Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2012-121237
Dokumentdato : 16.01.2014

Utlendingsrett. Asyl. Internflukt

Utlendingsnemndas vedtak om avslag på asyl kjent ugyldig, idet lagmannsretten fant at det ikke kunne legges til grunn at det forelå internfluktmuligheter, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd.

Saken gjelder gyldigheten av vedtak i utlendingssak.

A er født i Somalia i 1980. I desember 2003 flyktet han fra Somalia til De forente arabiske emirater. Deretter reiste han til Norge via Belgia. Den 14. desember 2003 søkte A asyl i Norge.

Det ble foretatt et asylintervju med A den 9. januar 2004. Han forklarte da at han var fra X og at han tilhørte klanen Y. Ifølge forklaringen var As far og eldre bror drept i 1992 av medlemmer av Z-klanen. Moren skal ha blitt alvorlig skadet i samme hendelse og døde av skadene tre år senere. A forklarte at han og en yngre bror i etterkant av hendelsen søkte tilflukt hos en tante, som var inngiftet i Z-klanen. Mens A bodde hos sin tante, skal han to ganger ha blitt bortført og mishandlet; én gang i 1998 og én gang i 2000. I 2003 ble ifølge forklaringen også hans yngre bror drept. A hevdet videre at han fryktet for å bli drept i hjemlandet på grunn av sin klantilhørighet. Han viste til at Z-klanen tvangsrekrutterte folk fra svake klaner til krigføring, og at man ble drept dersom man nektet å slutte seg til klanen.

Den 12. november 2004 avslo Utlendingsdirektoratet (UDI) As asylsøknad. Vedtaket var begrunnet med at A ikke fylte vilkårene for flyktningstatus etter utlendingsloven 1988 § 16 første ledd, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A. Utlendingsloven § 15 ble ikke ansett å være til hinder for retur. A ble heller ikke innvilget oppholdstillatelse etter § 8 andre ledd.

Høsten 2004 ble ifølge As forklaring hans kone og sønn på nærmere to år drept i deres hjem i X.

A påklaget UDIs vedtak av 12. november 2004 til Utlendingsnemnda (UNE), som den 13. juli 2006 traff vedtak om ikke å ta klagen til følge. UNE la til grunn at A kommer fra X, men ikke det A hadde anført om klantilhørighet og individuelle beskyttelsesbehov.

Etter anmodning fra A foretok UNE den 19. mars 2007 en delvis omgjøring av vedtaket. UNE mente at det ikke var noen individuelle forhold som talte for omgjøring, men at situasjonen i Sør-Somalia tilsa at A skulle få en midlertidig og begrenset tillatelse etter utlendingsloven 1988 § 8 andre ledd.

A framsatte en såkalt fornyelsessøknad i mars 2008, og den 24. februar 2009 avslo UDI søknaden. Vedtaket ble påklaget til UNE, som ved vedtak 18. mai 2011 ikke tok klagen til følge. UNE la til grunn at det ikke hadde framkommet nye opplysninger av betydning for As asylhistorie, klantilhørighet og stedlige tilhørighet utover det som ble lagt til grunn i vedtakene av 13. juli 2006 og 19. mars 2007. Vilkårene etter utlendingsloven 2008 § 28 første ledd bokstav a ble ansett ikke å være oppfylt. Derimot kom UNE til at den generelle sikkerhetssituasjonen i X var slik at A i utgangspunktet var vernet mot retur etter § 28 første ledd bokstav b. UNE mente imidlertid at A kunne få en effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet og at det ikke var urimelig å henvise ham til å søke beskyttelse der, jf. § 28 femte ledd. Vilkårene for oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 andre ledd, jf. første ledd, ble følgelig ikke funnet oppfylt. UNE fant heller ikke at A hadde krav på opphold på humanitært grunnlag, jf. utlendingsloven § 38.

A tok 15. september 2011 ut søksmål mot staten ved UNE med prinsipal påstand om at UNEs vedtak av 18. mai 2011 om avslag på beskyttelse er ugyldig, subsidiært at A er vernet mot retur etter utlendingsloven § 73 og EMK artikkel 3, og atter subsidiært at UNEs vedtak om avslag på søknad om fornyelse av opphold på humanitært grunnlag er ugyldig. Den 9. desember 2011 besluttet UNE delvis omgjøring av sitt tidligere vedtak av 18. mai 2011, og A ble gitt midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, dvs. opphold på humanitært grunnlag.

Oslo tingrett avsa den 27. februar 2012 kjennelse om delvis hevning av saken, idet retten fant at A ikke lenger hadde et reelt behov for å få dom for sin subsidiære og atter subsidiære påstand. Spørsmålet om UNEs vedtak om avslag på beskyttelse var ugyldig, sto imidlertid fortsatt til behandling.

Den 20. juni 2012 avsa tingretten dom med slik domsslutning: 

1. Utlendingsnemndas vedtak av 18. mai 2011 om avslag på As søknad om asyl er ugyldig.
2. I sakskostnader for tingretten betaler staten ved Utlendingsnemnda til A 146 493 - etthundreogførtisekstusen-firehundreognittitre - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Tingretten kom til at As asylforklaring, herunder at han tilhørte Y-klanen, framsto som «noenlunde sannsynlig» og at den skulle vært lagt til grunn av UNE da vedtak ble truffet. Ifølge tingretten var dette en feil som kunne ha virket inn på vedtaket.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Staten, ved UNE, anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 28. og 29. november 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte sammen med sin prosessfullmektig. Staten, ved UNE, møtte ved sin prosessfullmektig og rådgiver Silje Røyneland. A, Røyneland og ett vitne avga forklaring. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboka. Dommen er ikke avsagt innen lovens frist på grunn av juleferien.

Den ankende part, staten v/Utlendingsnemnda, har i hovedtrekk gjort gjeldende:

A har gitt uriktige og mangelfulle opplysninger om sin angivelige klantilhørighet. Opplysningene, som ble gitt i asylintervju 9. januar 2004, underbygger at han ikke kan tilhøre Y-klanen. Klantilhørighet er en viktig del av somalieres identitet, og det har formodningen mot seg at A tilhører minoritetsklanen Y når han i intervjuet ikke hadde nærmere kunnskap om den. As uriktige og mangelfulle opplysninger om Y-klanen svekker hans troverdighet. I tillegg kommer opplysningene om at han skal ha blitt tvangsrekruttert til Z-militsen i X. Dette er en væpnet milits for en annen klan, og det er ifølge Landinfo lite sannsynlig at en som tilhører en minoritetsklan som Y, skulle bli forsøkt rekruttert av Z.

A har ikke krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Det foreligger ikke individuelle forhold som underbygger at det foreligger risiko for forfølgelse ved retur. Asylgrunnlaget er i det vesentlige knyttet opp mot As anførte tilhørighet til Y-klanen, som UNE ikke har funnet å kunne legge til grunn.

A er derimot i utgangspunktet vernet mot retur etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Han kan imidlertid få effektiv beskyttelse i andre deler av Somalia enn X og Al-Shabaab-kontrollerte områder. Det er ikke urimelig å henvise ham til å søke beskyttelse i disse andre områdene, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Ettersom A ikke har bidratt til å klargjøre sin klantilhørighet, har det formodningen for seg at han tilhører en av hovedklanene som har tilhold i trygge områder i Somalia. Det finnes flere trygge områder for somaliere å returnere til utenfor Al-Shabaab sin kontroll. Dette gjelder særlig områder i nord, men også sentralt og sør i Somalia er det trygge områder.

Det er rimelig å henvise A til internflukt. Selv om den humanitære situasjonen i Somalia er vanskelig, er det store variasjoner mellom områdene. A er relativt ung. Han er arbeidsfør og det er ikke holdepunkter for at han tilhører en sårbar gruppe.

Selv om retten har full kompetanse ved prøvingen av UNEs vedtak, er det likevel lagt til grunn i rettspraksis at domstolene bør vise en viss tilbakeholdenhet med å overprøve forvaltningens vurderinger der disse framstår som forsvarlige og disse er basert på spesialkompetanse, slik som Landinfo. Landkunnskap er helt sentralt for troverdighetsvurderingen i disse sakene.

Staten, ved UNE, har lagt ned slik påstand:

1. Staten ved Utlendingsnemnda frifinnes.
2. Staten ved Utlendingsnemnda tilkjennes sakens omkostninger for ting- og lagmannsrett.

Ankemotparten, A, har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Det er ikke grunnlag for at retten skal vise noen tilbakeholdenhet ved prøvingen av faktum i asylsaker. Dette er slått fast både i avgjørelser fra Høyesterett og EMD.

Tingretten har vurdert bevisene riktig når den har lagt til grunn at A tilhører klanen Y. Det er ikke framkommet opplysninger under behandlingen i lagmannsretten som tilsier en annen vurdering. Det framstår i det minste som «noenlunde sannsynlig» at A tilhører Y-klanen. En slik sannsynliggjøring er tilstrekkelig, jf. Rt-2011-1481. Konsekvensen av dette er at A oppfyller kravene for asyl etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Men selv om lagmannsretten skulle komme til at A ikke er Y, oppfyller han vilkårene for asyl etter § 28 første ledd bokstav a, og i hvert fall vilkårene etter bokstav b. Det siste har for øvrig UNE også lagt til grunn.

Muligheten for internflukt foreligger ikke, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Det er ikke holdepunkter for at A har anledning til å ta opphold i Nord-Somalia. Selv om retten skulle legge til grunn at det ikke er noenlunde sannsynlig at han tilhører Y-klanen, er det uansett ikke bevismessig dekning for at han har sterk klantilknytning til Nord-Somalia. Han er heller ikke født i Nord-Somalia, noe utlendingsmyndighetene også synes å ha akseptert i og med at de har lagt til grunn at han er fra X. Alternativet er følgelig at A tar seg inn i Sentral- eller Sør-Somalia. Det er fra utlendingsmyndighetenes side ikke sannsynliggjort at A kan ta seg inn i Somalia til andre flyplasser enn Mogadishu International Airport. Om man skulle legge til grunn at det i 2011 var trygt å komme til denne flyplassen, er det likevel en reell risiko for at A måtte krysse eller oppholde seg i Al-Shaabab kontrollerte områder, og da er vilkåret for internflukt ikke oppfylt. Det vises for så vidt til EMDs avgjørelse av 28. juni 2011 i sak Sufi og Elmi mot Storbritannia.

Det er ikke holdepunkter for at A har hatt kontakt med noen klan i Somalia, og noe grunnlag for å anta at han vil få noen støtte fra andre ved tilbakekomst til Somalia etter lang tids fravær, foreligger ikke. Utlendingsmyndighetene har ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at det var internfluktalternativer som kunne være trygge og tilgjengelige for A på vedtakstidspunktet, og uansett klanbeskyttelse i Sentral- og Sør-Somalia så er det en reell fare for forfølgelse, umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Heller ikke har A noen nære familieforbindelser i Somalia, som han kan søke tilflukt hos eller som kan hjelpe ham. Han har vært lenge borte fra Somalia og det vil være vanskelig for ham å skulle slå seg ned i hjemlandet. Vilkåret om at internfluktalternativet må være rimelig, er ikke oppfylt.

Uavhengig av utfallet av saken er det grunnlag for å tilkjenne A sakskostnader for den delen av saken som ble hevet ved tingrettens kjennelse 27. februar 2012. Bakgrunnen for hevningskjennelsen var at utlendingsmyndighetene omgjorde deler av det angrepne vedtaket til gunst for A, slik at han må anses å ha vunnet denne delen av saken. Det vises til Rt-2011-1736.

A har lagt ned slik påstand:

1. Anken forkastes.
2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Subsidiært

Saksomkostninger tilknyttet hevede saker i Oslo tingrettens hevningskjennelse av 27. februar 2012 tilkjennes ankemotparten.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som tingretten, men med en annen begrunnelse:

Partene er enige om at dersom retten kommer til at A tilhører Y-klanen, skal vedtaket kjennes ugyldig. UNE har akseptert at A har krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, og - dersom han tilhører Y-klanen, som er en minoritetsklan - foreligger det ikke internfluktmuligheter, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Lagmannsretten drøfter derfor først spørsmålet om A tilhører Y-klanen. Besvares dette bekreftende skal vedtaket kjennes ugyldig.

I Rt-2011-1481 la Høyesterett følgende til grunn om bevisvurderingen av om det foreligger reell fare for forfølgelse (avsnitt 45):

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig. Asylsøkerens generelle troverdighet er et relevant moment som skal tas i betraktning. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt for at forklaringen er riktig. I den forbindelse må konsekvensene av en eventuell uriktig avgjørelse i asylsøkerens disfavør vurderes. Jo alvorligere konsekvensene fortoner seg, jo mindre skal det til for å gi vedkommende beskyttelse.

Spørsmålet er etter dette om det framstår som «noenlunde sannsynlig» at A tilhører Y-klanen.

Svarene A ga i sitt asylintervju viste etter lagmannsrettens mening at hans kunnskap om Y-klanen var svært mangelfull. Han ga ikke korrekte opplysninger om sin angivelige klanrekke, og han opplyste at Midgan er over Y, noe som ikke er riktig. Han hadde heller ikke kjennskap til Y-klanens opprinnelsessted eller hvor klanen befinner seg. Videre har A fortalt at menn fra Y-klanen ikke kan gifte seg med kvinner fra andre klaner, men at dette ikke gjelder kvinnene. Ifølge seniorrådgiver i Landinfo, Grete Elisabeth Neufeldt, er dette siste ikke riktig. Neufeldt forklarte også at det er vanlig for somaliere å ha relativt god kunnskap om sin egen klan, og lagmannsretten oppfattet henne slik at det særlig gjelder slike forhold som A her ble spurt om. At A ikke hadde nærmere kunnskap om sin klantilhørighet, svekker etter lagmannsrettens syn troverdigheten av forklaringen.

Lagmannsretten har oppfattet Neufeldt slik at det for klanmedlemmer som tilhører en nomadisk klan, er særlig viktig å kjenne til sin klantilhørighet og sin klans opprinnelse og at dette er vanlig. Medlemmer av bofaste klaner - slik som Y-klanen - er i alminnelighet mindre opptatt av sin klans opprinnelse. Klanenes betydning de siste tiårene før borgerkrigen i 1991, ble visstnok svekket, særlig i D, men ble viktigere igjen utover på 1990-tallet. Lagmannsretten ser ikke bort ifra at det forhold at A vokste opp i D i en tid hvor man var mindre opptatt av klantilhørighet, innebar at hans kunnskap om egen klan var begrenset. Dette forklarer imidlertid ikke de direkte feilaktige opplysningene han har gitt Y-klanen.

Ifølge As forklaring mistet han sin far og mor henholdsvis i 1992 og 1995. Det er gjort gjeldende at dette er en årsak til at han har hatt liten kjennskap til egen klantilhørighet. Etter det lagmannsretten forstår, er forhold omkring egen klantilhørighet noe man lærer tidlig som barn i Somalia. A var 15 år da moren døde, og det har etter lagmannsrettens syn formodningen for seg at han i hvert fall da hadde fått kunnskap om helt grunnleggende forhold om egen klantilhørighet.

Samlet sett mener lagmannsretten at det ikke er «noenlunde sannsynlig» at A tilhører Y-klanen.

A har gjort gjeldende at han - selv om lagmannsretten legger til grunn at han ikke tilhører Y-klanen - må anerkjennes som flytning både etter § 28 første ledd bokstav a og bokstav b. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om A også er beskyttet etter bokstav a. Som nevnt ovenfor, har UNE akseptert at A, uansett klantilhørighet, er vernet mot retur til hjemstedet D etter § 28 første ledd bokstav b. Derimot har UNE konkludert med at unntaket for internflukt etter § 28 femte ledd kommer til anvendelse. Det er etter loven uten betydning for anvendelsen av dette unntaket om utlendingen oppfyller vilkårene i første ledd bokstav a eller bokstav b. Så lenge det er situasjonen, er det ikke nødvendig for lagmannsrettens stillingtagen til gyldigheten av UNEs vedtak om A også oppfyller vilkårene for anerkjennelse som flyktning etter § 28 første ledd bokstav a.

Spørsmålet er følgelig om unntaket for internflukt i dette tilfellet er oppfylt. Lagmannsretten legger til grunn at dette må avgjøres ut fra den faktiske situasjonen slik den forelå på vedtakstidspunktet, det vil si pr. 18. mai 2011, jf. Rt-2012-1985. Ingen av partene har for øvrig påberopt et nytt faktum mens saken har stått for domstolene.

Utlendingsloven § 28 femte ledd inneholder to vilkår for at unntaket skal komme til anvendelse. Utlendingen må for det første kunne få en effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn den han har flyktet fra. For det andre må det ikke være urimelig å henvise ham til å søke beskyttelse i disse områdene. Vilkårene er kumulative.

Når det gjelder det første vilkåret om effektiv beskyttelse, innebærer dette at det området utlendingen henvises til må anses trygt, og det må faktisk og rettslig være tilgjengelig for utlendingen. Det er ikke tilstrekkelig for anvendelse av unntaket å henvise til internfluktmulighet i vedkommende land. Et bestemt område for mulig internflukt må konkretiseres.

Det framgår av vedtaket 18. mai 2011 at ved vurderingen av om området skal anses som trygt i Somalia, har nemnda særlig lagt vekt på klantilhørighet. I vedtaket heter det på side 6:

Som utgangspunkt for å konkretisere et bestemt område for mulig internflukt har nemnda sett hen til betydningen av klantilhørighet. Klantilhørigheten har betydning for hvor somaliere flykter. De som forlater konfliktområder reiser ofte til områder hvor klanen tradisjonelt har vært bosatt, forutsatt at sikkerheten er bedre der enn i oppholdsområdet. Situasjonen i ankomstområdet er derfor viktig, herunder for eksempel sikkerhetssituasjonen og ressursene familien, øvrig nettverk og lokalbefolkningen der har til rådighet.

I EMDs avgjørelse 28. juni 2011 i saken Sufi og Elmi mot Storbritannia har domstolen uttalt blant annet dette om internflukt i Somalia (avsnitt 267):

Although it is clear that Somali nationals would not be able to gain admittance to Somaliland or Puntland unless they were born there or had strong clan connections to the region (see paragraphs 79 and 103, above), the Court is not aware of the existence of any similar obstacles which would prevent a Somali returnee from gaining admittance to another part of southern and central Somalia. However, in view of the humanitarian crisis and the strain that it has placed both on individuals and on the traditional clan structure, in practice the Court does not consider that a returnee could find refuge or support in an area where he has no close family connections (see paragraphs 114, 119 and 138, above). If a returnee either has no such connections or if he could not safely travel to an area where he has such connections, the Court considers it reasonably likely that he would have to seek refuge in an IDP settlement or refugee camp. ...

Det framgår også av avsnitt 277 at det for asylsøkere som ikke har nylig erfaring med å bo i et område kontrollert av Al-Shabaab, vil være i strid med EMK artikkel 3 å henvise dem til et slikt område, eller sende dem gjennom et slikt område.

Lagmannsretten viser også til avgjørelsen avsnitt 271, der domstolen legger til grunn at sikkerhetssituasjonen i hele Sentral- og Sør-Somalia endres hyppig. I avsnittet heter det blant annet:

... It is not possible for the Court to assess the level of general violence in every part of southern and central Somalia and, even if it were to undertake such an exercise, it is likely that its conclusions would become outdated very quickly. Consequently, if the applicant's home is one which has been affected by the conflict, the conditions there will have to be assessed against the requirements of Article 3 at the time of removal.

Oppsummeringsvis legger lagmannsretten til grunn - ut fra det som framgår av EMDs avgjørelse og bevisførselen for øvrig, herunder forklaringen fra seniorrådgiver i Landinfo, Grete Elisabeth Neufeldt, at det vil være trygt å sende en flyktning til Somaliland og Puntland forutsatt at vedkommende er født der eller har en sterk klantilhørighet til området. Videre vil det være trygt å sende en somalisk flyktning til Sentral- og Sør-Somalia, forutsatt at vedkommende har nære familiemedlemmer der. Dette siste vil imidlertid ikke gjelde for områder kontrollert av Al-Shabaab dersom flykningen ikke nylig har erfaring med å bo i området.

Utfordringen i saken her er at man ikke kjenner As klantilhørighet. Det er heller ikke opplysninger i saken som kan bekrefte det han har forklart om familiesituasjonen sin i Somalia.

I vedtaket av 18. mai 2011 uttaler UNE at «[n]år klageren ikke har sannsynliggjort sin klantilhørighet, har nemnda ikke mulighet til å konkretisere internfluktområdet nærmere». Dette er utdypet i omgjøringsvedtaket av 9. desember 2011, der nemnda uttaler (vedtaket side 4):

Etter UNEs oppfatning er det i utgangspunktet asylsøkerens oppgave å sannsynliggjøre klantilhørigheten sin. Kun da vil myndighetene ha mulighet til å konkretisere internfluktområde, som også vil være området hvor somaliere normalt vil ha sine nære familiemedlemmer («close family connections», jf EMDs dom ovenfor). Det bemerkes i denne forbindelse at det somaliske familiebegrepet omfatter en vesentlig større personkrets enn den vestlige kjernefamilie.

Lagmannsretten er enig med UNE i at det i utgangspunktet må være asylsøkerens oppgave å sannsynliggjøre klantilhørigheten sin. I dette tilfellet har lagmannsretten - i likhet med UNE - kommet til at det ikke er sannsynlig at A tilhører Y-klanen. Dette kan imidlertid ikke innebære at man uten videre kan legge til grunn at A har internfluktmulighet. Etter lagmannsrettens mening må det i denne situasjonen likevel foretas en nærmere vurdering av - ut fra det bevisbildet som saken ellers gir - om det foreligger mulighet for internflukt.

UNE har lagt til grunn at A kommer fra X. Bortsett fra at A hadde noe valuta fra Somaliland da han kom til Norge i 2003, er det ikke holdepunkter for at han er født eller har noen sterk klantilhørighet til Nord-Somalia (Somaliland eller Puntland).

Det er i saken ikke nærmere opplysninger om As slekt i Somalia. Han har selv forklart at ektefellen og barnet hans er døde; det samme gjelder foreldrene og søsknene. Han har opplyst å ha én tante, som bor utenfor Somalia. Ut over dette har han ikke nærmere kjennskap til slekten sin.

Dette er alle opplysninger som ikke lar seg verifisere. Lagmannsretten finner likevel - i mangel av holdepunkter for annet og på tross av at det ikke framstår som sannsynlig det han har forklart om sin tilhørighet til Y-klanen - ikke å kunne se bort fra at disse opplysningene er riktige.

Spørsmålet om muligheten for effektiv beskyttelse må også vurderes i lys av at A har vært borte fra Somalia i over 10 år - på vedtakstidspunktet åtte og et halvt år. Lagmannsretten legger til grunn at han i løpet av denne perioden ikke har vært tilbake i Somalia. Hans kjennskap til hvilke områder som kan anses trygge for ham og hvilke «spilleregler» som gjelder i vedkommende områder, er mest sannsynlig svært mangelfull, jf. det som er sagt ovenfor om EMDs avgjørelse 28. juni 2011 avsnitt 271.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger, rett nok under tvil, at det på vedtakstidspunktet ikke kan legges til grunn at det var områder i Somalia som kunne gi A effektiv beskyttelse.

Vedtaket må etter dette anses ugyldig og anken blir å forkaste.

Lagmannsretten er enig i tingrettens sakskostnadsavgjørelse. A har for lagmannsretten vært innvilget fri saksførsel. Hans sakskostnader blir dekket fullt ut av det offentlige gjennom rettshjelpsordningen, og det avsies derfor ingen dom om sakskostnader for lagmannsretten, jf. det som følger forutsetningsvis av Rundskriv G-12/2005 om fri rettshjelp, avsnitt 7.2, jf. også Rt-2006-1129.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Anken forkastes.

Siste endringer
  • Ny: LB-2012-121237 Utlendingsrett. Asyl. Internflukt (28.01.2014)

    Utlendingsnemndas vedtak om avslag på asyl kjent ugyldig, idet lagmannsretten fant at det ikke kunne legges til grunn at det forelå internfluktmuligheter, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo