Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2014-198050
Dokumentdato : 22.06.2015

Ugyldig vedtak om utvisning og tilbakekall av statsborgerskap. Omgåelsesekteskap. Utlendingsloven § 40.

Saken gjaldt gyldigheten av Utlendingsnemndas vedtak om varig utvisning og tilbakekall av norsk statsborgerskap på grunn av omgåelsesekteskap. I likhet med tingretten kom lagmannsretten under tvil til at det ikke var bevist at det var et omgåelsesekteskap, og at vedtaket dermed var ugyldig. Anken fra Utlendingsnemnda ble forkastet.

Saken gjelder gyldigheten av Utlendingsnemndas vedtak av 14. februar 2013 om tilbakekall av norsk statsborgerskap, utvisning og innmelding i Schengen informasjonssystem.

A er etnisk albaner fra landsbyen X i den nordlige delen av Makedonia som grenser mot Kosovo. Han har fem barn med sin nåværende ektefelle B. Det eldste barnet er født 0.0.1987 og det yngste barnet er født 0.0.1996. B er bosatt i X sammen med de tre yngste barna. De to eldste barna har bodd sammen med A i Norge siden 2005-2006. A har to brødre som har bodd i Norge siden 1990 og 1999.

A var i Norge i 1987 og 1988. Han ble da pågrepet for brudd på fremmedloven og utvist fra Norge.

A kom til Norge igjen i slutten av juni eller begynnelsen av juli 1998. Han kom da på et visum som var gitt av den norske ambassaden i København. Visumet var gyldig frem til 19. september 2009. Kort tid etter at A kom til Norge, ble han kjent med C, som er norsk statsborger. A og C inngikk ekteskap i Grønland kirke 4. september 1998.

A søkte familiegjenforening med C 9. september 1998. I forbindelse med søknaden ble det 28. september 1998 gjennomført et intervju med A og C. I referatet fra intervjuet er det blant annet notert følgende:

Søker har ikke vært gift tidligere. Søker har en sønn, D, 4 år, bosatt i Makedonia sammen med sin mor.

Øvrige fire barn er ikke nevnt i referatet. I intervjuet er det videre gitt opplysninger om navn, alder og bosted for As fem søsken.

Videre fremgår følgende i referatet:

Søkeren og referansen ble kjent med hverandre gjennom en felles venn. Søkeren og referansen ble kjent med hverandre på pub. Søkeren og referansen traff hverandre i begynnelsen av juli. Det er søker og referansen som bestemte at de skulle gifte seg, referansen foreslo at de skulle gifte seg. Det ble arrangert bryllup og referansens familie, venner deltok i bryllupet. I tillegg til søkerens venner.

Søknaden om familiegjenforening ble innvilget 28. september 1998. Tillatelsen ble fornyet ved vedtak av 9. oktober 1999 og 23. juni 2000. A ble deretter innvilget permanent bosettingstillatelse 29. september 2001. Han søkte om norsk statsborgerskap 6. juni 2002. I søknadsskjemaet er det ikke fylt ut noen opplysninger om ugifte barn under 18 år, og A har krysset av for at han ikke har bidragsplikt. Det er for øvrig oppgitt i søknaden at A kom til Norge 25. juni 1998. A fikk norsk statsborgerskap 3. mars 2003.

A og C ble separert 24. juni 2004. De ble formelt skilt 11. september 2005.

As to eldste barn, døtrene E og F født i henholdsvis 1987 og 1989, søkte 20. april 2005 om familiegjenforening med sin far. Søknaden ble innvilget 29. november 2005.

Det er opplyst at A giftet seg med B i X i august 2006. B og de tre yngste barna - G, D og H født i henholdsvis 1992, 1994 og 1996 - søkte 7. mai 2008 om familiegjenforening med A. I forbindelse med søknaden ble A intervjuet 26. november 2008. I intervjuet forklarte A at han og B ble et par i 1985/1986 og deretter var samboere i Makedonia fra 1986 til 1997. B kom fra en landsby i Kosovo. Videre fremgår blant annet følgende:

Hvorfor tok forholdet slutt?
Vi hadde dårlig økonomi. Akkurat på den tiden var det uroligheter. Min samboer er fra Kosovo og jeg er fra Makedonia. Da vi ble sammen var det ett land, Jugoslavia.

Hvor har søker og barna bodd etter bruddet?
B bodde i Kosovo hos sin far. Barna bodde i Makedonia hos mine foreldre. De dro ofte på besøk til hverandre.

[ ... ]

Hvordan har de livnært seg i denne tiden?
B ble forsørget av sin far som har pensjon. Barna ble forsørget av min far i Makedonia.

Hvordan har forholdet mellom svigerfamiliene vært i denne tiden?
De har hatt god kontakt hele tiden. De besøker hverandre.

Hvordan har du holdt kontakten med familien etter at du flyttet til Norge?
Jeg har hatt kontakt med barna når jeg har vært på besøk i Makedonia. Jeg har hatt veldig lite kontakt med B i denne tiden. Vi har snakket litt sammen på telefon. Jeg og barna har besøkt henne i Kosovo flere ganger. Hun har også vært på besøk i Makedonia. Hun har også annen familie der i tillegg til barna.

Når så du barna sist?
Det er ett år siden. Da var jeg i Makedonia på ferie. Jeg var der på ferie sommeren 2006 og 2007.

Hvordan traff du C? Fortell
I 1998 var jeg på besøk hos min søster i København. Jeg hadde fått visum dit. Jeg dro videre til Oslo for å besøke min bror I. Jeg traff C på Naboens restaurant på Smalgangen i Oslo. Vi giftet oss raskt, etter ca 2 mnd. Vi hadde ikke så god tid fordi mitt visum gikk ut. Det var vanskelig å få visum på den tiden. Nærmeste ambassade var i Beograd i Serbia. Det var vanskelig for Albanere å komme dit.

[ ... ]

Når bestemte du og B dere for å bli sammen igjen?
Etter at jeg ble skilt fra C i 2005.

Hvordan og hvorfor ville der bli sammen igjen? Fortell:
Det var pga barna. Barna vil at vi skal være sammen. Vi var begge på ferie i Makedonia på ferie sommeren 2005, og da snakket vi sammen, og bestemte oss for å gifte oss. B og barna ønsket å reise til Norge å bo sammen med meg.

[ ... ]

Fortell meg utdypende om selve vigselen og de ulike seremoniene?
Vi hadde ingen fest. Det var bare B, meg og barna som spiste middag. Vi spiste middag hjemme. Det var en borgerlig vielse.

[ ... ]

A forklarte videre at han hadde vært på besøk i Makedonia én gang etter vielsen. Det fremgår for øvrig av intervjuet at B har fire søsken som bor i Norge.

Den norske ambassaden i Skopje, Makedonia fikk i oppdrag å verifisere informasjon knyttet til ekteskapet mellom A og B. Ambassaden utarbeidet 29. juli 2009 en rapport om dette arbeidet. I rapporten, der den ene kilden er anonymisert, fremgår blant annet følgende:

28.07.2009 hadde ambassaden et kort møte med vigselsfogden i X landsbyen, i Tetovo kommunen ... ..vigselsfogden, har utstedt ekteparets vigselsattest utover det har hun ikke noe kjenneskap til A og Bs ekteskap. På bakgrunn av dette valgte ambassaden å oppsøke landsbybeboerne for å verifisere ønsket informasjon.

Ambassaden møtte ... .og ektefellen B. Det ble foretatt individuelle samtaler med begge parter.

... opplyste at A og B har vært gift, i religiøs forstand, med hverandre i ca. 23-24 år og at paret ble borgerlig viet i 2006. Videre ble ambassaden informert om at paret har fem barn sammen, og at A bor og jobber i Norge. På spørsmål hvorvidt han vet om B og A har gått fra hverandre i kortere perioder i løpet av det 23-24 år lange ekteskapet svarte ... .ekteparet har holdt sammen i alle år. Han svarte også at han ikke hadde noen kjennskap til at A har vært gift med en norsk kvinne i Norge.

B opplyste at hun og A har vært gift i ca. 23-24 år, men at de ble først viet i 2006. Ekteskapet har vedvart hele tiden. De siste 12 årene hvor han har oppholdt seg i Norge har han kommet på besøk hjemme i Makedonia, en til to ganger i året alt avhengig av arbeidsforpliktelsene. B forklarte videre at ektemannen er blitt innvilget arbeidstillatelse ved å skaffe seg jobb i Norge. Grunnet ønske om å unngå å krenke B og verne om privatlivets fred valgte vi å ikke stille spørsmålet hvorvidt hun visste om ektemannen har vært gift med en annen kvinne i Norge.

Utlendingsdirektoratet (UDI) sendte 27. september 2010 forhåndsvarsel til A om mulig tilbakekall av norsk statsborgerskap og tidligere gitte tillatelser. UDI fattet deretter vedtak 1. juni 2011 der statsborgerskapet til A ble tilbakekalt. Søknaden om familiegjenforening fra B og de tre barna ble avslått ved UDIs vedtak av 6. juni 2011. Vedtakene bygger på at As ekteskap med C er et såkalt omgåelsesekteskap. A påklaget UDIs vedtak. UDI fattet 18. juli 2011 vedtak om utvisning med varig innreiseforbud og innmelding i Schengen informasjonssystem. Også dette vedtaket ble påklaget. I vedtak av 14. februar 2013 tok UNE ikke til følge noen av klagene. Også UNE la til grunn at As ekteskap med C var et omgåelsesekteskap. I vedtaket om tilbakekall av statsborgerskap er det blant annet uttrykt følgende:

Etter en konkret vurdering av alle momentene i saken, mener UNE at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at formålet med inngåelsen av ekteskapet med referansen C f.27.02.1966 var å etablere et oppholdsgrunnlag for klageren i Norge. UNE slutter seg i det vesentligste til de uttalelser som er gitt i UDIs vedtak av 01.06.2011 og klageoversendelse av 21.08.2012, og tiltrer dermed UDIs begrunnelse.

UNE har lagt stor vekt på verifiseringsrapporten av 29.07.2009 fra den norske ambassaden i Skopje, hvor det fremgår det at klageren har vært religiøst gift med sin nåværende ektefelle B, i 23-24 år. De ble først formelt viet i 2006, men det religiøse ekteskapet har bestått hele tiden, også i den perioden klageren har bodd i Norge. Det fremgår videre at B tror at ektefellen fikk opphold i Norge ved å skaffe seg jobb. Opplysningene i verifiseringrapporten er basert på opplysninger gitt av B, og et familiemedlem.

UNE har merket seg at klageren i intervju av 28.09.1998 ved Utlendingsseksjonen i Oslo, i forbindelse med søknad om familiegjenforening opplyste at han kun har en sønn fra før, D 4 år, som bor i Makedonia sammen med sin mor.

I ettertid har utlendingsmyndighetene fått kjennskap til at klageren har ytterligere fire barn, hvorpå det ene barnet var under 2 år gammelt på tidspunktet for intervjuet med politiet [ ... ]

UNE mener at dette underbygger at klagerens ekteskap med C ikke var reelt, men inngått proforma som del av en langsiktig utvandringsstrategi for familieforflytting. UNE mener videre at klagerens tilbakeholdelse av opplysninger/uriktige opplysninger om familieforhold i hjemlandet svekker hans generelle troverdighet.

UNE mener også at tidsforløpet i saken gir en sterk indikasjon på at klagerens ekteskap med C ikke var reelt. Det vises til at klageren opprinnelig ankom Norge på visum, innvilget ved Oslo politidistrikts vedtak av 20.07.1998 (sak 002). Visumet ble gitt med en varighet fra 20.07.1998 til 19.09.1998.

Klageren inngikk 04.09.1998 ekteskap med norsk borger C i Grønland kirke, og fremmet 19.09.1998 søknad om familiegjenforening ved Oslo politidistrikt, samme dag som visumet utløp. UDI innvilget klageren norsk statsborgerskap 03.03.2003. Partene ble separert 24.06.2004 og skilt 11.09.2005. Av verifiseringsrapport 29.07.2009 fra den norske ambassaden i Skopje, fremgår det at klageren ble formelt viet i 2006 (men det religiøse ekteskapet har bestått hele tiden) [ ... ]

UNE har sett hen til opplysningene i saken hvor det fremgår at klageren ved to anledninger er vedtatt bortvist fra Norge, det vises til vedtak av 21.10.1987 (vedtak om oppholdstnektelse) og 09.02.1988 fra Oslo politikammer. Av sistnevnte sak fremgår det at klageren oppholdt seg i Norge på utkikk etter arbeid. UNE har merket seg at da klageren fremmet søknad om visum, hadde han en bror bosatt i Norge og en søster bosatt i Danmark. UNE har videre merket seg at klageren i dag har tre brødre bosatt i Norge. Det er således en migrasjonshistorikk i klagerens familie, noe UNE mener at underbygger at klageren har hatt en oppholdshensikt.

UNE vil bemerke at det er foretatt en konkret helhetsvurdering av alle relevante opplysninger og momenter i saken. Videre vil UNE understreke at det ikke er noe enkeltstående momenter som i seg selv er avgjørende. Det tas også høyde for at alle momenter ikke er like viktige og at det kan være plausible forklaringer av enkeltmomenter isolert sett. Ved en vurdering av alle opplysningene i saken mener UNE imidlertid at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at klagerens ekteskap med referansepersonen C ikke var reelt.

UNE behandlet et varsel om søksmål som en begjæring om omgjøring. Ved brev av 29. april 2013 ble det gitt avslag på denne begjæringen. En senere begjæring om omgjøring av 6. juli 2013 er ikke behandlet.

Oslo tingrett avsa 16. oktober 2014 dom med slik domsslutning: 

1. Utlendingsnemndas vedtak av 18.2.2013 er ugyldig.

2. Staten ved Utlendingsnemnda dømmes til innen 2 - to - uker regnet fra dommens forkynnelse å betale sakskostnader med 76 480 - syttisekstusenfirehundreogåtti - kroner til A.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Staten ved Utlendingsnemnda har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 19. og 20. mai 2015 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger. Ankemotparten forklarte seg. Det ble avhørt i alt fem vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Den ankende part, Staten v/Utlendingsnemnda, har i hovedtrekk anført:

Vedtaket om tilbakekall av statsborgerskap og varig utvisning fra Norge med innmelding i Schengen informasjonssystem er gyldig. Det er ikke basert på et uriktig faktum. Vedtaket er heller ikke beheftet med andre feil. At det har kommet ny lovgivning i tidsrommet fra statsborgerskapet ble innvilget til vedtaket om tilbakekall ble truffet, er uten betydning for vedtaket i saken.

Statsborgerskapet ble gitt med grunnlag i oppholdstillatelse ved familiegjenforening med daværende ektefelle C, jf. statsborgerloven § 12. Regelverket beskytter den ekteskapelige realitet, ikke den ekteskapelige form. Hensynet til beskyttelse av familielivet slår ikke til hvis ekteskapet ikke er reelt. Statsborgerskapet kan tilbakekalles hvis det er gitt uriktige opplysninger, jf. statsborgerloven § 26 annet ledd. Tilsvarende kan en utlending da utvises, jf. utlendingsloven § 66.

Sakens hovedspørsmål er om ekteskapet med C var et omgåelsesekteskap. Det avgjørende er om As hovedsakelige formål med inngåelsen av ekteskapet var å etablere grunnlag for oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, jf. utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Det relevante for vurderingen er As motivasjon på tidspunktet for inngåelse av ekteskapet, og ikke hvordan andre har oppfattet ekteskapets realitet. Beviskravet er vanlig sannsynlighetsovervekt, men staten har tvilsrisikoen. Relevante momenter i vurderingen fremgår av forarbeidene til utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Det vises til Rt-2013-967 [skal vel være Rt-2013-937, Lovdatas anm.] avsnitt 29 følgende med videre henvisninger vedrørende vurderingstemaet og beviskravet. I vurderingen vil tidsnære bevis ha størst vekt, og det må forventes at forklaringer i ettertid kan være samkjørte.

Etter en samlet vurdering av alle momentene i saken, mener staten at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at As hovedsakelige formål med inngåelsen av ekteskapet var å etablere grunnlag for oppholds- og arbeidstillatelse. Han ville ikke ha inngått ekteskapet 4. september 1998 dersom han ikke hadde hatt utsikt til å skaffe seg oppholds- og arbeidstillatelse.

Staten viser til verifikasjonsrapporten fra ambassaden av 2009 der det er gjengitt opplysninger om at B og en slektning har forklart at A og B hele tiden hadde vært religiøst gift fra slutten av 1980-tallet. Det er ikke grunn til å trekke rapporten i tvil. A og B har også fem barn sammen, der det yngste barnet ble født kort tid før det angivelige bruddet i 1997. Det er en høy terskel for å bryte ut av et slikt forhold på landsbygda i denne delen av Makedonia. Videre har det ikke blitt konkretisert noe som endrer situasjonen fra det angivelige bruddet i 1997 til A og B allerede i 2005 ble enige om å gifte seg borgerlig, som var før A ble formelt skilt fra C.

Videre vises det til at A og C giftet seg svært kort tid etter at de traff hverandre, og kort tid før visumet hans gikk ut. De hadde ikke felles språk, og de har ingen felles barn.

As motivasjon for å komme til Norge i 1998, og også tidligere på slutten av 1980-tallet, var å arbeide i Norge. Han har videre gitt mangelfulle og motstridende opplysninger i sine søknader om blant annet familien i Makedonia og hvor barna og B bodde. A har også sendt penger til Makedonia og jevnlig reist til hjemlandet mens han var gift med C, jf. blant annet passkopier. C var ikke med på disse reisene. Reisefrekvensen er den samme etter at han giftet seg borgerlig med B.

A hadde kunnskap om regelverket knyttet til opphold og statsborgerskap. Han har blant annet to brødre som er blitt norske statsborgere. Det er høy emigrasjonsandel i det aktuelle området i Makedonia. A søkte statsborgerskap så tidlig som det var mulig. Det er nært sammenfall av datoer for endringer i ekteskapsstatus og utlendingsstatus.

Det bestrides at tilbakekall av statsborgerskapet er uforholdsmessig. Uansett tilhører «kan»-vurderingen forvaltningens frie skjønn.

Det er nedlagt slik påstand:


Det er nedlagt slik påstand:

1. Staten ved Utlendingsnemnda frifinnes.

2. Staten ved Utlendingsnemnda tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett

Ankemotparten, A, har i hovedtrekk anført:

Vedtak om tilbakekall av statsborgerskapet og utvisning er truffet etter at A har bodd nesten 15 år i Norge og 10 år etter at han ble innvilget norsk statsborgerskap. Vedtaket vil også berøre hans to døtre som har vært i Norge siden 2005/2006. Et uriktig vedtak vil derfor være meget inngripende og få alvorlige konsekvenser.

Sakens hovedspørsmål er om ekteskapet med C var et omgåelsesekteskap. Hvis vilkårene for tilbakekall av statsborgerskap er oppfylt, bestrides det ikke at A kan utvises.

Etter en samlet vurdering av alle relevante momenter er det ikke sannsynlighetsovervekt for at As ekteskap med C var et omgåelsesekteskap. Vedtaket bygger derfor på et uriktig faktum og er ugyldig. Av den grunn må anken forkastes, men da slik at også senere avslag på omgjøringsbegjæring kjennes ugyldig.

Det er uten betydning for den rettslige vurderingen at vedtaket gjelder tilbakekall av tillatelse og statsborgerskap som ble gitt før ikrafttredelsen av utlendingsloven. Vurderingen blir den samme; hva var As ekteskapelige motivasjon og i hvilken grad var motivasjonen å oppnå opphold i Norge. Det er vanskelig å vurdere subjektiv motivasjon, og lagmannsretten må ikke se bort i fra de forklaringene som er gitt. Det er det lagmannsretten har av bevis i denne saken. Det er ikke foretatt noen bostedskontroller. Heller ikke er det anført at A og C ikke bodde sammen mens de var gift i seks år. Staten har bevisbyrden og kravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det følger likevel av rettspraksis at det må foreligge bevis av vekt og ikke bare en sum av usikre indisier.

Tidsmomentet taler imot at det var omgåelse. A kunne ha søkt om familiegjenforening allerede i 1998. Det gikk også 1 ½ år fra statsborgerskapet ble gitt til A ble separert fra C. A og C har også gitt utfyllende og plausible forklaringer på bruddet. Selv om ekteskapet ble inngått etter kort tid, var dette av praktiske årsaker, ikke omgåelse.

Det er flere uklarheter og usikkerhetsmomenter knyttet til verifiseringsrapporten. Omstendighetene rundt intervjuene og anonymiteten til den ene kilden medfører at rapporten har mindre bevisverdi enn vanlig. B har også avkreftet det som står der.

Videre vises det til forklaringene til As døtre som blant annet ikke likte det faren hadde gjort. Dette underbygger at bruddet fra B i 1997 var reelt. Inngåelsen av ekteskapet med B i 2006 var begrunnet i hensynet til barna. Dessuten følte A seg ensom. Det kan ikke ses i sammenheng med realiteten i ekteskapet med C. Videre underbygger den begrensede reisevirksomheten etter 1997 at det skjedde et brudd.

Det er usannsynlig at det har skjedd en planmessig emigrasjon av hele familien slik som det er lagt til grunn av staten. Det har i tilfelle vært en plan som har gått fra 1987 til 2006, eventuelt fra 1997 til 2006. A kunne ikke ha planlagt møtet med C eller at han senere skulle miste arbeidet i Norge mv. Samlivsbruddene har en naturlig forklaring. Det var også C som var pådriver for å inngå ekteskap. Partenes alder er ikke et moment i vurderingen. Videre hadde A og C en del felles interesser. Det er ikke grunnlag for å hevde at de hadde manglende kunnskap om hverandre. Ekteskapet varte i over seks år.

Det bestrides at A bevisst har gitt manglende eller motstridende opplysninger om barna og sine familieforhold i Makedonia. Dette har sin naturlige forklaring, og det var C som i hovedsak fylte ut skjemaene.

Det er nedlagt slik påstand:

1. Utlendingsnemndas vedtak av 14.02.2013, samt senere avslag på omgjøringsbegjæring er ugyldige.

2. Staten ved Utlendingsnemnda dømmes til å betale sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Lagmannsrettens vurdering

Sakens hovedspørsmål er om As ekteskap med C i 1998 er et såkalt omgåelsesekteskap. Dersom ekteskapet ikke er det, vil vedtaket fattet av Utlendingsnemnda (UNE) 14. februar 2013 og etterfølgende avslag på begjæring om omgjøring være ugyldig.

Lagmannsretten har - under tvil - kommet til at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at det er tale om et omgåelsesekteskap, og at vedtaket derfor er ugyldig. Av dette følger at anken forkastes.

Før lagmannsretten går inn på den konkrete vurderingen, skal det redegjøres kort for de rettslige utgangspunktene. I all hovedsak er disse uomtvistede mellom partene.

A ble innvilget permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap før den gjeldende utlendingsloven trådte ikraft. Dette innebærer at bestemmelsene i utlendingsloven (2008) og statsborgerloven (2005) ikke kommer direkte til anvendelse. Partene er imidlertid enige om at rettstilstanden er den samme etter utlendingsloven (1988) og utlendingsloven (2005) hva gjelder de aktuelle rettslige spørsmålene. Ut i fra det resultatet som lagmannsretten har kommet til, er det ikke nødvendig å ta stilling til om det eventuelt kan være visse ulikheter knyttet til vurderingstemaet. I det følgende tar derfor lagmannsretten utgangspunkt i de gjeldende bestemmelsene i utlendingsloven (2008) og statsborgerloven (2005).

Det følger av statsborgerloven § 26 annet ledd at statsborgerskap kan tilbakekalles hvis det er gitt uriktige opplysninger. Tilsvarende følger av utlendingsloven § 63 hva gjelder permanent oppholdstillatelse. I henhold til utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a) kan dette gi grunnlag for utvisning. A ble innvilget opphold og statsborgerskap på grunnlag av sitt ekteskap med C, jf. utlendingsloven § 40 første ledd bokstav a) og statsborgerloven § 12. Det følger av utlendingsloven § 40 fjerde ledd at oppholdstillatelse kan nektes

[ ... ] dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren.

På tilsvarende grunnlag kan statsborgerskap og oppholdstillatelse tilbakekalles. Det følger av ordlyden og senere rettspraksis, jf. blant annet Rt-2013-937 avsnitt 34 og 40-41 med videre henvisninger, at det avgjørende er As motivasjon på tidspunktet for inngåelsen av ekteskapet med C 4. september 1998. Hva som har vært Cs motivasjon for inngåelsen av ekteskapet, eller hvordan andre har oppfattet ekteskapets realitet, er ikke avgjørende. Heller ikke er den senere utviklingen av forholdet mellom partene avgjørende. Det er likevel slik at ytre og senere omstendigheter kan bidra til å kaste lys over As motivasjon da han inngikk ekteskapet med C.

I forarbeidene til bestemmelsen er det gitt anvisning på ulike momenter som kan være relevante i vurderingen. Disse momentene er gjengitt på side 10 i tingrettens dom. Oppregningen er ikke uttømmende. Det skal foretas en samlet vurdering med utgangspunkt i objektive momenter, jf. Rt-2013-937 avsnitt 37. Disse momentene kommer lagmannsretten tilbake til nedenfor.

Det er staten som må føre bevis for at As ekteskap er et omgåelsesekteskap. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, jf. blant annet Rt-2013-937 avsnitt 36. Det er som ellers fri bevisbedømmelse. I bevisvurderingen vil det imidlertid være naturlig å legge størst vekt på tidsnære bevis, særlig når det i denne saken har gått meget lang tid siden det omtvistede ekteskapet ble inngått. Videre kan det være grunn til å legge mindre vekt på forklaringer gitt i ettertid av personer som har en tilknytning til A, eller som har en særskilt interesse i sakens utfall. Hver enkelt forklaring må likevel vurderes konkret.

Lagmannsretten går så over til den konkreten vurderingen i vår sak.

Det er flere momenter som taler for at ekteskapet mest sannsynlig er et omgåelsesekteskap. Ekteskapet ble inngått meget kort tid etter at A kom til Norge og ble kjent med C. Vielsen fant sted et par uker før As visum utløp. A og C hadde ikke felles språk da de traff hverandre. Lagmannsretten vil videre trekke frem at A og C ble separert relativt kort tid etter at A hadde blitt innvilget statsborgerskap. Deretter inngikk han et nytt ekteskap med sin tidligere samboer B, som også er mor til As fem barn. Ut i fra forklaringene til A og B er det vanskelig å forstå hvordan forholdet dem imellom var annerledes da de giftet seg i 2006 enn da de skilte lag i 1997. At A brøt ut av forholdet kort tid etter at det yngste barnet var født, fremstår også som vanskelig å forstå. I tillegg kommer det momentet at A var jevnlig på besøk i Makedonia, og da uten at han noen gang tok med seg C dit. Når disse momentene sammenholdes med opplysningene i ambassadens verifikasjonsrapport om at A og B hele tiden hadde vært religiøst gift, er det mye som kan tyde på at det aldri var noe reelt brudd mellom A og B i perioden 1997-2005.

Vedrørende ekteskapsinngåelsen vil imidlertid lagmannsretten trekke frem at det var C - ifølge hennes forklaring - som foreslo at de skulle gifte seg. Vielsen fant sted i en kirke, og det var flere gjester til stede. Selv om disse omstendighetene ikke er avgjørende, taler de likevel imot at As ønske om opphold var styrende for ekteskapsinngåelsen.

Videre vil lagmannsretten trekke frem at A og C var gift i seks år. Ekteskapet bestod også i tre år etter at A hadde fått innvilget permanent oppholdstillatelse. Det er ingen holdepunkter for - og heller ikke anført - at de to ikke hadde et alminnelig samliv som ektepar, og at de ikke bodde sammen, i hele denne perioden. Etter lagmannsrettens vurdering ga også A og C en sannsynlig forklaring på hvorfor ekteskapet tok gradvis slutt i 2004. Dette kan tale imot at ekteskapsinngåelsen var motivert ut i fra et ønske om opphold i Norge, og ikke minst at ekteskapet skulle ha vært et ledd i en plan om å forflytte hele eller deler av As familie til Norge.

I UNEs vedtak er det lagt stor vekt på opplysningene i ambassadens verifikasjonsrapport om at A og B hele tiden hadde vært et par, og at de var religiøst gift. Dette skal ha blitt forklart av B og en ikke navngitt slektning av A. Det kan også synes som det ikke var kjent at A hadde oppnådd opphold i Norge gjennom ekteskap med en norsk kvinne.

Tingretten stilte spørsmål ved innholdet av verifikasjonsrapporten. Dette var knyttet til opplysninger i rapporten om at A ikke hadde vært i Makedonia i perioden 1998-2004. Tingretten mente at dette var i strid med forklaringene til A og C. Etter bevisførselen for lagmannsretten, der både A og C har forklart at A var på besøk i Makedonia, hvilket også fremgår av kopi av As pass, er tingrettens begrunnelse ikke riktig. I utgangspunktet er det derfor ikke grunn til å trekke i tvil at verifikasjonsrapporten gjengir de opplysningene som faktisk ble gitt av B og den ukjente slektningen. Dette tilsier at det aldri var noe reelt brudd mellom A og B i 1997-1998. Etter lagmannsrettens vurdering foreligger det imidlertid andre opplysninger som likevel taler for at bruddet var reelt. Det vises her særlig til forklaringen til As datter G om at hun ikke var begeistret for at moren hadde giftet seg med A. Dette begrunnet hun i det A hadde gjort, dvs. forlatt moren og barna. Dette underbygger at det skjedde et brudd. Forklaringens troverdighet styrkes av det forhold at hennes syn på ekteskapsinngåelsen var i strid med det som ellers var hevdet, nemlig at A og B giftet seg fordi barna ønsket det. Lagmannsretten mener at forklaringen også styrkes av at det bare var de to eldste barna som søkte familiegjenforening i 2005, fordi de yngste ikke kjente faren. Det skal videre vises til at B og de yngste barna søkte familiegjenforening først i 2008, altså to år etter at hun og A giftet seg. Det er således mindre sammenfall i datoer mellom endring i sivilstatus og søknad om familiegjenforening enn i mange andre saker som gjelder omgåelsesekteskap.

Fra statens side er det blitt trukket frem at A har gitt ufullstendige og uriktige opplysninger til norske myndigheter om barna. Det er riktig at opplysningene i utfylte skjemaer er mangelfulle. Lagmannsretten kan også se at det kan ha vært i As interesse - i forbindelse med søknad om opphold - å holde tilbake opplysninger om antall barn i hjemlandet. Det må likevel fremheves at det i hovedsak var C som faktisk fylte ut søknadsskjemaene, og at hun kan ha misforstått hvilke opplysninger som skulle gis. De manglende opplysningene kan derfor ikke tillegges noen særlig vekt i den samlede vurderingen.

Det er videre blitt trukket frem at A har gitt ulike opplysninger om hvor barna har bodd, dels hos besteforeldrene i Makedonia og dels hos sin mor i Kosovo. Etter lagmannsrettens vurdering er det vanskelig å si om dette er bevisst uriktige opplysninger, eller om det er tale om noe upresise formuleringer. Så lenge lagmannsretten - ut i fra andre bevis - mener det er mest sannsynlig at bruddet mellom A og B var reelt, er det vanskelig å se at disse kortfattede opplysningene om barnas bosted kan tillegges noen særlig vekt.

Et annet moment som har vært trukket frem i saken, er sannsynligheten for at A og B var samboere og fikk fem barn sammen - uten å være religiøst gift slik som angitt i ambassadens verifikasjonsrapport - fra 1986 til 1997. Ut i fra forklaringen til vitnet Fasmer fra Landinfo og det som ellers har kommet frem om ekteskapspraksis og religiøs praksis i det aktuelle området i Makedonia, sammenholdt med As forklaring om hvordan han og B ble et par, er det ikke bevismessige holdepunkter for å trekke i tvil at de to bare var samboere og ikke religiøst gift. Det må uansett ha vært en høy terskel for å bryte ut av et slikt forhold. Dette momentet endrer likevel ikke på lagmannsrettens vurdering om at det sannsynligvis skjedde et reelt brudd mellom A og B i 1997.

Staten har trukket frem at A hadde vært i Norge på 1980-tallet og da vært arbeidssøker. Dette er riktig, men lagmannsretten kan ikke se at korte opphold i Norge som ligger så langt tilbake i tid, kan tillegges noen vekt. At A har to brødre som er blitt norske statsborgere, og at også B har flere søsken som er bosatt i andre europeiske land, er momenter som taler for at A var kjent med reglene på området, og at det er utbredt med emigrasjon fra det aktuelle området i Makedonia. Lagmannsretten kan likevel ikke se at disse momentene har noen særlig tyngde i den konkrete helhetsvurderingen.

Selv om vurderingen har vært beheftet med tvil, har lagmannsretten samlet sett kommet til at det ikke er sannsynliggjort at ekteskapet mellom A og C var et omgåelsesekteskap. UNEs vedtak er dermed ugyldig. Anken forkastes. For lagmannsretten har A også nedlagt påstand om at UNEs beslutning av 29. april 2013 om ikke å omgjøre vedtaket er ugyldig. Dette var ikke omfattet av tingrettens domsslutning, slik at lagmannsretten har utformet en domsslutning som omfatter begge avgjørelser.

A har vunnet saken fullt ut for lagmannsretten, og har da krav på erstatning for sine sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Selv om saken har vært tvilsom, kan ikke lagmannsretten se at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita staten for erstatningsansvaret.

Det oppgitte salæret for lagmannsretten utgjør 48 750 kroner, samt utgifter på 3900 kroner, som med tillegg av merverdiavgift beløper seg til 65 812,50 kroner. Beløpet legges til grunn.

Domsslutning

1. Utlendingsnemndas vedtak av 14. februar 2013 og beslutning av 29. april 2013 er ugyldige.
2. Staten ved Utlendingsnemnda dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale 65 812,50 - sekstifemtusenåttehundreogtolv 50/100 - kroner i sakskostnader for lagmannsretten til A

Siste endringer
  • Ny: LB-2014-198050 Ugyldig vedtak om utvisning og tilbakekall av statsborgerskap. Omgåelsesekteskap. Utlendingsloven § 40. (30.06.2015)

    Avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett hvor UNEs vedtak om varig utvisning og tilbakekall av statsborgerskap for en etnisk albaner, ble kjent ugyldige. Lagmannsretten kom under tvil til at det ikke var bevist at ekteskapet mannen hadde inngått med en norsk statsborger, var et omgåelsesekteskap.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen