Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2015-103003
Dokumentdato : 16.09.2015

Strafferett. Brudd på innreiseforbud. Frifinnelse. Utvisning.


Saken gjaldt brudd på innreiseforbud til Norge. Utlendingen hadde oppholdstillatelse i Italia og ble utvist fra Norge i august 2013 med to års innreiseforbud. Utlendingen forklarte at han trodde han kunne reise tilbake Norge så lenge han ikke tok arbeid her. Tiltalte har ikke fått skolegang i hjemlandet og er analfabet. Dissens, hvor lagmannsrettens bestemmende mindretall på tre meddommere mente at det forelå rimelig og forstandig tvil om utlendingen hadde forstått at han var ilagt et absolutt innreiseforbud i to år. Tiltalte ble derfor frifunnet.

Saken gjelder tiltale for brudd på innreiseforbud til Norge.

Politimesteren i Oslo har ved tiltalebeslutning 15. april 2015 satt A, født 0.0.1988, under tiltale for overtredelse av:

Utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf § 71 annet ledd

for tross vedtak om utvisning mot seg, å ha reist inn i riket

Grunnlag:

Forut for tirsdag 17. mars 2015 returnerte han til Norge til tross for at han ved Utlendingsdirektoratets vedtak av 22.08.13 ble utvist fra riket med innreiseforbud for 2 år.

Oslo tingrett avsa 5. juni 2015 dom med slik domsslutning:

A, født 0.0.1988, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e) jf § 71 annet ledd til fengsel i 10 - ti - måneder. Varetekt kommer til fradrag med 82 - åttito - dager.

Påtalemyndigheten anket dommen 23. juni 2015 med begrunnelse at straffutmålingen er for mild. A har 26. juni 2015 anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Hans anke gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Begge ankene er 3. juli 2015 henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling er holdt 15. september 2015 i Borgarting lagmannsretts hus. A og to vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Påtalemyndigheten la ned slik påstand:

A, f. 0.0.1988, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e) jf § 71 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år.

Til fradrag i straffen går 184 - etthundreogåttifire - dager for utholdt varetekt.

Forsvareren la ned påstand om frifinnelse, subsidiært at tiltalte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten legger følgende faktum til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil:

Tiltalte er afghansk statsborger og har oppholdstillatelse i Italia. I årene 2011 til 2013 oppholdt tiltalte seg i Norge i enkelte perioder. I perioden 7. juli 2013 til 21. august 2013 arbeidet tiltalte på en kebabrestaurant i [adresse] i Oslo uten arbeidstillatelse. Tiltalte ble pågrepet av politiet på bakgrunn av dette, og ble satt i politiarrest den 21. august 2013 klokken 14.15. Politiet skrev videre ut et forelegg for forholdet samme dag. Tiltalte vedtok forelegget.

Oslo politidistrikt ga 21. august 2013 forhåndsvarsel om utvisning fra Norge og innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS). Forhåndsvarselet ble forkynt for tiltalte i politiarresten den 22. august 2013 klokken 09.30. Det ble benyttet tolk med tolkespråk pashto, som er tiltaltes morsmål, til å forkynne forhåndsvarselet. Senere samme dag fattet Utlendingsdirektoratet (UDI) vedtak om at tiltalte ble utvist av Norge med et innreiseforbud på to år. Vedtaket ble forkynt for tiltalte samme dag. Innledningsvis i vedtaket står det med uthevet skrift:

Utlendingsdirektoratet (UDI) utviser utlendingen fra Norge, jf. utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a.

Innreiseforbudet er satt til 2 år, jf. utlendingsloven § 71 annet ledd.

Innreiseforbudets lengde på to år er gjentatt senere i vedtaket. Under konsekvenser av vedtaket, fremgår det blant annet:

Vedtaket om utvisning og innmelding i SIS betyr at utlendingen må forlate Norge og at det vil være forbudt å reise tilbake til Norge og Schengen-området for øvrig så lenge innreiseforbudet gjelder. Dersom utlendingen overtrer innreiseforbudet, kan han eller hun bli straffet for dette, jf. straffeloven § 342 og utlendingsloven § 108 første ledd bokstav a jf. § 71 annet ledd.

Bakgrunnen for utvisningsvedtaket er angitt å være det nevnte forelegget, samt at tiltalte over en periode på i underkant av to år skal ha overført til sammen 148 173 kroner fra Norge til utlandet. Utlendingsmyndigheten mente at hyppigheten av transaksjonene tilsa at tiltalte har oppholdt seg i Norge utover den tremåneders-perioden han hadde rett til, og at han måtte ha skaffet pengene illegalt i Norge.

Utvisningsvedtaket ble forkynt for tiltalte den 22. august 2013 klokken 19.45. Det ble benyttet tolk med tolkespråk pashto ved forkynnelsen. Tiltalte signerte på dokumentet. Tiltalte ble dimittert fra sentralarresten 22. august 2013 klokken 20.25, og overført til Trandum utledningsinternat. Den 23. august 2013 klokken 08.45 ble tiltalte uttransportert til Italia. Tiltalte reiste til Afghanistan fra desember 2013, før han returnerte til Italia i november 2014.

Den 12. februar 2015 reiste tiltalte fra Roma til Stockholm med fly. Han har forklart at han var hos en kamerat i Sverige en periode før han tok bussen til Oslo. Tiltalte ble pågrepet den 17. mars 2015 i Oslo. Han ble varetektsfengslet ved Oslo tingretts kjennelse av 18. mars 2015. Tiltalte har siden sittet fengslet.

Det er på det rene at tiltalte har brutt forbudet mot innreise til Norge i en periode på to år. De objektive vilkårene for straff etter utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e er derfor oppfylt. Skyldkravet i bestemmelsen er forsett eller uaktsomhet. Spørsmålet er om de subjektive vilkårene for straff er oppfylt i dette tilfellet.

Tiltalte har forklart at han ikke forsto at han ikke kunne reise til Norge. Han var av den oppfatningen at siden han hadde oppholdstillatelse i Italia, kunne han fritt reise rundt i Schengen-området så lenge han ikke tok seg arbeid. Han trodde derfor at han også kunne reise til Norge i en periode på tre måneder, men at han ikke kunne ta seg arbeid her uten særskilt tillatelse. Tiltalte har forklart at han reiste til Norge for å få tilbake ca 10-12 000 kroner som en kamerat skyldte ham. Han ville ha tilbake pengene fordi han skulle starte en ny forretning i Italia med salg av skjorter. Han har forklart at han først reiste til Sverige for å oppsøke en kamerat for å låne penger av ham. Tiltalte har også forklart at han har problemer med å forstå alt som blir sagt til ham. Tiltalte har forklart at han følte et sterkt press og ubehag da han satt i politiarresten. Han får fortsatt panikkanfall når han tenker på tiden han måtte tilbringe i glattcelle. Da vedtaket ble lest opp for ham hos politiet, oppfattet han ikke at han ble ilagt et absolutt innreiseforbud til Norge i to år. Tiltalte har forklart at han ikke har noen skolegang fra Afghanistan og at han ikke kan lese og skrive.

Tiltaltes forsvarer har fremlagt i lagmannsretten en legeerklæring datert 1. juni 2015. Her heter det blant annet at tiltalte «sliter med å huske ting som andre har sagt til ham, også ting som vi samtalet kring for 2 uker siden. Det har vært støttesamtaler han har fått her, grunnet den stressrelaterte psykiske ubalanse som han vurderes være i grunnet sin situasjon». Det heter videre i legeerklæringen at tiltalte er svært bekymret for sine foreldre og ektefelle med barn som bor i Pakistan. Tiltalte har opplyst at han har tre mindreårige barn, og at ektefellen, barna og hans to gamle foreldre oppholder seg i en leir for flyktninger i Pakistan.

I en uttalelse 2. september 2015 fra fengselsbetjent Reza Degani datert ved Ullersmo fengsel, er det opplyst at både vaktledere og betjentene ved fengselet har vært bekymret for tiltalte fordi han har vært deprimert og kunne ta livet sitt i en periode. Det er opplyst at han ønsker å bli utvist til Italia så fort som mulig. I uttalelsen heter det at tiltalte ikke forsto alt da vedtaket om utvisning ble forkynt for ham via tolk på telefon.

Politiførstebetjent Thomas Andrew Ny forklarte i lagmannsretten at det var han som forkynte utvisningsvedtaket for tiltalte 22. august 2013, men at han ikke kunne huske spesielt denne saken. Han forklarte at vanlig rutine er at det blir benyttet et eget rapportrom som er lydisolert. Dersom tolken ikke er til stede i rapportrommet, benyttes telefon slik at tolken oversetter utvisningsvedtaket i høyttalende telefon. Det er på det rene at tolkingen foregikk over telefon den 22. august 2013 da vedtaket ble forkynt for tiltalte. Det er ikke klarlagt om utvisningsvedtaket var sendt tolken på forhånd eller ikke.

Vitnet Ny fremholdt at han som fast regel pleide å forklare hovedpunktene i utvisningsvedtaket i tillegg til opplesning av hele vedtaket. Han mente at det var særlig viktig å forklare hva innreiseforbudet innebærer og hva en SIS-melding er. Han hadde som rutine å stille kontrollspørsmål for å være sikker på at utlendingen hadde oppfattet hovedpunktene i utvisningsvedtaket. Til slutt blir vedtaket stemplet og underskrevet av både utlendingen og ham selv med dato.

Når det gjelder den nærmere vurderingen av tiltaltes subjektive skyld, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, lagdommer Engstrøm, lagdommer Nygaard, ekstraordinær lagdommer Kjerschow og meddommer Verdich, finner det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte forsto han var ilagt et innreiseforbud til Norge i en periode på to år. Etter flertallets oppfatning har tiltalte forsettlig overtrådt innreiseforbudet som han ble ilagt 22. august 2013. Flertallet viser til redegjørelsen fra vitnet Ny om hvilke rutiner som det var vanlig å følge. Rutinene virker betryggende og det må legges til grunn at de ble fulgt da utvisningsvedtaket ble forkynt for tiltalte. Det legges særlig vekt på at hovedpunktene i utvisningsvedtaket ble gjentatt for å sikre at utlendingen hadde forstått vedtakets hovedinnhold. Både forhåndsvarselet og utvisningsvedtaket ble forkynt for tiltalte ved tolk på hans eget morsmål. Forbudet mot innreise til Norge i to år sto klart formulert helt innledningsvis i utvisningsvedtaket, og innreiseforbudets lengde ble dessuten gjentatt senere i vedtaket. Denne delen av vedtaket var ikke vanskelig å forstå, selv om det skulle være slik at tiltalte følte at han var under press i politiarresten. Det spiller ingen rolle om det skulle være slik at tiltalte ikke forsto alt som sto i utvisningsvedtaket. Innreiseforbudet var ikke egnet til å misforstås, og det var helt uten unntak. Det vises for øvrig til tingrettens begrunnelse som flertallet i hovedsak kan slutte seg til.

Lagmannsrettens bestemmende mindretall, meddommerne Ommundsen, Skulberg og Pålshaugen, finner at det foreligger rimelig og forstandig tvil om hvorvidt tiltalte forsto at han var ilagt et absolutt innreiseforbud til Norge i to år. Innreiseforbudet ble kun meddelt ham muntlig. Han har aldri selv lest vedtaket og ikke senere kontrollert vedtakets innhold i og med at han er analfabet. Mindretallet viser til at tiltalte virket troverdig i sin forklaring om at han trodde han kunne komme til Norge i tre måneder så lenge han ikke tok seg arbeid her. Tiltalte reiste til Sverige og videre til Norge med eget navn og prøvde ikke å skjule sin identitet. Mindretallet viser også til legeerklæringen hvor det er opplyst at tiltalte har problemer med hukommelsen. Videre viser mindretallet til uttalelsen fra fengselsbetjenten om at utvisningsvedtaket ble tolket på telefonen og at tiltalte ikke forsto alt.

Da det ikke foreligger tilstrekkelig flertall for domfellelse, jf straffeprosessloven § 35, må tiltalte frifinnes.

Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår ovenfor.

Domsslutning:

A, født 0.0.1988, frifinnes.

Siste endringer
  • Ny: LB-2015-103003 Strafferett. Brudd på innreiseforbud. Frifinnelse. Utvisning. (26.10.2015)

    Saken gjaldt brudd på innreiseforbud til Norge. Utlendingen forklarte at han trodde han kunne reise tilbake Norge så lenge han ikke tok arbeid her. Tiltalte har ikke fått skolegang i hjemlandet og er analfabet. Dissens, hvor lagmannsrettens bestemmende mindretall på tre meddommere mente at det forelå rimelig og forstandig tvil om utlendingen hadde forstått at han var ilagt et absolutt innreiseforbud.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo