Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2014-201773
Dokumentdato : 18.03.2015

Asyl/beskyttelse. Utl. § 28 1 a. Politisk aktivitet i Etiopia og sur place i Norge.

Kvinne fra Etiopia søkte opprinnelig asyl fordi hun fryktet forfølgelse i hjemlandet på grunn av påståtte ulovlige politiske aktiviteter der. Senere ble det også påberopt at hun fryktet forfølgelse ved retur på grunn av regimekritiske politiske aktiviteter i det etiopiske eksilmiljøet i Norge. Hun var også medlem i norsk avdeling av et politisk parti som er ulovlig i Etiopia. Tingretten frifant staten og lagmannsretten forkastet asylsøkerens anke. Uttalelser om bevis- og risikovurderingen i asylsssaker. Konkret vurdering.

Saken gjelder gyldigheten av Utlendingsnemndas (UNE) vedtak om avslag på asyl samt avslag på flere etterfølgende omgjøringsbegjæringer. I tillegg skal lagmannsretten behandle begjæring om midlertidig forføyning med krav om at utsendelse ikke skal skje før saken er rettskraftig avgjort.

Sakens bakgrunn

Ankende part, A (A), har opplyst at hun er født 0.0.1984 og at hun er fra Addis Abeba i Etiopia. Hun har opplyst at hun reiste fra Etiopia 24. april 2009 og ankom Norge 21. juni 2009. Hun søkte om asyl ved Politiets Utlendingsenhet samme dag.

A hadde ved ankomstregistreringen ikke noen identifikasjonsdokumenter, men opplyste at hun hadde nasjonalt ID-kort i Etiopia som hun kunne få tilsendt. Identifikasjonsdokumenter er ikke fremlagt i ettertid.

A har opplyst at hun er protestantisk kristen og etnisk amhara med amharisk som sitt morsmål. Hun har videre opplyst at hun har tolv års skolegang og fem års arbeidserfaring fra en kopiforretning. Hun har foreldre og tre søsken som fortsatt bor i Addis Abeba.

Som grunnlag for sin asylsøknad oppga A at hun hadde støttet de politiske partiene CUD (Coalition for Democracy and Unity) og Ginbot 7 med kopiering av ulovlige aviser og dokumenter, og at hun derfor var ettersøkt av myndighetene.

Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo søknaden i vedtak av 5. februar 2010 under henvisning til at A ikke kunne anses som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen art. 1A, eller § 28 første ledd bokstav b. UDI stilte seg undrende til flere sider av As asylforklaring og mente at hun fremsto med svekket troverdighet. UDI la ikke As forklaring til grunn og kom til at hun ikke hadde velbegrunnet frykt for forfølgelse. Videre fant UDI at det heller var grunnlag for å gi oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter lovens § 38.

Vedtaket ble påklaget 19. februar 2010 ved advokat Jørund Knardal. UDI vurderte opplysningene som kom frem i klagen, men fant ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket. Klagesaken ble oversendt UNE 25. februar 2010.

UNE ved nemndleder tok i vedtak av 24. februar 2011 ikke klagen til følge. UNE fant As asylforklaring vag og lite utfyllende, og at hun fremsto med svekket troverdighet. Etter en gjennomgang av Ginbot 7 og deres virksomhet, konkluderte UNE slik:

På bakgrunn av det ovenstående finner UNE ikke å kunne legge til grunn at det finnes organisert Ginbot 7-aktivitet i Etiopia. Etter UNEs syn er det følgelig lite sannsynlig at klageren har kopiert aviser og andre dokumenter for Ginbot 7. UNE finner etter dette ikke å kunne legge klagerens anførte aktiviteter for Ginbot 7 til grunn.

A anmodet 9. september 2011 om at vedtaket ble omgjort. Hun gjorde gjeldende at UNE tok feil med hensyn til Ginbot 7-aktiveter i Etiopia og hennes virksomhet for partiet. I tillegg opplyste hun at hun hadde vært medlem av organisasjonen DCESON (Democratic Change in Ethiopia Support Organization - Norway) fra hun kom til landet og at hun aktivt hadde bidratt til deres aktiviteter ved bl.a. pengeinnsamling, demonstrasjoner og politiske diskusjoner. Det var vedlagt et støtteskriv fra DCESON hvor det ble gitt uttrykk for at etiopiske myndigheter var kjent med As arbeid for opposisjonen. I vedtak 18. januar 2012 ble begjæringen om omgjøring ikke tatt til følge. Det fremgår av vedtaket at UNE var kjent med at etiopiske opposisjonelle ble overvåket. Av UNEs begrunnelse fremgår bl.a.:

Slik UNE vurderer det er det en rekke faktorer som avgjør hvorvidt etiopiske myndigheter vil reagere på politisk aktivitet i eksil. På bakgrunn av opplysningene som fremkommer i Landinfo-responsen legger UNE til grunn at det først og fremst er ledende, profilerte myndighetskritikere med aktivitet for ulovlige politiske partier som vil bli møtt med reaksjoner ved retur til hjemlandet. Eventuelle reaksjoner vil være sammenlignbare med de reaksjoner politisk aktivitet av tilsvarende art og omfang i hjemlandet møtes med. I hovedsak vil reaksjonene omfatte kortere avhør ved lokale myndigheter, tap av studieplasser og arbeidsmuligheter. Myndighetene vil videre være mer sensitive for nyansert og saklig kritikk enn generelle utsagn som omtaler etiopiske myndigheter på en negativ måte. Etiopiske myndigheter vil også i større grad reagere mot opposisjonelle som har videreført myndighetskritisk aktivitet fra hjemlandet i eksil enn de som ble aktive etter at de forlot Etiopia. Etter Landinfos vurdering vil etiopiske myndigheter ha svært begrenset interesse av og ressurser til å føre oversikt over vanlige partimedlemmers aktivitet i eksil og deres retur til Etiopia.

Det foreligger ikke opplysninger om at klageren har utvist aktivitet av en slik art som gjør henne profilert eller på annen måte sentral i det politiske opposisjonelle miljøet i Norge. Utover deltakelse i pengeinnsamling, demonstrasjoner og politiske diskusjoner foreligger det ingen opplysninger om at hun har hatt en fremtredende eller sentral rolle i det opposisjonelle miljøet i Oslo. UNE har også merket seg at klageren har sendt inn et støtteskriv fra DCESON. Det fremkommer imidlertid ingen opplysninger i støtteskrivet som er egnet til å endre vurderingen av klagerens politiske aktivitet. Det vises til at skrivet kun inneholder generell informasjon om partiet og bekrefter klagerens medlemskap uten at den gir detaljerte og konkrete opplysninger om klagerens aktiviteter. Etter UNEs vurdering er det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at klagerens aktivitet i Norge vil medføre alvorlige reaksjoner fra etiopiske myndigheter ved retur.

Vedtaket ble igjen begjært omgjort i brev av 8. mars 2012 fra NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere). I brevet ble medlemskap i Ginbot 7 påberopt første gang. Med omgjøringsbegjæringen var det vedlagt støtteskriv fra Ginbot 7 i Norge hvor det ble bekreftet at hun er medlem samt en beskrivelse av hennes aktiviteter for partiet. UNE avslo omgjøringsbegjæringen 12. juni 2012 og begrunnet dette med at de anførte aktivitetene ikke gjorde henne «..kjent, synlig og sentral i det politisk opposisjonelle miljøet i Norge, og at hun ikke har en profil som gjør at etiopiske myndigheter vil betrakte henne som en trussel.»

Ny omgjøringsbegjæring ble avslått av UNE 17. september 2013. I vedtaket behandlet UNE bl.a. As anførsel om aktivitet i en Ginbot 7-celle og bidrag til organisering av møte og pengeinnsamling for tv-kanalen ESAT den 8. juni 2013 i Molde. Avslaget er begrunnet slik:

UNE er kjent med at etiopiske myndigheter har god oversikt over personer som er politisk aktive i Norge. Det avgjørende for risikovurderingen vil etter UNEs vurdering være graden av synlighet og hvorvidt myndighetene vil oppfatte vedkommende som en trussel ved retur. Det vises til Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjons (Landinfo) respons «Etiopia: Politisk aktivitet i eksil (Sur Place)» av 20.08.2012 og NOAS' rapport «13 Months of Sunshine» av august 2012.

Etter UNEs vurdering er det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren har hatt en politisk aktivitet i Norge som vil medføre alvorlige reaksjoner fra etiopiske myndigheter ved retur. UNE mener at klageren ikke har sannsynliggjort at etiopiske myndigheter vil anse henne som en trussel ved retur. Det er sett hen til de fremlagte støtteskrivene, men dette kan ikke alene tillegges avgjørende vekt i saken. Det vises til at det ikke fremgår av støtteerklæringene hvor G7 og ESAT har sine opplysninger om klagerens politiske aktivitet fra og at de ikke kan anses som en uavhengig kilde i saken. Klageren har heller ikke gitt en forklaring for øvrig som er egnet til å sannsynliggjøre at hun med sin politiske aktivitet har en slik grad av synlighet at etiopiske myndigheter ved retur vil oppfatte henne som en trussel. Det er i vurderingen sett hen til anførselen om klagerens deltakelse i demonstrasjoner og bildebevis på dette. UNE legger til grunn at det å være med på slike demonstrasjoner alene ikke er tilstrekkelig for å risikere alvorlige reaksjoner ved retur. Klageren har ikke gitt en forklaring som underbygger at hun har gjort annet enn å være til stede på disse arrangementene.

Nok en omgjøringsbegjæring ble avslått av UNE 30. april 2014 med samme begrunnelse som tidligere.

På vegne av saksøker sendte advokat Karstein Egeland varsel om stevning til UNE 5. juni 2014. UNE behandlet varselet som en anmodning om omgjøring, og besluttet den 27. juni 2014 nok en gang ikke å ta omgjøringsanmodningen til følge.

Det ble tatt ut stevning for Oslo tingrett 20. juni 2014 med påstand om at UNEs vedtak og etterfølgende beslutninger er ugyldige. Det ble videre fremsatt begjæring om midlertidig forføyning for å hindre utsendelse før saken er rettskraftig avgjort.

Oslo tingrett avsa 15. oktober 2014 dom med slik domsslutning:

1. Staten ved Utlendingsnemnda frifinnes.

2. Sakskostnader tilkjennes ikke.


Og kjennelse med slik slutning:

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

2. Sakskostnader tilkjennes ikke.


For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 26. og 27. februar 2015 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Staten møtte ved sin prosessfullmektig. Det ble avhørt 4 vitner hvorav to var sakkyndige. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

 

Den ankende part, A, har i hovedtrekk anført:

Saken er en ren asylsak etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Retten har full prøvelsesrett i slike saker. I de tvistespørsmålene saken reiser, er det ikke noen grunn til at retten skal vise tilbakeholdenhet i sin prøvelse. Saken er bedre opplyst for lagmannsretten enn for UNE. Bevisbedømmelsen og vurderingen av de rettslige spørsmål saken reiser er lagmannsretten vel så godt kvalifisert til å forta som UNE.

UNE og tingretten tar feil i sin bevisbedømmelse og risikovurdering. As politiske aktivitet for Ginbot 7 i Etiopia og i Norge innebærer både hver for seg og samlet at hun har velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur. Hun har dermed krav på asyl etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

A var politisk aktiv for CUD og Ginbot 7 i Etiopia og var av den grunn etterlyst av myndighetene. Ginbot 7 er et ulovlig politisk parti som kjemper for å styrte det eksisterende regimet - om nødvendig ved bruk av væpnet makt. Partiet er av etiopiske myndigheter stemplet som en terrorgruppe. A risikerer av den grunn forfølgelse ved retur til hjemlandet og har derfor krav på asyl etter utlendingsloven § 28.

Det er ikke grunnlag for å si at As generelle troverdighet er svekket. Hun har forklart seg konsistent om de forhold som begrunner asylsøknaden fra hun kom til landet, og det er ikke motstrid i hennes forklaringer. Det er feil vurdering av foreliggende bevis når UNE legger til grunn at A ikke var i myndighetenes søkelys da hun forlot Etiopia. Hennes forklaring om dette må legges til grunn.

A har fortsatt sine politiske aktiviteter til støtte for Ginbot 7 etter hun kom til Norge. Hun er medlem i partiet og sekretær for en particelle. Hun har deltatt aktivt på ulike arrangementer til støtte både for ESAT, ECESON og Ginbot 7. As medlemskap og sekretærfunksjon i Ginbot 7 medfører en særlig risiko for forfølgelse ved retur. Statsministeren i Etiopia har offentlig gitt uttrykk for at alle som gir praktisk støtte til Ginbot 7 vil bli straffet. Det må tas på alvor. Eksilmiljøene blir overvåket av etiopiske myndigheter og As politiske aktiviteter og tilknytning til Ginbot 7 må antas å være kjent for myndighetene.

Det begjæres midlertidig forføyning over Utlendingsnemndas vedtak, jf. tvisteloven § 32-1 tredje ledd jf. § 34-1 første ledd bokstav b og § 34-2 første ledd. Utsendelse av A før saken er rettskraftig avgjort vil representere en fare for vesentlig skade for henne. Kravet må anses sannsynliggjort. Midlertidig forføyning er nødvendig for å avverge utsendelse til det landet hun flyktet fra.

Det er nedlagt slik påstand:

I HOVEDSAKEN:

1. Utlendingsnemndas vedtak av 24.02.2011 og beslutning av 27. juni 2014 er ugyldige.

2. Ankende part tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.


I FORFØYNINGSSAKEN:

1. Uttransportering av A iverksettes ikke før rettskraftig avgjørelse i hovedsaken foreligger.

2. Ankende part tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

 

Ankemotparten, staten v/Utlendingsnemnda, har i hovedtrekk anført:

UNEs vedtak bygger på korrekte rettslige og faktiske vurderinger og er heller ikke beheftet med andre feil som kan medføre ugyldighet. A har ikke krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a) eller b).

Lagmannsretten har full prøvelsesrett, men bør i tråd med tidligere rettspraksis utvise tilbakeholdenhet med på overprøve utlendingsmyndighetenes vurderinger. Særlig gjelder det vurderinger knyttet opp mot landfaglige spørsmål og i spørsmål hvor utlendingsmyndigheten har et bredt erfaringsgrunnlag.

Det sentrale tvistespørsmålet er hvorvidt A har krav på asyl etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a fordi hun har grunn til å frykte forfølgelse ved retur til Etiopia på grunn av påstått politisk aktivitet for partiene CUD og Ginbot 7 i Etiopia og/eller som følge av slik aktivitet i Norge. Tingretten har gitt en grundig, helhetlig og korrekt vurdering av dette. Staten mener tingrettens dom i det vesentlige og i resultatet er riktig.

As asylforklaring er ikke tilstrekkelig sannsynliggjort. Hennes asylforklaring er vag og hun fremstår generelt med svekket troverdighet. Det er flere sider ved hennes forklaring om aktiviteter i hjemlandet før utreise som er lite sannsynlige. Hun har bl.a. gitt opplysninger om at hun utførte arbeid til støtte for Ginbot 7 før partiet ble stiftet i 2008. Hennes generelle troverdighet er også svekket av at hun kom uten identifikasjonspapirer og at hun ikke har fremskaffet dette selv om hun i asylintervjuet opplyste at hun kunne få det tilsendt fra familien. Videre har hun ikke kunnet gi etterprøvbare opplysninger om reisen til Norge. Som følge av at hun ikke selv har bidratt til å opplyse saken og hun generelt fremstår med svekket troverdighet, nyter hun heller ikke godt av det reduserte beviskravet som ellers gjelder i asylsaker. Hennes forklaring om politiske aktiviteter i Etiopia, og at hun var ettersøkt av myndighetene for dette da hun reiste fra landet, kan ikke legges til grunn.

Når det gjelder As politiske aktiviteter i Norge, har de ikke et innhold eller omfang som gjør at hun risikerer forfølgelse ved retur.

Risikovurderingen skal være objektiv og fremtidsrettet. Basert på tilgjengelig landinformasjon, må det legges til grunn at de som risikerer forfølgelse ved retur er personer som myndighetene i Etiopia oppfatter som en trussel, enten ved at de kan mobilisere militært eller vil kunne mobilisere andre til politisk motstand. Det er da snakk om personer med en synlig og kjent politisk profil i eksilmiljøene. Det har ikke A.

Norge inngikk returavtale med Etiopia i 2012. Det er i dag ikke noen informasjon om at asylsøkere som har returnert til Etiopia etter avslag på asylsøknadene, har vært utsatt for forfølgelse. Det er ikke noe som tilsier at A risikerer det heller.

As krav om midlertidig forføyning over Utlendingsnemndas vedtak etter tvisteloven § 32-1 tredje ledd jf. § 34-1 første ledd bokstav b og 34-2 første ledd kan ikke føre frem. Kravet er ikke sannsynliggjort.

Det er nedlagt slik påstand:

I hovedsaken:

1. Anken forkastes

2. Staten v/Utlendingsnemnda tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten

I forføyningssaken:

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

2. Staten ved Utlendingsnemnda tilkjennes sakskostnader.

 

Lagmannsretten har kommet til at anken både i hovedsaken og forføyningssaken må forkastes.

I. Hovedsaken

For lagmannsretten er spørsmålet om A har krav på asyl etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Det er enighet om at § 28 første ledd bokstav b ikke har selvstendig betydning. Tidligere krav om opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38 er frafalt.

Det som påberopes som grunnlag for asylkravet er dels politiske aktiviteter i hjemlandet før hun reiste derfra og dels politiske aktiviteter i Norge («Sur Place»), jf. utlendingsloven § 28 fjerde ledd. Staten har ikke påberopt at formålet med den politiske aktiviteten i Norge hovedsakelig har vært å oppnå oppholdstillatelse.

Vurderingen av As aktiviteter i Etiopia reiser i stor grad bevismessige spørsmål. Hennes aktiviteter i Norge er imidlertid ikke omtvistet, og reiser først og fremst spørsmål om det er reell fare for forfølgelse hvis hun returneres - med andre ord hovedsakelig en risikovurdering.

1. Det rettslige utgangspunktet

Utlendingsloven § 28 første ledd lyder:

En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen

a) har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller

b) uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.


En utlending som anerkjennes som flyktning etter første ledd, har rett til oppholdstillatelse (asyl).

Av § 28 fjerde ledd følger at søkeren som hovedregel skal anerkjennes som flyktning også når beskyttelsesbehovet har oppstått etter at søkeren forlot hjemlandet, og skyldes søkerens egne handlinger.

Loven følger opp Norges internasjonale forpliktelser overfor flyktninger etter flyktningkonvensjonen. Den som har rett til asyl er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73.

Det er uomtvistet at det er forholdene på vedtakstidspunktet som er avgjørende, jf. også Rt-2012-1985. Det betyr i denne saken at det er forholdene på tidspunktet for UNEs siste avslag på omgjøringsanmodningene som er avgjørende, det vil si 27. juni 2014.

Domstolen kan prøve alle sider ved UNEs vedtak. Lagmannsretten legger likevel til grunn at det bør vises en viss varsomhet med å overprøve vurderinger som bygger på utlendingsmyndighetenes brede erfaringsgrunnlag og deres spesielle forutsetninger for å vurdere opplysningene i saken opp mot annen landkunnskap. Det vises bl.a. til uttalelser om dette i Borgarting lagmannsretts dommer LB-2010-64385 og LB-2008-124644 som lagmannsretten slutter seg til.

Når det skal fastlegges om det er sannsynliggjort en tilstrekkelig forfølgelsesfare etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, må det tas stilling til både søkerens asylhistorie, dvs. de forhold som påberopes som grunnlag for asyl, og til risikospørsmålet. Det er i prinsippet to ulike vurderinger, jf. bl.a. NOU 2004:20 «Ny utlendingslov» punkt. 2.2.4. Høyesterett har i Rt-2011-1481 oppsummert bevis- og risikokravene i asylsaker slik i avsnittene 44-46:

Ut fra forarbeidene kan rettstilstanden etter dette oppsummeres slik for vernet mot utsending og - etter 2008-loven - også for retten til asyl etter § 28 første ledd bokstav a:

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig. Asylsøkerens generelle troverdighet er et relevant moment som skal tas i betraktning. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt for at forklaringen er riktig. I den forbindelse må konsekvensene av en eventuell uriktig avgjørelse i asylsøkerens disfavør vurderes. Jo alvorligere konsekvensene fortoner seg, jo mindre skal det til for å gi vedkommende beskyttelse.

Konkret utleder jeg av dette at eventuelle selvmotsigelser, uklarheter og utelatelser i forklaringen, som ikke kan begrunnes på tilfredsstillende måte, kan få betydning for bevisvurderingen. Forklaringer som gradvis tilpasses, eller suppleres av nye forhold som tidligere ikke har vært nevnt, vil lett bidra til å svekke den generelle troverdigheten. Dette vil særlig være tilfellet der forklaringen endres etter at det grunnlaget som først ble påberopt, viser seg ikke å føre frem.

Det følger av dette at både søkerens generelle troverdighet og medvirkning til å opplyse saken, har betydning for bevisvurderingen og den vekt asylforklaringen skal tillegges. Troverdighetsspørsmålet er sentralt ved vurderingen av As asylhistorie, men har ikke samme betydning ved vurderingen av hennes politiske aktiviteter i Norge.

Ved risikovurderingen er det ikke tilstrekkelig å påvise en fjern mulighet for at overgrep vil skje ved retur. Det må foreligge en reell grunn til å frykte forfølgelse. I NOU 2004:20 «Ny utlendingslov» (side 119-120) heter det om dette bl.a.:

I flyktningdefinisjonen i flyktningkonvensjonen artikkel 1A er risikokravet definert som et krav om at søkerens situasjon må være tilstrekkelig alvorlig til å gi grunnlag for velgrunnet frykt.

Med grunnlag i definisjonen kan det sluttes at risikokravet både har et subjektivt og et objektivt element. Søkeren må oppleve frykt i forhold til sin situasjon i hjemlandet, og frykten må ut fra en objektivisert bedømmelse kunne vurderes som velgrunnet.

I praksis vil det sentrale vurderingsspørsmål som oftest gjelde om det ut fra en objektivisert bedømmelse foreligger en tilstrekkelig fare for at den anførte risiko faktisk vil materialisere seg i overgrep ved retur. Samtidig som det er klart at det ikke er tilstrekkelig å påvise en fjern mulighet for at overgrep kan inntreffe, må ikke kravet til risiko fastsettes strengere enn at søkere med en reell grunn til å frykte forfølgelse sikres rett til beskyttelse. Noe krav om sannsynlighetsovervekt - i betydningen mer enn 50 % risiko for at forfølgelse vil finne sted - kan derfor ikke komme på tale i denne sammenheng. Det er verken hensiktsmessig eller mulig å angi noe nærmere om hvilken grad av risiko som kreves for flyktningbeskyttelse. Risikoterskelen må fastsettes etter en konkret vurdering av den enkelte sak, hvor det blant annet vil være naturlig å legge vekt på alvoret ved den type overgrep risikoen relaterer seg til. For likevel å belyse avstanden mellom det sannsynlighetskrav man opererer med i bevissammenheng og i risikovurderingen, kan følgende eksempel trekkes frem: Dersom det er mulig å fastslå en 10 % risiko for at søkeren vil bli drept eller lemlestet ved retur, vil risikoen åpenbart være tilstrekkelig høy til at søkeren har krav på flyktningbeskyttelse.

Lagmannsretten legger til grunn at det er en vekselvirkning mellom beviskravet og risikokravet. Jo større risikoen er ved hjemsendelse, jo mindre er kravene til bevis for asylhistorien (proporsjonalitetsprinsippet).

2. Den konkrete vurderingen

2.1 Politisk aktivitet i Etiopia.

A har i sin asylforklaring opplyst at hun begynte som støttespiller for CUD før valget i 2005. Hennes støtte skal ha bestått i at hun kopierte aviser og annet materiale for organisasjonen. Materialet fikk hun av en mann - B - som var hennes eneste kontaktperson i organisasjonen. Hun har videre opplyst at hun ble arrestert for den virksomheten i juni 2005, og at hun satt fengslet i en måned. Hun ble ikke avhørt eller dømt, men ble advart mot å drive slik virksomhet videre. Av asylforklaringen fremstår det som om hun fortsatte virksomheten etter hun slapp ut av fengselet. Forklaringen for lagmannsretten har vært noe annerledes på dette punktet, jf. nedenunder.

A har opplyst at hun kopierte en papiravis som het Ginbot Sebat Demste (Voice of Ginbot 7). Hennes kontaktperson skal ha kommet med et eksemplar av avisen en gang i uken, og hun kopierte den ned fra A-3 til A-4 format, ofte i 150 - 200 eksemplarer. Hun har forklart at myndighetene ble kjent med hennes virksomhet, at de tok seg inn i kontorene og konfiskerte pc-er hvor det var lagret materiale hun skulle kopiere, og at hun derfor flyktet for å unngå forfølgelse.

UNE har ikke sett bort fra at A kan ha blitt arrestert i 2005, men mener det ikke tilsier at hun i dag risikerer forfølgelse. Ut fra bevisførselen slutter lagmannsretten seg til dette.

Forut for valget i 2005 var det en rekke lovlige opposisjonspartier i Etiopia, herunder CUD, som A har opplyst at hun støttet. Lagmannsretten legger til grunn at kopiering av materiale til støtte for CUD før valget ikke var en ulovlig virksomhet. Etter valget i 2005 var det politisk uro. Opposisjonen organiserte omfattende demonstrasjoner. Av Landinfos temanotat fra 17. juli 2008 fremgår at 12 av de 20 som satt i CUDs hovedstyre, ble arrestert. Videre fremgår at mer enn 200 personer ble drept i sammenstøt med sikkerhetspolitiet og mange tusen ble arrestert. Etter det som er opplyst, ble de fleste satt fri etter kort tid uten ytterligere reaksjoner. Det er ingen opplysninger i saken om at A eller noen andre har vært utsatt for videre forfølgelse på grunn av forholdene de ble arrestert for i 2005. Lagmannsretten kan derfor ikke se at en eventuell støtte til CUD og fengsling i 2005 innebærer at A i dag risikerer forfølgelse.

Etter valget i 2005 ble CUD splittet. I juli og august 2007 ble CUD-lederne løslatt. Blant disse var dr. Berhanu Nega som er stifter og sentral lederskikkelse i Ginbot 7. Av Landinfos temanotat om Ginbot 7, datert 20. august 2012, fremgår at Ginbot 7 ble stiftet 15. mai 2008 av bl.a. Berhanu Nega. Det sakkyndige vitnet Dag Petterson fra Landinfo opplyste at Nega flyttet til USA kort etter han ble løslatt og at han stiftet Ginbot 7 i eksil. Mens UDI og UNE i sine vedtak har lagt til grunn at det ikke har vært Ginbot 7-aktivitet i Etiopia, stiller temaheftet fra Landinfo det mer åpent. I tilsvaret til tingretten har staten også åpnet for at det kan ha vært Ginbot 7- aktivitet i Etiopia, men at det ikke endrer synet på As troverdighet.

Lagmannsretten er enig med UNE i at As forklaring om hennes ulovlige virksomhet til støtte for Ginbot 7 fra våren 2008 ikke er sannsynliggjort i tilstrekkelig grad.

As opplysninger om hennes ulovlige virksomhet til støtte for Ginbot 7 i Etiopia er ikke kontrollerbare og hennes generelle troverdighet har da stor betydning ved bevisvurderingen.

As opprinnelige asylhistorie er vag på flere punkter, bl.a. når det gjelder hvordan hun ble vervet og kontakten med organisasjonen. Det er også andre forhold som svekker hennes asylforklaring. Av egenerklæringen avgitt etter ankomsten fremgår at hun aldri sluttet med sine aktiviteter etter at hun ble sluppet ut fra fengsel, og også asylintervjuet gir inntrykk at hun har drevet en vedvarende illegal virksomhet. I forklaringen for lagmannsretten opplyste hun imidlertid at hun ikke hadde særlig kontakt med sin kontaktperson i CUD/Ginbot 7 - B - fra hun slapp ut av fengsel i 2005 til Ginbot 7 ble stiftet i 2008 og at hun i den perioden heller ikke drev noen illegal virksomhet. Hun har opplyst at hun fra B fikk vite at Ginbot 7 skulle stiftes et par måneder før det faktisk ble stiftet. Sett i sammenheng med at Ginbot 7 ble stiftet av Nega mens han var i eksil i USA, fremstår det lite troverdig at opplysninger om stiftelsen på forhånd skulle tilflyte A som er en perifer støttespiller. Hun har for lagmannsretten opplyst at hun tenkte seg om en stund men bestemte seg for å støtte Ginbot 7 og at hun gjorde det fra partiet ble stiftet i 2008. Hennes kunnskap om partiet og hva det står for, og begrunnelsen for at hun valgte å støtte et ulovlig, revolusjonært parti framfor andre opposisjonspartier, kommer likevel lite til uttrykk i hennes opprinnelige asylforklaringer. Hennes støtte skal ha bestått i å kopiere avisen «Voice of Ginbot 7» og annet illegalt materiale som hun fikk fra B. Ingen av vitnene i saken, verken de med tilknytning til Ginbot 7 i Norge eller de sakkyndige vitnene, var kjent med at det var en papiravis som het «Voice of Ginbot 7». Vitnet Zerhun mente imidlertid det var en slik avis som ble publisert online.

Hennes generelle troverdighet svekkes dessuten ved at hun ikke har bidratt til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig. Hun kom til landet uten noen identifikasjonspapirer, men opplyste i asylintervjuet at hun kunne få familien til å sende disse. Likevel har hun ikke fremskaffet identifikasjonspapirene senere. For lagmannsretten opplyste hun at hun ikke oppfattet at det var nødvendig å fremskaffe disse før hun ble klar over det under tingrettsbehandlingen. Da hun etterpå forsøkte å få tak i dem fikk hun vite at de var brent. Det fremstår lite troverdig.

Det svekker også hennes generelle troverdighet at hun ikke fullt ut har gitt opplysninger om reiseruten til Norge. Hun har gitt opplysninger om reisen fra Addis Abeba til Nairobi. Derfra har hun opplyst at hun reiste med fly og at de mellomlandet flere ganger uten at hun vet hvor. Det fremstår som lite sannsynlig at hun ikke vet hvor hun mellomlandet, og manglende opplysninger om flyruten gjør at reiseopplysningene ikke er etterprøvbare.

Sett i sammenheng fremstår det ikke som noenlunde sannsynlig at A har drevet en ulovlig politisk virksomhet i Etiopia som gjør at hun har velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur. Lagmannsretten finner at det verken er faktiske eller rettslige feil ved UNEs avgjørelse av dette spørsmålet.

2.2 Politisk aktivitet i Norge (Sur Place).

Hvorvidt A har krav på asyl som følge av politiske virksomhet i Norge, reiser ikke særlige bevisspørsmål, men er først og fremst et spørsmål om vurdering av risikoen ved retur.

Det er uomtvistet, og lagmannsretten legger til grunn, at A gjennom flere år har engasjert seg politisk i det etiopiske eksilmiljøet i Norge. Hun har deltatt ved ulike politiske demonstrasjoner og markeringer, hun har deltatt ved pengeinnsamlinger til Ginbot 7 popular force, støttet den regimekritiske satellitt-TV-kanalen ESAT TV, og hun har engasjert seg i DCESON og i Ginbot 7 i Norge. Det er særlig tilknytningen til Ginbot 7 som er påberopt som grunnlag for asyl.

Vitnet Mululalem Adam Zerihun, som er leder for Ginbot 7 i Norge, opplyste at partiet her i landet har en ledelse på 7 og et råd på 20 personer. Partiet er organisert i mer enn 20 celler som hver har 3-7 medlemmer. Medlemsaktivitetene skjer primært innenfor hver enkelt celle. Cellestrukturen er viktig for Ginbot 7 for å beskytte partiet og medlemmene. Det er for lagmannsretten opplyst at A er medlem i Ginbot 7 og at hun er sekretær i den cellen hun tilhører. Hun deltar bl.a. med å legge til rette for møter og leder dem ved lederens fravær. Hun arbeider også med rekruttering av kvinner.

Det er ingen uenighet om at Ginbot 7 er et ulovlig parti i Etiopia. Partiet har som målsetning å styrte det eksisterende regimet, om nødvendig med våpen. I 2009 ble mer enn 40 opposisjonelle i Etiopia tiltalt og beskyldt for å støtte Ginbot 7. Dette var i hovedsak høyere offiserer og personer i sivil myndighetssektor, hvorav flere var i eksil i utlandet. Ut fra det som er opplyst ble flere dømt til lange fengselsstraffer. Etiopiske myndigheter har stemplet Ginbot 7 som en terrorgruppe som rammes av antiterrorloven Etiopia vedtok i 2012. Det er for lagmannsretten avspilt et TV-intervju med den etiopiske statsministeren fra 2013 hvor han gir uttrykk for dette, og hvor han også uttaler at «[a]nyone with connections, in practical terms, shall be punished». Lagmannsretten oppfatter statsministerens utsagn i intervjuet først og fremst rettet mot dem som deltar i, eller gir praktisk støtte til, terrorhandlinger i Etiopia. Det er imidlertid ikke omtvistet at også politisk virksomhet til støtte for partiet i eksil kan medføre risiko for forfølgelse ved retur. I Landinfos respons «Etiopia: Politisk aktivitet i eksil (Sur Place)» av 20. august 2012 oppsummeres risikoen generelt slik:

Det er svært vanskelig å få sikker informasjon om hva myndighetskritiske eksiletiopiere kan risikere ved retur til Etiopia. Dette skyldes primært mangel på empiri. Det foreligger svært lite informasjon om hva som faktisk har skjedd med returnerte personer. Ingen av kildene Landinfo møtte i 2012 var kjent med alvorlige reaksjoner mot returnerte asylsøkere fra vestlige land. Landinfo kjenner heller ikke profilene til de som har blitt returnert.

På bakgrunn av møter med ulike kilder de senere år, kan vi likevel trekke fram enkelte forhold som kan ha betydning for vurderingen av fremtidig risiko. Det er Landinfos inntrykk at myndighetene i Etiopia har god oversikt over personer tilknyttet opposisjonspartier i eksil, og at de får informasjon om eksilmiljøet i Norge, bl.a. gjennom ambassaden i Stockholm. Trolig gjelder dette særlig etiopiere som aktivt støtter politisk militante grupper som etiopiske myndigheter oppfatter som en politisk og sikkerhetsmessig risiko. Det er også grunn til å anta at immigrasjonsmyndighetene i Etiopia har lister over ettersøkte personer i diasporaen.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som kan komme i myndighetenes søkelys ved retur til Etiopia, vil det trolig ha sammenheng med hva slags aktivitet den returnerte har bedrevet i eksil. Kildene trekker særlig fram prominente personer tilknyttet ulovlige opposisjonspartier. Etiopiske myndigheter skal i henhold til det opplyste følge med på aktivitetene til eksiletiopiere som arbeider for regimeendring gjennom G7, OLF og ONLF. Dette er ulovlige partier som myndighetene definerer som terrororganisasjoner. Disse gruppene har trolig betydelig oppslutning i diasporaen, også i Norge.

Bildet som tegnes av utsatte personer er imidlertid ikke helt entydig. Eksiletiopiere som har ytret myndighetskritiske synspunkter på Internett, som har skrevet artikler mot dagens politiske system i Etiopia eller vært synlige i forbindelse med demonstrasjoner, kan også være i etiopiske myndigheters søkelys.

Kildene Landinfo snakket med i mars 2012 mente at eksiletiopiere med aktivitet og profil som beskrevet over, med stor sannsynlighet vil være utsatt for reaksjoner ved retur til Etiopia. Basert på hva man har erfart internt i landet, understreket de riktignok at det kunne være tilfeldig hvem som faktisk ville bli rammet. På spørsmål om hvilke reaksjoner de kunne bli rammet av, gav noen få av kildene konkrete svar.

På grunnlag av den informasjon Landinfo har innhentet, kan vi ikke se bort fra at asylsøkere med aktivitet og profil som beskrevet over, kan bli arrestert og fengslet ved retur til Etiopia.

I NOAS' rapport «13 Months of Sunshine?» fra august 2012, gis i stor grad gir uttrykk for de samme synspunkter og at det særlig er sentrale personer med aktivitet knyttet til ulovlige opposisjonspartier som vil kunne risikere konsekvenser ved retur.

I sin vitneforklaring opplyste også landrådgiver Petterson at det først og fremst vil være personer som etiopiske myndigheter oppfatter som en trussel, som vil risikere forfølgelse ved retur. Det vil være personer som kan mobilisere militært eller som vil kunne mobilisere andre. Han opplyste at det er vel kjent for etiopiske myndigheter at mange ønsker å etablere seg i Europa eller i USA, og at det de sier i eksil for å få opphold ikke nødvendigvis betyr så mye. Det var imidlertid hans egen vurdering og ikke noe som myndighetene har gitt uttrykk for. Og praksis i asylsaker synes å legge seg på en mer forsiktig risikovurdering.

Av UNEs praksisrapport for 2013, som er fremlagt i saken, fremgår at UNE ga asyl etter utlendingsloven § 28 til 65 søkere fra Etiopia det året. I ca. 45 saker ble det gitt asyl fordi klageren hadde utøvd politisk aktivitet av en viss art og omfang i Norge. Det er ikke oppdatert praksisrapport for 2014, men det er fremlagt praksis som viser at det også i 2014 er gitt asyl på grunn av politisk virksomhet i Norge i en rekke saker. Flere saker gjelder virksomhet til støtte for Ginbot 7.

Det må foretas en konkret vurdering av om As politiske aktiviteter i Norge gir velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur, slik også UNE har gjort. Lagmannsretten legger til grunn at ikke enhver politisk aktivitet medfører risiko for forfølgelse ved retur til Etiopia. Fra statens side er det opplyst at det ikke foreligger opplysninger om at asylsøkere fra Norge som har fått avslag, har vært utsatt for forfølgelse ved retur til Etiopia. Det er også i samsvar med tilgjengelig landinformasjon, jf. det som er sitert over.

Lagmannsretten er enig med UNE i at arten og omfanget av aktivitetene og synligheten i det politiske miljøet, er relevante og sentrale momenter ved risikovurderingen. Slik lagmannsretten oppfatter det, har A en relativt underordnet og tilbaketrukket rolle i det politiske eksilmiljøet. Selv om hun for så vidt er synlig ved deltakelse i demonstrasjoner, markeringer og møter, er hun en i mengden.

Et særlig spørsmål er likevel om medlemskapet i Ginbot 7 og rollen som sekretær for en av cellene i seg selv gjør henne utsatt for forfølgelse ved retur. Det sakkyndige vitnet Stig Jarle Hansen, som har forsket på etiopisk politikk, ga uttrykk for at Ginbot 7 blir ansett som en alvorlig trussel som etiopiske myndigheter prioriterer å bekjempe. Han mente at alle medlemmer og andre som støttet partiet, risikerte forfølgelse i Etiopia. Han ga også uttrykk for at det var en viss uforutsigbarhet i myndighetenes reaksjoner, særlig på landsbygda. Hansen hadde ikke noe empirisk grunnlag for sine vurderinger, og de var basert på mer generell kunnskap om landet.

Vitnene Mululalem og Zeleke, som begge er sentrale i Ginbot 7 i Norge, ga uttrykk for at A risikerte forfølgelse ved retur.

Ut fra bevisførselen og tilgjengelig landinformasjon, har lagmannsretten likevel kommet til at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at A har velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Etiopia. Lagmannsretten har særlig lagt vekt på at A ikke er noen sentral og synlig lederskikkelse i det politiske eksilmiljøet i Norge og at hun ikke vil bli ansett som noen trussel av etiopiske myndigheter. Som påpekt over er det ikke empirisk grunnlag for å anta at asylsøkere som har fått avslag blir utsatt for forfølgelse. Det er heller ikke holdepunkter for at As Ginbot 7-medlemskap er kjent, og hun er ikke et profilert medlem.

Lagmannsretten finner UNEs risikovurdering forsvarlig. Vedtakene bygger verken på uriktig bevisvurdering eller rettsanvendelse, og det er ikke grunnlag for å kjenne dem ugyldige.

II. Forføyningssaken

Partene har i svært liten grad prosedert spørsmålet om midlertidig forføyning.

A har krevd midlertidig forføyning for å hindre utsendelse før dom i saken er rettskraftig, jf. tvisteloven § 32-1 tredje ledd jf. § 34-1 første ledd bokstav b og § 34-2 første ledd.

Det er et vilkår for midlertidig forføyning at kravet sannsynliggjøres. Med det resultatet lagmannsretten har kommet til, har A ikke sannsynliggjort kravet, og begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

III. Sakskostnader

Staten ved Utlendingsnemnda har vunnet saken fullt ut og har som utgangspunkt krav på å få dekket sine sakskostnader både for tingretten og lagmannsretten, både i hovedsaken og forføyningssaken, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd jf. første ledd. Lagmannsretten har vurdert om det er grunnlag for å gjøre unntak etter tvisteloven § 20-3, men har kommet til at det ikke foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita for omkostningsansvaret i noen av sakene.

Lagmannsretten skal legge sin avgjørelse til grunn for avgjørelsen av omkostningene for tingretten jf. tvisteloven § 20-9 annet ledd.

Advokat Tveit har fremlagt en kostnadsoppgave for lagmannsretten på 80 750 kroner som i sin helhet er salær inklusiv mva. Det er opplyst at det ikke er beregnet salær knyttet til forføyningssaken. For tingretten var det fremlagt kostnadsoppgave på 81 250 kroner som også i sin helhet er salær inklusiv mva. Heller ikke for tingretten var det inngitt kostnadsoppgave for arbeid knyttet forføyningssaken.

Lagmannsretten anser kostnadene nødvendige og rimelige og legger kostnadsoppgavene til grunn for hovedsaken. På bakgrunn av det ikke er inngitt kostnadsoppgaver for behandling av forføyningssaken i tillegg til hovedsaken, tilkjennes det heller ikke.

Dommen og kjennelsen er enstemmige.

Domsslutning

1. Anken forkastes.

2. I sakskostnader for tingretten betaler A 81 250 - åttientusentohundreogfemti - kroner til staten v/Utlendingsnemnda innen 14 dager fra dommens forkynnelse.

3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 80 750 - åttitusensyvhundreogfemti - kroner til staten v/Utlendingsnemnda innen 14 dager fra dommens forkynnelse.


Slutning i kjennelse

1. Anken forkastes.

2. Sakskostnader tilkjennes ikke.

Siste endringer
  • Ny: LB-2014-201773 Asyl/beskyttelse. Utl. § 28 1 a. Politisk aktivitet i Etiopia og sur place i Norge. (25.03.2015)

    Dom fra Borgarting lagmannsrett om en etiopisk kvinnes politiske aktiviteter i hjemlandet og i Norge (sur place). Retten fant at det ikke var sannsynliggjort at den politiske aktiviteten verken i Norge eller Etiopia tilsa at hun hadde velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur. Kvinnen hadde ikke noen sentral og synlig lederskikkelse i det politiske eksilmiljøet i Norge, og hun ville ikke bli ansett som noen trussel av etiopiske myndigheter. UNEs vedtak var gyldig.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo