Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2016-205859
Dokumentdato : 26.04.2017

Overtredelse av innreiseforbud. Straff.

Anke over straffeutmåling for første gangs forsettlig overtredelse av innreiseforbud etter utlendingsloven. Straffen ble satt til fengsel i ett år. Det ble ikke funnet formildende at innreisen skjedde i forbindelse med en svipptur til Sverige for å handle.

Saken gjelder brudd på innreiseforbud etter utlendingsloven.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Politimesteren i Øst er A, født 0.0.1986, satt under tiltale for overtredelse av

Utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf § 71 annet ledd

for tross vedtak om utvisning mot seg, å ha reist inn i riket

Grunnlag:

Mandag 11. april 2016 kl. 13.50 på Svinesund i Halden, ankom han riket fra Sverige til tross for han hadde innreiseforbud, jf. UDIs utvisningsvedtak på 5 år fra 09.10.2012 og UNEs vedtak av 16.09.2013 der klagen ikke ble tatt til følge.

Halden tingrett avsa 17. november 2016 dom med slik slutning:

  1. A, født 0.0.1986, dømmes for en overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf. § 71 annet ledd til fengsel i 1 - ett - år.

    Varetekt kommer til fradrag med 3 - tre - dager jf. straffeloven 2005 § 83.
  2. A, født 0.0.1986, skal ikke betale saksomkostninger.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 7. februar 2017 er anken henvist til behandling for så vidt gjelder straffutmålingen. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet er nektet fremmet.

Med samtykke av partene besluttet lagmannsretten 1. mars 2017 skriftlig behandling av straffutmålingsanken i medhold av straffeprosessloven § 333. Forsvarer og aktor har inngitt ett skriftlig innlegg hver. Forsvarer innga ikke nytt innlegg innen fristen som var satt etter mottak av aktors innlegg. Lagmannsretten anser saksforberedelsen ferdig.

A har anført at graden av skyld må tillegges betydning ved straffutmålingen. A oppfattet det slik at grensehandelen skjedde på grensen og trodde ikke han hadde forlatt Norge. Selv om det skal utmåles staff for forsettlig brudd på innreiseforbudet, er hans skyld liten. Han var rett over grensen og oppholdet i Sverige var bare et par timer i forbindelse med grensehandel. Det er nedlagt påstand om at A anses på mildeste måte.

Påtalemyndigheten har anført at den utmålte straffen er i samsvar med normalstraffen ved brudd på innreiseforbud. Det er ingen rettsuvitenhet som kan gi grunn til å gå under normalstraffen. Det er ikke formildende at oppholdet i Sverige var av kort varighet og at det skjedde i forbindelse med grensehandel. Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at anken forkastes.

Lagmannsretten bemerker:

Det skal utmåles straff etter utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e for brudd på innreiseforbud fastsatt etter utlendingsloven § 71 annet ledd. Saksforholdet - som lagmannsretten legger til grunn - er slik beskrevet i tingrettens dom:

Retten har funnet bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte ble utvist fra Norge ved UDI sitt vedtak av 09.10.2012. Vedtaket innebar at tiltalte fikk innreiseforbud i 5 år. Tiltalte klaget på vedtaket, men UNE tok ikke klagen til følge i sitt vedtak av 16.09.2013. Tiltalte har forklart at han var fullt klar over at han var utvist fra landet og at han hadde fått innreiseforbud. Det er heller ikke omstridt at han 11.04.2016 ble stanset på Svinesund og at han da hadde vært i Sverige for å handle mat.

Tingretten festet ikke lit til tiltaltes forklaring om at han trodde grensehandelen skjedde på grensen og at han ikke var klar over at han forlot Norge. Tingretten fant det bevist at tiltalte hadde opptrådt forsettlig, og lagmannsretten legger dette til grunn ved straffutmålingen.

Straffenivået for brudd på innreiseforbud etter utlendingsloven ble vesentlig skjerpet ved lovendring 10. januar 2014. I forarbeidene er det angitt et normalstraffenivå ved ordinært førstegangsbrudd på «ikke ... under fengsel i ett år», jf. Prop.181 L (2012-2013) kapittel 6.6.3.

Det fremgår av forarbeidene at det ikke var meningen å frata domstolene frihet til å fastsette straffens lengde. I proposisjonen på siden 19 heter det således:

Angivelsen av normalstraffenivået er ikke ment å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk. Normalstraffenivået angir utgangspunktet for vurderingene. Føringene om straffutmåling er heller ikke ment å rokke ved domstolenes frihet til å fastsette den straff i det enkelte tilfelle som de til enhver tid finner riktig ut fra tilgjengelige og relevante straffutmålingsmomenter, men et tungtveiende slikt moment vil nettopp være lovgivers klart uttrykte og begrunnede uttalelser om hvor normalstraffenivået bør ligge...

Det er likevel ikke tvil om at lovgiver har gått svært langt i å binde opp domstolenes skjønnsmessige adgang til å fastsette straffens lengde på dette området, noe som også er lagt til grunn i rettspraksis. I Rt-2015-51 avsnitt 16 uttaler førstvoterende, med tilslutning fra Høyesteretts flertall, følgende etter en gjennomgang av forarbeidene:

Jeg må etter dette konstatere at lovgiveren på dette rettsområdet har valgt å gi uvanlig detaljerte anvisninger for straffutmålingen. Det heter riktignok på side 5 i proposisjonen at forslaget ikke er «ment å rokke ved domstolenes frihet til å fastsette den straff i den enkelte sak som de til enhver tid finner riktig» og på side 19 tilføyes at det ikke er meningen «å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk». Men begge steder tilføyes umiddelbart at et tungtveiende straffutmålingsmoment nettopp vil være «lovgivers klart uttrykte og begrunnede uttalelser om hvor normalstraffenivået bør ligge». Etter mitt syn må forarbeidene forstås slik at rommet for dommerskjønn skal være markert mindre enn det som ellers har vært vanlig.

Lagmannsretten ser seg bundet av det normalstraffnivået som følger av forarbeidene og legger til grunn at tiltaltes brudd på innreiseforbudet som utgangspunkt tilsier en straff av fengsel i ett år.

Spørsmålet er om det er formildende omstendigheter som kan begrunne en mildere reaksjon.

Lovforarbeidene - proposisjonen på sidene 18 og 19 - inneholder en gjennomgang av enkelte straffutmålingsmomenter. Det fremgår der at allmennpreventive hensyn og effektivitetshensyn tilsier at det bør være et snevert område for formildende omstendigheter ved førstegangslovbrudd. Etter lagmannsrettens syn utelukker likevel ikke dette at vanlige straffutmålingsmomenter tillegges betydning ved straffutmålingen.

Utlendingsloven § 108 trede ledd bokstav e har lik strafferamme for uaktsomt og forsettlig brudd på innreiseforbud. Etter forarbeidene vil utvist skyld kunne ha betydning for straffutmålingen og det vil kunne være en formildende omstendighet hvis utlendingen bare har utvist uaktsomhet. I rettspraksis er det også eksempler på at straffen ved uaktsomme overtredelser er satt lavere enn normalstraffen, jf. bl.a. Rt-2015-662. Slik denne saken ligger an og hvor tiltalte har opptrådt forsettlig, kan det imidlertid ikke være grunn til å gå under normalstraffen ut fra en vurdering av skyldgraden.

Lagmannsretten finner heller ikke å kunne legge vekt på at tiltalte bare var rett over grensen for å handle, og at han bare var ute av landet noen få timer. Når en person som er utvist, reiser ut av landet, rammes innreise til Norge av innreiseforbudet uansett hva som var årsaken til utreisen og hvor lenge han har vært i utlandet, jf. Rt-2015-1373. Formålet med ut- og innreisen bør normalt ikke tilleggs vekt, jf. proposisjonen sidene 18 og 19. Det ville i så fall kunne undergrave formålet med innreiseforbudet. Det tilføyes at det etter forarbeidene vil kunne være straffeskjerpende at det går kort tid mellom utreise og tilbakevending til Norge. Etter lagmannsrettens syn gjelder det ikke i det foreliggende tilfellet hvor det er snakk om en svipptur over grensen for å handle.

Lagmannsretten er etter dette enig med tingretten i at det hverken er skjerpende eller formildende momenter av betydning som tilsier at normalstraffnivået skal fravikes.

Det er ikke åpenbart misforhold mellom den straffbare handlingen og straffen, jf. straffeprosessloven § 344, og anken forkastes derfor.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å idømme saksomkostninger etter straffeprosessloven § 436 annet ledd, jf. § 437 tredje ledd. Saksomkostninger er heller ikke påstått.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

  1.  Anken forkastes.

 

Siste endringer
  • Ny: LB-2016-205859 Overtredelse av innreiseforbud. Straff. (30.05.2017)

    Anke over straffeutmåling for første gangs forsettlig overtredelse av innreiseforbud etter utlendingsloven. Straffen ble satt til fengsel i ett år. Det ble ikke funnet formildende at innreisen skjedde i forbindelse med en svipptur til Sverige for å handle.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo