Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2015-32135
Dokumentdato : 18.06.2015

Straff for brudd på utl. § 108 (3) bokstav a. Arbeidskraft uten arbeidstillatelse.

34 år gammel mann dømt til å betale en bot på 30.000 kroner, subsidiært 60 dagers fengsel for å ha gjort bruk av en utlendings arbeidskraft til tross for at utlendingen ikke hadde nødvendig tillatelse etter loven. Arbeidsforholdet varte ca. én måned.

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 16. oktober 2014 satt A, født 0.0.1981, under tiltale for overtredelse av:

«Utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a

for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha gjort bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven.

Grunnlag:

I perioden 28.10.2013-11.12.2013 hadde han B, f. 0.0.1977 i arbeid for seg til tross for at B ikke hadde arbeidstillatelse.

Allmenne hensyn krever påtale.»

Asker og Bærum tingrett avsa 3. februar 2015 dom med slik domsslutning:

«A, født 0.0.1981, frifinnes.»

Oslo statsadvokatembeter har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og lovanvendelsen. Anken er henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling er holdt 17. juni 2015 i Borgarting lagmannsretts hus. A og to vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel framgår av rettsboka.

Aktor har lagt ned slik påstand:

«A, født 0.0.1981, dømmes for overtredelse av straffeloven § 108 tredje ledd bokstav a til å betale en bot til statskassen på 30.000 kroner, subsidiært 60 dager fengsel.»

Forsvareren har lagt ned slik påstand:

«A frifinnes, subsidiært anses han på mildeste måte.»

Lagmannsretten bemerker:

Tiltalte er fra Litauen. Han er snekker og har fra 2004 stort sett arbeidet i Norge.

I 2013 var tiltalte daglig leder i det litauiske foretaket [Firma01]. Foretaket drev innen bygg- og anleggsbransjen.

Den 11. desember 2013 ble tiltalte stanset i en trafikkontroll. I bilen var tiltalte sammen med to passasjerer, hvorav B var den ene. I bilen fant politiet en arbeidskontrakt inngått 28. oktober 2013 mellom B og [Firma01]. Tiltalte hadde underskrevet kontrakten for [Firma01]. Ifølge kontrakten var B ansatt som tømrer/snekker, og arbeidsforholdet skulle vare fra 28. oktober 2013 til 31. januar 2014.

B, som var ukrainsk statsborger, var ved Utlendingsdirektoratets vedtak 11. april 2011 gitt avslag på søknad om midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 23, jf. utlendingsforskriften § 6-1 første ledd. Ved Utlendingsdirektoratets vedtak 1. august 2013 ble han utvist fra Norge for en periode på fem år. B hadde følgelig ikke arbeids- eller oppholdstillatelse her.

Tiltalte benekter å ha hatt B i arbeid. Tiltalte har forklart at bakgrunnen for at B var i bilen den aktuelle dagen, var at han hadde sittet på med tiltalte tur/retur Sandvika-Oslo. Dette gjorde B fordi han foretrakk å parkere sin egen bil hos tiltalte i Sandvika for selv å spare blant annet bompenger. Tiltalte var ikke sikker på hva B gjorde i Oslo, men mente at han var der for å se på byen. Ifølge tiltalte er det riktig at han hadde inngått arbeidskontrakt med B. B hadde imidlertid ikke begynt å arbeide ennå, fordi man ventet på skattekort og ID-nummer fra myndighetene.

Lagmannsrettens flertall, alle unntatt meddommerne Ida Lund Bjørnsen og Villy Asbjørn Emil Nilsen, finner det bevist utover enhver rimelig tvil at B faktisk var i arbeid for tiltalte/[Firma01]. Flertallet legger særlig vekt på vitneforklaringene fra politibetjentene Backe-Henden og Thomas Broberg, som utførte trafikkontrollen. De oppfattet tiltaltes forklaring under kontrollen slik at begge passasjerene - herunder B - arbeidet for tiltalte og at de hadde gjort det en måneds tid. De oppfattet det slik at passasjerene var iført arbeidstøy. Det var også arbeidsverktøy i bilen.

Videre legger flertallet vekt på at det framstår som usannsynlig at tiltalte og B skulle inngå en arbeidskontrakt i påvente av at B skulle få skattekort og ID-nummer. B var så sent som i august 2013 utvist fra Norge for en periode på fem år. Det var derfor ingen grunn til at B skulle få en arbeidskontrakt av hensyn til norske skatte- eller utlendingsmyndigheter; noe skattekort eller ID-nummer ville aldri bli utstedt. Dette må B ha forstått.

Det er på rene at Bs bil var parkert hjemme hos tiltalte på X den 11. desember 2013. Tiltalte har forklart om dette at B hadde kjørt med ham inn til Oslo om morgenen, og returnert til X med ham om kvelden. Det er noe uklart for flertallet hva som ifølge tiltaltes forklaring var Bs formål med å bli med inn til Oslo. Etter det opplyste bodde imidlertid B på denne tiden i Buskerud (Y eller Z). Organiseringen av transporten - der B kjører fra Y eller Z for å parkere hos tiltalte og deretter sitte på med ham til Oslo - underbygger etter flertallets syn nettopp at B var i arbeid hos tiltalte. Det er uomtvistet at tiltalte nettopp arbeidet i Oslo i denne perioden.

Ved å ha B i arbeid, har tiltalte objektivt sett overtrådt utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a.

Spørsmålet er så om også tiltalte har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. Ved vurderingen av om tiltalte handlet forsettlig er det avgjørende om han var klar over - eller så det som overveiende sannsynlig - at B ikke hadde nødvendige tillatelser etter loven.

Når det gjelder kravet til grov uaktsomhet, har dette i rettspraksis vært formulert som et krav om «en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet», se blant annet Rt-1970-1235, Rt-1985-328 og Rt-2008-668.

Etter flertallets syn taler mye for at tiltalte var klar over eller anså det overveiende sannsynlig at B ikke hadde nødvendige tillatelser etter loven til å ta arbeid. Den omstendighet at B ikke kunne forevise skattekort eller andre norske identifikasjonspapirer, underbygger dette. Ikke minst det forhold at tiltalte hadde arbeidet i Norge mer eller mindre fra 2004 tilsier at han skjønte at tillatelsene ikke var på plass. Flertallet finner likevel ikke grunn til å ta endelig stilling til dette, idet tiltalte i hvert fall har handlet grovt uaktsomt. Som arbeidsgiver hadde han en særlig oppfordring til å undersøke Bs rettslige status i Norge, særlig på bakgrunn av at B verken kunne forevise norske identifikasjonspapirer eller papirer fra norske skatte- eller utlendingsmyndigheter.

Tiltalte blir etter dette å domfelle i samsvar med flertallets syn for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a.

Når det gjelder straffutmålingen, legger flertallet vekt på at allmennpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon. Utlendingslovens forbud mot bruk av ulovlig arbeidskraft skal ivareta viktige innvandringspolitiske hensyn. I tillegg kommer at bruk av ulovlig arbeidskraft ofte innebærer utnyttelse av personer i en sårbar situasjon. Bruk av ulovlig arbeidskraft er også vanskelig å avdekke.

Flertallet legger til grunn at B hadde vært i arbeid hos tiltalte i ca. én måned, jf. det som ble fortalt til polititjenestemennene i forbindelse med trafikkontrollen. Det må i skjerpende retning da legges vekt på at arbeidsforholdet ikke var helt kortvarig.

I formildende retning må det legges en viss vekt på at saken har blitt noe gammel. Tiltalte ble pågrepet 11. desember 2013. Forelegg ble utstedt 19. februar 2014, men kom i retur 3. mars samme år. Saken ble oversendt statsadvokaten 2. juli 2014, men returnert politiet med anmodning om ytterligere etterforskningsskritt. Den 6. oktober ble saken på ny oversendt statsadvokaten, og tiltale ble deretter tatt ut 16. oktober. Den tiden som er gått fra mars 2014 til tiltale ble tatt ut i oktober, må anses så vidt ekstraordinær at den bør lede til en viss straffreduksjon. Flertallet finner påtalemyndighetens strafforslag på 30.000 kroner, subsidiært 60 dager fengsel, passende, og fastsetter straffen i tråd med dette.

Det er opplyst at tiltalte nylig har vært under konkursbehandling og at konkursbehandlingen er innstilt. Hensett til den boten han nå idømmes, finner flertallet ikke grunn til å pålegge ham å erstatte sakskostnader for tingretten.

Mindretallet, meddommerne Ida Lund Bjørnsen og Villy Asbjørn Emil Nilsen, er kommet til at det knytter seg så vidt tvil til om B var i arbeid hos tiltalte, at dette må lede til frifinnelse. Mindretallet kan ikke utelukke muligheten av at det forholder seg slik tiltalte har forklart, nemlig at B først skulle begynne å arbeide når de formelle papirer var i orden. Når det gjelder polititjenestemennenes oppfatning av tiltaltes forklaring under trafikkontrollen den 11. desember 2013, kan mindretallet ikke se bort ifra muligheten av at polititjenestemennene har misforstått tiltalte, eventuelt at tiltalte har uttalt seg uklart. Mindretallet viser i denne forbindelse til at tiltalte ikke har norsk som morsmål. Han viste under ankeforhandlingen at han tidvis kan ha noe vanskeligheter med både å forstå og å uttrykke seg på norsk.

Dommen er avsagt med slik dissens som framgår ovenfor.

Domsslutning:

A, født 0.0.1981, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a til en bot på 30.000 - trettitusen - kroner, subsidiært 60 - seksti - dager fengsel.

Siste endringer
  • Ny: LB-2015-32135 Straff for brudd på utl. § 108 (3) bokstav a. Arbeidskraft uten arbeidstillatelse. (24.06.2015)

    Lagmannsrettens flertall fant det bevist utover enhver rimelig tvil at en utlending uten arbeidstillatelse faktisk var i arbeid for den tiltalte. Den tiltalte hadde objektivt sett overtrådt utl. § 108 tredje ledd bokstav a. Allmennpreventive hensyn tilsa en streng reaksjon, også sett sammen med at bruk av ulovlig arbeidskraft ofte innebærer utnyttelse av personer i en sårbar situasjon. Dommen var på en bot på kr. 30.000.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo