Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2008-060109-2
Dokumentdato : 01.03.2009

Asyl - Utlendingsloven § 8 annet ledd og § 15 første ledd

Tingretten kom i motsetning til Utlendingsnemndas flertall til at asylsøkeren var fra Somalia og fant derfor Utlendingsnemndas vedtak ugyldig. Lagmannsrettens flertall fant etter en samlet vurdering av de opplysninger om den øya søkeren hadde oppgitt å være fra og en analyse av en språkprøve hun selv hadde tatt initiativ til, ikke å kunne legge til grunn at hun var fra en øy utenfor kysten av Somalia. Flertallet fant heller ikke at hun var fra fastlandet i Somalia og fant ikke grunnlag for at Utlendingsnemndas vedtak var ugyldig. Mindretallet, en meddommer, var enig med tingretten.
 Saken gjelder gyldigheten av vedtak i Utlendingsnemnda (UNE) og dreier seg om asylsøkeren kommer fra det landet hun har oppgitt eller ikke.

       A meldte seg for Oslo politidistrikt for å søke asyl 27. juli 2003. Under registreringen - som ble foretatt på engelsk 28. juli 2003 - opplyste hun at hun var født *.*.1987, at siste oppholdssted i hjemlandet var Chovaye, en landsby ved Kisimayo i Somalia, at hun var somalisk statsborger, og at hun hadde gått på skole i Mdoe.

       Under registreringen opplyste hun videre at hun hadde kommet sammen med en mann ved navn B, og at hun kom fordi hun hadde fått store problemer etter at hennes foreldre døde, og hennes bror og søster hadde blitt borte.

       Utlendingsdirektoratet (UDI) planla å gjennomføre et asylintervju på engelsk 15. august 2003, men det ble utsatt til 21. august 2003. Da ble det tolket på Swahili, og verge og advokat var til stede. A forklarte der at Chovaye var på fastlandet, og at for å komme til Kisimayo måtte man ta buss som tok 40 minutter. Hun opplyste at moren og faren døde med en måneds mellomrom da hun var åtte år. Etter det bodde hun sammen med broren og søsteren. Broren fisket og søsteren stekte og solgte fisken, selv samlet hun ved. Slik ble familien forsørget. Hun forklarte at broren hadde forlatt henne og søsteren i januar 2003, og at søsteren reiste bort med en mann i april 2003. Hun forklarte seg om vanskelighetene med å skaffe mat etter at broren og søsteren hadde blitt borte, og at B fant henne mens en gruppe gutter voldtok henne. Det fremgikk at hun også hadde måttet prostituere seg for å få mat. Noen dager etter at hun hadde truffet B, tok han henne med til Norge. Hun forklarte at de reiste med båt sammen med fem andre, en reise som tok fire dager med Bs fiskebåt. Så dro de med bil til en flyplass i Somalia, deretter med fly til et ukjent land hvor de byttet fly. Den siste delen reiste de med tog til Oslo. B fulgte henne til politiet. Der sa han at han skulle hente mat, og etter det hadde hun ikke sett ham. Det fremgår at hun mente at B syntes synd på henne og hjalp henne av et godt hjerte fordi hun hadde mange problemer.

       UDI ba i brev 10. august 2004 om utfyllende opplysninger og listet opp 17 spørsmål de ønsket svar på. Brevet ble besvart 18. august 2004 fra hennes daværende advokat Thor-André Bjerkhaug. A har for lagmannsretten forklart at hun ble forelagt spørsmålene på telefon, mens tolken og advokaten befant seg på advokatens kontor. I den forklaringen advokaten hadde tatt opp med henne, fremgår det at As bror, sammen med fem andre hadde jobbet på fiskebåten til B. B ville hjelpe henne fordi han kjente broren. Det fremgår at B aldri spurte om noen motytelser i form av penger eller andre ting.

       UDI avslo As asylsøknad i vedtak 1. oktober 2004. Etter UDIs vurdering hadde A ikke sannsynliggjort at hun hadde vokst opp på øya Chovaye utenfor Somalias kyst og tilhørte den somaliske del av bajunifolket. Hun ble heller ikke ansett vernet mot hjemsendelse etter utlendingsloven § 15 eller gitt opphold etter § 8 andre ledd.

       A påklaget avslaget til UNE, som under dissens ikke tok klagen til følge i vedtak 26. juni 2006. UNE kom under sterk tvil til at A hadde sin etniske tilhørighet til bajunifolket. Men flertallet festet ikke lit til hennes forklaringer om sin oppvekst på Chovaye og fant det ikke sannsynliggjort at hun kom fra Somalia. Flertallet mente derfor det ikke var grunnlag for å ta stilling til om vilkårene i utlendingsloven § 15 første ledd eller § 8 andre ledd forelå.

       A tok ut stevning mot staten 29. august 2006. Under saksforberedelsen for tingretten ga A flere opplysninger om sin oppvekst og forholdene på øya. Ekteparet C, som har tatt seg mye av henne, nedtegnet 10. oktober 2006 samtaler de over tid hadde hatt med henne. A fortalte da om bestevenninnen D fra Chovaye. A skal senere ha fått kontakt med henne over Internett. Da befant D seg i Saudi-Arabia. Saken var opprinnelig berammet til januar 2007, men ble avtalt stanset mellom partene med virkning fra 17. januar 2007. Stansingen var blant annet begrunnet med at det var ønskelig med nærmere analyser av As språk. Slike analyser ble foretatt basert på et 25-minutters CD-opptak av hennes tale. Saken ble igangsatt etter felles prosesskrift 5. september 2007. Etter felles begjæring fra partene ble professor i lingvistikk Abdulaziz Lodhi ved Universitetet i Uppsala oppnevnt som sakkyndig. Han ga uttalelse 2. oktober 2007 og møtte for tingretten.

       Oslo tingrett avsa 14. februar 2008 dom med slik domsslutning:

1. Utlendingsnemndas vedtak av 26. juni 2006 kjennes ugyldig.
2. A tilkjennes saksomkostninger med 110.620 - etthundreogtitusensekshundreogtyve - kroner med tillegg av lovens rente fra 2 - to - uker fra dommens forkynnelse til betaling finner sted.

       Utlendingsnemnda har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. A har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Borgarting lagmannsretts hus, Oslo, i dagene 3. til 5. februar 2009. Staten møtte ved sin prosessfullmektig og med rådgiver Øystein Sehl til stede etter tvisteloven § 24-6 (2) og som ga forklaring. A møtte med sin prosessfullmektig og ga forklaring. Lagmannsretten avsa under forhandlingene kjennelse for at tvisteloven § 22-9 ikke ga anledning til å frita ansatte fra den norske ambassaden i Tanzania for vitneplikt, slik staten mente. Spørsmålet gjaldt ambassadeansatte som hadde ringt til telefonnumre som fantes på telefonlisten til A. Staten frafalt da ytterligere vitneførsel av en politimann som hadde mottatt skriftlige rapporter om disse telefonoppringningene. Det var da ikke lenger aktuelt for A å påberope vitner fra ambassaden. Professor Abdulaziz Lodhi ved Universitetet i Uppsala var for lagmannsretten, som han var for tingretten, oppnevnt som sakkyndig i lingvistikk. Han ga forklaring. Det ble avhørt fem ordinære vitner, herunder Grethe Neufeld i Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, Landinfo. Hun har innhentet informasjon om Somalia gjennom flere år, sist under et besøk i Nairobi og Mombasa i juni 2008. Etter dette besøket har Landinfo utarbeidet et temanotat datert 12. desember 2008. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

       Utlendingsnemnda har i hovedtrekk anført:

       UNEs vedtak av 26. juni 2006 er gyldig når det korrekt er lagt til grunn at A ikke er fra Somalia. Staten har ikke tvilsrisikoen, det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn.

       A er en intelligent ung kvinne som tar utdanning, behersker engelsk og opererer på Internett. Hennes angivelige venninne fra øya behersker også engelsk. Det er ikke grunnlag for det stakkarslige bildet som er forsøkt tegnet av henne. Det må derimot legges til grunn at hun under sakens gang har vært fullt i stand til å forholde seg til intervjusituasjonen og de spørsmål hun har fått, samt til bilder av Chovaye fra « Google Earth ». Hennes manglende evne til å svare og å svare riktig passer derimot godt med at hun ikke har noe kjennskap til øye Chovaye som hun påstår å komme fra.

       Den forklaring hun har gitt om reisen til Norge er ikke sannsynlig. Det er lite troverdig at en venn av broren, en fisker på øya, skulle ha forbarmet seg over henne og tatt henne med på en så lang reise og kostbar reise uten senere å forhøre seg om hvordan det gikk med henne.

       As forklaringer er dels motstridende og tilpasset over tid, dels er de positivt uriktige og generelt lite troverdige. Det er teoretisk mulig, men helt usannsynlig at både asylintervjuet og forklaringen i brevet fra advokat Bjerkhaug skulle inneholde så mange feiltolkninger og misforståelser som må til for å få innholdet til å passe med de faktiske forhold. Når det blir så mye, er det ikke nok at man ikke kan se bort fra muligheten for feiltolkninger, det må være konkrete holdepunkter for det. Man må dessuten se på karakteren av de motstridende opplysningene og deres innbyrdes sammenheng. Hun har dessuten gitt en rekke faktiske opplysninger som ikke kan skyldes misforståelser. Hun har ellers gitt en del opplysninger om ikkeverifiserbare forhold som er uten bevisverdi.

       Opplysningene først om at Chovaye lå på fastlandet, og senere at hun forklarte at det gikk en bro dit og deretter i nemndsmøtet at det tidligere hadde vært en bro til fastlandet, viser at det ikke er troverdig at hun kommer fra øya. Hennes motstridende opplysninger om avstander og bebyggelse på øya er uforenelig med de fotografier man har av Chovaye i « Google Earth ». Til tross for spørsmål tidligere, har hun ikke før i lagmannsretten vært i stand til å tallfeste at det er to landsbyer på øya. Og da forklarte hun at dette hadde hun visst hele tiden.

       A har holdt fast ved at hun ikke har kjennskap til den karakteristiske moskéen som er kjent fra øya helt fra 1920-tallet. Derimot har hun beskrevet en moské med plass til 600 mennesker, som det ikke er noen andre opplysninger om, og som ikke kan gjenfinnes på « Google Earth ». Teorien om at alle spor etter den skal ha forsvunnet under tsunamien i 2004 er det ingen holdepunkter for.

       I dette tilfellet støtter ingen av språkanalysene opp om at hun kommer fra Chovaye. Det den sakkyndige er sikker på, er at hun ikke snakker Bajuni fra øyene. Det er ikke holdepunkter i hennes forklaring om at hun skulle være fra noe annet sted i Somalia enn Chovaye. Skulle hun være fra fastlandet i Somalia, måtte hun ha behersket, eller i hvert fall hatt kjennskap til, språket Somali, noe hun ikke gjør.

       Fødselsattesten som dukket opp på mystisk vis på et stadium i saken da UNE ikke hadde trodd på henne, har ingen bevisverdi. Den angir å være skrevet ut i 1990, men det er helt usannsynlig at Ds onkel i Kisimayo siden den tid skulle ha vært i besittelse av hennes fødselsattest.

       Utlendingsnemnda la ned slik påstand:

1. Staten frifinnes
2. Staten tilkjennes saksomkostninger.

       A har i hovedtrekk anført:

       Det er klart mest sannsynlig at A er fra Somalia. Tingrettens dom er riktig. UNEs flertall har lagt til grunn at A ikke er fra Somalia. Det er feil, vedtaket bygger derfor på feil faktum og er ugyldig. Hvis hennes søknad ikke innvilges, vil hun være ureturnerbar. En uriktig dom i hennes disfavør vil ha mye mer alvorlige konsekvenser enn motsatt. Eventuell bevistvil må derfor gå ut over staten.

       Hun har fra første stund forklart seg om øya Mdoe, og at hun har gått på skole der. Øya og skolen der eksisterer til tross for at UDI opprinnelig tvilte på det.

       UDIs og UNEs påpekinger av hennes manglende kjennskap til språket Somali kan ikke tillegges vekt. Det er et viktig skille mellom øyene og fastlands-Somalia. UNE har lagt til grunn at ingen bodde på øyene i perioden 1975 - 1991, men det er ikke riktig. Det har hele tiden vært noen som har bodd der, og mange vendte tilbake fra midten av 1980-tallet. Hun er født i 1987, og man kan ikke vente at så unge på øyene har kjennskap til Somali.

       Uklarheter og avvik i hennes forklaringer kan ha flere årsaker. Det kan skyldes begreper hun er ukjent med, ledende spørsmål og misforståelser oppstått under den lange kommunikasjonslinjen i tolkningsprosessen. Hun var 15 år gammel da hun kom til Norge, og var skremt i intervjusituasjonen. Hun er ikke vant til å si i mot, hun kommer heller med utsagn som utlegges som bekreftende. Det er en kjent sak at mange utenfor vår kulturkrets ikke har samme evne til tids- og avstandsbestemmelser som vi er vant med. I den forklaringen advokat Bjerkhaug tok opp på telefon, er det mange mulige feilkilder. Hun er ikke i stand til å orientere seg på kart, og hennes manglende evne til å forklare seg ut fra bildene fra « Google Earth », kan det ikke legges vekt på.

       I stedet for å rette oppmerksomheten mot det som ikke stemmer, må lagmannsretten feste seg ved det som stemmer. Det gjelder innbyggertallet, skolen i Mdoe, at hun i følge samtalen med ekteparet C kjente igjen stranden og hadde bodd midt på øya, samt at det ikke var noen butikker der og at folk levde av fiske.

       Hennes venninne D har i telefonsamtale med C bekreftet opplysninger A tidligere hadde gitt, også om hvordan hun fikk fødselsattesten. Det må legges til grunn at den fremlagte fødselsattesten er ekte. I følge Landinfo kan det være grunnlag for å vektlegge dokumenter som er utstedt før 1991.

       Semantix/Eqvator sin analyse av hennes språk må tillegges større vekt enn analysen fra Skandinavisk Språkanalys. I følge den sakkyndige Lodhi er analytikerne ved førstnevnte firma universitetsutdannet, dette i motsetning til de som arbeider hos Skandinavisk Språkanalys. Lodhis oppfatning om at hun ikke snakker språket på øyene kan ikke tillegges avgjørende vekt. Faren kom fra fastlandet, og det kan være forskjeller fra individ til individ.

       A la ned slik påstand:

1. Anken forkastes.
2. A/staten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

       Lagmannsretten bemerker:

       Lagmannsretten skal ta stilling om UNEs vedtak er ugyldig som følge av feil faktum. Spørsmålet er om A kommer fra Somalia eller ikke.

       Lagmannsretten bemerker innledningsvis at det på grunn av sikkerhetssituasjonen i området ikke har vært ansett som mulig for norske representanter å reise til Somalia og til øyene utenfor kysten - der A har forklart at hun kommer fra - for å foreta undersøkelser på stedet.

       Lagmannsretten finner også grunn til å nevne at det var innkalt to tolker til ankebehandlingen, men at den ene måtte melde forfall på grunn av sykdom. Tolken som møtte er den samme som tolket under asylintervjuet, under den forklaring advokat Bjerkhaug tok opp av henne og under UNEs behandling. I mellomtiden har A lært seg en god del norsk, såpass mye at hennes prosessfullmektig har kommunisert med henne på norsk under saksforberedelsen for lagmannsretten. Dessuten var den sakkyndige til stede under de deler av forhandlingene hvor hun forklarte seg, bortsett fra da hun fikk ordet ved forhandlingenes slutt. Det var ingen innvendinger mot at tolken tjenestegjorde. Lagmannsretten fant det på denne bakgrunn ubetenkelig at den samme tolken tjenestegjorde under ankebehandlingen.

       Lagmannsretten gjengir nedenfor deler av UNEs flertalls begrunnelse for avslaget på hennes asylsøknad, der det ble lagt til grunn at A ikke kom fra Somalia:

       Flertallet er under sterk tvil kommet til at saksøker har sannsynliggjort sin etniske tilhørighet til bajunifolket. Flertallet finner imidlertid ikke å kunne feste lit til klagers øvrige forklaringer i det en finner at hun verken har sannsynliggjort hvor hun er født, oppvokst og bodde før hun forlot Somalia, eller de øvrige anførsler hun har kommet med som grunnlag for sin søknad om asyl i Norge. Flertallet finner heller ikke at klager i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at hun kommer fra Somalia.
       Det fremstår som lite troverdig at klager har forklart seg forskjellig og motstridende om hjemstedet i egenerklæring, i intervju og i nemndmøter samt ved besvarelse av direkte spørsmål fra Utlendingsdirektoratet. De opplysninger hun har gitt om hjemstedet samsvarer heller ikke med nemndas kunnskaper om området hun anfører at hun kommer fra. Hennes beskrivelse av reisen til Norge er også et moment som svekker hennes troverdighet, selv om flertallet ikke har lagt vesentlig vekt på dette.
       (...)
       Flertallet vil bemerke at Bajuni ikke bare finnes i Somalia. Tradisjonelt har de også vært bosatt langs Kenyas kyst særlig i området mellom Raas Kaambooni og Lamu samt sørover mot Mombasa.
       Det styrker heller ikke hennes troverdighet at hun, dersom hun kommer fra Somalia, verken snakker eller forstår somali, og en stiller seg tvilende til hennes forklaring på hvorfor hun, på den annen side, både snakker og skriver engelsk. Flertallet legger imidlertid til grunn at klager snakker og skriver (snakke) [ snakke er skrivefeil i vedtaket, lagmannsrettens bemerkning ] Bajuni.

       UNEs mindretall begrunner sitt syn blant annet slik:

       Mindretallet er under tvil kommet til at klagers forklaring fremstår som troverdig i forhold til hennes anførte asylgrunnlag. Han legger også hennes forklaringer om klantilhørighet og hjemsted til grunn som troverdig, herunder at han legger til grunn at klager er fra Somalia.

       Lagmannsretten har delt seg i et flertall som er kommet til at staten skal frifinnes - alle unntatt meddommer Karin Lauten - og et mindretall bestående av henne som er kommet til at anken skal forkastes.

       Flertallet må legge til grunn at A er en normalt begavet jente som bortsett fra at hun strever litt med realfagene, ikke har faglige problemer på videregående skole. Det forhindrer ikke at en del av de opplysninger som er nedtegnet i saken og som er oppgitt å stamme fra henne, kan skyldes kommunikasjonsproblemer og misforståelser på bakgrunn av kulturforskjeller, vanskeligheter forbundet med tolking og slikt. Men flertallet finner det ikke sannsynlig at dette skulle gjelde alle de uklarheter og uriktigheter som fremgår og som samlet sett gjør det lite sannsynlig at A har vokst opp på øya Chovaye utenfor kysten av Somalia.

       Flertallet nevner først at det ikke er riktig som anført at hun har forklart seg korrekt om at det er cirka 600 innbyggere på øya. Dette er det antall personer som hjelpeorganisasjonen « World Concern Development Organization » har hjulpet etter tsunamien, ikke det totale antall som bor på øya, som er cirka 1.400 personer. Flertallet legger imidlertid ikke noen vekt på dette. Det er ikke noe unormalt at folk har uklare forestillinger om folketallet i lokalmiljøet.

       Flertallet peker på at den reisen A har beskrevet, ikke fremstår som troverdig. Det er kjent at næringsgrunnlaget for de bajuni som bor på Chovaye ikke er særlig rikt, at det i hovedsak er basert på fiske, og at befolkningen langt fra er velstående. Selv om B etter de opplysninger hun har gitt om at han eide en fiskebåt som sysselsatte seks personer, må ha vært velstående etter somaliske forhold, og også relativt godt opplyst siden han snakket noe engelsk og var i stand til å gjennomføre den lange reisen hun har beskrevet at han tok henne med på, må reisen ha vært svært kostbar etter somalisk målestokk. Selv om han kjente broren, er det ikke gitt noen plausibel forklaring på hvorfor han skulle gjøre et så stort innhogg i sin økonomi for å hjelpe A. Dessuten skulle man i tilfelle vente at B senere forhørte seg om hvordan det gikk med henne i Norge, noe han ikke har gjort. Hvis det var den forsvunne broren som bekostet reisen, skulle man desto mer vente at han interesserte seg for søsterens skjebne.

       A kan heller ikke oppgi andre som kan bekrefte hennes historie om sin oppvekst på Chovaye. I en samtale som ekteparet C har nedtegnet 10. oktober 2006 - de har tatt seg av henne i Norge - omtaler hun bestevenninnen D som bodde i nabohuset, og som hun skal ha gått på skole sammen med i Mdoe, en båtreise på cirka en time hver vei. A skal i januar 2007 ha kommet i kontakt med D over Internett; da oppholdt venninnen seg i Saudi-Arabia. Denne venninnen skal gjennom sin onkel Yussuf i Kisimayo, som også skal være fra Chovaye, ha hjulpet A med å fremskaffe en fødselsattest. A har forklart at hun sendte Ds onkel 250 kroner, og i august 2007 fant hun konvolutten med fødselsattesten hengende på veggen i asylmottaket. Hun har ikke tatt vare på konvolutten.

       Det er opplyst at D forklarte seg på telefon som vitne for tingretten fra et nummer i Saudi-Arabia. Flertallet må legge til grunn at hun den gang ikke var i stand til å opplyse hvor mange landsbyer det er på Chovaye. Flertallet konstaterer at D ikke har vært tilgjengelig under lagmannsrettens behandling, noe som er forklart med at hennes opphold i Saudi-Arabia er ulovlig.

       Flertallet må etter opplysninger fra Landinfo legge til grunn at alle offentlige registre ble ødelagt under borgerkrigen fra 1991, og at det derfor nå ikke er mulig å utstede attester basert på opplysninger fra tiden før 1991. Den aktuelle attest angir å være utstedt 10. august 1990, og den er dermed et dokument som etter omstendighetene kunne hatt beviskraft. Men det trenger en nærmere forklaring hvordan Ds onkel skulle ha kommet i besittelse av As fødselsattest utstedt i 1990, og hvorfor han skulle ha oppbevart den i tidsrommet fra 1990 eller fra han mottok den. Det er ikke gitt noen forklaring eller tilbudt noen bevis som kunne belyse dette, herunder heller ikke noen bevis knyttet til Ds onkel. Etter flertallets mening er fødselsattesten slik den er presentert mer egnet til å svekke enn å styrke As sak.

       Flertallet anser at den forklaring som er gitt fra C om hennes telefonsamtale med D og den delvise avspilling av samtalen med henne tatt opp på DVD, i liten grad gjelder forhold som kan underbygge at de begge kommer fra Chovaye.

       De varierende forklaringene A har gitt om Chovaye, den øya hun har oppgitt å komme fra, må sies å svekke hennes troverdighet betydelig. I asylintervjuet heter det:

       Chovaye er på fastlandet, det er ikke en øy. Det er ca 40 minutter til byen Kismayo, men søker har aldri vært der. For å dra til byen må man ta en buss, for dem som har råd til det, eller gå til fots. Bussen er stor og gammel. A vet ikke hva billetten til byen koster. Den går innom andre landsbyer på vei til byen. A kjenner bare Mdoe (der hun har gått på skole).

       I brevet fra advokat Bjerkhaug 18. august 2004 heter det:

       Søkeren sier hun kommer fra landsbyen Chovae som ligger på øya Chovae. Fra Chovae går det en bro til fastlandet.
       (...)
       Mdoe er nabolandsbyen til Chovae på Øya Chovae. Skolen heter Mdoe skole, og ble drevet av bajunifolket i landsbyen. En annen nabolandsby i nærheten på samme øy er CHULA. (...) Chovae er 4-5 timer med bil fra Kismayo by. (...) Hun var aldri med broren sin ut i båten, fordi hun ikke kunne svømme, så hun har ikke sett andre øyer heller.

       I nemndsmøtet heter det om hva hun forklarte:

       (...) hun kommer fra øya Chovae. Chura, Raas Kaambooni og Mdoe er andre øyer i området sa hun. Videre sa hun at hun gikk på skole på Mdoe. Reisen dit tok ca 1,5 time med båt.
       (...)
       Hun opplyste at en reise fra øya Chovae til Kismayo by tar 6-8 timer med motorbåt eller 12 timer med annen båt. Det er ingen bro inn til fastlandet nå, men det har vært det tidligere sa hun.

       Etter flertallets mening er det svært lite sannsynlig at det hefter noen misforståelser med hensyn til at hennes forklaring i asylintervjuet gikk ut på at Chovaye lå på fastlandet, og at reisen til Kisimayo gikk med buss. Det samme gjelder de detaljerte forklaringene om en bro som først tydeligvis eksisterte og så ble til en tidligere bro til Chovaye. Flertallet må legge til grunn at det aldri har vært noen bro mellom Chovaye og fastlandet. For lagmannsretten søkte A å forklare dette med at hun ikke hadde ment å si « bro », men « bekk ». Det er mulig disse ordene likner hverandre på Bajuni, men flertallet kan ikke skjønne hvordan det kan ha vært mulig med en slik misforståelse tatt i betraktning de gangene hun er oversatt med å ha brukt ordet « bro » i de forbindelser broen er nærmere omtalt og forklart. Det er langt mer sannsynlig at det som er gjengitt som opplysninger hun har gitt, virkelig kommer fra henne.

       Under behandlingen for lagmannsretten ble det vist bilder fra Chovaye som klart viste at det på øya er to landsbyer. Flertallet må legge til grunn at A ikke før ankeforhandlingen for lagmannsretten forklarte at det var to landsbyer på øya, og at dette var noe hun hadde visst hele tiden. Det er lite sannsynlig at hun ikke på et tidligere stadium skulle ha vært i stand til å gi riktige opplysninger om et slikt relativt enkelt faktum. Flertallet kan ikke legge til grunn at hun mangler forståelse for begrepet « landsby », et begrep som må antas å høre til de aller mest grunnleggende blant verdens befolkninger. Det gjelder i følge temanotatet fra Landinfo 12. desember 2008 også for bajuniene i Somalia:

       I Somalia har bajunienes sosiale organisasjon lite til felles med det somaliske klansystemet. Slektskap i form av ættelinjer betyr lite, og det er landsbyen og øya som er den sosiale identitetsmarkøren.

       Flertallet peker også på at A i brevet fra advokat Bjerkhaug opplyste at Mdoe var nabolandsbyen til Chovaye, og at hun aldri hadde vært ute med broren sin i båt fordi hun ikke kunne svømme og derfor ikke kjente til andre øyer. Men for nemnda kom det frem at hun hadde reist i båt mellom Chovaye og Mdoe for å gå på skole, en avstand sjøveien på cirka 10 kilometer. På spørsmål i lagmannsretten svarte hun at hun reiste frem og tilbake hver dag. Dette gjør det også lite trolig at hun i samtalen med familiene C « ikke (kunne) svare på hvilken side sola sto opp fordi hun aldri hadde vært på stranden ved soloppgang eller solnedgang ». Flertallet har ikke funnet grunn til å gå nærmere inn på hennes divergerende forklaringer om hvor gammel hun var da hun gikk på skole. Dette er opplysninger som ikke har nevneverdig betydning for vurderingen av hvor hun er vokst opp.

       Da A under behandlingen for lagmannsretten hadde forklart seg om sjøreisen til skolen, ble hun spurt om hun på bildet fra « Google Earth » kunne peke ut hvor på øya båten la ut fra og ankom, og hvor hun gikk til og fra landsbyen der hun bodde. Hun pekte da ut en sørlig lang strand på østsida av øya og på en sti opp til den sørlige landsbyen på øya, som begge vistes tydelig. På spørsmål om hvor moskéen hun hadde forklart seg om kunne ligge, pekte hun ut en relativt stor formasjon i form av en åpen runding som lå midt i landsbyen. Dette kunne klart nok ikke stemme med hennes opplysning til ekteparet C om at det tok 20 minutter å gå til moskéen. Hun har gitt samme avstandsangivelse i den språkprøven på hennes eget språk som ble tatt opp i forbindelse med språkanalysen, se nedenfor. Og hun hadde fastholdt denne avstanden i sin forklaring for lagmannsretten. Da hun ble foreholdt hva hun tidligere hadde forklart, gikk hun bort fra at dette kunne være moskéen og sa at det tok 20 minutter å gå til moskéen i retning mot havet. Hun forklarte at rundingen på bildet i stedet var brønnen, noe som ved nærmere øyesyn heller ikke kunne stemme. Hun var ikke i stand til å si noe om hva denne rundingen kunne være til tross for at den burde ha vært lett gjenkjennelig.

       Av de opplysninger A har gitt om øya, legger flertallet stor vekt på hennes forklaring om moskéen. I samtalen ekteparet C har nedtegnet 10. oktober 2006 forklarer A seg om en stor moské:

       Det er to rom i Moskeen. Det største er for mennene. Der har hun aldri vært, men tror det er plass til ca. 400 når de sitter tett på gulvet. På kvinnesiden er det plass til ca. 200.

       Dette har hun holdt fast ved for lagmannsretten, men flertallet må legge til grunn at dette ikke er riktig. Fra gammelt av er det en karakteristisk hvit moské på øya som fremdeles er i bruk. Denne kalles i følge Landinfos temanotat - basert på opplysninger fra tidligere øyboere - « moskeen i innlandet ». I tillegg er det i følge Landinfo en moské på vestsiden mot fastlandet som kalles « moskeen ved kysten », som er delvis ødelagt. As forklaring om moskéen er verken forenlig med temanotatets opplysninger om moskéen i innlandet eller den ved kysten mot vest. Hun har ikke vært i stand til å stedfeste hvor på øya den moskéen hun har forklart seg om skulle ligge. På bilder fra « Google Earth » er det ikke mulig å gjenfinne en så stor bygning som hun har beskrevet verken i en avstand omtrent 20 minutter fra hennes landsby eller noe annet sted på øya, dette til tross for at små enkelthus i de to landsbyene er klart synlige. Det er heller ikke mulig å finne ruiner av en slik moské. Flertallet må legge til grunn at det ville ha vært mulig selv om den skulle ha vært ødelagt av tsunamien i 2004. Moskéen måtte i så fall ligget mot øst, men dette er ikke forenlig med opplysningene i Landinfos temanotat om at det bare er to moskéer, og ingen ved kysten mot øst.

       I tillegg til det som er sagt ovenfor, må flertallet legge til grunn at As form av Bajuni utelukker at hun er fra øyene. For tingretten initierte As prosessfullmektig at det ble gjort et lydopptak av hennes språk som skulle danne grunnlaget for en språkanalyse. Det hun sier på opptaket er hennes frie fremføring basert på et forelegg om temaer og hvordan en språkprøve ellers kunne bygges opp. Advokaten sendte den til « Semantix/Eqvator » i Stockholm som ga en uttalelse 15. desember 2006. I den het det fra en analytiker fra Tanzania med universitetsutdanning i språk og/eller lingvistikk:

       Talet innehåller många lexikaliska element som tilhör bajunidialekten. Flera av dessa är typiska för språkbruket i södra Somalias inre, (...).
       Med stor säkerhet kan utsägas att den på kassetbandet förekommande dialekten/språkvarianten hör hemma i (land/region): Södra Somalia

       Staten sendte opptaket til Skandinavisk Språkanalys AB i Stockholm, som ga uttalelse 28. april 2007. I den ble det fra en analytiker som har sin bakgrunn i Kenya, konkludert med at A « uppenbarligen hör hemma i: Kenya ».

       For tingretten ble professor Abdulaziz Lodhi ved Universitetet i Uppsala oppnevnt som sakkyndig i lingvistikk. Han har for lagmannsretten presisert at han selv ikke snakker Bajuni rent og for øvrig at han brukes som konsulent av Semantix/Eqvator. Hans fagfelt er Swahili og Bantu språk, samt kystens befolkning og historie. Han har i sin erklæring for tingretten 2. oktober 2007 uttalt:

       Sammanfattningsvis kan det sägas att varianten av swahili som personen talar är inte den som förekommer på öarna i södra Somalia, men snarare på fastlandet i södra Somalia (jubadalen), eller hos icke ursprungliga bajunitalare som har flyttat till något bajunitalande område vid kusten i Kenya och gått över till att tala bajuniswahili som sitt primära språk.
       (...)
       Talet liknar mer på « mushungulufolkets swahili i södra Somalia (som Semantix/Eqvator påstår) och mindre Mombasa/Kenya swahili(som Skandinavisk Språkanalys AB påstår). Och det är definitivt inte det bajuini som förekommer på öerna i södra Somalia.
       (...)
       I min analys har jag tagit hänsyn enbart till språkliga fakta. Eftersom jag hellre ger vederbörande 'the benefit of the doubt', är jag benägen att påstå att personen har sin språkliga bakgrund i södra Somalias fastland i första hand, och i andra hand strax söder om gränsen vid fastlandet i norra Kenya.

       I sin skriftlige erklæring for lagmannsretten har Lodhi skrevet:

       Det inspelade talet og sökandens levande tal i Oslo Tingrett i januari i år liknar inte det bajuni som förekommer på öerna i södra Somalia.

       Lodhi har i sin muntlige forklaring for lagmannsretten fastholdt sine erklæringer for tingretten og lagmannsretten og har understreket at As språk « liknar inte als » det Bajuni som snakkes på øyene. Han har presisert at uttalelser i erklæringen for lagmannsretten om at hennes slekt kan ha innvandret til øyene fra jubadalen i søndre Somalia, er en spekulasjon. Lodhi har for lagmannsretten forklart at As tale har mange « drag » fra Bajuni, at talen ikke er konsekvent, men at den likner mer på Bajuni enn på andre språk. Han « mistenker » at hun er første generasjon Bajuni og har et annet morsmål i bakgrunnen. Han har pekt på både Kenya og Tanzania.

       Det er As forklaring om oppveksten på Chovaye som kunne knytte henne til Somalia, og når det med stor sikkerhet - basert både på hennes manglende kunnskaper om øya og hennes språk - kan fastslås at hun ikke kommer derfra, er det etter flertallets oppfatning ikke grunnlag for « å flytte » henne til fastlandet i Somalia. Det skyldes også at det ikke gjør noen forskjell med hensyn til et mulig asylgrunnlag om hun skulle komme fra øyene eller fra fastlandet. Hvis hun i virkeligheten var fra fastlandet, skulle det derfor ikke være noen grunn for henne til å forklare at hun var fra Chovaye. Dessuten, hvis hun var fra fastlandet, finner flertallet det klart at hun måtte ha behersket mer av det somaliske språket enn hun faktisk gjør.

       Mindretallet - meddommer - Lauten er kommet til at anken forkastes. Hun er enig med mindretallet i UNE og med tingretten. Basert på forklaringen til Lodhi er hun kommet til at det er mest sannsynlig at A er fra Somalia, enten fra Chovaye eller fra fastlandet.

       Anken har etter flertallets syn på saken ført frem. UNEs vedtak er ikke ugyldig, og staten blir å frifinne.

       Staten har ikke påstått seg tilkjent saksomkostninger for tingretten. For lagmannsretten har advokat Blakstvedt krevd 40.000 kroner, alt salær. Flertallet finner at det ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra erstatningsplikten etter tvisteloven § 20-2 (3). Oppgaven legges til grunn som rimelig og nødvendig for en forsvarlig utførelse av saken.

       Dommen er avsagt med den dissens som fremgår.

Slutning:

1 Staten ved Utlendingsnemnda frifinnes.
2 A erstatter staten ved Utlendingsnemnda saksomkostninger for lagmannsretten med 40.000 -førtitusen- kroner innen to uker fra dommens forkynnelse.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo