Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Red. anm.: Avgjørelsen er rettskraftig.

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2016-42172
Dokumentdato : 05.04.2017

Asyl. Sur place. Politisk aktivitet. Etiopia.

Mann fra Etiopia kom til Norge i 2009 og søkte politisk asyl. Søknaden ble avslått. Utlendingen begjærte deretter flere ganger omgjøring av vedtaket. I 2015 ble utlendingen innvilget midlertidig opphold på grunn av sin politiske aktivitet i tiden etter at han kom til Norge. Utlendingen ble imidlertid ikke anerkjent som flyktning, da UNE kom til at det hovedsakelige formålet med den politiske aktiviteten hadde vært å få oppholdstillatelse i Norge. Utlendingen anla søksmål om gyldigheten av vedtaket. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at vedtaket var gyldig.

Saken gjelder gyldigheten av vedtak om avslag på asyl etter utlendingsloven § 28 fjerde ledd.

A er født 0.0.1977. Han oppgir å være borger av Etiopia og å tilhøre folkegruppen oromo.

A kom til Norge 2. august 2009. To dager senere søkte han asyl ved Politiets utlendingsenhet. Asylsøknaden var begrunnet i at han fryktet forfølgelse fra etiopiske myndigheter ved retur til hjemlandet.

Ved vedtak 7. mai 2010 avslo Utlendingsdirektoratet (UDI) søknaden. A klaget avslaget inn for Utlendingsnemnda (UNE), som ved vedtak 29. september 2011 ikke tok klagen til følge.

A framsatte i 2012 og 2013 omgjøringsbegjæringer, der han blant annet anførte at han fylte vilkårene for asyl etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a på grunn av sin politiske aktivitet i Norge (subjektiv sur place). Alle omgjøringsbegjæringene ble avslått av UNE, henholdsvis 17. oktober 2012, 14. juni 2013 og 19. mars 2014.

I august 2014 framsatte A en ny omgjøringsbegjæring. Etter nemndsmøte traff UNE vedtak den 26. januar 2015 der omgjøringsanmodningen delvis ble tatt til følge. UNE kom under tvil til at A i utgangspunktet oppfylte flyktningekravet i utledningsloven § 28 første ledd bokstav a, idet han ble ansett å ha et beskyttelsesbehov som følge av sine politiske aktiviteter i Norge. Han ble likevel ikke anerkjent som flyktning fordi UNE fant at unntaksbestemmelsen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd andre punktum annet alternativ kom til anvendelse. UNE kom til at det hovedsakelige formålet med A politiske aktiviteter hadde vært å få oppholdstillatelse i Norge. A ble imidlertid innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 74, idet det ikke ble ansett trygt å returnere ham til Etiopia.

A sendte i juni 2015 et prosessvarsel til UNE der det ble anført at vedtaket av 26. januar 2015 var ugyldig. Det ble anført at det ikke var grunnlag for å anvende unntaksbestemmelsen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd, og at A skulle ha vært anerkjent som flyktning etter § 28 første ledd bokstav a. UNE behandlet prosessvarselet som en omgjøringsbegjæring. Ved UNEs beslutning av 19. juni 2015 ble omgjøringsbegjæringen ikke tatt til følge.

Den 8. juli 2015 tok A ut stevning for Oslo tingrett med påstand om at UNEs vedtak av 26. januar 2015 og beslutning av 19. juni 2015 er ugyldige. Staten tok til motmæle og la ned påstand om frifinnelse.

Oslo tingrett avsa dom 25. januar 2016 med slik domsslutning:

  1. Staten v/Utlendingsnemnda frifinnes.
  2. A betaler 75 000 - syttifemtusen - kroner i sakskostnader til staten v/Utlendingsnemnda innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Tingretten kom i likhet med UNE til at det hovedsakelige formålet med A politiske aktiviteter i Norge hadde vært å få oppholdstillatelse her.

A har anket tingrettens dom. Ankeforhandling er holdt 28. mars 2017. A møtte sammen med sin prosessfullmektig. Staten møtte med sin prosessfullmektig og seniorrådgiver Torunn Eskeland. A, Eskeland og to vitner avga forklaring. Det ble for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboka viser.

Den ankende part, A, har i korte trekk gjort gjeldende:

Staten har ikke sannsynliggjort at det hovedsakelige formålet med A politiske aktivitet har vært å oppnå oppholdstillatelse i Norge. Tingretten har tatt feil når den har lagt til grunn at A generelle troverdighet er svekket gjennom uriktige forklaringer. Tingretten har vist til at A på enkelte punkter forklarte seg annerledes for tingretten enn det han hadde gjort overfor utlendingsmyndighetene. Dette må ha berodd på misforståelser fra tingrettens side.

A hadde drevet politisk aktivitet for opposisjonspartiet Oromo Liberation Front (ORL) mens han var i Etiopia, noe som gjorde at han hadde et beskyttelsesbehov allerede før han forlot hjemlandet. Aktiviteten besto hovedsakelig i å bistå faren med å formidle penger til OLF. På grunn av dette ble A ved to anledninger arrestert; siste gangen satt han fengslet i én måned.

A politiske aktivitet fortsatte etter at han kom til Norge. Tingretten tar feil når den konkluderer med at A politiske aktivitet først startet etter at han hadde fått endelig avslag på asylsøknaden. Det er framlagt kvitteringer som viser at han støttet OLF økonomisk før han fikk avslag på asylsøknaden. Det foreligger også bekreftelse fra OLFs regionkontor i Berlin, som viser at han tidlig var en aktiv støttespiller for partiet. A politiske engasjement har fortsatt. Han har blant annet vært leder, initiativtaker og organisator for en rekke politiske demonstrasjoner. Han var også en av initiativtakerne til opprettelsen av organisasjonen Oromo Youth Association. Han har vist et genuint politisk engasjement etter at han kom til Norge.

A har videreført sitt politiske engasjement fra tiden i Etiopia til tiden i Norge. Det foreligger følgelig et «bro-tilfelle». Det skal da mye til for å avslå en asylsøknad på grunnlag av utlendingsloven § 28 fjerde ledd siste punktum.

Dersom anken ikke skulle føre fram, bør A uansett fritas for ansvar for statens sakskostnader. Saken må i så fall ha budt på tvil. Saken er også av stor velferdsmessig betydning for ham. Det foreligger følgelig tungtveiende grunner for å frita ham for ansvar.

A har lagt ned slik påstand:

  1. Utlendingsnemndas vedtak datert 26. januar 2015 og beslutning av 19. juni 2015 er ugyldig.
  2. Staten ved Utlendingsnemnda dømmes til å betale ankende parts sakskostnader for tingrett og lagmannsrett.

Ankemotparten, Staten v/Utlendingsnemnda, har i korte trekk gjort gjeldende:

UNEs vedtak av 26. januar 2015 med etterfølgende beslutning av 19. juni 2015 er ikke ugyldige. De bygger på korrekte rettslige og faktiske vurderinger, og er heller ikke beheftet med andre feil som kan medføre ugyldighet.

Ved vurderingen av asylspørsmålet vil søkerens troverdighet stå sentralt. Det er flere forhold ved A forklaringer som gjør at hans troverdighet er svekket. Det er påfallende at han ikke hadde med seg identitetskort da han kom til Norge, og at dette ikke har latt seg skaffe til veie senere. A forklaringer om farens forsvinning har variert. Det samme gjelder forklaringene om A onkel. I egenerklæringen utfylt etter ankomst til Norge opplyste A at han ble forfulgt bare fordi han var oromo. Riktigheten av dette er lite sannsynlig. Ifølge Landinfos representant er det ingen forfølgelse av ormonere i Etiopia, med mindre de har vært politisk aktive på en kritisk måte til myndighetene.

Det har også vært en endring i A forklaringer om egen politisk aktivitet i Etiopia. Det framgår av UNEs vedtak 17. oktober 2012 at nemnda - etter nemndsmøte - fant A historie vag, lite detaljert og mangelfull. Ifølge nemnda framsto ikke det han forklarte som selvopplevd.

Det er et betydelig antall uklarheter i hans forklaring. På flere sentrale punkter har han også forklart seg annerledes enn hva han gjorde overfor Politiets utlendingsenhet 4. august 2009, i egenerklæringen 7. august 2009 og i asylintervjuet 22. august 2009. Det er en klar glidning i hans forklaringer, og på flere punkter er hans nåværende forklaring i strid med hva han tidligere har opplyst.

Det er først etter at A fikk avslag på asylsøknaden at det legges fram opplysninger om politisk aktivitet i Norge. Den første dokumenterte politiske aktiviteten fra A ble ikke fremlagt før i omgjøringsanmodningen av 19. mars 2012. Aktiviteten ble deretter intensivert etter hvert som han framsatte omgjøringsanmodninger. Det må videre legges til grunn at A var vel kjent med at slik aktivitet kunne gi grunnlag for asyl. Det har over flere år vært vanlig at asylsøkere fra Etiopia har drevet betydelig politisk virksomhet etter ankomst til Norge, der det senere er slått fast av utlendingsmyndighetene, eventuelt også av domstolene, at hovedformålet med virksomheten var å oppnå opphold i Norge.

Staten, v/Utlendingsnemnda, har lagt ned slik påstand:

  1. Anken forkastes.
  2. Staten v/Utlendingsnemnda tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrettsbehandlingen.

[Lagmannsretten bemerker:].

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som tingretten, og kan langt på vei slutte seg til tingrettens begrunnelse. Lagmannsretten vil for sin del særlig bemerke:

Utlendingsnemnda har i vedtaket av 26. januar 2015 lagt til grunn at A fylte vilkårene for flyktningstatus i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, idet nemnda fant at han hadde et beskyttelsesbehov på grunn av sin politiske aktivitet i Norge. Vedtaket innebærer imidlertid at han ikke ble anerkjent som flyktning, fordi nemnda mente at det var grunnlag for å unnta ham fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 fjerde ledd. I § 28 fjerde ledd bestemmes det:

Søkeren skal som hovedregel anerkjennes som flyktning etter første ledd også når beskyttelsesbehovet har oppstått etter at søkeren forlot hjemlandet, og skyldes søkerens egne handlinger. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen, skal det særlig legges vekt på om beskyttelsesbehovet skyldes handlinger som er straffbare etter norsk lov, eller om det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse.

Spørsmålet i saken her er om det framstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med A politiske aktivitet i Norge har vært å oppnå oppholdstillatelse.

I Ot.prp.nr.75 (2006-2007) punkt 5.5.6 uttales blant annet følgende om bakgrunnen for unntakene:

På den annen siden mener departementet at det må være rom for å nekte flyktningstatus dersom beskyttelsesbehovet skyldes handlinger som er straffbare i Norge eller dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse. Flyktninginstituttet skal gi beskyttelse til personer med genuint beskyttelsesbehov, og ikke gi fordeler til personer som kun har vært motivert av et ønske om å oppnå opphold i Norge. Eksempelvis vil det siste måtte vurderes om søkeren aldri har vært politisk engasjert i hjemlandet, men først under oppholdet som asylsøker har meldt seg inn i et opposisjonsparti og opptrådt overfor hjemlandets representasjon i Norge på en måte som skaper fare for forfølgelse ved retur.

Det «hovedsakelige» formålet trenger ikke være det eneste formålet, men det må framstå som det mest sentrale blant andre motiver.

UNEs skjønnsutøvelse er et rettsanvendelsesskjønn som kan prøves fullt ut av domstolene. Dette innebærer at lagmannsretten kan prøve både den generelle tolkningen av utlendingsloven § 28 og den konkrete subsumsjonen. Det er de faktiske forholdene på vedtakstidspunktet som er avgjørende, dvs. da UNE den 19. juni 2015 avslo omgjøringsbegjæringen.

Staten har bevisbyrden for at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse, og beviskravet er sannsynlighetsovervekt.

Lagmannsretten ser først på A politiske aktivitet i hjemlandet, dvs. før han kom til Norge.

Det framgår av rapport utarbeidet av Politiets utlendingsenhet den 4. august 2009 at A opplyste at han var politisk aktiv i Etiopia og at han var en støttespiller for OLF. I egenerklæringsskjemaet av 7. august 2009 opplyste han at han hadde støttet OLF «med økonomiske midler som en støttespiller». I asylintervjuet, som fant sted 22. august 2009, forklarte A at hans far var støttespiller for OLF, og at faren samlet inn penger for organisasjonen. På spørsmål om A «var med [sin] far noen gang», svarte han:

Ikke på den måten. Men jeg jobbet i butikken. Men folk oppsøkte ham i butikken og tok i mot penger. Når far ikke var der, og folk ville hente penger, ga jeg penger til dem.

I forbindelse med A klage over UDIs vedtak av 7. mai 2010, anførte han at han på samme måte som faren hadde samlet inn penger og sendt dem til OLF. Lagmannsretten har oppfattet hans forklaring under ankeforhandlingen på samme måte.

Ut fra de opplysninger som foreligger om A' politiske aktivitet i Etiopia, har denne vært svært beskjeden. Særlig er dette tilfelle når man legger vekt på de tidsnære bevis - dvs. de opplysninger A ga til utlendingsmyndighetene like etter at han kom til Norge. Hans aktivitet synes da å ha bestått i å utbetale penger til representanter for OLF i de tilfeller faren ikke var til stede i butikken som faren drev.

Når det gjelder A politiske aktivitet etter at han kom til Norge, er det noe omstridt når denne startet opp. Han har selv forklart at han raskt engasjerte seg i politisk arbeid til støtte for OLF. Det er imidlertid på det rene at det ikke foreligger tidsnære bevis som underbygger noen form for politisk aktivitet fra tiden i Norge før han fikk avslag på søknaden om asyl, som var 7. mai 2010.

Det er framlagt en kvittering datert 26. mai 2011 som viser innbetaling av 800 kroner til OLF. Etter det lagmannsretten forstår, skal kvitteringen vise at innbetalingen ble foretatt i november 2010. Lagmannsretten finner for sin del ikke grunn til å ta stilling til riktigheten av kvitteringen, herunder nøyaktig tidspunkt for når A foretok innbetalingen. Uansett ble den eventuelle innbetalingen foretatt etter at UDI avslo søknaden om asyl, og etter at A hadde påklaget vedtaket til UNE.

Det er på det rene at A fra 2011 og de påfølgende år har utvist en økende politisk aktivitet rettet mot den politikk som føres av etiopiske myndigheter. Lagmannsretten viser her til den redegjørelse UNE har gjort i vedtaket av 26. januar 2015 (vedtaket side 4). Selv om det er all grunn til å anta at det i praksis vil være vanskeligere å utøve politisk aktivitet den første tiden etter ankomst til Norge, finner lagmannsretten det påfallende at A aktivitet først startet opp flere måneder etter UDIs avslag, og deretter økte i takt med begjæringene om omgjøring etter avslagene i 2012, 2013 og mars 2014.

Når man sammenholder den svært beskjedne politiske aktivitet som A drev før han kom til Norge med den etter hvert økende politiske aktiviteten her i landet etter hvert som han fikk avslag på asylsøknad og omgjøringsbegjæringer, framstår det mest sannsynlig at hovedformålet med aktiviteten var å få opphold i Norge. Dette også sett i lys av at lagmannsretten anser A forklaringer avgitt både til utlendingsmyndighetene og lagmannsretten som lite reflekterte og opplysende om hvorfor han bedriver den politiske aktiviteten, herunder om hvorfor den har vært økende etter avslagene. Lagmannsretten viser også til at det synes å være vel kjent blant asylsøkere fra Etiopia at politisk aktivitet i Norge kan gi grunnlag for asyl. Det er all grunn til å anta at også A var kjent med dette. Hans handlemåte er i samsvar med det man har sett i en rekke andre saker der asylsøkerne er fra Etiopia.

Anken blir etter dette å forkaste.

Staten v/Utlendingsnemnda har vunnet saken, og utgangspunktet er at staten har krav på full erstatning for sakskostnadene, jf. tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Det foreligger ikke tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita A helt eller delvis for erstatningsansvar etter § 20-2 tredje ledd. Saken har ikke voldt tvil. Rett nok er saken av stor velferdsmessig betydning for den ankende part, og styrkeforholdet mellom partene er naturlig nok svært forskjellig. Lagmannsretten finner likevel at dette ikke er tilstrekkelig til å fravike lovens hovedregel om at den den part som har vunnet skal få full erstatning.

Staten har krevd erstattet sakskostnader med 60 000 kroner, som i sin helhet er salær. I tillegg kommer merverdiavgift med 15 000 kroner. Kostnadene anses nødvendige og lagmannsretten tar kravet til følge.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre endring i tingrettens sakskostnadsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

 

Domsslutning

  1. Anken forkastes.
  2. A betaler til staten v/Utlendingsnemnda 75 000 - syttifemtusen - kroner i sakskostnader for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
Siste endringer
  • Ny: LB-2016-42172 Asyl. Sur place. Politisk aktivitet. Etiopia. (23.11.2017)

    Mann fra Etiopia kom til Norge i 2009 og søkte politisk asyl. Søknaden ble avslått. Utlendingen begjærte deretter flere ganger omgjøring av vedtaket. I 2015 ble utlendingen innvilget midlertidig opphold på grunn av sin politiske aktivitet i tiden etter at han kom til Norge. Utlendingen ble imidlertid ikke anerkjent som flyktning, da UNE kom til at det hovedsakelige formålet med den politiske aktiviteten hadde vært å få oppholdstillatelse i Norge. Utlendingen anla søksmål om gyldigheten av vedtaket. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at vedtaket var gyldig.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen