Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2015-96119
Dokumentdato : 16.09.2015

Straffutmåling. Brudd på innreiseforbud. Utvisning.

Saken gjelder anke over straffutmålingen ved domfellelse for første gangs brudd på innreiseforbud, jf. utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf. § 71 andre ledd. Tingretten, som la til grunn at overtredelsen var uaktsom, fastsatte straffen til fengsel i seks måneder. Etter anke fra påtalemyndigheten skjerpet lagmannsretten straffen til fengsel i 10 måneder. Lagmannsretten fant at graden av skyld lå nær opp til forsett, og at det ikke var grunnlag for reduksjon av straffen i forhold til normalstraffenivået på ett år på grunn av andre omstendigheter enn siktedes skylderkjennelse.

Saken gjelder anke over straffutmålingen ved domfellelse for brudd på innreiseforbud i medhold av utlendingsloven.

Oslo tingrett avsa 4. juni 2015 tilståelsesdom med slik domsslutning:

A, født 0.0.1968, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf. § 71 annet ledd til fengsel i 6 - seks - måneder.

Varetekt kommer til fradrag med 30 - tretti - dager.

Grunnlaget for domfellelsen er at A forut for at han ble pågrepet 7. mai 2015 på nytt reiste inn til Norge til tross for at han ved vedtak fattet 4. januar 2013 ble utvist fra landet og ilagt innreiseforbud i fem år. Tingretten la til grunn at bruddet på innreiseforbudet skjedde uaktsomt og ikke med forsett.

Det er opplyst at A har gått over på foregrepet soning 28 dager etter tingrettens dom.

Oslo statsadvokatembeter har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken ble opplyst å gjelde bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen og er henvist til ankeforhandling. I henvisningsbeslutningen har lagmannsretten forstått anken slik at den i realiteten retter seg i sin helhet mot reaksjonsfastsettelsen. Det ble vist til at spørsmålet om overtredelsen er uaktsom eller forsettlig ikke har betydning for skyldspørsmålet, men kun vil være et straffutmålingsmoment.

Ankeforhandling er holdt 16. september 2015 i Borgarting lagmannsretts hus. A og ett vitne har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Under ankeforhandlingen oppga A en annen identitet enn han har gjort for retten tidligere. Han opplyste at han heter B, og at han er født 0.0.1970. Dette er i samsvar med den identitet han har oppgitt i forbindelse med asylsøknad han har inngitt 1. april 2015. Lagmannsretten har ikke tatt standpunkt til hva som er hans rette identitet.

Påtalemyndigheten har anført at A handlet med forsett da han brøt innreiseforbudet og har nedlagt på stand om at han dømmes til fengsel i ti måneder. Forsvarer har gjort gjeldende at tingretten med rette la til grunn at overtredelsen ikke var forsettlig og har nedlagt påstand om at A anses på mildeste måte.

Lagmannsretten har kommet til at anken fører frem og bemerker:

Utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e, som setter straff for den som overtrer innreiseforbud etter utvisning, ble endret i januar 2014, og strafferammen ble hevet til fengsel i to år. I forarbeidene er det angitt et normalstraffenivå ved ordinært førstegangsbrudd på «ikke ... under fengsel i ett år», jf. Prop. 181 L (2012-2013) kapittel 6.6.3.

Om betydningen av skyldgraden uttaler Høyesterett i dommen i Rt-2015-666:

Dersom domfelte har handlet uaktsomt, må det tas utgangspunkt i det samme normalstraffenivået, men avhengig av grad av uaktsomhet kan det være grunn til å utmåle en noe lavere straff. Det gjelder særlig hvis det forelå konkrete omstendigheter som skapte tvil om innreiseforbudet fortsatt gjaldt.

I foreliggende sak har påtalemyndigheten anført at bruddet på innreiseforbudet er forsettlig. Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta standpunkt til det, i det graden av skyld under enhver omstendighet ligger nær opp til forsett, slik lagmannsretten ser det. Når det er tilfellet, gir ikke graden av skyld grunn til å gå under normalstraffenivået. Ved denne vurderingen har lagmannsretten bygget på de opplysninger A selv har gitt i sin forklaring under ankeforhandlingen. Han har forklart at han har mottatt skriftlig forhåndsvarsel 3. desember 2012 om utvisning, og at han således har vært klar over at vedtak om utvisning ble forberedt. På varselet har han kvittert for at han mottok underretning samme dag.

Når det gjelder selve utvisningsvedtaket 4. januar 2013, har A forklart at han ble pågrepet samme dag vedtaket ble fattet, og at han fikk vedtaket og underretning om dette i en politibil etter pågripelsen. Det fremgår av påtegning på vedtaket, som A har undertegnet, at han ble underrettet om vedtaket, og at han ikke ønsket å komme med uttalelse eller klage. Han har opplyst at han fikk underretningen på engelsk, og at han ble fortalt at han var utvist. Han oppfattet imidlertid ikke det nærmere innholdet i vedtaket, herunder ikke varigheten av innreiseforbudet og konsekvensene av brudd på forbudet. Han har uttalt at han mener at han burde hatt tolk til stede, eventuelt fått vedtaket oversatt.

Lagmannsretten konstaterer at A skjønte at han ved vedtaket var utvist, og at det var ulovlig for ham å returnere til Norge etter iverksettelsen av utvisningen. Videre legger lagmannsretten til grunn at han lett kunne spurt om varigheten av innreiseforbudet da vedtaket ble forkynt. Han kunne også undersøkt dette gjennom norske myndigheter før han returnerte. Det bemerkes i den forbindelse at det fremgikk av hans forklaring at han oppholdt seg i Tyskland forut for at han returnerte til Norge 4. april 2015. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger omstendigheter som ga A konkrete holdepunkter for at innreiseforbudet ikke lenger gjaldt da han returnerte.

Lagmannsretten mener etter dette at A er sterkt å bebreide for at han returnerte til Norge uten først å undersøke om innreiseforbudet gjaldt. Da gir graden av skyld ikke grunnlag for å gå under normalstraffenivået.

A har forklart at formålet med å returnere til Norge var å besøke et barn og kone han har opplyst å ha her. Han har i den forbindelse lagt frem folkeregisteropplysninger for et barn født i 2010 som har samme etternavn som det A nå har oppgitt som sitt. Lagmannsretten bemerker at dette ikke dokumenterer farskapet. Uansett om man legger forklaringen til grunn, kan formålet med reisen ikke få særlig vekt ved straffutmålingen, slik lagmannsretten ser det. Det fremgår av Prop. 181 L (2012-2013) side 19 at «[u]like typer aktverdige formål med innreisen bør normalt ikke anses som en formildende omstendighet». Det er i den forbindelse vist til muligheter etter utlendingsloven for etter søknad å få adgang til Norge for kortvarig besøk dersom særskilte omstendigheter foreligger. Denne muligheten er det opplyst om i utvisningsvedtaket, og det må også legges til grunn at A kunne fått veiledning om dette dersom han hadde gjort undersøkelser hos norske myndigheter før han returnerte til Norge.

Lagmannsretten tilføyer at A har forklart at hans hensikt ved retur til Norge var å forlate landet etter å ha besøkt familien i én-to uker. Imidlertid hadde han vært her over én måned da han ble pågrepet 7. mai d.å., og uten at det er opplyst noe om at han da hadde planlagt eller forberedt å reise fra landet.

Forsvarer har videre anført på As vegne at han er blitt påført en ekstraordinær påkjenning ved at han ut fra orientering han har fått, har hatt en forventning om å bli prøveløslatt etter soning av to tredjedeler av tingrettens dom. Lagmannsretten kan ikke se at det kan tillegges noen nevneverdig vekt ved utmålingen. Det bemerkes at A har vært kjent med at dommen er anket.

Det skal tillegges vekt i formildende retning at A har erkjent straffeskyld. Det har gitt en prosessøkonomisk gevinst ved at pådømmelsen i tingretten kunne skje som tilståelsessak. Det tilsier at straffen reduseres fra normalstraffenivået til fengsel i ti måneder. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget.

Varetektsfradraget er opplyst å være 58 dager på domstidspunktet.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 10 - ti - måneder.

Varetekt kommer til fradrag med 58 - femtiåtte - dager.

Siste endringer
  • Ny: LB-2015-96119 Straffutmåling. Brudd på innreiseforbud. Utvisning. (19.10.2015)

    Saken gjelder anke over straffutmålingen ved første gangs brudd på innreiseforbud. Tingretten, som la til grunn at overtredelsen var uaktsom, fastsatte straffen til fengsel i seks måneder. Lagmannsretten utmålte straffen til fengsel i 10 måneder fordi de fant at graden av skyld lå nær opp til forsett.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo