Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2015-96293 - LB-2015-96292
Dokumentdato : 06.04.2016

Utlendingsrett. Asyl. Opphold på humanitært grunnlag. Seksuell legning. Utlendingsloven § 28.

Etiopisk kvinne søkte asyl i Norge. Asylsøknaden var begrunnet i at hun var bifil, og at hun ved retur til Etiopia ville bli forfulgt på grunn av sin seksuelle legning. Utlendingsmyndighetene fant at vilkårene for asyl ikke oppfylt. Det ble heller ikke gitt opphold på humanitært grunnlag. Kvinnen reiste sak og påsto vedtaket kjent ugyldig. Lagmannsretten kom i likhet med utlendingsmyndighetene og tingretten til at vilkårene for asyl ikke var oppfylt og at det heller ikke heftet feil ved vedtaket som kunne lede til ugyldighet.

Saken gjelder gyldigheten av vedtak om ikke å innvilge asyl eller gi opphold på humanitært grunnlag.

A er født 0.0.1986, og er Etiopisk statsborger. Hun har opplyst at hun kom til Norge 21. mars 2011, og at hun hadde reist fra Etiopia til Norge via Sudan og Tyskland. A søkte asyl i Norge. Søknaden var begrunnet i at A er bifil, at hun ved retur til Etiopia ville bli forfulgt av både myndighetene og familien, og at hun risikerte å bli drept.

Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo As asylsøknad i vedtak av 6. mars 2013. Etter klage fra A traff Utlendingsnemnda (UNE) vedtak 30. januar 2014. Klagen ble ikke tatt til følge. Avslaget var hovedsakelig begrunnet med at tilgjengelig landinformasjon ikke ga tilstrekkelige holdepunkter for at bifile i Etiopia risikerte reaksjoner som var så alvorlige at de overskred terskelen for hva var er å anse som forfølgelse etter utlendingsloven § 28. UNE mente at det heller ikke forelå individuelle forhold for As vedkommende som innebar at hun hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller at det var grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. Etter varsel om søksmål vurderte UNE omgjøring av vedtaket, men ved beslutning 21. oktober 2014 ble avslaget opprettholdt.

A tok ut stevning mot staten ved UNE med påstand om at vedtaket og den senere beslutningen om ikke å omgjøre vedtaket, var ugyldige. Det ble samtidig begjært midlertidig avgjørelse med påstand om at A skulle kunne oppholde seg i Norge inntil saken var rettskraftig avgjort.

Oslo tingrett avsa 21. april 2015 dom og kjennelse med slik slutning:

Staten frifinnes.

...

Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

...

A dømmes til å betale sakskostnader med 81 250 - åttiéntusen-tohundreogfemti - kroner til Staten ved Utlendingsnemnda innen to uker fra dommens forkynnelse.

A har anket både tingrettens dom og kjennelse. Ankeforhandling er holdt 15. og 16. mars 2016 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte sammen med sin prosessfullmektig, og hun avga forklaring. Staten møtte ved sin prosessfullmektig. I tillegg møtte rådgiver Malin Bye Sørensen fra UNE. Det ble avhørt fem vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboka viser.

Ankende part, A, har i korte trekk gjort gjeldende:

Tingretten tar feil når den har lagt til grunn at A ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til å avklare sin identitet. Tingretten tar også feil når den har lagt til grunn at A har gitt ulike opplysninger om hvordan hun levde som bifil i Etiopia. Likeledes er det feil det som tingretten skriver om hvordan As far skal ha forholdt seg til opplysningene om at kusinen var lesbisk. Tingretten har også feilaktig lagt til grunn at A har levd som åpent bifil i Etiopia i mange år uten å ha opplevd forfølgelse. Det riktige er at hun holdt sin bifile legning skjult. Det er ikke noe bemerkelsesverdig i at A ikke hadde med seg identifikasjonspapirer til Norge. Samlet sett er det derfor ikke grunnlag for tingrettens konklusjon om at A «generelt ikke fremstår som troverdig». Uansett har tingretten lagt et for høyt beviskrav til grunn i vurderingen av hva som har skjedd.

A har krav på beskyttelse i medhold av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, og hun må anerkjennes som flyktning. A har en velbegrunnet frykt for forfølgelse i Etiopia. Hun risikerer å bli forfulgt på grunn av sin seksuelle legning, både av myndighetene og deler av befolkningen ellers. Det er også en reell risiko for forfølgelse fra As familie. As far har truet med å drepe henne. Etiopiske myndigheter mangler evne og vilje til å gi henne beskyttelse.

Subsidiært anføres det at UNE har lagt feil faktum til grunn når det i vedtaket heter at A har et nettverk i Etiopia å komme tilbake til. Forholdet til familien er brutt. A har ikke hatt kontakt verken med kjæresten eller andre i Etiopia etter at hun kom til Norge i 2011. A vil ved en retur til Etiopia være en enslig, bifil kvinne uten nettverk. Avslaget på opphold på humanitært grunnlag må derfor kjennes ugyldig, idet feilen har virket inn på avgjørelsens innhold, jf. prinsippet i forvaltningsloven § 41.

Når det gjelder anken over tingrettens avgjørelse av den midlertidige forføyningen, anføres det at kravet er sannsynliggjort og at det foreligger sikringsgrunn.

Skulle ankene bli forkastet, bør A ikke pålegges å erstatte statens sakskostnader. Styrkeforholdet mellom partene, den velferdsmessige betydning saken har for A samt sakens prinsipielle betydning, tilsier at hun fritas for ansvar.

A har lagt ned slik påstand i hovedsaken:

  1. Utlendingsnemndas vedtak datert 30.01.2014 og etterfølgende beslutning datert 21.10.2014 er ugyldige.
  2. Staten ved Utlendingsnemnda dømmes til å erstatte ankende parts sakskostnader innen 2 uker fra forkynning av dommen med tillegg av rettens gebyr.

I anken over tingrettens kjennelse har hun lagt ned slik påstand:

  1. Ankende part kan oppholde seg i Norge inntil saken er rettskraftig avgjort.
  2. Staten ved Utlendingsnemnda dømmes til å erstatte ankende parts sakskostnader innen 2 uker fra forkynning av kjennelsen med tillegg av rettens gebyr.

Ankemotparten, staten v/Utlendingsnemnda, har i korte trekk gjort gjeldende:

Tingrettens vurdering av As troverdighet er riktig. UNE har imidlertid i sitt vedtak tatt utgangspunkt i ankende parts historie og vurdert risikoen for retur basert på denne.

A har ikke krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd, verken etter bokstav a eller b. Det er ikke holdepunkter for at A risikerer alvorlige overgrep fra familien og/eller etiopiske myndigheter ved retur. De eventuelle reaksjonene A kan møte ved retur, når ikke opp til terskelen for hva som er å anse som «forfølgelse» i henhold til bokstav a. Homofile/lesbiske i Etiopia risikerer ikke forfølgelse på generelt grunnlag. I henhold til gjeldende landinformasjon er det ikke rapportert om fengslinger, domfellelser, tortur eller lignende på grunn av seksuell legning. At homofile/lesbiske har en vanskelig tilværelse i Etiopia på grunn av sin legning, gir ikke grunnlag for asyl. Hva gjelder As anførsel om forfølgelse fra familien, så bygger denne på antagelser. Det er ikke tilstrekkelig å påvise en fjern mulighet for at overgrep kan inntreffe.

Utlendingsmyndighetene har ikke lagt feil faktum til grunn med hensyn til As nettverk ved retur til Etiopia. Det er ikke sannsynlig at A ikke kan gjenoppta kontakten med kjæresten/hennes nettverk ved retur. Det er følgelig ikke grunnlag for å underkjenne utlendingsmyndighetenes vurdering og konklusjon når det gjelder spørsmålet om opphold på humanitært grunnlag.

Det følger av statens syn på hovedspørsmålet - om vilkårene for asyl er oppfylt og om det hefter feil ved utlendingsmyndighetenes vurdering av opphold på humanitært grunnlag - at begjæringen om midlertid forføyning ikke skal tas til følge.

Det er ikke grunnlag for å frita A for ansvar for sakskostnader, jf. Rt-2011-586.

Staten v/Utlendingsnemnda, har lagt ned slik påstand i hovedsaken og i saken om midlertidig forføyning:

I hovedsaken:

  1. Anken forkastes.
  2. Staten ved Utlendingsnemnda tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.

I forføyningssaken:

  1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følgje.
  2. Staten ved Utlendingsnemnda tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker:

Etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a skal utlending anerkjennes som flyktning dersom utlendingen «har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. Flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1A og protokoll 31. januar 1967».

Hvorvidt det foreligger velbegrunnet frykt for forfølgelse, skal avgjøres ut fra en objektiv vurdering. Hva som nærmere ligger i begrepet «forfølgelse», er regulert i § 29. Det forutsetter alvorlige krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter eller krenkelser som kan sammenlignes med dette.

I saken her er det frykt for forfølgelse på grunn av seksuell legning som er aktuelt. Høyesterett har i Rt-2012-494 behandlet spørsmålet om hva som nærmere ligger i «forfølgelse» for så vidt gjelder homofili. I avsnitt 35 og uttales det:

Termen «forfølgelse» innebærer at frykten må referere seg til alvorlige overgrep. Man blir ikke forfulgt selv om man som åpen homofil vil oppleve sosiale sanksjoner i form av misbilligelse, diskriminering og lignende - med mindre den kumulative effekten av slike sanksjoner blir så alvorlig at terskelen for forfølgelse er overtrådt. Dette er også norske myndigheters forståelse, jf. blant annet UNEs praksisnotat 25. mai 2011 punkt 3.1 og utlendingsloven 2008 § 29. Se også UNHCRs retningslinjer 21. november 2008 avsnitt 10 flg. Eksempler disse dokumentene gir på overgrep som anses som forfølgelse, omfatter blant annet drap eller dødsstraff, alvorlig fysisk eller seksuell vold, frihetsberøvelse av en viss varighet og tvangsmessig medisinsk behandling.

Det har for lagmannsretten vært nærmere bevisførsel om homofile, lesbiske, bifile og transpersoners situasjon i Etiopia generelt og i Addis Abeba spesielt, herunder om homofile risikerer å bli fengslet på grunn av sin seksuelle legning. Georg Schjerven Hansen fra organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og Flyktninger, Susanne Demou Øvergaard fra organisasjonen Skeiv verden, Jon Ole Martinsen fra NOAS og professor Günther Schrøder har alle forklart at de har mottatt informasjon om ulike former for trakassering av blant annet homofile og lesbiske i Etiopia, herunder informasjon om at personer som skal være fengslet på grunn av sin seksuelle legning.

Også landrådgiver i Landinfo, Dag Berg Petterson, har avgitt forklaring for lagmannsretten om situasjonen for homofile og lesbiske i Etiopia/ Addis Abeba. Det er videre framlagt en «Respons» av 20. mars 2015 fra Landinfo om forholdene for homofile i Etiopia. Pettersons forklaring og «Responsen» bekrefter at homoseksualitet er et svært tabubelagt tema i Etiopia, og at etiopiere i stor grad ser på homofil praksis som en syndig handling. I Landinfos rapport er det uttalt at det ikke er rapportert om tiltale eller domfellelse av homofile i Etiopia, verken fra internasjonale eller lokale menneskerettighetsorganisasjoner. Dag Berg Petterson var heller ikke kjent med at personer var fengslet alene på grunn av sin seksuelle legning.

Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at situasjonen for homofile i Etiopia er vanskelig. Dette er bekreftet både gjennom vitneførselen og gjennomgangen av ulike skriftlige rapporter. Det er på det rene at etiopisk straffelov har forbud mot homoseksuelle handlinger for både menn og kvinner. Etter det lagmannsretten forstår, fastsetter loven at handlingene kan straffes med fengsel fra ti dager til inntil tre år. Bevisførselen har vist at det er en viss uenighet om etiopiske myndigheter håndhever den aktuelle straffebestemmelsen eller ikke. Lagmannsretten legger for sin del vesentlig vekt på Landinfos «Respons» og vitneforklaringen fra Dag Berg Petterson, og legger til grunn at det ikke er en reell velbegrunnet frykt for at A ved retur vil bli arrestert og dømt for brudd på den etiopiske straffelovs bestemmelse om forbud mot homoseksuell handling.

Selv om det ikke er risiko for å bli fengslet på grunn av sin seksuelle legning, er det imidlertid på det rene at homofile og bifile kan møte betydelige utfordringer i det etiopiske samfunnet. Dersom den homofile/bifile legningen blir kjent, er det fare for utstøtelse fra familien og for fare for å miste arbeid og bosted. Det er også risiko for fysiske overgrep og trakassering, særlig dersom man eksponerer sin seksuelle legning offentlig. Homofili er tabubelagt i Etiopia. Det å skulle stå fram som homofil/bifil, vil kunne medføre store belastninger. De færreste er derfor åpne om sin legning. Samliv mellom to av samme kjønn er stort sett bare mulig dersom omgivelsene har inntrykk av at det er slektninger som bor sammen, noe som ifølge Landinfos rapport 20. mars 2015 ikke er uvanlig.

Ut fra de generelle opplysningene i Landinfos rapport og de opplysninger som eller foreligger, mener lagmannsretten likevel at den sosiale utestengelse, trakassering og diskriminering som homofile kan bli utsatt for i Addis Abeba, ikke er tilstrekkelig alvorlig til at det kan anses som forfølgelse i henhold til utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a og flyktningkonvensjonen. Lagmannsretten har ved vurderingen også sett hen til den samlede effekten av de ulike reaksjoner og sanksjoner homofile - herunder bifile - utsettes for, og det forhold at det ikke kan forventes at politiet eller annen myndighet griper inn for å beskytte dem.

Lagmannsretten går så over til behandle spørsmålet om det foreligger individuelle forhold hos A som innebærer at hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Når det gjelder faren for forfølgelse fra myndighetene og deler av befolkningen, viser lagmannsretten til det som er sagt like ovenfor. Det er ikke grunnlag for å anta at A er i en annen situasjon enn andre homofile/bifile i Addis Abeba.

A har imidlertid gjort gjeldende at hun risikerer å bli drept av familien dersom hun returnerer til Addis Abeba. Hun har forklart at kusinen - som hun vokste opp sammen med - forsvant etter at As far oppdaget at kusinen var lesbisk. A er sikker på at kusinen ble drept.

Lagmannsretten kan etter bevisførselen ikke se at det er grunnlag for å konkludere med at A risikerer å bli drept eller på annen måte vil bli forfulgt i utlendingslovens forstand ved retur.

Lagmannsretten legger for det første vekt på at deler av As forklaring om oppveksten i Addis Abeba, hennes seksuelle legning og bakgrunnen for at hun forlot Etiopia, framstår som lite troverdig. Hun har forklart at hun ble klar over sin lesbiske legning som 8-9 åring, og at hun allerede da innledet et seksuelt forhold til kusinen. Lagmannsretten kan ikke se bort fra at dette er riktig, men anser det lite sannsynlig.

A har videre forklart at da faren hennes oppdaget at kusinen var lesbisk, ble han rasende, brente alle klærne og eiendelene hennes, og kusinen forsvant. Faren skal da ha sagt til A at hvis han oppdaget at hun var lesbisk, ville hun bli drept. A har forklart at hun - en tid etter at kusinen forsvant - innledet et lesbisk forhold med en kvinne ved navn B. Forholdet ble imidlertid oppdaget av As bror, som hadde sett nakenbilde av de to kvinnene på As mobiltelefon. Mobiltelefonen hadde A glemt igjen hjemme mens hun var på arbeid. A har forklart at det ikke var uvanlig at hun og B sendte hverandre intime bilder på mobiltelefon. Ifølge As forklaring turte hun aldri å vende hjem etter at bildet var oppdaget. Hun gjemte seg først hos kjæresten B, deretter hos venner av B inntil hun forlot Etiopia og reiste til Norge.

Lagmannsretten finner det for sin del lite sannsynlig at B og A sendte hverandre intime bilder som ville avsløre deres seksuelle legning, hensett til den risiko A mente forelå dersom forholdet ville bli oppdaget av faren. Enda mindre sannsynlig er det at hun ville være så uforsiktig å glemme mobiltelefonen hjemme, særlig når dette sammenholdes med at hun - ifølge forklaringen - ikke pleide å ha mobiltelefonen «låst». Det var følgelig fritt for en hver som fikk tilgang til telefonen hennes, å kunne se nærmere på hva den inneholdt.

For det andre, selv om man legger As forklaring om trusler fra faren til grunn, mener lagmannsretten at risikoen for at truslene vil bli fulgt opp med handling, ikke kan anses reell. Det har nå gått over fem år siden A forlot Etiopia og familien, noe som innebærer at risikoen for represalier fra familien må anses redusert. A har også forklart at hun ikke har hatt kontakt med familien siden broren oppdaget nakenbildet på telefonen. Videre legger lagmannsretten vekt på forklaringen fra landrådgiver Dag Berg Petterson. Han var ikke kjent med at «æresdrap» eller alvorlige fysiske represalier var vanlige reaksjoner fra familiemedlemmer der en i familien framsto som homofil. Derimot var det sannsynlig at familien ville forsøke å få vedkommende bort fra homofili, for eksempel ved å forsøke å få vedkommende gift, eller at vedkommende ble utstøtt fra familien.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at det ikke er grunnlag for å konkludere med at det foreligger velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur av A til Addis Abeba. Vilkårene for opphold etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a er således ikke oppfylt.

Lagmannsretten går så over til å behandle spørsmålet om avslaget om opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38 er ugyldig fordi UNE har lagt feil faktum til grunn hva gjelder As nettverk ved retur til Etiopia og hennes muligheter til få arbeid der.

I UNEs vedtak heter det på side 8:

Etter UNEs vurdering fremstår klageren etter egne opplysninger som en normalt ressurssterk kvinne. Det vises til at klageren etter det opplyste er frisk, har 10-års skolegang, og at hun har arbeidet tre år som selvstendig næringsdrivende på Marcado i Addis Abeba. Videre mener UNE at klageren har personer i sitt nettverk, herunder B og hennes nettverk. Det vises til klagerens opplysninger om at B er en forretningskvinne som reiser til utlandet, og at klageren fikk bo hos hennes venninne i Addis Abeba.

Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for anførselen om at UNE har vurdert faktum feil. Rett nok har ikke UNE direkte omtalt det forhold at A ikke skal ha hatt kontakt med kjæresten B og hennes nettverk etter at A kom til Norge. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at dette har noen betydning for avgjørelsen. Det er uansett ikke opplysninger i saken som tilsier at det er noe til hinder for at denne kontakten gjenopptas etter As retur til Addis Abeba. Det som UNE for øvrig skriver om As skolegang og arbeidserfaring, er i tråd med det A selv har forklart. Det hefter derfor etter lagmannsrettens syn heller ikke feil ved denne delen av vedtaket som kan lede til ugyldighet.

Lagmannsrettens konklusjoner innebærer at anken over tingrettens dom skal forkastes. Det er med dette resultatet heller ikke grunnlag for å ta til følge begjæringen om midlertidig forføyning. Anken over tingrettens kjennelse blir følgelig også å forkaste.

Staten v/Utlendingsnemnda har vunnet saken, og utgangspunktet er at staten har krav på full erstatning for sakskostnadene, jf. tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Det foreligger ikke tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita A helt eller delvis for erstatningsansvar etter § 20-2 tredje ledd. Saken har ikke voldt tvil. Rett nok er saken av stor velferdsmessig betydning for den ankende part, og styrkeforholdet mellom partene er naturlig nok svært forskjellig. Lagmannsretten finner likevel at dette ikke er tilstrekkelig til å fravike lovens hovedregel om at den den part som har funnet skal få full erstatning.

Staten har krevd erstattet sakskostnader med 65 000 kroner, som i sin helhet er salær. I tillegg kommer merverdiavgift med 16 250 kroner. Kostnadene anses nødvendige og lagmannsretten tar kravet til følge.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre endring i tingrettens sakskostnadsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Slutning i dom og kjennelse:

  1. Ankene forkastes.
  2. A betaler til staten v/Utlendingsnemnda 81 250 -åttientusen- tohundreogfemti- kroner i sakskostnader for lagmannsretten innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen og kjennelsen.

 

 

 

 

Siste endringer
  • Ny: LB-2015-96293 - LB-2015-96292 Utlendingsrett. Asyl. Opphold på humanitært grunnlag. Seksuell legning. Utlendingsloven § 28. (06.05.2016)

    Etiopisk kvinne søkte asyl i Norge. Asylsøknaden var begrunnet i at hun var bifil, og at hun ved retur til Etiopia ville bli forfulgt på grunn av sin seksuelle legning. Utlendingsmyndighetene fant at vilkårene for asyl ikke oppfylt. Det ble heller ikke gitt opphold på humanitært grunnlag. Kvinnen reiste sak og påsto vedtaket kjent ugyldig. Lagmannsretten kom i likhet med utlendingsmyndighetene og tingretten til at vilkårene for asyl ikke var oppfylt og at det heller ikke heftet feil ved vedtaket som kunne lede til ugyldighet.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo