Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2015-80279
Dokumentdato : 27.01.2016

Utlendingsrett. Politisk asyl. Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

En mann fra Etiopia søkte politisk asyl begrunnet med fare for forfølgelse som følge av politisk aktivitet i hjemlandet. Asylsøknaden ble avslått. Også senere søknader om omgjøring på grunnlag av politisk aktivitet utvist i Norge, ble avslått. Lagmannsretten kom, som tingretten, til at vedtakene var gyldige.

Saken gjelder gyldigheten av vedtak av Utlendingsnemnda (UNE) om avslag på asyl samt avslag på flere etterfølgende omgjøringsbegjæringer.

A er født 0.0.1984 og er etiopisk statsborger. Han søkte asyl i Norge 25. mai 2006. Som grunnlag for asylsøknaden gjorde han gjeldende at han som følge av politisk virksomhet i Etiopia risikerte forfølgelse i Etiopia. Søknaden ble avslått ved UNEs vedtak 9. september 2009. Saken ble behandlet og avgjort i nemndsmøte. A avga forklaring i nemndsmøtet.

Vedtaket er senere begjært omgjort flere ganger. I forbindelse med omgjøringsbegjæringene er det gjort gjeldende at også As politisk aktivitet i Norge (sur place-aktivitet) gir grunnlag for asyl. Begjæringene er ikke tatt til følge. Omgjøringsbegjæringene er dels behandlet av UNEs sekretariat og dels av nemndsleder, jf. utlendingsloven § 78 tredje ledd. Det siste vedtaket er fra 19. mai 2014.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A tok ut stevning ved Oslo tingrett 3. oktober 2014. Oslo tingrett avsa 10. mars 2015 dom med slik domsslutning:

  1. Staten ved Utlendingsnemnda frifinnes.
  2. A dømmes til å betale 108 000 - etthundreogåttetusen - kroner i sakskostnader til staten ved Utlendingsnemnda innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 5. - 7. januar 2016 i Borgarting lagmannsretts hus. A avga forklaring. Det ble avhørt syv vitner, herunder sakkyndige vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Den ankende part, A, har i hovedtrekk anført:

A har en velbegrunnet frykt for forfølgelse i Etiopia og er ute av stand til å søke hjemlandets beskyttelse. Vilkårene i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a er dermed oppfylt. A skal anerkjennes som flyktning og har dermed en lovbestemt rett til opphold, jf. utlendingsloven § 28 andre ledd. Han er vernet mot retur etter utlendingsloven § 73.

A har vært politisk aktiv både i Etiopia og i Norge. I Etiopia var han aktiv i Coalition for Unity and Democracy (CUD), og i Norge har han vært aktiv blant annet i Ginbot 7, som betraktes som en terrororganisasjon av etiopiske myndigheter. Myndighetene i Etiopia er godt informert om virksomheten til Ginbot 7 i andre land. As tilknytning til partiet og hans politiske aktivitet for øvrig vil derfor medføre fare for forfølgelse ved retur.

Det er tilstrekkelig for at As asylforklaring skal legges til grunn, at hans forklaring fremstår som noenlunde sannsynlig, og at han selv har medvirket til å opplyse saken. Eventuell tvil kommer A til gode. Det er ikke grunn til å trekke As troverdighet i tvil. Når man har lagt vekt på mindre uoverensstemmelser mellom As forklaringer på forskjellige tidspunkter, har UNE og tingretten hatt fokus på perifere forhold fremfor de sentrale elementene. Det må tas hensyn til hvilken situasjon som har foreligget, og at misforståelser kan oppstå i forbindelse med oversettelse og som følge av språklige nyanser.

Det kan ikke legges til grunn at den arrestordren som A har fremlagt, er falsk. Metoden den norske ambassaden har benyttet for å undersøke dette, er uklar, og det er umulig å utøve kontradiksjon knyttet til denne undersøkelsen.

UNE bestrider ikke at A har drevet politisk virksomhet i Norge slik han beskriver. Det partene er uenige om, er om den aktiviteten er tilstrekkelig til å sette A i fare ved en eventuell retur til Etiopia.

Norske myndigheter har bevisbyrden for at det er trygt å returnere. Det er i forarbeidene til utlendingsloven blant annet fremhevet at dersom det er en 10 % risiko for at en asylsøker vil bli drept eller lemlestet ved retur, vil risikoen åpenbart være tilstrekkelig høy til at man har krav på flyktningbeskyttelse.

Det er dokumentert at etiopiske myndigheter slår hardt ned på enhver opposisjon mot det sittende regimet, både lovlig og ulovlig opposisjon. Enhver tilknytning til Ginbot 7 vil bli slått hardt ned på av myndighetene. Dette alene viser at det er en risiko for A ved retur til Etiopia. Selv om det ikke legges til grunn annen politisk aktivitet enn aktiviteten i Norge fra 2010 til vedtakstidspunktet, vil en slik aktivitet være tilstrekkelig til å utløse reaksjoner ved retur.

Det er ikke riktig, slik UNE fremhever, at myndighetene i Etiopia konsentrerer seg om personer som oppfattes som en trussel. Det må legges til grunn at alle med tilknytning til Ginbot 7 risikerer straff ved retur til Etiopia. A har vært et av de mest synlige medlemmene i Ginbot 7. Han har vært fremtredende og kjent i det etiopiske eksilmiljøet, både i Norge og i utlandet.

A anfører for lagmannsretten ikke at det foreligger krav på opphold etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. I og med at staten ikke anfører unntaksregelen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd som grunnlag for å avslå asylsøknaden, anføres heller ikke utlendingsloven § 38 som grunnlag for rett til asyl.

Dersom A ikke skulle vinne fram, må han likevel fritas for ansvar for sakskostnader etter unntaksregelen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav c.

A har lagt ned slik påstand:

  1. Utlendingsnemndas vedtak av 9. september 2009 og senere beslutninger av 15. juli 2011, 9. april 2013, 17. februar 2014 og 19. mai 2014 om ikke å omgjøre vedtaket, er ugyldige.
  2. Staten ved Utlendingsnemnda dømmes til å erstatte As sakskostnader for tingretten og lagmannsretten. 

Ankemotparten, staten ved Utlendingsnemnda, har i hovedtrekk anført:

UNEs vedtak bygger på korrekte faktiske og rettslige vurderinger. UNE har ikke lagt til grunn feil faktum for sine vedtak, slik A anfører.

A har ikke sannsynliggjort at han var utsatt for forfølgelse eller forfølgelsesfare før han forlot Etiopia i 2006. Det foreligger heller ikke slik tvil omkring dette at hans historie må legges til grunn som «noenlunde sannsynlig». Uansett er hans generelle troverdighet så sterkt svekket at det ikke er grunnlag for å la eventuell tvil komme ham til gode.

Det er flere forhold som svekker troverdigheten til historien om politisk aktivitet og forfølgelse i hjemlandet. Det foreligger både motstridende forklaringer og en tydelig utbygging og gradvis tilpasning gjennom de ulike forklaringene. Den fremlagte pågripelsesordren er antakelig falsk.

Det foreligger ikke grunnlag for å tilsidesette UNEs konkrete vurdering av om det ved retur foreligger en velbegrunnet frykt for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Det foreligger ikke slik risiko, verken på grunn av eventuell politisk aktivitet før A forlot Etiopia eller på grunn av den politiske aktiviteten i Norge.

UNE har ved sin risikovurdering lagt til grunn at det avgjørende vil være om A vil bli ansett som en reell trussel av etiopiske myndigheter. Dette utgangspunktet er forsvarlig. Det er ikke dokumentert at As aktivitet skiller seg nevneverdig fra det mange andre etiopiske asylsøkere har bedrevet de siste årene.

Når det gjelder sakskostnader, ble det ved en feil lagt frem en for høy kostnadsoppgave i tingretten. Ut fra avtalen med Regjeringsadvokaten skal reisekostnader ikke medtas. Kravet om sakskostnader for tingretten gjelder dermed et lavere beløp enn det som ble tilkjent i tingrettens dom.

Staten v/Utlendingsnemnda har lagt ned slik påstand:

  1. Anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, forkastes.
  2.  Staten v/Utlendingsnemnda tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.

[Lagmannsretten bemerker]

Lagmannsretten er kommet til at anken må forkastes.

Utgangspunkter for lagmannsrettens vurdering

For lagmannsretten er spørsmålet om A har krav på asyl etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Det som påberopes som grunnlag for asylkravet, er dels politiske aktiviteter i hjemlandet før han reiste derfra og dels politiske aktiviteter i Norge (sur place). Staten har ikke påberopt at formålet med den politiske aktiviteten i Norge hovedsakelig har vært å oppnå oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 28 fjerde ledd.

Utlendingsloven § 28 første ledd lyder slik:

En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen  

  1. har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller
  2. uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.

Det er uomtvistet at det er forholdene på vedtakstidspunktet som er avgjørende, jf. senest plenumsdommen fra Høyesterett 18. desember 2015, Rt-2015-1388, avsnitt 69-70. Det betyr i denne saken at det er forholdene på tidspunktet for UNEs siste avslag på omgjøringsanmodningene, 19. mai 2014, som er avgjørende.

Når det skal fastlegges om det er sannsynliggjort en tilstrekkelig forfølgelsesfare etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, må det tas stilling til både søkerens asylhistorie, dvs. de forhold som påberopes som grunnlag for asyl, og til risikospørsmålet. Det er i prinsippet to ulike vurderinger, jf. bl.a. NOU 2004:20 «Ny utlendingslov» punkt. 2.2.4. Høyesterett har i Rt-2011-1481 oppsummert bevis- og risikokravene i asylsaker slik i avsnittene 45-46:

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig. Asylsøkerens generelle troverdighet er et relevant moment som skal tas i betraktning. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt for at forklaringen er riktig. I den forbindelse må konsekvensene av en eventuell uriktig avgjørelse i asylsøkerens disfavør vurderes. Jo alvorligere konsekvensene fortoner seg, jo mindre skal det til for å gi vedkommende beskyttelse.

Konkret utleder jeg av dette at eventuelle selvmotsigelser, uklarheter og utelatelser i forklaringen, som ikke kan begrunnes på tilfredsstillende måte, kan få betydning for bevisvurderingen. Forklaringer som gradvis tilpasses, eller suppleres av nye forhold som tidligere ikke har vært nevnt, vil lett bidra til å svekke den generelle troverdigheten. Dette vil særlig være tilfellet der forklaringen endres etter at det grunnlaget som først ble påberopt, viser seg ikke å føre frem.

Det følger av dette at både søkerens generelle troverdighet og medvirkning til å opplyse saken har betydning for bevisvurderingen og den vekt asylforklaringen skal tillegges. Troverdighetsspørsmålet er sentralt ved vurderingen av As asylhistorie, men har ikke samme betydning ved vurderingen av hans politiske aktiviteter i Norge.

Politisk aktivitet i Etiopia

Når det gjelder As politiske aktivitet i Etiopia, ser lagmannsretten i det vesentlige saken på samme måte som UNE og tingretten.

A fremla i april 2008, dvs. nærmere to år etter at han kom til Norge, en angivelig arrestordre som er datert 23. august 1998, etiopisk kalender. Dateringen tilsvarer 1. mai 2006 etter norsk kalender. Dokumentet fremstår som utstedt av Addis Abeba Police Commission. En oversettelse av dokumentet er inntatt i tingrettens dom og lyder slik:

A, som er medlem av CUD, har hatt en del kontakt med dr. Behanu Nega som er ansvarlig for CUDs aktiviteter ifm valget. I tillegg til dette har vi kunnskap om at A har hatt kontakt med utlendinger. I den forbindelse har politiet forsøkt å avhøre ham, men politiet har ikke klart å oppnå kontakt. Etterretningsmedarbeidere har overvåket hans aktiviteter, og vi kjenner til at han holder seg i skjul. Vi vil med dette gi ordre om at A blir arrestert og overført til den sentrale etterforskningsenheten på bakgrunn av at han har formidlet informasjon til utlendinger om myndighetenes såkalte overgrep mot støttespillere og medlemmer av opposisjonelle partier. Dette anses som alvorlige lovbrudd, som må etterforskes.

Partene er enige om at denne oversettelsen er korrekt. Som tingretten finner lagmannsretten at det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette dokumentet ikke er ekte.

I sine forklaringer for tingretten og lagmannsretten har A forklart at politiet, i forbindelse med at de søkte etter ham, ga arrestordren til As bror. Broren sendte senere ordren til A i Norge. Denne forklaringen samsvarer ikke med As forklaringer i asylintervjuet og i nemndsmøte i UNE, der det ikke ble nevnt noe om en slik arrestordre.

Ordlyden i dokumentet gir klare holdepunkter for at det ikke er tale om noen ekte arrestordre. Det fremstår som klart usannsynlig at en arrestordre ville blitt utformet med en slik detaljert og åpen beskrivelse av grunnlaget for ordren, herunder henvisning til etterretningsvirksomhet.

Som beskrevet i tingrettens dom har spesialutsending i utlendingssaker ved den norske ambassaden i Addis Abeba, Tommy Wold, gjennom en kilde som ambassaden benytter seg av og har full tiltro til, undersøkt gyldigheten av arrestordren. Konklusjonen av undersøkelsen er at det ikke er tale om arrestordre utstedt av politiet i Addis Abeba. Det knytter seg en viss usikkerhet til denne undersøkelsen, blant annet fordi ambassadens kilde ikke er identifisert. Lagmannsretten samlede vurdering er likevel som påpekt at det er klar sannsynlighetsovervekt for at den fremlagte arrestordren ikke er reell.

At A har lagt frem et falsk dokument, svekker i betydelig grad hans troverdighet. Dette må få betydning ved vurderingen av hans samlede forklaring, jf. sitatet ovenfor fra Rt-2011-1481.

Etter lagmannsrettens syn er det en rekke elementer ved As forklaring om sin politiske virksomhet i Etiopia som ikke fremstår som troverdig. Dette gjelder blant annet forklaringen om omfattende kontakt med den sentrale opposisjonslederen Berhanu Nega.

A har for lagmannsretten gjort gjeldende at tingretten ved sin bevisvurdering uriktig har lagt vekt på det man har ansett som uoverensstemmelser i As ulike forklaringer, blant annet knyttet til enkelte tidspunkter og et spørsmål om medlemskort i den politiske organisasjonen CUD. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå inn på dette. Ut fra det som er påpekt ovenfor, finner lagmannsretten det uansett klart mest sannsynlig at A den tiden han bodde i Etiopia, ikke utøvde politisk aktivitet på noen slik måte at det gir ham et beskyttelsesbehov. Med forbehold for enkelte mindre forhold, kan lagmannsretten slutte seg til de vurderingene som er gjort i tingrettens dom og i UNEs opprinnelige vedtak 9. september 2009.

Forut for det opprinnelige vedtaket hadde A utelukkende påberopt politisk virksomhet i Etiopia som grunnlag for asyl. Det følger av lagmannsrettens vurderinger ovenfor at dette vedtaket isolert sett er gyldig. Det videre spørsmålet er om As politiske virksomhet i Norge, som i det alt vesentlige har funnet sted etter 2009, gir ham krav på asyl og innebærer at de etterfølgende avgjørelsene om å nekte omgjøring av det opprinnelige vedtaket er ugyldig.

Politisk aktivitet i Norge

Staten har ikke bestridt at A har utvist politisk aktivitet i Norge, og det foreligger ikke vesentlig uenighet om innholdet i denne aktiviteten. Den sentrale vurderingen i denne sammenheng er hvilken risiko som foreligger for A ved en eventuell retur til Etiopia.

Ved risikovurderingen er det ikke tilstrekkelig å påvise en fjern mulighet for at overgrep vil skje ved retur. Det må foreligge en reell grunn til å frykte forfølgelse. Det gjelder imidlertid ikke noe krav om sannsynlighetsovervekt. I NOU 2004:20 «Ny utlendingslov» (side 119-120) heter det om dette bl.a.:

I flyktningdefinisjonen i flyktningkonvensjonen artikkel 1A er risikokravet definert som et krav om at søkerens situasjon må være tilstrekkelig alvorlig til å gi grunnlag for velgrunnet frykt.

Med grunnlag i definisjonen kan det sluttes at risikokravet både har et subjektivt og et objektivt element. Søkeren må oppleve frykt i forhold til sin situasjon i hjemlandet, og frykten må ut fra en objektivisert bedømmelse kunne vurderes som velgrunnet.

I praksis vil det sentrale vurderingsspørsmål som oftest gjelde om det ut fra en objektivisert bedømmelse foreligger en tilstrekkelig fare for at den anførte risiko faktisk vil materialisere seg i overgrep ved retur. Samtidig som det er klart at det ikke er tilstrekkelig å påvise en fjern mulighet for at overgrep kan inntreffe, må ikke kravet til risiko fastsettes strengere enn at søkere med en reell grunn til å frykte forfølgelse sikres rett til beskyttelse. Noe krav om sannsynlighetsovervekt - i betydningen mer enn 50 % risiko for at forfølgelse vil finne sted - kan derfor ikke komme på tale i denne sammenheng. Det er verken hensiktsmessig eller mulig å angi noe nærmere om hvilken grad av risiko som kreves for flyktningbeskyttelse. Risikoterskelen må fastsettes etter en konkret vurdering av den enkelte sak, hvor det blant annet vil være naturlig å legge vekt på alvoret ved den type overgrep risikoen relaterer seg til. For likevel å belyse avstanden mellom det sannsynlighetskrav man opererer med i bevissammenheng og i risikovurderingen, kan følgende eksempel trekkes frem: Dersom det er mulig å fastslå en 10 % risiko for at søkeren vil bli drept eller lemlestet ved retur, vil risikoen åpenbart være tilstrekkelig høy til at søkeren har krav på flyktningbeskyttelse.

Tingretten har oppsummert As politiske aktivitet i Norge slik:

Når det gjelder hans politiske aktiviteter i Norge, er det ikke omstridt at A har knyttet seg til ulike politiske grupperinger i det etiopiske diasporamiljøet som har til felles at de ønsker et maktskifte i Etiopia. Retten legger til grunn at A har registrert seg som medlem av Ginbot 7, UDJ og DCESON, deltatt i aktiviteter og demonstrasjoner i regi av disse grupperingene, at han har vært med å organisere møter mv., og at han ytret seg negativt mot myndighetene i Etiopia på Facebook og blogger.

Lagmannsretten anser denne oppsummeringen dekkende. Det er utvilsomt at A siden 2009 i stor grad har vært politisk aktiv i Norge og har deltatt i en rekke aktiviteter. Han har imidlertid ikke hatt formelle lederverv eller utøvd noen sentral lederrolle.

Det må legges til grunn at A er medlem i Ginbot 7. Denne organisasjonen er av etiopiske myndigheter ansett å være en terrororganisasjon. Medlemmer i Ginbot 7 i Etiopia blir utsatt for forfølgning etter landets særlige terrorlovgivning. B, som er leder for DCESON/ Ginbot 7 i Norge, har forklart at A er et aktivt medlem og deltar i mange aktiviteter i Norge. Han beskriver at A er «til stede for praktiske ting» i forbindelse med arrangementer. Han er sekretær i en cellegruppe. B anslår at det er litt over 20 celler i Norge.

UNE har i sine vedtak i forbindelse med As omgjøringsbegjæringer vurdert situasjonen for personer som vender tilbake til Etiopia etter å ha utøvd politisk aktivitet i utlandet. I vedtaket 15. juli 2011 uttales det:

UNE er kjent med at etiopiske opposisjonelle i utlandet blir overvåket, og at slik virksomhet kan bli rapportert videre til etiopiske myndigheter. Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) skriver i sin respons Etiopia: Politisk aktivitet i eksil av 21.9.2010, på grunnlag av kilder i det etiopiske miljøet i Norge, at etiopiske myndigheter gjennom sin ambassade i Stockholm har god oversikt over etiopiere som oppholder seg i Norge. Etter Landinfos vurdering vil myndighetene spesielt holde god oversikt over etiopiere med tilknytning til politiske og militante grupper som i Etiopia representerer en politisk og sikkerhetsmessig risiko for myndighetene.

Slik UNE vurderer det er det en rekke faktorer som avgjør hvorvidt etiopiske myndigheter vil reagere på politisk aktivitet i eksil. På bakgrunn av opplysningene som fremkommer i Landinforesponsen legger UNE til grunn at det først og fremst er ledende, profilerte myndighetskritikere med aktivitet for ulovlige politiske partier som vil bli møtt med reaksjoner ved retur til hjemlandet. Eventuelle reaksjoner vil være sammenlignbare med de reaksjoner politisk aktivitet av tilsvarende art og omfang i hjemlandet møtes med. I hovedsak vil reaksjonene omfatte kortere avhør ved lokale myndigheter, tap av studieplasser og arbeidsmuligheter. Myndighetene vil videre være mer sensitive for nyansert og saklig kritikk enn generelle utsagn som omtaler etiopiske myndigheter på en negativ måte. Etiopiske myndigheter vil også i større grad reagere mot opposisjonelle som har videreført myndighetskritisk aktivitet fra hjemlandet i eksil enn de som ble aktive etter at de forlot Etiopia. Etter Landinfos vurdering vil etiopiske myndigheter ha svært begrenset interesse av og ressurser til å føre oversikt over vanlige partimedlemmers aktivitet i eksil og deres retur til Etiopia.

Domstolene har ved avslag på asyl etter utlendingsloven § 28 full prøvingskompetanse, også når det gjelder risikospørsmålet. Lagmannsretten legger likevel til grunn at domstolene bør vise en viss tilbakeholdenhet i spørsmål der utlendingsmyndighetene besitter en særlig faglig ekspertise. Dette gjelder blant annet landfaglige vurderinger. I plenumsdommen i Rt-2015-1388 uttalte annenvoterende i avsnitt 247:

På samme måte har UNE gjennom behandlingen av et stort antall saker opparbeidet betydelig erfaring og kompetanse, ikke minst når det gjelder landfaglige spørsmål. Dette gir mulighet for å se sakene i sammenheng, slik at likebehandling sikres. Domstolene vurderer til sammenligning bare enkeltsaker og har dermed ikke de samme forutsetningene for å se det store bildet. Etter mitt syn tilsier dette - og hensynet til en rasjonell utlendingsforvaltning - forsiktighet med å overprøve UNEs vurderinger. Fra et rettssikkerhetsperspektiv er det viktigste å sikre en forsvarlig saksbehandling. Det vil derfor ofte være naturlig å utøve kontrollen med utgangspunkt i det vedtak som er truffet og den begrunnelse som er gitt. På denne bakgrunn går jeg over til å vurdere gyldigheten av asylvedtaket.

Slik voteringen var i Høyesterett, må uttalelsen anses å gi uttrykk for Høyesteretts samlede syn. Uttalelsen var knyttet til bestemmelsen om internflukt i utlendingsloven § 28 femte ledd, men de samme hensynene gjør seg gjeldende ved vurderingen av risikospørsmålet etter første ledd.

Seniorrådgiver Paul Bø i UNE har som vitne for lagmannsretten forklart at det siden 2010 har vært en sterk økning i antall saker som gjelder asylsøkere fra Etiopia. I 2010 behandlet UNE 390 saker mens det var 740 saker i 2014. Tallene inkluderer omgjøringsbegjæringer. I de senere årene har en stor andel av sakene vært omgjøringsbegjæringer, og en stor del av disse igjen har vært begrunnet med sur place-aktivitet. Antallet sur place-saker har økt betraktelig etter at det i 2012 ble inngått en returavtale med Etiopia. Tidligere hadde det i praksis ikke vært mulig å returnere etiopiske asylsøkere uten pass. Antallet innvilgede søknader økte fra 15 pr. år i 2010 og 2011 til henholdsvis 65 i 2013 og 57 i 2014.

Bø har forklart at man i UNE når det gjelder asylsøkere fra Etiopia som har utvist sur place-aktivitet, har lagt vekt på å etablere en fast praksis gjennom nemndsavgjørelser. I UNEs praksis har man lagt vekt på karakteren av den politiske aktiviteten som er utøvd og i den sammenheng om asylsøkeren vil bli oppfattet som en reell trussel av etiopiske myndigheter ved retur til Etiopia.

Seniorrådgiver Hans Petter Hergum i Landinfo har som vitne for lagmannsretten forklart at det finnes en viss opposisjon i Etiopia, men at myndighetene slår hardt ned på alt som oppfattes som en reell trussel mot regimet. Også når det gjelder politisk aktivitet utenfor Etiopia, er det Landinfos vurdering at myndighetene ved en retur til Etiopia vil legge stor vekt på om personen fremstår som en reell trussel. I denne sammenheng vil det være vesentlig om personen har evne til å mobilisere andre og er villig til å bruke våpenmakt. Politisk aktivitet utenfor Etiopia, også medlemskap i ulovlige organisasjoner, vil ha mindre betydning dersom personen ikke anses som en reell trussel. Etiopiske myndigheter er vel kjent med at politisk aktivitet i utlandet kan brukes som grunnlag for å oppnå asyl i oppholdslandet.

Landinfos vurderinger bygger på grundige undersøkelser og tett kontakt med en rekke kilder i og utenfor Etiopia. For lagmannsretten har også Günter Schröder avgitt forklaring som sakkyndig vitne. Schröder er en tysk statsborger med betydelig kunnskap og erfaring fra Etiopia. Han har vært benyttet som konsulent og foredragsholder i mange ulike sammenhenger, også av utlendingsmyndighetene i Norge. I sin forklaring ga Schröder uttrykk for en annen vurdering av risikoen for hjemvendte asylsøkere enn det Landinfo og UNE har bygget på. Hergum opplyste i sin forklaring at Landinfo er vel kjent med Schröders synspunkter, men at hans analyser ikke er i samsvar med det som opplyses fra Landinfos kilder. Etter lagmannsrettens syn må det legges stor vekt på Landinfos vurderinger.

I samsvar med det som er lagt til grunn av UNE, må man forutsette at etiopiske myndigheter er vel kjent med A og hans politiske aktivitet i Norge. Etter lagmannsrettens vurdering er imidlertid As aktivitet ikke av en slik karakter at han vil bli oppfattet som en reell trussel av etiopiske myndigheter. Lagmannsretten legger da vekt på at selv om han i betydelig grad har utøvd politisk aktivitet i Norge, er hans aktivitet ikke slik at han vil bli oppfattet som en reell lederskikkelse som i særlig grad har evne til å mobilisere andre.

Både Hergum og Tommy Wold fra ambassaden i Addis Abeba har forklart at det ikke foreligger opplysninger om at asylsøkere som har returnert fra Norge eller andre vestlige land, er blitt utsatt for forfølgning ved retur til Etiopia. Fra Norge har ca 210 personer returnert frivillig i løpet av de siste årene. Det er imidlertid bare én person som er returnert ved tvang fra Norge. I følge Wold er ambassaden kjent med at både Storbritannia og Sverige har returnert et noe større antall personer med tvang, uten at det foreligger opplysninger om at noen av disse har blitt utsatt for forfølgning.

A har forklart at han vært en aktiv organisator i forbindelse med besøk som den etiopiske politikeren Negasso Gidada har hatt i Norge. Gidada er imidlertid en person som oppholder seg i Etiopia uten å møte vesentlige reaksjoner fra myndighetene. At A har hatt kontakt med Gidada, er da ikke et forhold som kan tillegges vesentlig vekt.

Samlet er lagmannsretten, som tingretten, kommet til at det ikke foreligger en velbegrunnet frykt for forfølgning dersom A returneres til Etiopia. Vilkårene for asyl etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a er dermed ikke oppfylt. Etter dette forkastes anken.

Sakskostnader

Staten har vunnet saken for begge instanser og har krav på dekning av sine sakskostnader etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd. Selv om det er en sak mot staten som er av stor velferdsmessig betydning for A, foreligger det etter lagmannsrettens syn ikke tungtveiende grunner som gir grunn til å frita for erstatningsansvar etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Det er etter rettspraksis ikke noe generelt utgangspunkt at en asylsøker fritas for ansvar for sakskostnader i sak mot staten om gyldigheten av asylvedtaket, se for eksempel Borgarting lagmannsretts dom LB-2012-147989, med videre henvisning til Rt-2012-209 avsnitt 17.

Ved tingrettens dom ble staten tilkjent sakskostnader for tingretten med kr 108.000. Statens prosessfullmektig har imidlertid opplyst at det ved en feil ble lagt frem en for høy kostnadsoppgave i tingretten. Sakskostnader som kreves dekket, utgjør kr 98.750, inkludert merverdiavgift, for tingretten, og det samme beløpet for lagmannsretten. Beløpet er i sin helhet salær og tilsvarer maksimumsbeløpet som følger av avtalen mellom Kluge Advokatfirma AS og Regjeringsadvokaten.

Lagmannsretten finner at slike kostnader har vært nødvendige og legger oppgavene til grunn.

Dommen er enstemmig.

 Domslutning:

  1. Anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, forkastes.
  2. I sakskostnader for tingretten betaler A 98 750 - nittiåttetusensjuhundreogfemti - kroner til staten v/Utlendingsnemnda innen to uker fra forkynnelsen av dommen.
  3.  I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 98 750 - nittiåttetusensjuhundreogfemti - kroner til staten v/Utlendingsnemnda innen to uker fra forkynnelsen av dommen. 

 

 

Siste endringer
  • Ny: LB-2015-80279 Utlendingsrett. Politisk asyl. Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. (04.02.2016)

    En mann fra Etiopia søkte politisk asyl begrunnet med fare for forfølgelse som følge av politisk aktivitet i hjemlandet. Asylsøknaden ble avslått. Også senere søknader om omgjøring på grunnlag av politisk aktivitet utvist i Norge, ble avslått. Lagmannsretten kom, som tingretten, til at vedtakene var gyldige.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo