Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2016-17114
Dokumentdato : 09.01.2017

Beskyttelse. Politisk aktivitet i hjemland. Sur place. Etiopia.

Saken gjaldt UNEs vedtak om ikke å omgjøre avslag på søknad om beskyttelse. Mann fra Etiopia anførte frykt for forfølgelse på bakgrunn av politisk virksomhet for Oromo Liberation Front (OLF) i Etiopia med det resultat at han var blitt arrestert og torturert. Han anførte videre at han i Norge hadde arbeidet politisk for organisasjonene DCESON og Ginbot7, og at han derfor ville bli utsatt for forfølgelse om han ble sendt tilbake til Etiopia. Lagmannsretten kom til at utlendingens forklaring om politisk virksomhet i Etiopia ikke var noenlunde sannsynlig. Lagmannsretten kom til at heller ikke hans politiske virksomhet i Norge medførte forfølgelsesfare, og tok derfor ikke stilling til om den politiske virksomheten hadde som formål å oppnå oppholdstillatelse. UNEs vedtak var gyldig.


Saken gjelder overprøving av Utlendingsnemndas vedtak om asyl i Norge.

A søkte om asyl den 18. mars 2003. Egenerklæringen ved søknad om asyl er fra 20. mars 2003 og asylintervjuet er fra 15. april 2003. Han fremstod uten pass eller andre id-papirer som kunne bekrefte hans identitet. A opplyste at han er født og oppvokst i Etiopia, er kristen ortodoks og tilhører folkegruppen oromo. Hans morsmål er amhara, i tillegg snakker han engelsk og forstår litt oromiffa. Han har bodd og jobbet på flere steder i Etiopia, og jobbet sist på et bygningsprosjekt i Addis Abeba i Etiopia hvor også hans ektefelle er bosatt. As to barn bor sammen med hans foreldre i Dessie i Etiopia.

Asylsøknaden som var begrunnet med at A var medlem av Oromo Liberation Front (OLF) ble avslått ved Utlendingsdirektoratets (UDI) vedtak 7. oktober 2003. Utlendingsnemnda (UNE) avslo As klage 25. januar 2005. Etter dette har A inngitt flere omgjøringsbegjæringer. Nedenfor vil bare bli nevnt de omgjøringsbegjæringene hvor det ble anført noe substansielt nytt.

I omgjøringsbegjæring 2. juni 2009 ble det fremlagt nye legeopplysninger angående tortur, jf. erklæringer fra lege G datert henholdsvis 1. februar 2007 og 25. mai 2009. Begjæringen ble avslått ved UNEs beslutning 23. juli 2009.

I omgjøringsbegjæring 28. februar 2012 anførte A første gang at han hadde fortsatt sin politiske aktivitet etter at han kom til Norge, og at han støttet «Kinijit» og at han var aktiv medlem av Democratic change in Ethiopia support organisation in Norway (DCESON). Begjæringen var vedlagt bekreftelse av 21. januar 2012 fra organisasjonen. Begjæringen ble avslått ved UNEs vedtak 13. mars 2012.

Den 21. mars 2013 begjærte A igjen omgjøring av tidligere avslag på asyl. Det ble opplyst at A i tillegg til å være medlem i DCESON også var blitt med i Ginbot7, som etiopiske myndigheter anser for å være en terrororganisasjon. Det ble blant annet vedlagt et støtteskriv fra Ginbot7. Omgjøringsbegjæringen ble avslått ved UNEs beslutning 24. oktober 2014. I vedtaket på side 2 står det at As advokat i brev 3. april 2013 hadde bedt om at setningen i omgjøringsbegjæringen om at A var medlem i Ginbot7, og at det er fremlagt støtteskriv fra organisasjonen om at klageren er et av de mest aktive medlemmene i Ginbot7, skulle strykes. Etter dette la nemnda til grunn at A var medlem av DCESON, men at han ikke var medlem av noe etiopisk opposisjonsparti i Norge.

Den 6. mai 2014 søkte NOAS omgjøring på vegne av A. Det ble på ny anført at A var medlem av Ginbot7. UNE avslo omgjøringsbegjæringen 6. august 2014.

Etter avslaget 6. august 2014 sendte As advokat 14. oktober 2014 prosessvarsel til UNE. Denne ble behandlet som en ny omgjøringsbegjæring og avslått ved UNEs beslutning 21. oktober 2014, som er det vedtaket som formelt er gjenstand for gyldighetsprøving av lagmannsretten. Det fremgår av vedtaket at UNEs tidligere vedtak og beslutning ble opprettholdt.

A anla 22. desember 2014 sak med krav om at avslaget på hans asylsøknad skulle kjennes ugyldig.

Oslo tingrett avsa 26. november 2015 dom med slik domsslutning:

  1. Staten ved Utlendingsnemnda frifinnes.

  2. I sakskostnader betaler A 81 250 - åttientusentohundreogfemti - kroner til Staten ved Utlendingsnemnda innen 2 - to - uker fra forkynningen av denne dommen

Kjennelsesslutning

  1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 13. - 14. desember 2016 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger. A avga forklaring. Det ble avhørt fire vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Den ankende part, A, har i hovedtrekk anført:

A risikerer fengsling og tortur hvis han blir sendt tilbake til Etiopia, og dette er forfølgelse etter utlendingsloven § 29. At han vil bli utsatt for forfølgelse, er sannsynliggjort gjennom hans tidligere erfaringer og den generelle landinformasjonen om Etiopia. Det er med andre ord en reell risiko for forfølgelse.

As asylforklaring er «noenlunde sannsynlig». Det vises til Landinfos landnotat om oromoenes kamp sist oppdatert 13. mai 2005. OLF har siden 1992 ført en lavintensitets geriljakamp. UNE har lagt feil faktum til grunn når asylforklaringen er satt til side.

As politiske aktivitet i Norge er uansett av et slikt omfang og en slik karakter at han må innvilges asyl. Aktiviteten er dokumentert og klarlagt. Han har vært aktiv siden 2005, men var til å begynne med ikke fremtredende. Han ble deretter med i DCESON fra 2011 og Ginbot7 fra 2013. Han er nå en av [antall] ledere og leder av [---]-avdelingen i DCESON. Fra 2013 har DCESON åpent støttet Ginbot7. Det vises til vitneforklaringer, fotos og fremlagte dokumenter som viser As virksomhet. Myndighetene anser Ginbot7 som en sikkerhetstrussel og som en terrororganisasjon.

Landinformasjon om Etiopia viser at fremtredende ledere av opposisjonspartier kan bli utsatt for forfølgelse. Det er lite empiri på hva som kan skje med aktivister, men det er eksempler på klar forfølgelse. Det vises ellers til Landinfos temanotat 6. november 2012 om fengselsforholdene i Etiopia, hvor det er gjengitt flere rapporter om at innsatte blir utsatt for vold i fengslene. I denne forbindelse vises også til rapport fra september 2011 av dr. T. Trueman, Abuse in Ethiopia and asylum in the UK: Oromo experience.

Når det gjelder den konkrete risikovurderingen, er 10 % sannsynlighet for forfølgelse tilstrekkelig til å utløse rett til beskyttelse.

UNE tar feil når den legger til grunn at As aktivitet ikke er av en art og et omfang som gjør ham kjent i det etiopiske miljøet i Norge, at han ikke er noen lederprofil, og at han ikke er en leder som har evne til å mobilisere ungdom eller andre mot det sittende regimet. Nemnda tar videre feil når den legger til grunn at A har lav politisk refleksjon og bevissthet, at hans medlemskap i DCESON ikke er et forhold som tilsier at han risikerer å bli utsatt for reaksjoner ved retur, og at han ikke har en profil eller rolle som tilsier at han er identifisert av etiopiske myndigheter. UNE tar også feil når det legges til grunn at han ikke anses som noen trussel av etiopiske myndigheter, fordi hans aktivitet er av praktisk og organisatorisk art.

As aktivitet har vart fra 2005, er profilert fra 2011 og er godt kjent i det etiopiske opposisjonelle miljøet. Fra 2013 er han både formelt og faktisk en leder. Han har oppgaver med å organisere og mobilisere andre.

A er reflektert og har mye kunnskap om politikk og strategi. Etiopiske myndigheter driver overvåking av opposisjonsmiljøet i Norge og som leder vil A være i søkelyset.

Det er lite erfaring rundt de som har returnert frivillig. De fleste hadde ikke særlig politisk aktivitet og kan derfor ikke sammenlignes med A.

Det er ikke grunn til å tvile på As motiv for å engasjere seg politisk.

Det bestrides at det er «naturstridig» med overgang fra OLF til Ginbot7. A ønsker et samlet Etiopia som ikke er oppdelt etter etniske skillelinjer. Nestlederen i Ginbot7 er oromo. A ønsker videre at landet skal være demokratisk.

Det foreligger rapporter om reaksjoner mot tvangsreturnerte, jf. rapporten fra dr. T. Trueman fra september 2011, side 82.

Det forhold at etiopiske myndigheter vet at mange etiopiere i eksil er aktive for å få asyl, kan ikke medføre at man trekker den slutning at det ikke foreligger noen risiko for forfølgelse for A.

Etter 2005 har A fått stadig mer tillit og ansvar, og det er ikke grunn til å tro at etiopiske myndigheter ikke tar hans aktivitet alvorlig.

Når det gjelder lignende saker, vises til LB-2014-57085, LB-2014-201773. Ingen av disse sakene gjelder ledere, og den politiske aktiviteten var begrenset.

Det vises også til praksis fra UNE, særlig vedtak fra november 2013 og november 2014 som er fremlagt i anonymisert form.

Det er nedlagt slik påstand:

  1. Utlendingsnemndas beslutning av 21. oktober 2014 er ugyldig.

  2. A tilkjennes saksomkostninger for tingretten og for lagmannsretten.

Ankemotparten, Staten v/Utlendingsnemnda, har i hovedtrekk anført:

Etter utlendingsloven § 29 skal det foreligge en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter før forfølgelseskriteriet er oppfylt. Som eksempel på at kriteriet ikke er oppfylt, vises til LB-2015-68567. Vurderingen er todelt, først må faktum fastlegges og deretter må det foretas en fremtidsrettet risikovurdering.

Når det gjelder prøvingskompetansen, vises til LB-2015-168682, LB-2015-185706, LB-2015-98101 og LB-2012-147989.

Prøvingsintensiteten vil kunne variere. Det vises til Rt-2015-1388 avsnitt 247.

Når det gjelder spørsmålet om beskyttelse på grunn av forhold/aktivitet i hjemlandet, har A ikke gitt en troverdig forklaring.

A har i egenerklæring, asylintervjuet og i retten forklart seg om hvordan han ble rekruttert til å bli medlem i OLF mens han var i Etiopia. A har amharisk som første språk. For å bli medlem i OLF må man kunne oromiffa, siden møtene foregår på det språket. Dette svekker As forklaring. De opplysningene han gir om sine aktiviteter er lite konkrete. Han viser dessuten begrenset kunnskap om oromoenes kamp og kunne for eksempel ikke svare på når de gikk ut av regjering. Han er uklar på om han kontaktet OLF, eller om det var noen som kontaktet ham. A sier han har medlemskort i organisasjonen, men slike ble ikke brukt etter 1992. Både deltakelse og rekruttering til OLF er forbundet med stor risiko. Oppsummert er historien om medlemskap i OLF spesiell.

A har forklart at han fikk i oppgave å levere papirer til fremmede. Siden han ikke kunne oromiffa visste han ikke hva han leverte. Forklaringen om aktivitetene er lite detaljert. Han kan heller ikke si noe om OLFs oppbygging eller ideologi. Manglende konkretisering av aktivitetene tilsier at aktiviteten var svært begrenset.

Heller ikke opplysningene i egenerklæring, asylintervju og i retten om arrestasjoner og løslatelse virker veldig sannsynlige. Han har også forklart at han selv har vært utsatt for tortur, men la frem legeerklæring om dette så sent som i 2007 og 2009. Forklaringene varierer noe fra gang til gang. Et eksempel er at han ikke forklarte om konas arrestasjon i asylintervjuet, bare i egenerklæringen.

Hvis det er riktig at A tilsto tilknytning til OLF da han ble arrestert, skulle han normalt ha fått en lengre fengselsstraff. I stedet ble han angivelig løslatt mot kausjon på grunn av sykdom. A har ikke forklart hva han gjorde i tiden fra arrestasjonen i 2002 og frem til han flyktet. Tiden som gikk før flukten, burde ha gjort det mulig for ham å skaffe seg identitetsdokumenter som han kunne ta med. Det har han ikke gjort.

A har fremlagt OLF-medlemskort. Kortet ble nevnt alt i asylintervjuet. Kortet ble fremlagt først sammen med klage 28. oktober 2003. I kortet brukes årstall etter den gregorianske kalenderen, ikke årstallene etter kalenderen i Etiopia. At motivet for å få kortet var at det skulle brukes utenlands, er lite troverdig. Det gikk fem år fra kortet ble utstedt til A flyktet. Det utstedes sjelden medlemskort til ulovlige organisasjoner. Etter statens syn er kortet falsk.

Den såkalte «kausjonserklæringen» på brevarket til OLF ble også fremlagt sammen med klage 28. oktober 2003. A har nå forklart at han ikke kjente innholdet av erklæringen, da den ble lagt ved klagen. Etter statens syn er erklæringen falsk.

Når det gjelder As forklaring om aktiviteten i Norge, er også den lite sannsynlig, særlig når han hevder at han gikk over fra OLF til å bli medlem i DCESON og Ginbot7. Han gav ikke noen god forklaring på hvorfor han skiftet side.

Lagmannsretten bør ikke legge til grunn at A har vært politisk aktiv for OLF i Etiopia, og det kan heller ikke legges til grunn at han har vært pågrepet for slik aktivitet. UNE har lagt riktig faktum til grunn når det gjelder vurderingen av asylgrunnlaget som er relatert til den perioden han oppholdt seg i Etiopia.

Når det gjelder As virksomhet i Norge, kreves det sannsynlighetsovervekt for at hans forklaring er riktig, jf. NOU 2004:20 side 394. Lagmannsretten trenger ikke vurdere om det hovedsakelige formålet med As politiske aktivitet i Norge har vært å skaffe seg asyl, jf. § 28 fjerde ledd annet punktum, siden det etter statens syn ikke foreligger beskyttelsesbehov.

Det foreligger flere dommer som gjelder etiopiske asylsøkere med sur place-aktivitet. Det vises til LB-2015-108373, LB-2014-201773, LB-2015-166003, LB-2014-57085, LB-2015-80279 og LB-2015-156827. Det foreligger også flere avgjørelse fra UNE, jf. UNEs praksisnotat fra 2014.

Det foreligger også informasjon om etiopiere som er returnert, jf. Landinfos temanotat fra 28. april 2015, dr. Truemans rapport og rapport fra Christian Michelsens Institutt.

De første opplysningene A gav om politisk aktivitet i Norge kom i omgjøringsbegjæring 28. februar 2012, det vil si flere år etter at hans politiske aktivitet angivelig skal ha startet i 2005. Opplysningene kom bare en måned etter at returavtalen med Etiopia var inngått.

Beskrivelsen av hans aktivitet endres etter hvert avslag på omgjøringsbegjæringer. Beskrivelsen justeres etter den begrunnelsen som er gitt for avslagene.

UNES beskrivelse av As politiske aktivitet i Norge er riktig. Hans hovedoppgaver har vært av praktisk art, koordinering, søknader om tillatelser til demonstrasjoner, pengeinnsamlinger, demonstrasjonsdeltagelse og aktivitet på internett.

UNEs vurderinger av risiko ved retur er riktige. A risikerer ikke forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Det er nedlagt slik påstand:

  1. Anken forkastes.

  2. Staten v/Utlendingsnemnda tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som tingretten og bemerker:

A har anført at han har krav på asyl i Norge med hjemmel i utlendingsloven § 28 alternativ a) som er slik:

En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen

a) har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller

Tingretten har tatt riktig utgangspunkt når det gjelder domstolenes prøvingsrett, kravene til bevis for asylhistorien og hvor stor risiko det må være for forfølgelse når den har gitt uttrykk for følgende:

Retten skal prøve alle sider ved UNEs avgjørelser etter utlendingsloven § 28.

I rettspraksis er det lagt til grunn at det bør vises tilbakeholdenhet med å overprøve forvaltningens vurderinger der disse fremstår som forsvarlige og forutsetter spesialkompetanse, herunder særlig landkunnskap. Retten legger dette til grunn.

Når det gjelder de bevis- og risikokrav som gjelder ved vurderingen av om det foreligger en velbegrunnet frykt for forfølgelse, vises det til Ot.prp.nr.75 (2006-2007) side 414, hvor det heter:

Staten har bevisbyrden for at det er trygt å returnere, og tvil skal komme søkeren til gode. Det må foretas en helhetlig bedømmelse av alle relevante faktiske forhold og anførsler. Risikerer søkeren å bli utsatt for forfølgelse ved retur hvis anførslene i saken legges til grunn, kreves det ikke sannsynlighetsovervekt for at søkerens forklaring er riktig. Anførslene må likevel fremstå som noenlunde sannsynlige. Hva gjelder selve risikoen, faregraden, for forfølgelse kreves det ikke sannsynlighetsovervekt for at søkeren virkelig vil bli forfulgt. Det skal foreligge en velgrunnet frykt, hvilket forutsetter at faren for forfølgelse er reell.

Når det gjelder risikokravet, fremgår det av proposisjonen på side 86 andre spalte at «det må opereres med en betydelig lavere terskel enn et krav til sannsynlighetsovervekt for at risikoen skal materialisere seg i faktisk overgrep».

I Rt-2011-1481 er rettstilstanden for retten til asyl etter § 28 første ledd bokstav a oppsummert slik:

               (45) «Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig. Asylsøkerens generelle troverdighet er et relevant moment som skal tas i betraktning. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt for at forklaringen er riktig. I den forbindelse må konsekvensene av en eventuell uriktig avgjørelse i asylsøkerens disfavør vurderes. Jo alvorligere konsekvensene fortoner seg, jo mindre skal det til for å gi vedkommende beskyttelse.
  (46) Konkret utleder jeg av dette at eventuelle selvmotsigelser, uklarheter og utelatelser i forklaringen, som ikke kan begrunnes på tilfredsstillende måte, kan få betydning for bevisvurderingen. Forklaringer som gradvis tilpasses, eller suppleres av nye forhold som tidligere ikke har vært nevnt, vil lett bidra til å svekke den generelle troverdigheten. Dette vil særlig være tilfellet der forklaringen endres etter at det grunnlaget som først ble påberopt, viser seg ikke å føre frem.»


Retten legger til grunn at det lavere beviskravet dels er begrunnet i risikoen for alvorlige overgrep ved retur, og dels i den vanskelige bevissituasjonen asylsøkerne som regel vil befinne seg i. Forutsetningen for at en slik bevistvil skal komme asylsøkeren til gode, er imidlertid at han selv så langt det er rimelig og mulig har medvirket til å opplyse saken, og at han framstår som generelt troverdig.

Domstolenes gyldighetsprøving skal gjøres med utgangspunkt i situasjonen på vedtakstidspunktet, jf. Rt-2012-1985. Retten kan imidlertid ta i betraktning nye bevis som kaster lys over situasjonen på vedtakstidspunktet. Vedtakstidspunktet i denne saken er 21. oktober 2014 da UNE traff sitt siste avslag, jf. Rt-2013-1101. Det er denne avgjørelsen som er tvistegjenstand i saken. Beslutningen viser imidlertid til tidligere avgjørelser, slik at disse også må vurderes.

As virksomhet i Etiopia

A forklarte i asylintervjuet 15. april 2003, at hans bror ble drept av soldater 25. oktober 1992, etter at medlemmer av EPRDF (Ethiopean People's Democratic Revolutionary Front) hadde vært på skolen og innhentet opplysninger. Etter at broren ble drept, ble A kontaktet av en bekjent, F, som vervet ham til OLF, hvor han ble et vanlig medlem. F gav ham senere oppgaver «som å levere papirer til forskjellige mennesker som jeg ikke vet hvem er». A sier han ikke kjente innholdet av dokumentene han leverte videre.

A har videre forklart at han deltok i en arbeidskonflikt i Salini rundt mai 1997. Etter å ha streiket i fem dager, ble arbeiderne truet til å gå tilbake til arbeidet. Området ble omringet av soldater. A og ni andre ble tatt med til en bygning, hvor de ble utsatt for vold i form av slag. Han ble tatt med i en sivil politibil til et ukjent sted, hvor han også ble slått og fikk stukket en pistol inn i munnen mens han ble avhørt. Han ble slått til han mistet bevisstheten. Avhørene varte i tre dager. Etter tolv dager undertegnet han på et dokument, hvor han erkjente å ha vært med på et arbeideropprør.

A har forklart at han noen år senere, i mai 2001, deltok i et studentopprør, hvor mange oromo-studenter var med. Noen OLF-ledere ble arrestert, og A mente det var farlig for ham selv å bli. Han forlot arbeidet og reiste til Harar, hvor han hadde en lederjobb i forbindelse med veiarbeid. Det kom sivilkledde politifolk og spurte etter ham, og han forlot derfor Harar og dro til Nazreth.

I august 2002 ble A i følge hans forklaring arrestert i Addis Abeba. Han ble avhørt mistenkt for å være spion for OLF. Han ble utsatt for vold i form av slag og truet med pistol, noe som førte til at han til slutt erkjente at han var med i OLF. Han ble svært syk mens han var arrestert og fikk tilbud om å bli løslatt mot kausjon. Da han ble løslatt, sa politiet at han ville bli innkalt når saken skulle opp i retten. Etter 10-12 dager ble han bedt om å melde seg for myndighetene, men unnlot å gjøre det. Han holdt seg skjult i fem/seks måneder og forlot så landet.

A har senere forsøkt å underbygge sin asylsøknad ved å legge frem et medlemskort fra OLF. Lagmannsretten legger til grunn at det står på kortet at det ble utstedt i 1998. Årstallene på kortet er bekreftet å være etter gregoriansk tidsregning og ikke etter etiopisk. A har forklart dette med at han ba om kortet for å kunne bruke det utenlands, hvis han måtte flykte. Kortet ble utstedt flere år før A flyktet, og lagmannsretten finner derfor forklaringen lite sannsynlig. Lagmannsretten er ellers enig med tingretten i at forbudte organisasjoner hvor aktivitet kan føre til fengsel og tortur, sjelden bruker å utstede medlemskort. Også det forhold at A ikke snakker oromiffa, trekker i retning av at han ikke ble medlem i OLF.

A har også lagt frem et dokument som er blitt omtalt som en «kausjonserklæring». Dokumentet er på OLFs brevark og antas å være skrevet på oromiffa. I omgjøringsbegjæringen hvor dokumentet fulgte som vedlegg, er bakgrunnen for fremleggelsen omtalt slik:

Klager ble løslatt fra fangenskap mot kausjon og stiller seg uforstående til at UDI ikke finner det sannsynlig at klager kunne bli løslatt fra fengselet mot kausjon Han viser til at løslatelse mot kausjon ofte forekommer og hevder at mange personer, som er mer profilerte motstandere av regimet enn ham selv, er blitt løslatt mot kausjon.

Under behandlingen for tingretten ble den angivelige kausjonserklæringen forsøkt oversatt av tolken, som forklarte innholdet i en e-post til tingretten, jf. dommen på side 9. Tolken fant dokumentet nærmest uforståelig på grunn av stavefeil og manglende punktum, men forsto det likevel slik at det enten sto at A ville søke medlemskap i OLF, eller at han alt var medlem. Dokumentet sier videre noe om hva han har gjort som medlem. Det står med andre ord ikke noe om at det ble kausjonert for A i forbindelse med løslatelse fra fengsel. Lagmannsretten finner det lite sannsynlig at dokumentet er autentisk. As forklaring om at han lot advokaten sende inn dokumentet uten at A selv var klar over innholdet, kan være riktig. Fremleggelsen av dokumentet tyder likevel på at A ikke har noen kausjonserklæring fra løslatelsen som angivelig skjedde i 2003. At A uriktig har forklart at han har en kausjonserklæring, gjør hans forklaring om at han ble løslatt mot kausjon mindre troverdig. Det gjør det også mindre troverdig at han ble holdt fengslet.

A har også lagt frem kopi av to legeerklæringer, begge fra hans fastlege G, som har kontor i Bergen. Erklæringene er datert henholdsvis 1. februar 2007 og 25. mai 2009, og de ble fremlagt med omgjøringsbegjæring av 2. juni 2009. Den første erklæringen er stilet til UDI og er skrevet for å få en ny prøving av saken. Legen opplyser blant annet at A «har symptom på post traumatisk stress lidelse med depresjon». I den andre erklæringen beskriver legen hva slags tortur A skal ha blitt utsatt for i Etiopia. I tillegg står det i erklæringen at A «har tydelig arr på begge føtter som tyder på gammel skade og er trykkøm under begge fotsålene». I erklæringen er torturen A ble utsatt for beskrevet som spark, slag og pisking mot begge føtter (falaga). Han skal også ha blitt mishandlet med elektrisk strøm mot kjønnsorganene med den følge at han senere ikke «kan holde tett for urin».

Begge erklæringene er etter lagmannsrettens syn i hovedsak gjengivelse av As egne opplysninger. Unntakene er uttalelsene om symptomer på posttraumatisk stresslidelse og observasjonen av arr under fotsålene. Når lagmannsretten ikke finner å kunne legge særlig vekt på legeerklæringene, er det fordi opplysningene om torturen A skal ha blitt utsatt for i fengslet, i betydelig grad er blitt endret og «bygget ut» i forhold til forklaringen han gav i asylintervjuet. Elektrisk tortur mot genitalier er så alvorlig at det er lite trolig at han ikke hadde fortalt om det alt i sin første forklaring, hvis dette virkelig hadde funnet sted. Han har tidligere forklart seg om slag, men har ikke tidligere sagt at disse var målrettet mot fotsålene i en slik utstrekning at slagene (pisking) førte til arrdannelse.

Lagmannsretten er i likhet med tingretten kommet til at den delen av As asylhistorie som omhandler tiden han fortsatt var i Etiopia, ikke er noenlunde sannsynlig. Ved vurderingen er det også sett hen til at streiken han deltok i våren 1997, ikke hadde noe å gjøre med et eventuelt medlemskap i OLF. Lagmannsretten er også enig med staten i at det er lite sannsynlig at A ville ha blitt løslatt etter den angivelige arrestasjonen i 2002, hvis han hadde vært medlem i OLF og hadde erkjent dette for politiet, slik hans forklaring er. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til forklaringen til landrådgiver Petterson.

Petterson har også forklart at det er lite sannsynlig at en som tidligere var medlem i OLF, senere ville gå inn i Ginbot7 slik A har forklart at han har gjort. OLF går inn for mer selvstyre, eventuelt selvstendighet for oromoenes områder i Etiopia mens Ginbot7 går mot etnisk deling av landet.

Lagmannsretten legger til grunn at det ikke er risiko for at A blir utsatt for forfølgelse i Etiopia på grunn av aktivitet i OLF hvis han sendes tilbake til hjemlandet.

As politiske virksomhet i Norge

Når politisk virksomhet i Norge anføres som asylgrunnlag, må asylsøkers historie være mer enn noenlunde sannsynlig. Lagmannsretten legger til grunn at det i disse tilfellene må foreligge sannsynlighetsovervekt for at historien er riktig. Det vises til NOU 2004:20 «Ny utlendingslov § 38» hvor dette er uttalt på side 394 i relasjon til § 38. Det samme må etter lagmannsrettens mening gjelde når det påberopes sur place-virksomhet etter utlendingsloven § 28 fjerde ledd.

A har anført at han ble politisk aktiv alt fra 2005. I 2011 ble han medlem av organisasjonen Democratic Change in Ethiopia Support Organization-Norway (DCESON). Denne organisasjonen ble tidligere (før 2010) kaldt Kinijit Support and Development in Norway (KSDON). Sammen med omgjøringsbegjæringen 28. februar 2012 ble det fremlagt en bekreftelse datert 21. januar 2012 fra DCESON ved Aawit Mekonen. Det fremgår av bekreftelsen at DCESON støtter blant andre Ginbot 7, som beskrives som en bevegelse for rettferdighet, frihet og demokrati, men som er forbudt og klassifisert av myndighetene som en terroristorganisasjon.

I bekreftelsen er A beskrevet som en av organisasjonens aktive medlemmer uten at det beskrives hva slags rolle han hadde på det tidspunktet. Det nevnes imidlertid flere offentlige arrangementer, som han skal ha deltatt på, og som kan ha ført til at han er i myndighetenes søkelys.

I omgjøringsbegjæringen 21. mars 2013 er det for første gang opplyst at A også er blitt medlem av Ginbot7. Sammen med begjæringen ble det fremlagt et støtteskriv fra organisasjonen. I et senere brev fra As daværende advokat ble det bedt om at setningen om at A var blitt medlem av Ginbot7 skulle strykes.

I UNES beslutning 24. oktober 2013, hvor omgjøring ble avslått, ble det lagt til grunn at A var medlem av DCESON og hadde vært det siden 2011, men at han ikke var medlem av noe etiopisk politisk opposisjonsparti i Norge.

I senere skriv har A opplyst at han støttet Ginbot7 fra 2010, og at han ble medlem fra 2013. I en e-post 9. februar 2014 går det frem at A er blitt medlem, og at han vil bli full medlem når han har betalt kontingent. I tillegg er det lagt frem et støtteskriv fra den norske avdelingen av Ginbot7 datert 22. mai 2014 signert av B, hvor det opplyses at A er en av de mest aktive medlemmene i organisasjonen i Norge, og at han har med PR og media å gjøre. A blir beskrevet som en prominent etiopisk opposisjonsleder i Norge.

I UNES beslutning av 6. august 2014 hvor As omgjøringsbegjæring ble avslått, kommenteres anførselen om at A er medlem av Ginbot7. Det tas ikke uttrykkelig stilling til anførselen. UNEs begrunnelse for å avslå omgjøringsbegjæringen er slik:

UNE fastholder også sin vurdering av klagerens synlighet og profil, gjort i UNEs beslutning av 24.10.2013. UNE har merket seg dokumentasjonen på klagerens videre aktivitet etter at nemndsmøte ble avholdt 22.10.2013, men mener denne aktiviteten fortsatt i det vesentlige har preg av å være praktiske gjøremål i forbindelse med møter og demonstrasjoner. UNE finner fortsatt ikke at klageren fremstår å ha en profil som gjør tilsier at han er i etiopiske myndigheters søkelys, og at han betraktes som en trussel av etiopiske myndigheter. Det vises til begrunnelsen i nevnte beslutning.

I UNEs siste beslutning 21. oktober 2014 med avslag på begjæring om omgjøring fastholdt nemnda tidligere vedtak og beslutninger. Det som var nytt siden forrige avslag, var opplysninger om et møte 31. august 2014. Begrunnelsen for avslaget var slik:

UNE ønsker å understreke at det å være med på slike arrangementer klageren viser til, ikke i seg selv er tilstrekkelig for sannsynliggjøre at man risikerer alvorlige reaksjoner ved retur. UNE vil videre bemerke at de arrangementene klageren har vært involvert i, er arrangert av DCESON. Det at klageren er medlem av DCESON, er etter UNEs vurdering ikke et forhold som tilsier at han risikerer å bli utsatt for alvorlige reaksjoner ved retur. Det vises til at DCESON er en selvstendig organisasjon, som støtter både et lovlig og ulovlig opposisjon.

I henhold til det dokumenterte, har klagerens deltakelse og roller under arrangementene i hovedsak vært av praktisk og organisatorisk art. UNE mener at denne aktiviteten ikke gjør at etiopiske myndigheter vil oppfatte klageren som en trussel. UNE legger fortsatt til grunn at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren har hatt en politisk aktivitet i Norge som vil medføre alvorlige reaksjoner fra etiopiske myndigheter ved retur.

Det er som tidligere nevnt, denne beslutningen som er tvistegjenstand i saken, jf. Rt-2013-1101.

Tingretten la til grunn at A på vedtakstidspunktet var medlem av både DCESON og Ginbot7. Han hadde på vedtakstidspunktet vært med i DCESON siden 2011, det vil si i ca. tre år og medlem av Ginbot7 fra desember 2013, altså i ca. 10 måneder. Dette synes ikke lenger omtvistet og legges også til grunn av lagmannsretten. Det som gjenstår å vurdere er arten av virksomhet, hvor fremtredende A har vært i organisasjonene, og om hans aktiviteter medfører risiko for forfølgelse hvis han sendes tilbake til Etiopia.

Første gang A påberopte seg politisk aktivitet i Norge som grunnlag for asyl, var i omgjøringsbegjæringen 28. februar 2012, det vi si ni år etter at han kom til landet. Han har forklart at hans politiske aktivitet i Norge startet i 2005, altså syv år før dette ble anført som asylgrunnlag. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at hans aktivitet før han ble medlem i de to organisasjonene nevnt ovenfor, ikke er av interesse.

A har forklart at han er i ledelsen av DCESON, og at han leder organisasjonens [---]-avdeling. Han planlegger folkemøter, har kontakt med andre organisasjoner, leder demonstrasjoner, sender ut pressemeldinger på engelsk og amharisk. Han gir oppgaver til ungdomsgruppa, følger opp om oppgaver blir gjort og lager løpesedler og brosjyrer. A har videre forklart at han bruker sosiale medier og lager radiosendinger som sendes internasjonalt. DCESON har i følge A under 300 medlemmer, og han er usikker på hvor mange som er aktive.

As forklaring om hans aktiviteter støttes av vitnet C som i likhet med A er medlem både i DCESON og Ginbot7. C var leder for DCESON i to år. Også B har bekreftet As forklaring om hva hans politiske aktivitet har gått ut på. B er medlem av DCESON og leder av Ginbot7 i Norge. Han har forklart at DCESON og Ginbot7 nå kan ses på som samme organisasjon, men at det er DCESON som står frem offentlig. Organisasjonene er ikke etnisk basert. B mener det etiopiske regimets agenter i Norge vil kjenne A,fordi han blant annet leder møter for et stort publikum.

Lagmannsretten legger i likhet med tingretten til grunn at A er leder for DCESONs [---]-avdeling og er en av de øverste ansvarlige for arrangementer til støtte- og til inntekt for Ginbot7.

Tingretten har beskrevet DCESON som «en organisasjon etablert i Norge for å støtte etiopisk politisk opposisjon, her under Ginbot7». Lagmannsretten er enig i det, men tilføyer at organisasjonen først var en slags paraplyorganisasjon for minst tre andre organisasjoner, hvorav en var Ginbot7. Nå støtter DCESON bare Ginbot7.

Tingrettens beskrivelse av Ginbot7, som ikke er bestridt av partene, er slik:

Ginbot 7 (G7) er et politisk parti som ble stiftet i 2008. G7 mobiliserer etiopiere i diasporaen og i Etiopia, men det er usikkert hvor omfattende partiets aktivitet i Etiopia er. Ginbot 7 ledes av Amharaer. Haile Selassie var Amhara. Det var den gamle eliten i Etiopia. Ginbot 7 er et ulovlig parti i Etiopia. I Borgarting lagmannsrett dom av 18. mars 2015 (LB-2014-201773) beskrives forholdet slik:

Partiet har som målsetning å styrte det eksisterende regimet, om nødvendig med våpen. I 2009 ble mer enn 40 opposisjonelle i Etiopia tiltalt og beskyldt for å støtte Ginbot 7. Dette var i hovedsak høyere offiserer og personer i sivil myndighetssektor, hvorav flere var i eksil i utlandet. Ut fra det som er opplyst ble flere dømt til lange fengselsstraffer. Etiopiske myndigheter har stemplet Ginbot 7 som en terrorgruppe som rammes av antiterrorloven Etiopia vedtok i 2012. Det er for lagmannsretten avspilt et TV-intervju med den etiopiske statsministeren fra 2013 hvor han gir uttrykk for dette, og hvor han også uttaler at «[a]nyone with connections, in practical terms, shall be punished». Lagmannsretten oppfatter statsministerens utsagn i intervjuet først og fremst rettet mot dem som deltar i, eller gir praktisk støtte til, terrorhandlinger i Etiopia. Det er imidlertid ikke omtvistet at også politisk virksomhet til støtte for partiet i eksil kan medføre risiko for forfølgelse ved retur.

Beskrivelsen legges til grunn av lagmannsretten.

Hvilke følger As politiske virksomhet vil få hvis han returnerer til Etiopia, må vurderes blant annet på grunnlag av generell landinformasjon.

Seniorforsker Lovise Aalen ved Christian Michelsens Institutt (CMI) har tatt doktorgrad på Etiopia og har bodd i landet i ca. tre år. Hun har forklart at opposisjon i Etiopia er risikofylt, særlig rundt valg. Når det gjelder opposisjonsvirksomhet i utlandet, har hun ikke forsket særlig på det, men hun antar at den etiopiske ambassaden i Stockholm følger med i virksomheten også i Norge. Aalen var med å lage er rappport (CMI Rapport 2016:2) «Assisted return, a comparative evaluation of 4 return programmes». Ett av programmene som ble evaluert, var returprogrammet til Etiopia. Av ca 150 som returnerte, ble 32 intervjuet. På side 135 i rapporten går det frem at ingen av de intervjuede som hadde returnert, fortalte om problemer etter tilbakekomsten, men noen fortalte at de unngikk noen nettverk eller politiske aktiviteter for å unngå problemer.

Landinfo har 28. april 2015 laget et temanotat med tittelen «Etiopia: Reaksjoner ved retur og politisk aktivitet i eksil (sur place)». I sammendraget i notatet fremgår det at det primært er personer som oppfattes som en trussel, som kan mobilisere, og som er villige til å bruke militærmakt for å skape endring, som vil være i myndighetenes søkelys. Notatet gir ellers grunn til å anta at etiopiske myndigheter forsøker å følge med på hva som skjer i de etiopiske eksilmiljøene, selv om de ikke har kapasitet til å følge med på alt. Når det gjelder retur fra Norge, fremgår følgende i på side 11 i temanotatet:

Den norske ambassaden skriver i en e-post til Landinfo (mai 2012) at de ikke kjenner til eksempler på reaksjoner mot de etiopierne som frivillig har returnert til Etiopia fra Norge i perioden 2005-2012. Den norske ambassaden skrev i 2014 (e-post 25. november 2014) at ca. 165 etiopiere har returnert frivillig (assistert retur) siden returavtalen mellom Etiopia og Norge ble signert i januar 2012. Den returnerte er instruert om at han/hun kan ta kontakt med ambassaden hvis hindringer oppstår eller ikke alt går som planlagt. Familien til den returnerte er også kontaktet om returen, og har fått beskjed om mulighetene til å kontakte ambassaden om nødvendig. Så langt er det ikke kjent at noen av de returnerte har tatt kontakt for å fremsette påstander om dårlig behandling av myndighetene i Etiopia.

Landinfo vurderte på side 14 i notatet risiko ved retur av personer som har deltatt og ledet demonstrasjoner slik:

Å ha vært én av flere anonyme deltakere i en demonstrasjon på noen hundre personer, vil trolig ikke føre til reaksjoner. Men, hevder diplomatkilde 1 (samtale i Addis Abeba mars 2012) knyttes man som individ ved navn til demonstrasjonen, kan det være problematisk.

Enkelte kilder har tidligere hevdet at det primært er opposisjonsledere og prominente opposisjonelle som vil være utsatt for reaksjoner ved retur (Etiopisk opposisjonell, samtale i Oslo april 2009). Dette ble også trukket frem under møtene i 2012. Velorienterte kilder med stort nettverk mente bestemt at det er prominente medlemmer og ledere som er mest utsatt, men at myndighetene trolig også kan iverksette reaksjoner mot andre.

Kilder vi møtte i 2014, stilte retorisk spørsmål ved hvem som kan karakteriseres som ledere i diasporaen. Personer som arrangerer demonstrasjoner, som er synlige, som uttaler seg, er ikke automatisk ledere, ble det sagt (kilde A, samtale november/desember 2014). Å delta i pengeinnsamling eller gå med G7-t-skjorte i diasporaen, innebærer ikke nødvendigvis at du kommer i søkelyset til de etiopiske myndighetene. Med organisering og ledelse menes noe mer enn å organisere en demonstrasjon. Ifølge kilde E (samtale november/desember 2014) vet etiopiske myndigheter godt at politisk aktivitet i diasporaen er «billetten til asyl».

Landrådgiver Dag Petterson som besøker Etiopia en gang i året, har forklart at det er amharaer som er ledende i Ginbot7. Han har imidlertid ikke opplysninger om hvordan det går med de som returneres, utover det som går frem av CMIs rapport, jf. ovenfor.

NOAS' rapport «13 Months of Sunshine?» fra august 2012 gir i stor grad uttrykk for samme syn som Landinfo. I sammendraget står det:

Aktivitet for ulovlige opposisjonspartier i Norge vil kunne få konsekvenser ved retur til Etiopia, men det er ikke helt klart hvor omfattende aktivitet som skal til, eller akkurat hva reaksjonene vil være. Opposisjonelle har ikke tidligere blitt sendt tilbake til Etiopia, så ingen vet sikkert hva som vil skje med dem som nå returneres.

Etiopiske myndigheter slår hardt ned på tilknytning til ulovlige partier, og en kobling til disse partiene straffes strengt. Mange kilder mener at personer som er aktive for disse partiene i Norge vil risikere fengsel og tortur i Etiopia.

Graden av synlighet har betydning for hvor utsatt myndighetskritiske personer vil være ved retur, og ung alder innebærer større risiko for reaksjoner. Det er knyttet betydelig usikkerhet til hvordan etiopiske myndigheter vil opptre overfor myndighetskritikere som sendes tilbake. Opposisjonsledere mener det er sannsynlig at opposisjonelle som returneres til Etiopia vil utsettes for reaksjoner etter det har gått litt tid, og at anklagene gjerne vil kamufleres. Flere kilder mente at opposisjonelle som sendes tilbake til Etiopia vil kunne utsettes for fabrikkerte anklager og falske vitnemål.

Etter å ha sammenholdt beskrivelsen av As politiske aktivitet i Norge med tilgjengelig landinformasjon om Etiopia, er lagmannsretten kommet til at As politiske virksomhet i Norge ikke vil medføre at han vil bli forfulgt om han returneres til Etiopia. Med forfølgelse menes handlinger som er beskrevet i utlendingsloven § 29 første og annet ledd. Det er i denne forbindelse sett hen til at A bare hadde vært medlem av Ginbot7 i 10 måneder før siste avslag. Utad har han i det alt vesentlige fremstått på vegne av DCESON, selv om han blant annet var med å samle inn penger til Ginbot7 på et møte i august 2014, kort tid før han varslet søksmål.

Lagmannsretten kan ikke se at UNE har lagt feil faktum til grunn i beslutning av 21. oktober 2014 og i tidligere avgjørelser med anslag på asyl.

Siden lagmannsretten har kommet til at det ikke er forfølgelsesfare, er det ikke nødvendig å ta stilling til om As politiske virksomhet hovedsakelig har hatt som formål å oppnå oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 28 fjerde ledd siste punktum. Lagmannsretten bemerker likevel at As grunnlag for å få asyl, har endret seg under veis. I de tilfellene hvor omgjøringsbegjæringene inneholdt noe substansielt nytt, fremsto de nye opplysningene som tilpasninger til begrunnelsen i de tidligere avslagene. Dette gir grunn til å tvile på hvor dyptfølt politisk engasjement det dreier seg om. At A først søkte om asyl på grunnlag av en organisasjon som går inn for selvstendighet eller større grad av selvstyre for oromoene, og deretter søkte på grunnlag av tilknytning til organisasjoner som går mot at Etiopia skal være en føderal stat, svekker inntrykket av seriøsitet hos A. A har heller ikke i lagmannsretten vært i stand til å beskrive denne politiske utviklingen på annet enn en overfladisk måte i form av erklæringen om at han er for demokrati og rettferdighet, og at etnisk deling av landet ikke er bra.

Ved avgjørelsen har lagmannsretten sett hen til Borarting lagmannsretts dom 4. mai 2016 (LB-2015-108373) og Borgarting lagmannsrett dom 27. november 2015 (LB-2015-100200) som begge gjaldt en personer med tilknytning til OLF, men som likevel har visse likhetspunkter med den foreliggende saken. Lagmannsretten har også sett hen til Borgarting lagmannsretts dom 27. januar 2016 (LB-2015-80279) som gjaldt et medlem av Ginbot7. Han ble beskrevet som et aktivt medlem som deltok i mange aktiviteter i Norge. Han var sekretær i en cellegruppe. I alle de nevnte sakene kom lagmannsretten til at det ikke forelå beskyttelsesbehov.

Anken blir etter dette forkastet.

Sakskostnader

Staten har vunnet saken og har krav på sakskostnader i medhold av hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å gjøre unntak etter bestemmelsens tredje ledd.

Statens prosessfullmektig har levert sakskostnadsoppgave på 81 250 kroner inkludert merverdiavgift, alt salær. Kravet finnes rimelig og nødvendig og tas til følge.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre endringer i tingrettens sakskostnadsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.
 

Domsslutning:

  1. Anken forkastes.

  2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 81 250 - åttientusentohundreogfemti - kroner til staten ved Utlendingsnemnda innen to uker fra dommens forkynnelse.
Siste endringer
  • Ny: LB-2016-17114 Beskyttelse. Politisk aktivitet i hjemland. Sur place. Etiopia. (28.11.2017)

    Saken gjaldt UNEs vedtak om ikke å omgjøre avslag på søknad om beskyttelse. Mann fra Etiopia anførte frykt for forfølgelse på bakgrunn av politisk virksomhet for Oromo Liberation Front (OLF) i Etiopia med det resultat at han var blitt arrestert og torturert. Han anførte videre at han i Norge hadde arbeidet politisk for organisasjonene DCESON og Ginbot7, og at han derfor ville bli utsatt for forfølgelse om han ble sendt tilbake til Etiopia. Lagmannsretten kom til at utlendingens forklaring om politisk virksomhet i Etiopia ikke var noenlunde sannsynlig. Lagmannsretten kom til at heller ikke hans politiske virksomhet i Norge medførte forfølgelsesfare, og tok derfor ikke stilling til om den politiske virksomheten hadde som formål å oppnå oppholdstillatelse. UNEs vedtak var gyldig.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen