborgerskap fordi identiteten ikke var klarlagt, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a, og

  • søkeren er født i Norge og registrert i folkeregisteret, eller

  • søkeren fikk sin første oppholdstillatelse i Norge før han eller hun ble myndig

2.7.2 Søkere som tidligere har vært norske borgere eller som feilaktig har fått utstedt norsk pass

UDI er ved instruks 2013-1215-B-Q instruert om å prioritere behandlingen av søknader om statsborgerskap fra personer som tidligere har vært norske borgere. UDI er også instruert om å prioritere søknader om norsk statsborgerskap for personer som feilaktig har fått utstedt norsk pass, jf. instruks AI-59/2008 AI.

Vi ber derfor om at politiet og utenriksstasjonene også prioriterer oversendelse av disse søknadene til UDI, og at sakene merkes med «søknad om norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 15», eller «søknad om norsk statsborgerskap etter statsborgerforskriften § 8-4» ved oversendelse til UDI

Det skal ikke kreves gebyr for søkere som er omfattet av statsborgerforskriften § 8-4, jf. statsborgerforskriften § 15-1.

2.8 Nærmere om hva politiet må kontrollere og informere om ved søknad om norsk statsborgerskap

2.8.1 Personopplysninger

Det er viktig at søkeren oppgir alle nåværende statsborgerskap. Politiet må informere søkeren om at dersom det inntreffer endringer i sivilstand eller boform etter at søknaden er levert, så må han eller hun melde fra om dette til utlendingsmyndighetene.

2.8.2 Personkontroll og kontroll av originale identitetsdokumenter

Når søkeren møter opp hos politiet for å levere søknaden, skal politiets førstelinje foreta en personkontroll og kontroll av de originale identitetsdokumenter som søkeren fremlegger. Kontrollen skal utføres i samsvar med de retningslinjer som følger av RS 2011-040 Personkontroll og kontroll av originale identitetsdokument ved søknader om visum og opphaldsløyve. Dersom det på bakgrunn av kontrollen utført av førstelinjen oppstår tvil om dokumentenes ekthet, skal dokumentene forelegges Nasjonalt ID-senter for ekthetsundersøkelse. Rapporten fra Nasjonalt ID-senter skal skannes på saken.

2.8.3 Identitets- og reisedokumenter

Hovedregelen er at søkeren skal dokumentere sin identitet ved originalt pass fra sitt hjemland, jf. statsborgerforskriften § 1-1. Likestilt med pass er legitimasjonsdokumenter som er utstedt av EØS- eller EFTA-land og som er godkjent som reisedokument i henhold til vedlegg nr. 4 i utlendingsforskriften. Det er ikke et krav at passet må være gyldig på søknadstidspunktet. Pass som ikke er akseptert av norske myndigheter, godtas ikke som dokumentasjon på identitet. Dersom søkeren ikke har eller kan skaffe pass eller identitetsdokument som er gyldig som reisedokument, er det viktig at søkeren informerer om andre identitetsdokumenter som han eller hun innehar. Identitetsdokumenter som ikke er framlagt i forbindelse med tidligere søknader, skal legges ved søknaden om norsk statsborgerskap. Dersom søkeren ikke har oppholdstillatelse på bakgrunn av behovet for beskyttelse, skal søkeren legge ved en skriftlig forklaring dersom han eller hun likevel ikke framlegger pass.

Dersom søkeren har flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag, og utlendingsmyndighetene har vurdert det slik at søkeren ikke kan skaffe pass fra hjemlandet, stilles det ikke krav om at det fremlegges pass. Dette gjelder i hovedsak personer som har fått innvilget reisebevis for flyktninger eller utlendingspass. Søkeren skal da legge fram de identitetsdokumenter han eller hun allerede innehar, eller kan framskaffe uten fare for sin egen sikkerhet. Identitetsdokumenter som er levert i forbindelse med tidligere søknader, behøver ikke å fremlegges på nytt.

2.8.4 Fødselsattest

Søkere som er født i utlandet skal fremlegge fødselsattest i original. Dersom søkeren har fremlagt fødselsattest i forbindelse med tidligere søknader, er det ikke nødvendig å fremlegge attesten på nytt.

2.8.5 Opphold i utlandet og eldre reisedokumenter

Det er et krav at søkeren er og vil forbli bosatt i Norge ved innvilgelse av norsk statsborgerskap jf. loven § 7 første ledd bokstav c. Dersom søkeren har til hensikt å flytte fra Norge etter søknad eller innvilgelse av norsk statsborgerskap, vil ikke vilkåret om at søkeren skal være bosatt i Norge være oppfylt. Søkere som planlegger å oppholde seg i utlandet i forbindelse med for eksempel studier eller arbeid, må derfor dokumentere hvor lang tid oppholdet kommer til å vare. Planlagte utenlandsopphold skal oppgis i egen rubrikk i søknadsskjemaet.

Politiet/utenriksstasjonen skal kontrollere at det er samsvar mellom reisevirksomhet oppgitt i søknaden og kopi av pass/reisedokument. Dersom søkeren ikke husker alle utenlandsopphold, skal reisevirksomhet oppgis så nøyaktig som mulig. Kopi av gamle og nye reisedokumenter, som hovedregel for de siste ti årene, skal alltid legges ved søknaden. Politiet/utenriksstasjonen skal påse at alle brukte sider av reisedokumentet er kopiert, og attestere dette.

2.8.6 Uttømmende politiattest

Politiet skal påse at søkeren har lagt ved uttømmende politiattest, jf. statsborgerloven § 7 tredje ledd før saken sendes til UDI. Dette gjelder også barn som har fylt 15 år.

Dersom politiet får kjennskap til at søkeren er straffet i utlandet, skal det innhentes opplysninger om det straffbare forholdet fra det aktuelle landet.

Er søkeren siktet eller under etterforskning, skal politiet stille søknaden i bero, jf. statsborgerloven § 30. Der det ikke vil være til hinder for eventuell videre etterforskning av det straffbare forholdet, skal politiet underrette søkeren skriftlig om at søknaden er berostilt.

Er søkeren statsløs søker som er født i Norge, skal søknaden kun stilles i bero etter statsborgerloven § 30 dersom søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som kan gi fengselsstraff på fem år eller mer, eller for forbrytelser mot rikets sikkerhet (grunnleggende nasjonale interesser), jf. instruks G-08/2016 om tolkning av statsborgerloven- gjeldende rett for statsløse søkere som er født i Norge.

Politiet må gi beskjed til UDI via en tverretatlig melding i DUF dersom søkeren får status som mistenkt eller siktet, eller dersom søkeren blir registrert med straffbare forhold etter at søknaden er oversendt til UDI for behandling.

Følgende informasjon må framgå av politiattesten:

  • dato for når endelig dom er avsagt (rettskraftig dom)

  • dato for vedtakelse av forelegg og subsidiær fengselsstraff. Dersom forelegget ikke er vedtatt, skal saken ikke oversendes UDI før forholdet er avgjort

  • dato for ileggelse av samfunnsstraff og subsidiær fengselsstraff

  • dato for dom på tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg

  • dato for endt soning

  • varighet på ilagt fengselsstraff (betinget og ubetinget fengselsstraff)

  • varighet på ilagt subsidiær fengselsstraff ved ilagt samfunnsstraff eller bot

  • varighet på ilagt tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg

2.8.7 Løsning fra tidligere statsborgerskap, og dobbelt statsborgerskap

Norske myndigheter krever i utgangspunktet at søkere som ikke automatisk mister sitt tidligere statsborgerskap ved innvilgelse av norsk statsborgerskap, løser seg fra sitt tidligere statsborgerskap. Det kan i noen tilfeller gjøres unntak, slik at søkeren får dobbelt statsborgerskap jf. statsborgerforskriften § 6-1.

Søkeren skal i forbindelse med innleveringen av søknaden gjøres oppmerksom på at han eller hun selv må gjøre seg kjent med statsborgerlovgivningen i sitt hjemland, og hva hjemlandets myndigheter krever ved en eventuell søknad om løsning.

I noen land er løsning fra opprinnelig statsborgerskap en tidkrevende prosess. Det er derfor viktig at søkeren tar kopi av søknader og brev som sendes til opprinnelig hjemlands myndigheter, slik at han eller hun kan dokumentere når han eller hun har henvendt seg til riktig instans og eventuelt igangsatt søknadsprosessen. Dette er spesielt viktig dersom søkeren ikke får et skriftlig svar fra hjemlandets myndigheter, eller det tar lang tid før søkeren mottar et skriftlig svar. Søkeren må gjøres oppmerksom på at dersom det foreligger omstendigheter som kan medføre at tilsagnsfristen på ett år ikke kan overholdes, så må søkeren framlegge dokumentasjon på disse forholdene.

Politiet og utenriksstasjonen skal også gjøre søkeren oppmerksom på at informasjon om hva som gir grunnlag for at UDI skal gjøre unntak fra løsningskravet er å finne på UDIs hjemmesider.

Dersom søkeren allerede på søknadstidspunktet mener at det bør gjøres unntak fra løsningskravet, må dette begrunnes skriftlig og dokumentasjon fra offentlig myndighet bør legges ved søknaden eller ettersendes UDI. Dersom søkeren mener det er grunnlag for unntak fra løsningskravet på grunn av løsningsgebyrets størrelse, er det viktig at søkeren legger ved dokumentasjon fra sitt opprinnelige hjemlands myndigheter på hva som er løsningsgebyrets størrelse. Dersom løsning innebærer tap av eiendom, arv eller rettigheter i landet søkeren søker seg løst fra, vil UDI vurdere konkret om det skal gjøres unntak fra løsningskravet i den aktuelle saken. Det er derfor viktig at alle påstander om verdi av tapte rettigheter og regelverk som tilsier at disse vil bli tapt, dokumenteres. Det er ikke nødvendig å legge ved dokumentasjon på reiseutgifter, utgifter til oversettelse av dokumenter, eller tapt arbeidsinntekt i forbindelse med at søkeren skaffer dokumenter som er nødvendig for å søke seg løst, ettersom dette er forhold som ikke gir grunnlag for å gjøre unntak fra løsningskravet.

All dokumentasjon som fremlegges må være oversatt til norsk eller engelsk.

2.8.8 Krav om norskkunnskap og beståtte prøver

Søkere mellom 18 og 67 år må legge ved dokumentasjon på at de har gjennomført godkjent opplæring i norsk, eller dokumentasjon som viser at de fyller vilkårene for unntak fra norskkravet, jf. statsborgerloven § 8. I tillegg må de dokumentere å ha bestått prøve i norsk muntlig på minimum nivå A2 og prøve i samfunnskunnskap på norsk.

Søkeren som kan få unntak fra kravene om opplæring i norsk, prøve i norsk muntlig, og eller prøve i samfunnskunnskap på norsk, må legge ved dokumentasjon på at de fyller vilkår for unntak.

Kravene gjelder for søknader som er levert hos politiet etter 1. januar 2017. Dersom søknaden var registrert i søknadsportalen innen 15. desember 2016 og det ikke var mulig å levere søknaden hos politiet før 1. januar 2017, gjelder ikke kravet om prøve i norsk muntlig eller prøve i samfunnskunnskap på norsk. Kravet om norskopplæring gjelder da kun dersom søkeren er mellom 18 og 55 år.

Hvis det fremgår av DUF under fanen «Underv./Intro» at søkeren enten har gjennomført eller fått fritak for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt gjennomført eller fått fritak for prøve i norsk muntlig og prøve i samfunnskunnskap, er det ikke nødvendig at politiet tar imot og registrerer inn dokumentasjon på dette i DUF. Fanen «Underv./Intro» finner man ved å klikke på fanen «Persondetaljer». Det er imidlertid bare personer som er omfattet av introduksjonsloven som vil få registrert status for opplæring i DUF. Registreringene i DUF kan også være mangelfulle. Hvis politiet er i tvil om søkeren har gjennomført pliktig opplæring og prøver, skal derfor all relevant dokumentasjon som søkeren legger frem registreres på saken på vanlig måte.

Kravet om gjennomført norskopplæring

Kravet til norskopplæring for søkere mellom 18 og 67 år er ulikt for ulike søkergrupper:

  • Søkere som fikk sin første tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse før 1. september 2005 og derfor ikke er omfattet av rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17, må dokumentere å ha gjennomført 300 timer godkjent opplæring i norsk. Det er ikke et krav at søkeren har hatt opplæring i samfunnskunnskap.

  • Søkere som er mellom 18 og 67 år og er omfattet av plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17, må dokumentere å ha oppfylt sin plikt etter introduksjonsloven.

Informasjon om hvilke krav som gjelder for de ulike gruppene:

  1. Søkere som har fått første vedtak om oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse i perioden mellom 1. september 2005 og 1. januar 2012, og er i personkretsen etter introduksjonsloven § 17 første ledd, må dokumentere å ha gjennomført 250 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap.

  2. Søkere som har fått første vedtak om oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter 1. januar 2012, og er i personkretsen etter introduksjonsloven § 17 første ledd, må dokumentere å ha gjennomført 550 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap.

  3. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-/EFTA-området og deres familiemedlemmer, som har plikt til norskopplæring uten krav på å få opplæringen gratis, er unntatt fra pliktutvidelsen til 600 timer. Denne gruppen må dokumentere å ha gjennomført 250 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap.

Gjennomført opplæring ved følgende opplæringssteder er godkjent:

  • kommunalt voksenopplæringssenter

  • opplæringstilbyder som kommunen har inngått avtale med

  • studieforbund og nettskoler som er godkjent med hjemmel i voksenopplæringsloven

  • folkehøgskoler som er godkjent med hjemmel i folkehøgskoleloven

  • universitet og høgskoler som er godkjent med hjemmel i universitets- og høgskoleloven

  • privat tilbyder godkjent av Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX). VOX har en oversikt over de private tilbyderne som til enhver tid er godkjente på sine hjemmesider. Dersom opplæringen er gitt av den kommunale voksenopplæringen, må søkeren legge fram dokumentasjon på gjennomført opplæring fra kommunen.

Dersom norskopplæringen er gitt av en godkjent tilbyder, må søkeren legge fram dokumentasjon på gjennomført opplæring fra tilbyderen.

Unntak fra kravet om gjennomført opplæring i norsk

Personer som har tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, er kan fritas fra kravet om gjennomført opplæring, jf. statsborgerforskriften § 4-2.

Dokumentasjon på tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, jf. statsborgerforskriften § 4-2 er:

  • bestått språkprøve, jf. forskrift 16. september 2005 nr. 1055 om Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, eller bestått avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 19 annet ledd

  • gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og det er satt karakter i faget

  • gjennomførte studier på norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng

  • oppfylt inntakskrav for studier i norsk eller samisk for universitet eller høgskole i Norge

  • oppfylt de særlige kravene for kunnskaper i norsk for inntak til universitet eller høgskole

Søkere som tidligere er fritatt fra kravet til norskopplæring etter introduksjonsloven § 17 fjerde ledd, er også unntatt fra kravet til norskopplæring etter statsborgerloven § 8, jf. statsborgerforskriften § 4-3 nr. 1.

Dersom søkeren mener å fylle vilkårene for unntak på grunn av særlige helsemessige grunner, skal legeerklæring vedlegges søknaden. Dersom søkeren mener å fylle vilkårene for unntak på grunn av andre tungtveiende årsaker, skal det legges ved forklaring og dokumentasjon. Unntak på grunn av særlige helsemessige grunner eller andre tungtveiende årsaker, gjelder søkere som overhodet ikke kan delta i norskopplæring og som ikke vil kunne gjennomføre norskopplæringen i løpet av tre år, jf. statsborgerforskriften § 4-3 nr. 2.

Kravet om prøve i norsk muntlig

Kravet om prøve i norsk muntlig er oppfylt dersom søkeren legger ved prøvebevis som viser at han eller hun har bestått en av følgende prøver:

  • Norskprøven fra VOX (med resultatet A2, B1 eller B2)

  • Norskprøve 2 eller Norskprøve 3 (prøvene ble erstattet med Norskprøven i 2014 og gjennomføres ikke lenger)

  • Bergenstesten Trinn 3-eksamen

Unntak fra prøver i norsk muntlig

Søkeren får unntak fra kravet til å ha bestått prøve i norsk muntlig hvis han eller hun

  • fyller vilkår for unntak fra kravet om opplæring i norsk, som angitt over, eller

  • kommunen tidligere har gitt søkeren unntak fra kravet om bestått prøve i muntlig norsk (søkeren må da legge ved kopi av vedtaket fra kommunen)

Krav om prøve i samfunnskunnskap

Kravet om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk, er oppfylt dersom man har bestått én av følgende prøver på norsk:

  • Statsborgerprøven (dette er en ny prøve fra 1. januar 2017)

  • Avsluttende prøve i samfunnskunnskap på norsk

Unntak fra prøve i samfunnskunnskap

Søkeren kan få unntak fra kravet til å ha bestått prøve i samfunnskunnskap hvis han eller hun;

  • har hatt samfunnsfag på norsk ungdomsskole eller norsk videregående skole og har fått karakter i faget (søkeren må levere vitnemålet sitt)

  • har studert norsk samfunnsfag på universitets- eller høgskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng (søkeren må levere karakterutskrift)

  • kommunen tidligere har gitt søkeren unntak fra kravet til opplæring i samfunnskunnskap, eller unntak fra kravet til bestått prøve (søkeren må levere kopi av vedtaket fra kommunen)

  • ikke har hatt mulighet til å avlegge prøve eller gjennomføre kurs i samfunnskunnskap på grunn av alvorlig eller kronisksykdom (søkeren må dokumentere sykdommen med legeerklæring)

Det kan også gjøre unntak dersom det er andre tungtveiende (viktige og alvorlige) grunner til at søkeren ikke har bestått prøven. Det skal svært mye til for å få et slikt unntak. Søkeren må dokumentere hvorfor det vil være urimelig ikke å gi han eller henne fritak.

2.9 Nærmere om melding om norsk statsborgerskap for nordiske borgere

Nordiske borgere kan bli norske både ved søknad og ved melding. Det er derfor viktig å se om personen kan bli norsk ved melding før det eventuelt søkes om norsk statsborgerskap, da det ikke kreves gebyr for melding om norsk statsborgerskap. Det er også viktig å merke seg at personer under 18 år ikke kan melde seg norsk i henhold til statsborgerloven § 20. Regler for nordiske borgere som kan bli norske ved melding fremgår av statsborgerloven kapittel 4 og RS 2014-011 Retningslinjer for behandling av meldinger om statsborgerskap, søknader om å beholde statsborgerskap og vurdering av tap av norsk statsborgerskap.

2.9.1 Hvilket søknadsskjema skal benyttes

Skjemaet ”Melding om norsk statsborgerskap for nordiske borgere” skal benyttes dersom ikke meldingen registreres via søknadsportalen.

2.9.2 Personopplysninger for melderens foreldre

Punktet skal bare fylles ut dersom meldingen gjelder barn som meldes norsk i henhold til statsborgerloven § 21, dvs. at barnet har vært norsk.

2.9.3 Regler for automatisk erverv av statsborgerskap for melderens barn under 18 år (statsborgerloven § 22)

Dersom barnet har dansk, svensk, finsk eller islandsk statsborgerskap, må barnet bli løst fra statsborgerskapet før forelderen/melderen leverer inn melding for at barnet skal få norsk statsborgerskap samtidig med forelderen/melderen. Dokumentasjon på at barnet er løst skal vedlegges meldingen.

2.9.4 Løsning fra statsborgerskap

Er melderen dansk, svensk, finsk, eller islandsk statsborger, må melderen ha søkt om å bli løst fra sitt opprinnelige statsborgerskap, og fremlegge dokumentasjon på at melderen blir løst fra sitt statsborgerskap når norsk statsborgerskap innvilges, før melding om norsk statsborgerskap leveres.

For informasjon om framgangsmåten for å søke om løsning fra dansk, svensk, finsk, eller islandsk statsborgerskap, må vedkommende henvende seg til respektive lands myndigheter.

2.9.5 Uttømmende politiattest

Politiet skal påse at melderen har lagt ved uttømmende politiattest som viser om melderen har vært ilagt frihetsstraff eller strafferettslig særreaksjon i løpet av de siste syv årene, jf. statsborgerloven § 20 annet ledd.

2.10 Nærmere om søknad om å beholde norsk statsborgerskap (statsborgerloven § 24)

Hvis en person ble norsk statsborger da han eller hun ble født, men ikke har vært bosatt i Norge i minst to år, eller i nordiske land i minst syv år, før personen fyller 22 år, må vedkommende søke om å få beholde det norske statsborgerskapet (bibehold). Personer som har vært bosatt i Norge i minst to år, eller i nordiske land i minst syv år innen de fyller 22 år, behøver derimot ikke å gjøre noe for å beholde det norske statsborgerskapet sitt.

For å kunne søke om bibehold må personen som hovedregel ha oppholdt seg i Norge i til sammen seks måneder. Dette kan være fordelt på flere kortere opphold/ferier.

Søknaden må fremmes før personen fyller 22 år.

Mer utfyllende informasjon om regelverket vedrørende bibehold finnes i RS 2014-011 Retningslinjer for behandling av meldinger om statsborgerskap, søknader om å beholde statsborgerskap og vurdering av tap av norsk statsborgerskap.

2.10.1 Hvilket søknadsskjema skal benyttes

Skjemaet ”Søknad om å beholde norsk statsborgerskap” skal benyttes dersom man ikke søker via søknadsportalen.

2.10.2 Dokumentasjon på opphold i Norge og i andre nordiske land

Søkeren må dokumentere hvor lenge han eller hun har bodd i Norge eller i andre nordiske land. Dette kan for eksempel være dokumentasjon fra offentlig myndighet som likningsmyndigheter, arbeidstakerregisteret, skolemyndigheter, universitet eller Vernepliktsverket. Dokumentasjon fra norsk folkeregister er ikke nødvendig.

2.10.3 Dersom søknaden fremmes etter fylte 22 år

Det er viktig at det legges ved skriftlig forklaring på hvorfor søknaden ikke ble fremmet før søkeren fylte 22 år. Dersom akutt eller vedvarende alvorlig sykdom hos søkeren eller nære familiemedlemmer har forhindret at søknaden ble fremmet innen fristen, bes det om at dokumentasjon fra lege eller sykehus vedlegges.

2.11 Nærmere om melding om norsk statsborgerskap for adoptivbarn og barn med norsk far

Før det sendes melding om norsk statsborgerskap for adoptivbarn og barn med norsk far er det viktig å være sikker på at personen det gjelder ikke allerede har ervervet norsk statsborgerskap automatisk. Det er derfor viktig å se hen til den loven som gjaldt da melderen ble født / adoptert, hvilke(t) statsborgerskap foreldre/adoptivforeldre hadde på dette tidspunktet og om de var gift eller giftet seg før barnet fylte 18 år, jf. statsborgerloven § 37. UDI kan kontaktes ved usikkerhet vedrørende regelverket på det aktuelle tidspunktet.

2.11.1 Søknadsskjema

Skjemaet ”Melding om norsk statsborgerskap for adoptivbarn og barn med norsk far” skal benyttes dersom man ikke registrerer meldingen via søknadsportalen.

2.11.2 Barn som er adoptert

Adopsjonsvedtak må vedlegges. Adopsjonsbevillingen må ha blitt gitt av norsk myndighet i henhold til adopsjonsloven eller ved utenlandsk adopsjon som gjelder i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven kapittel 4. Barnet må ikke være fylt 18 år på tidspunktet når meldingen fremmes. Pass som viser at en av foreldrene var norsk da barnet ble adoptert, må vedlegges. Er passet utstedt senere, må det på annen måte dokumenteres at vedkommende var norsk da adopsjonen ble gjennomført.

2.11.3 Barn med norsk far

Dokumentasjon på farskapet skal legges ved meldingen.

Hvem far skal kontakte for å erkjenne farskapet avhenger av hvor far er folkeregistrert og bosatt:

  • Er far registrert i DSF som bosatt i Norge, må han kontakte hjemlige skattemyndigheter for å erkjenne farskapet

  • Er far registrert bosatt i Norge i DSF, men befinner seg i utlandet, kan farskapet erkjennes hos norsk utenriksstasjonen der hvor han befinner seg. Skjemaet for erkjennelse av farskap skal stemples av utenriksstasjonen.

  • Er far registrert som utvandret i DSF, kan han ikke erkjenne farskapet via utenriksstasjonen eller direkte hos hjemlige skattemyndigheter. Farskapet må da først fastsettes etter lovgivningen i fødestaten, og så sendes til Nav Internasjonalt for anerkjennelse. Farskapet kan ikke erkjennes etter barneloven § 85, ettersom barneloven ikke kommer til anvendelse i disse tilfellene.

Det skal legges ved pass som viser at far var norsk da barnet ble født. Er passet utstedt senere, må det på annen måte dokumenteres at faren var norsk da barnet ble født.

3. Politiet og utenriksstasjonens effektuering av vedtak om statsborgerskap

3.1 Krav ved utlevering av vedtak om statsborgerskap

Ved innvilgelse av statsborgerskap må søkeren møte personlig hos politiets utlendingsseksjon for å få utlevert statsborgervedtaket.  Er søkeren bosatt i utlandet skal søkeren i utgangspunktet møte på sin nærmeste norske utenriksstasjon.

Mindreårige søkere skal møte sammen med forelder eller verge. Politiet/utenriksstasjonen skal kun utlevere statsborgervedtaket til søkeren. På grunn av faren for misbruk skal politiet / utenriksstasjonen ikke utlevere statsborgervedtaket til andre, heller ikke til søkerens advokat.

Politiet/utenriksstasjonen skal heller ikke utlevere kopi av vedtaket til andre enn søkerens advokat eller fullmektig. Når politiet/utenriksstasjonen utleverer kopier så skal disse dateres, stemples og underskrives. Det skal ved eget kopistempel, eller på annen måte, tydelig fremgå at det er en kopi.

For å få utstedt pass er det et vilkår at søkeren godtgjør sin identitet og sitt norske statsborgerskap, jf. passloven § 3. Etter passforskriften § 7 må personer som har vært utenlandske borgere, fremlegge statsborgervedtaket for passmyndighetene for å få utstedt pass.

3.2 Politiet og utenriksstasjonens fremgangsmåte når søkeren vil endre navn i vedtak om statsborgerskap

Dersom søkeren ønsker å endre navn eller fødselsdato i vedtaket, skal saken bare sendes UDI hvis det er åpenbar feilskrift. Forøvrig skal politiet/utenriksstasjonen henvise søkeren til folkeregisteret for endring.

UDI vil ikke skrive nytt vedtak dersom endringene ikke var kjent for UDI da det opprinnelige vedtaket ble skrevet.

3.3 Inndragning av pass eller annet reisedokument

Søkere som får innvilget søknad om statsborgerskap vil bli underrettet om eventuelt krav om innlevering av reisedokument og om det vil bli oversendt tidligere hjemlands myndigheter eller arkivert i UDI. Det fremgår av oversendelsesbrevet fra UDI hva politiet skal gjøre med søkerens reisedokument.

3.3.1 Nasjonalitetspass

Søkere som har tapt tidligere statsborgerskap, enten det opphørte automatisk ved erverv av norsk statsborgerskap eller søkeren er løst fra det, må innlevere passet til politiets utlendingsseksjon for å få statsborgervedtaket utlevert. Legitimasjonsdokumenter som er utstedt av EØS- eller EFTA-land og som er godkjent som reisedokument i henhold til vedlegg nr. 4 i utlendingsforskriften, skal også leveres inn. Dersom tidligere hjemlands myndigheter skal underrettes om ervervet, skal politiet/utenriksstasjonen sende passet/godkjent reisedokument til tidligere hjemlands myndigheter. Om underretning ikke er aktuelt, skal politiet/utenriksstasjonen oversende passet/reisedokumentet til UDI for arkivering. Dersom søkeren allerede har innlevert passet til tidligere hjemlands myndigheter, er utgangspunktet at søkeren skal fremlegge en bekreftelse på at passet er innlevert. Dersom søkeren opplyser å ha mistet passet, skal søkeren undertegne en erklæring om dette og fremlegge bekreftelse fra tidligere hjemlands myndigheter på at tapet er meldt. Politiet/utenriksstasjonen skal sende erklæringen og bekreftelsen til UDI for arkivering.

3.3.2 Reisebevis eller utlendingspass

Søkere som har norsk eller utenlandsk reisebevis eller utlendingspass, må innlevere det til politiets utlendingsseksjon for å få utlevert statsborgervedtaket. Politiet skal makulere reisedokumentet.

Dersom søkeren hevder å ha mistet reisedokumentet, skal politiet oversende saken til UDI for vurdering. I tilfeller hvor reisedokumentet er tapt eller skadet, skal innehaveren gi en detaljert forklaring med hensyn til hvordan dette er skjedd. Forklaringen skal være skriftlig og undertegnes av søkeren. Hvis det ikke foreligger klare holdepunkter for å anta at reisedokumentet er kommet uvedkommende i hende eller misbrukt på annen måte, kan politiet gjøre unntak fra kravet om innlevering.

3.4 Makulering av oppholdskort

Etter innvilgelse av norsk statsborgerskap skal søkeren innlevere oppholdskortet til politiet/utenriksstasjonen som makulerer kortet.

Dersom oppholdskortet er tapt eller på annen måte har kommet bort, skal søkeren avgi en detaljert forklaring om når, hvor og hvordan tapet skjedde, jf. utlendingsforskriften § 12-17 annet ledd. Forklaringen skal være skriftlig og undertegnes av søkeren. Hvis det ikke foreligger klare holdepunkter for å anta at oppholdskortet er kommet uvedkommende i hende eller er misbrukt på annen måte, kan det gjøres unntak fra kravet om innlevering og forklaring omkring tapet. Politiet/utenriksstasjonen skal registrere en eventuell forklaring som innkommet korrespondanse i DUF/Norvis.

3.4.1 Kansellering av oppholdsetiketter

Hvis søkeren beholder sitt tidligere statsborgerskap og har en gyldig oppholdsetikett i passet, skal søkeren innlevere passet til politiet/utenriksstasjonen. Politiet/utenriksstasjonen kansellerer etiketten, og utleverer deretter passet til søkeren.

3.5 Politiet eller utenriksstasjonens fremgangsmåte når statsborgervedtaket ikke blir hentet

Når UDI innvilger en søknad om statsborgerskap, får søkeren beskjed om at statsborgervedtaket kan hentes hos politiet. Samtidig sender UDI statsborgervedtaket til politiet.

Det kan være tilfeller der søkeren ikke henter statsborgervedtaket. Det kan skyldes at søkeren har skiftet adresse uten å melde fra til utlendingsmyndighetene eller til folkeregisteret, eller andre forhold. Iblant tror søkeren feilaktig at man blir norsk statsborger først når man henter statsborgervedtaket. Søkeren er imidlertid norsk statsborger fra det tidspunktet vedtaket er registrert i DUF.

Søkeren skal hente statsborgervedtaket innen tre måneder regnet fra UDI har sendt melding til søkeren om at norsk statsborgerskap er innvilget. Dersom søkeren senere henvender seg til politiet for å få statsborgervedtaket utlevert, skal politiet bringe på det rene hvorfor statsborgervedtaket ikke er hentet tidligere. Det er viktig å få klarlagt om søkeren er bosatt i utlandet, og i så tilfelle tidspunktet for flytting til utlandet.

Hvis søkeren oppholder seg i utlandet uten å ha meldt flytting, må politiet avklare varigheten av utenlandsoppholdet og av eventuelle andre utenlandsopphold. Politiet må også avklare hva som var søkerens oppholdssted på søknadstidspunktet, i tiden etter innlevering av søknaden og på tidspunktet da UDI innvilget søknaden om norsk statsborgerskap

På grunnlag av intervju av søkeren og eventuelle andre undersøkelser, skal politiet utarbeide en rapport til UDI. Kopi av alle sider i søkerens reisedokument som viser reisevirksomhet og utenlandsopphold på søknadstidspunktet og senere, skal legges ved rapporten. Politiet kan unnlate intervju av søkeren dersom han eller hun har gitt en skriftlig forklaring.

Politiet skal gjøre søkeren kjent med at

  • vedkommende formelt ble norsk statsborger ved vedtaket om statsborgerskap, og at han eller hun fortsatt er norsk statsborger

  • UDI vil ta stilling til om statsborgervedtaket kan utleveres, eller om årsaken til at vedkommende ikke har hentet statsborgervedtaket tidligere tilsier tilbakekall av statsborgerskapet. Dersom tilbakekall er aktuelt, vil søkeren bli varslet på forhånd og få anledning til å uttale seg.

Med hilsen

 

Karl Erik Sjøholt

avdelingsdirektør

 

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for permanent oppholdstillatelse, reisedokument og statsborgerskap

Siste endringer
  • Ny: RS 2016-010 Forberedelse og effektuering av vedtak om norsk statsborgerskap (23.12.2016)

    Rundskrivet slår sammen og erstatter RS 2012-006, RS 2012-024, RS 2013-012 og RS 2012-020. Rundskrivet omhandler politiets og utenriksstasjonenes forberedelse av søknader og meldinger om norsk statsborgerskap, samt politiets og utenriksstasjonenes effektuering av vedtak om norsk statsborgerskap. Videre er det på bakgrunn av «Innstramninger II» inntatt nye krav vedrørende beståtte prøver i norsk og samfunnskunnskap, som trer i kraft 1. januar 2017. Det er også gjort endringer i kapittelet som omhandler uavhentede statsborgerskapsvedtak, da UDI selv kan innhente oversikt over saker som ikke er effektuert innen fristen.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen