Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2016-57751
Dokumentdato : 05.04.2017

Asyl (beskyttelse). Forfølgelse. Sur place. Etiopia

Saken gjaldt en fotojournalist fra Etiopia. Han hadde holdt utstilling i hjemlandet med delvis regimekritiske bilder. I Norge ble han intervjuet på radio og TV-kanal som sender til Etiopia (ESAT), og han ga tillatelse til at en organisasjonen Ginbot 7 kunne bruke bildene hans. UNE fant at han ikke hadde krav på asyl som følge av handlingene i Etiopia, men at handlingene i Norge ga rett til asyl. UNE fant imidlertid at disse handlingene hovedsakelig var motivert av et ønske om oppholdstillatelse. Han fikk midlertidig vern mot utsendelse. Lagmannsretten kom til at handlingene i Norge var en fortsettelse av aktiviteten i Etiopia, og at de ikke hovedsakelig var motivert av ønske om opphold. Retten konkluderte derfor med at UNEs vedtak var ugyldig.

Saken gjelder gyldigheten av avslag på asyl etter utlendingsloven § 28 fjerde ledd annet punktum - «sûr-place» - aktivitet med hovedsakelig formål å oppnå oppholdstillatelse.

Ved utlendingsnemndas vedtak av 26. februar 2015 fikk A avslag på søknad om asyl etter utlendingsloven § 28 fjerde ledd annet punktum, men han fikk tillatelse til midlertidig opphold etter utlendingsloven § 73 og § 74. Han anfører at vedtaket er ugyldig.

A, heretter også A, er født 0.0.1978 i Etiopia. Han har ett barn, en sønn født i 2007. Han var samboer med sønnens mor. Han ble gift med en annen kvinne i 2010, men det ekteskapet er avsluttet.

A har utdannelse i mekanikk, men han har arbeidet som fotojournalist. Fra 2002 til 2005 arbeidet han freelance. Han tok oppdrag av forskjellig art, bl.a. for NGO (non governmental organization - ikke-statlige organisasjon). I 2005 etablerte han sitt eget firma, [firma] med studio og galleri. Han tok da mer kommersielle oppdrag og bilder. I 2006 tok han initiativ for å samle journalistkolleger i en forening.

Han forklarer at han har hatt problemer med myndighetene i Etiopia som følge av sitt arbeid. I 2003 hadde han oppdrag for en avis. I sammenheng med at en journalist fra Slovenia ble arrestert, ble også A arrestert. Han ble løslatt etter to dager, men den andre journalisten var arrestert i 15 dager. I 2003 var han på oppdrag på et sykehus, og målet var å påvise korrupsjon. Justisdepartementet hadde ansvar for likhuset på sykehuset, og departementet ble provosert over arbeidet hans. Han ble pågrepet og fikk en advarsel, men ble løslatt samme dag. I 2005 ble A arrestert mens han var på jobb for å dokumentere reaksjoner på valget i landet. Han ble holdt arrestert i fire dager.

I 2008 forberedte A en utstilling med kunstfotografier av nakne mennesker, men han fikk ikke tillatelse til dette. A reiste mye i Etiopia, og han dokumenterte hvordan utviklingen i landet påvirket miljøet negativt.

I september 2012 søkte A om visum til Danmark og fikk innvilget dette. Han hadde også flybilletter med utreise 30. september og retur 14. oktober 2012.

I 2011 og 2012 holdt han fotoutstillinger i National Museum i Addis Abeba. Utstillingen i 2012 ble holdt 9. til 24. juli. Det var forskjellig typer motiv på bildene. Noen var naturbilder, andre viste ødeleggelsene av miljøet og konflikter med myndighetene. A har forklart at han i forbindelse med utstillingen i 2012 ble pågrepet og tatt med til politistasjonen. Der ble han avhørt, og han fikk beskjed om at det ville bli skrevet en anmeldelse. A har forklart at han ga etterforskeren 1 500 birth (den etiopiske myntenheten) og avtalte at han skulle holde A oppdatert. Etter noen dager ringte etterforskeren og sa at det ville bli laget en anmeldelse mot A, og at han burde komme seg raskt ut av landet.

A hadde imidlertid ikke mulighet til å reise ut med en gang. Han dro først til Dire Dawa for å gjøre noe feltarbeid. Derfra dro han videre til Dilla for å holde seg i skjul. Han var der i en måned og 15 dager. Deretter reiste han ut av Etiopia med fly. Han brukte etiopisk pass. Han reiste til Danmark. Derfra reist han etter kort tid videre til Norge. På reisen til Norge ødela han passet sitt. Han kom hit den 23. oktober 2012. Samme dag søkte han om asyl her.

Den 25. oktober 2012 forklarte A seg for politiets utlendingsenhet. Han forklarte da bl.a. at han hadde reist via Sverige og at han hadde brukt et falskt norsk pass på reisen. Den 6. desember 2012 forklarte han seg for Utlendingsdirektoratet.

UDI fattet vedtak den 20. desember 2012. Han fikk avslag på sin søknad om asyl. Direktoratet fant ikke at han hadde en velbegrunnet fare for forfølgelse. Han fikk heller ikke oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn.

ESAT (Ethiopian Satelite Television Service) er en radio- og TV-kanal som har kontorer i Amsterdam, Washington DC og London og som sender til Etiopia. Den har som mål å fremme demokrati. A har forklart at ESAT tok kontakt med ham noe etter at han var kommet til Norge. Det ble avtalt et intervju, og det kom en journalist til Norge. Mens intervjuet gikk, ble bilder A hadde tatt vist på skjerm bak. Dette var bilder som viste miljøødeleggelser, demonstrasjoner og døde mennesker. I intervjuet kommenterte A bildene. Han opplyser at intervjuet ble sendt på radio til Etiopia på nyåret 2013.

Den 17. januar 2013 klaget A på vedtaket fra UDI. Klagen ble fremsatt gjennom advokat. I e-post av 24. april 2013 fra advokaten opplyste A at han hadde gitt uriktige opplysninger om reiseruten. Han hadde unnlatt å fortelle at han hadde vært i Danmark, og grunnen var at han var redd for å bli sendt tilbake dit.

Intervjuet på ESAT ble lagt ut på youtube i to avdelinger, 28. mars og 10. april 2013.

I e-post av 20. januar 2014 til UNE fra advokaten gjorde A oppmerksom på intervjuene med ESAT og hvordan bildene måtte oppfattes som kritiske til myndighetene.

UNE fattet vedtak i klagesaken 25. januar 2014. Han fikk ikke asyl. UNE fant ikke at aktiviteten han hadde utøvet etter at han kom til Norge med intervjuet i ESAT ga grunnlag for forfølgelse.

Ginbot 7, også kalt G7, er et politisk opposisjonsparti i Etiopia. Navnet betyr 15. mai på amharisk og henspiller på datoen da det ble holdt valg til nasjonalforsamlingen i Etiopia i 2005. Ginbot 7 har en kampsang/«nasjonalsang». Organisasjonen hadde tilgang til bildene A hadde tatt. De spurte om å få tillatelse til å bruke dem til å illustrere sangen, og A ga dem det.

Den 21. oktober 2014 sendte A anmodning om omgjøring av vedtaket. Anmodningen ble fremsatt gjennom NOAS. I anmodningen ble det gjort grundigere rede for hans aktivitet, utstillinger i Etiopia og intervjuet med ESAT. Det ble også opplyst om bildene til Ginbot 7s sang og at han hadde lagt ut en CV på internett med beskrivelse av sine aktiviteter og utstillinger.

Det var møte i UNE 17. februar 2015. A møtte. Han fortalte der også at han hadde vært på noen møter i Norge i Ginbot 7 og at hans bilder vises på prosjektor der i pausene.

UNE fattet nytt vedtak 26. februar 2015. Nemndens flertall fant at handlingene A hadde gjort etter at han kom til Norge medførte at han kunne anses som flykning, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Flertallet fant imidlertid videre at handlingene han hadde gjort i Norge hovedsakelig var gjort for å oppnå asyl. Flertallet fant derfor at unntaket i paragrafens fjerde ledd kom til anvendelse. Han fikk ikke asyl, men fikk vern mot utsendelse, jf. utlendingsloven § 73. Mindretallet fant ikke at han risikerte forfølgelse ved retur til Etiopia.

A varslet at han ville gå til sak om gyldigheten av vedtaket fra UNE. Nemnden oppfattet dette som begjæring om omgjøring. I beslutning av 29. juni 2015 kom UNE til at vedtaket av 26. januar 2015 ble opprettholdt. A stevnet den 14. august 2015 staten med krav om at vedtaket av 26. januar 2015 var ugyldig.

Oslo tingrett avsa 10. februar 2016 dom med slik domsslutning:

  1. Staten ved Utlendingsnemnda frifinnes.
  2. A dømmes til å betale saksomkostninger til Staten ved Utlendingsnemnda med 98 750 - nittiåttetusensyvhundreogfemti - kroner som forfaller til betaling innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 21. - 23. mars 2017 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Staten v/UNE møtte ved prosessfullmektigen. I tillegg var seniorrådgiver Aleksander Svenning Iversen tilstede under ankeforhandlingen, jf. tvisteloven § 24-6 annet ledd. Det ble avhørt tre vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Den ankende part, A, har i hovedtrekk anført:

A har krav på asyl etter utlendingsloven § 28 første og annet ledd som følge av sine handlinger i Etiopia før han reiste til Norge.

A har uansett krav på asyl som følge av sine politiske ytringer i Norge, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, («sûr place»). Det sentrale spørsmålet i saken er om det er sannsynliggjort at hovedformålet med handlingene og ytringene i Norge har vært å oppnå oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 28 fjerde ledd annet punktum. Dette er en snever unntaksregel. Den er ikke ment å omfatte handlinger som er en naturlig forlengelse av aktiviteter i hjemlandet før avreise. Det er tilfelle her. Han har i flere år vært en kritisk journalist og fotograf i Etiopia. Han har hatt utstillinger med kritiske bilder der. I Norge er han intervjuet om virksomheten Etiopia, og i intervjuet ble det vist frem bilder han hadde tatt i Etipoia.

Det foreligger etter dette feil i rettsanvendelse og feil i faktum. Feil i faktum har virket inn på avgjørelsen, og vedtaket i UNE er ugyldig, jf. prinsippet i forvaltningsloven § 41.

A har lagt ned slik påstand:

  1. Utlendingsnemndas vedtak 26. februar 2015 og beslutning 29. juni 2015 er ugyldig.
  2. A tilkjennes sakskostnader for tingrett og lagmannsrett.

Ankemotparten, Staten v/ Utlendingsnemnda, har i hovedtrekk anført:

A må sannsynliggjøre sitt behov for beskyttelse. Etter Rt-2011-1481 skal hans forklaring legges til grunn når den fremstår som «noenlunde sannsynlig» og han har bidratt med nødvendig dokumentasjon. Det fremgår også av dommen at det skal foretas en konkret bevisvurdering der «eventuelle selvmotsigelser, uklarheter og utelatelser i forklaringen, som ikke kan begrunnes på en tilfredsstillende måte, kan få betydning for bevisvurderingen».

Staten anfører at As troverdighet er betydelig svekket. Han ga uriktige opplysninger om pass og reiserute. Det er heller ikke sannsynliggjort at lisensen for firmaet ble inndratt eller at han hadde problemer med myndighetene i forbindelse med utstillingene i 2011 og 2012. Eventuelle problemer med myndighetene før 2005 er ikke ensbetydende med problemer med myndighetene i dag. Staten anfører at det ikke foreligger fare for forfølgelse som følge av handlinger før A reiste fra Etiopia. Han har da ikke ubetinget krav på asyl og opphold i Norge.

I vedtaket av 26. februar 2015 la UNE flertallet i UNE under tvil til grunn at handlinger A gjort etter at han kom til Norge var av en slik karakter de kan føre til forfølgelse og dermed i utgangspunktet kan gi grunnlag for asyl her. Staten anfører at UNE korrekt har anvendt unntaksregelen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd. Det primære formålet med As handlinger i Norge har vært å få asyl i landet. Dette er ikke beskyttelsesverdig, jf. Ot.prp.nr.75 (2006-2007) side 100 - 101. Tingrettens rettsanvendelse og bevisvurdering her er korrekt.

Staten v/UNE har lagt ned slik påstand:

  1. Anken forkastes.
  2. Staten v/Utlendingsnemnda tilkjennes sakens omkostninger.

Lagmannsretten ser slik på saken:

Lagmannsretten behandler først anførselen om at vedtaket er ugyldig fordi A ikke er innvilget asyl som følge av handlinger før han reiste fra Etiopia.

I vedtaket fra UNE er dette fremstilt og behandlet slik:

En samlet nemnd er enige om at klageren ikke har sannsynliggjort at han var i myndighetenes søkelys eller at han hadde noe utestående med myndighetene da han reiste til Danmark høsten 2012.

Det er etter nemndas vurdering ingen objektive momenter som indikerer at han hadde eller fikk noe utestående med myndighetene i forbindelse med eller etter utstillingen i 2012. Ut fra beskrivelsen i artikkelen i The Reporter (12.7.2012) synes bildene på utstillingen heller ikke som spesielt egnet til å provosere myndighetene eller utfordre deres politikk eller mangel på sådan. Utstillingen synes også å ha inneholdt blanding av bilder slik at den ikke var ensidig fokusert på kritikkverdige forhold. Klageren sier videre at hans utstilling i 2011 provoserte og gjorde mange myndighetspersoner sinte. Han fikk imidlertid holde ny utstilling i 2012, hvilket han neppe ville fått lov til om fjorårets utstilling var provoserende for myndighetene. Utstillingen i 2012 ble heller ikke kontrollert på forhånd, hvilket ville vært naturlig om myndighetene var engstelig for utstillingens innhold. Det er for øvrig ingen opplysninger som tilsier at bestyreren (hans venninne) av museet fikk problemer i forbindelse med hans første eller andre utstilling. Det er heller ikke noe i avisartiklene, verken i klartekst eller mellom linjene, som kan indikere at utstillingen først og fremst er en kritikk mor myndighetenes miljøpolitikk mv.

Nemnda mener heller ikke at klagerens problemer med myndighetene i 2003, 2004 og i forbindelse med valget i 2005 tilsier at han hadde grunn til å frykte myndighetene i 2012. At han ikke fikk holde sin utstilling med bilder av nakne modeller i 2008 kan vanskelig tas til inntekt for at han ble ansett å være myndighetskritisk eller opposisjonell mv. I årene mellom 2008 og 2011 har klageren heller ikke anført å ha hatt konkrete problemer med myndighetene som følge av at han f eks har levert bilder til privat media/latt sine bilder bruke av dem. Selv om han har anført at myndighetspersoner ble sinte og provoserte av utstillingene, så er utsagnene ikke underbygget av andre forhold som kan indikere at han var av spesiell interesse for myndighetene eller spesielt underlagt deres kontroll el lign. Klageren har ellers i følge opplysningene i visumsøknaden vært i England høsten 2009 og i følge avisintervjuer har han også vært i USA og tatt utdanning. Det underbygger ikke at han har hatt større problemer med myndighetene.

Nemnda mener altså at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov ved utreisen fra Etiopia.

Det sentrale spørsmålet her er om As forhold i Etiopia medfører en «velbegrunnet frykt for forfølgelse», jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. I så fall har han krav på asyl, og unntaksregelen i paragrafens fjerde ledd kommer ikke til anvendelse.

Etter Rt-2011-1481 skal hans forklaring legges til grunn når den fremstår som «noenlunde sannsynlig» og han har bidratt med nødvendig dokumentasjon, mens eventuelle selvmotsigelser m.v. kan svekke troverdigheten. Lagmannsretten peker på at A ga uriktige opplysninger om reiserute og pass. Dette svekker hans troverdighet noe. Men på sentrale punkter, bl.a. fotografiutstilling i Etiopia før avreise og innholdet av intervjuet og fotografiene, stemmer hans opplysninger med mer objektive kilder. Lagmannsretten finner samlet sett at han fremstår som generelt troverdig.

På bakgrunn av rapportene fra Landinfo og forklaringene i saken legger lagmannsretten til grunn at det i Etiopia er en omfattende kontroll med politiske ytringer og handlinger, og det forekommer arrestasjoner og til dels lange fengselsstraffer som reaksjon på politiske ytringer. Ikke enhver kritisk eller avvikende politisk ytring blir det reagert mot. Langt på vei er det slik at man ikke kan kritisere regjeringens mål, men man kan kritisere den konkrete gjennomføringen av disse.

A har forklart at han i årene 2003 til 2005 arbeidet som fotojournalist. Han ble arrestert tre ganger. Han tok bl.a. bilder av en demonstrasjon, og han tok bilder på et likhus. I 2005 etablerte han et eget firma med galleri, [firma] Photo Gallery and Studio. Han tok da mer kommersielle bilder. Lagmannsretten peker på at virksomheten i årene 2003 til 2005 ligger en del tilbake. Videre fremstår bildene mer rettet mot gjennomføringen av regjeringens politikk enn selve målene for denne. Utstillingene hadde videre et utvalg av tradisjonelle naturmotiver mv. Ut fra As forklaring kan lagmannsretten ikke se at UNE har lagt til grunn uriktig faktum på disse punktene.

Han har forklart at han i omkring 2006 var engasjert i å samle fotojournalister og danne en forening for disse. I 2008 skulle han holde en utstilling med kunstneriske nakenfoto. A har forklart at han fikk beskjed fra myndighetene om at han ikke fikk lov til det. Han har videre forklart at galleriet mistet lisensen i 2011. Han har forklart at myndighetene la til grunn en svært høy inntekt for galleriet og at han derfor ikke kunne betale utlignet skatt, og da mistet galleriet lisensen. Det fremgikk ikke av forklaringen fra A hva slags lisens det dreiet seg om, og han forklarte at han fortsatt kunne ha utstillinger, men uten å selge bilder. Lagmannsretten kan ikke se at det er sannsynliggjort at tapet av lisensen var en form for yrkesforbud, eller at UNE har lagt til grunn uriktig faktum her.

A holdt i 2011 og 2012 utstillinger. Disse ble holdt i lokalene til National Museum, et offentlig museum. I begge utstillinger viste han forskjellige bilder. Dels var det naturbilder, og dels var det mer tendensiøse bilder som skildret miljøødeleggelser, forurensing osv. Han har forklart at han ved en av anledningene ble bedt om ikke å ta med seks tendensiøse bilder, og han tok dem ned etter noen dager. A har forklart at han hadde utstillingen i dette museet fordi det kom flere for å se der og fordi han kjente en av sjefene der. Lagmannsretten peker på at han fikk holde utstilling to ganger. Det taler for at han ikke i nevneverdig grad har provosert myndighetene med utstillingen. Det er lite sannsynlig at utstillingene har vært av en slik karakter at de har gått over grensen mellom å kritisere gjennomføringen av myndighetenes politikk og kritikk av selve politikken. Lagmannsretten kan ikke se at UNE har lagt til grunn uriktig faktum her eller at utstillingene i 2011 og 2012 innebærer at han har en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Lagmannsretten har merket seg at da A fikk beskjed fra en etterforsker om at han burde reise ut av landet, reiste han ikke umiddelbart. Han har forklart at han dro til Dire Dawa for å gjøre feltarbeid og til Dilla for å være i skjul før han forlot Etiopia. Dette taler for at han ikke oppfattet at det var en stor eller akutt fare for forfølgelse.

Etter en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at det ikke foreligger feil ved det faktiske grunnlaget eller vurderingen av om A hadde behov for beskyttelse på grunnlag av forhold før han reiste fra Etiopia, og at denne delen av vedtaket er korrekt.

Lagmannsretten behandler deretter As anførsel om at vedtaket er ugyldig når han nektes asyl som følge av handlinger i Norge («sûr-place»).

Flertallet i UNE hadde følgende begrunnelse for at A oppfylte kravet til å anses som flyktning som følge av hans handlinger i Norge:

Nemndas flertall ved medlemmet Matre og nemndleder Grythe har under sterk tvil kommet til at klageren ikke kan pålegges å returnere til Etiopia. Han har opptrådt i ESAT med kritikk. Det legges til grunn at myndighetene er kjent med dette. Han har videre lånt sine bilder til G7 og er tidvis på møter, der hans bilder også brukes. Det er uvisst om dette er kjent for myndighetene. Nemndas flertall er først og fremst usikker på hvilken betydning det har for myndighetene at klageren har en viss «standing» fra tidligere, jf at han forut-settes å være kjent som fotograf for myndighetene. Hvilken vekt myndighetene da vil tillegge hans uttalelser på ESAT, hvilket igjen vil kunne ha betydning for om og eventuelt hvordan de reagerer, er usikkert. Flertallet mener her det er riktig å la tvilen om reaksjoner komme klageren til gode, spesielt i lys av at myndighetene i den senere tid har gått hardere ut mot G7.

UNE har følgende vurderinger av om unntaket i utlendingsloven § 28 fjerde ledd kommer til anvendelse:

Spørsmålet om unntak etter fjerde ledd må for klagerens del sees i kontekst av at klageren ikke hadde noe utestående med etiopiske myndigheter i 2012 og at han allerede i god tid før utreisen hadde til hensikt ikke å returnere, men forsøke å få opphold i et annet land. Han har fortsatt hatt til hensikt å få opphold i et annet land også etter utreisen fra hjem-landet. For å oppnå målet har han ikke hatt problemer med å bruke de midlene det har krevet. Da han søkte visum visste han at han ikke hadde til hensikt å returnere. Han løy derfor til danske myndigheter om formålet med reisen (han skulle ikke ta med bilder og ikke besøke vennen) og han sa han var gift mens han nå sier at ekteskapet er oppløst. Da han meldte seg som asylsøker i Norge, løy han utfyllende om utreisen og utreiseruten fra Etiopia. Han sa at han aldri hadde hatt pass eller visum, sannsynligvis fordi han visste at disse opplysningene ville ha negativ betydning for hans mulighet til å få tillatelse. Han søkte bevisst heller ikke asyl i Danmark, sannsynligvis fordi han var klar over at han trolig ikke ville få tillatelse der fordi de ville finne ut at han reist ut med visum. Klageren har etter flertallets syn også lagt veloverveide planer med formål å få opphold i et tredjeland, dvs ikke bare å få opphold utenfor Etiopia, men opphold i et land med større velferd enn f eks Etiopias naboland.

...

Den omstendighet at klageren har vært engasjert i samfunnsdebatten gjennom fotografe-ring i hjemlandet, utelukker ikke at de handlingene han har foretatt i Norge hovedsakelig er foretatt med sikte på å få en tillatelse. Flertallet mener det han har gjort i Norge ikke kan anses som en naturlig videreføring av det han har gjort i Etiopia. Fra å eksponere sine meninger og sin kritikk gjennom side bilder, gir han bl a et langt intervju, dvs han skifter «medium». Det er isolert sett greit, han benytter seg av en ytringsfrihet som han ikke kunne benytte seg av i hjemlandet, å få sagt sin mening/uttrykke kritikk. Det som er spesielt er at når han nå eksponerer seg i intervju, så forbinder han seg også med en organisasjon som åpner for «væpnet revolusjon». Dette til tross for at det er alternative og ikke-voldelige opposisjonspartier som han kunne ha gitt sin støtte til, organisasjoner som ikke er stemplet som terrororganisasjoner. Og dette til tross for at han meget vel vet at ESAT knyttes til G7 av myndighetene. Flertallet mener det sentrale er hvem han har eksponert seg som forbundet med gjennom intervjuet og ikke det at han har latt seg intervjue og ytret seg.

Utlendingsloven § 28 fjerde ledd lyder:

Søkeren skal som hovedregel anerkjennes som flyktning etter første ledd også når beskyttelsesbehovet har oppstått etter at søkeren forlot hjemlandet, og skyldes søkerens egne handlinger. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen, skal det særlig legges vekt på om beskyttelsesbehovet skyldes handlinger som er straffbare etter norsk lov, eller om det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse.

I forarbeidene har departementet uttalt følgende om unntaksregelen i andre punktum, jf. Ot.prp.nr.75 (2006-2007) side 101 venstre spalte:

( ... ) [D]et må være rom for å nekte flyktningstatus dersom beskyttelsesbehovet skyldes handlinger som er straffbare i Norge eller dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsaklige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse. Flyktninginstituttet skal gi beskyttelse til personer med genuint beskyttelsesbehov, og ikke gi fordeler til personer som kun har vært motivert av et ønske om å oppnå opphold i Norge. Eksempelvis vil det siste måtte vurderes om søkeren aldri har vært politisk engasjert i hjemlandet, men først under oppholdet som asylsøker har meldt seg inn i et opposisjonsparti og opptrådt overfor hjemlandets representasjon i Norge på en måte som skaper fare for forfølgelse ved retur. I situasjoner hvor forfølgelsesfaren skyldes utlendingens opptreden i media i tilknytning til utlendingssaken, må det foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering. Om selve asylsøknaden utløser forfølgelsesfare, ( ... ) vil også denne situasjonen vurderes konkret. Departementet antar at det vil kunne være relevant å se hen til hvorvidt den underliggende søknaden er åpenbart grunnløs og årsaken til at søknaden skal ha blitt kjent for hjemlandets myndigheter. ( ... ).

De spørsmål som her drøftes, må altså løses gjennom konkrete vurderinger i praksis. Departementet har derfor valgt å utforme en særskilt skjønnsbestemmelse for de subjektive sur place-tilfellene.

I LB-2015-82716 er det uttalt følgende om forståelse av bestemmelsen og rettens kompetanse til å prøve forvaltningens avgjørelse:

Lovens ordlyd begrenser unntaksregelens anvendelsesområde til de tilfellene hvor søkerens hovedsakelige formål har vært å oppnå opphold. Lagmannsretten legger til grunn at dette innebærer at oppholdshensikten ikke trenger å ha vært den eneste motivasjonen for søkeren, men den må fremstå som det mest sentrale blant andre motiv.

Lagmannsretten legger til grunn at vurderingen skal foretas med utgangspunkt i objektive ytre holdepunkter, men at det likevel skal foretas en konkret vurdering hvor troverdigheten av søkers forklaring blir ett av flere momenter som må vektlegges.

Det er motivet på tidspunktet da handlingene som har medført beskyttelsesbehovet ble begått, som skal vurderes, jf. lovens ordlyd «har vært».

Lagmannsretten legger videre til grunn at det gjelder et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt, og at det er staten som har bevisbyrden for at vilkårene for å anvende unntaksbestemmelsen foreligger.

Domstolene har full overprøvingskompetanse i asylsaker. Lagmannsretten kan således både prøve UNEs generelle lovtolkning og subsumsjon. Lagmannsretten legger likevel til grunn at domstolene bør utvise tilbakeholdenhet med å overprøve utlendingsmyndighetens subsumsjon og vurderinger der disse fremstår som forsvarlige, og det ikke er fremkommet nye opplysninger under domstolsbehandlingen, jf. tilsvarende i LB-2013-163116. Begrunnelsen er at utlendingsmyndigheten har bred erfaring som gir spesielle forutsetninger for å vurdere søkerens forklaring opp mot andre fakta. Hensynet til lik behandling av søkerne begrunner ytterligere en slik varsomhet.

Lagmannsretten legger dette til grunn.

A var allerede i Etiopia engasjert i samfunnsdebatten. Som fotojournalist tok han bilder som dokumenterte uheldige sider av utviklingen og gjennomføringen av myndighetenes poltikk. Han var særlig opptatt av miljøødeleggelser.

Det finnes flere organisasjoner blant etiopiere i eksil. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at ESAT var en sentral informasjonskanal for etiopiere av amharisk bakgrunn i eksil seg imellom og overfor Etiopia. Den har som mål å fremme demokrati i Etiopia. En sentral organisasjon er Ginbot 7. Denne tar ikke avstand fra bruk av våpen, og myndighetene i Etiopia oppfatter den som en terrororganisasjon. Det er også andre organisasjoner som ikke aksepterer bruk av våpen. Av mange oppfattes ESAT som nær knyttet til Ginbot 7.

ESAT tok kontakt med A for et intervju. Etter det opplyste måtte han overtales for å stille til intervju. En del av hans bilder ble da brukt som bakgrunn for intervjuet, og han kommenterte dem. Intervjuet skjedde tre til fire måneder etter at han var kommet til Norge, det ble sendt på radio til Etiopia på nyåret 2013 og lagt ut på youtube 28. mars og 10. april 2013. Vedtaket fra UDI er av 20. desember 2012 og As klage er av 17. januar 2013. Det er således en viss sammenheng i tid mellom vedtak, klage og intervjuet i ESAT. På den annen side var han nylig kommet fra Etiopia, og ESAT var derfor opptatt av å få intervju med ham.

Ginbot 7 tok kontakt med A og spurte om tillatelse til å bruke bilder han hadde tatt til å illustrere sin «nasjonalsang», og han ga tillatelse til det. Bildene er brukt, og lagmannsretten har sett en video med sangen og enkelte fotografier tatt av A. Lagmannsretten legger til grunn at dette kan være provoserende for myndighetene i Etiopia, og at det kan være mer provoserende enn intervjuet på ESAT. Det er ikke klart når Ginbot 7 tok kontakt med A, eller når organisasjonen begynte å bruke hans bilder som illustrasjon til sangen. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at dette var etter at han ble intervjuet av ESAT, men at det ikke har noen nær tilknytning i tid til senere vedtak fra UNE eller klager fra hans side.

Lagmannsretten peker på at A i flere år var engasjert i utviklingen i Etiopia og særlig konsekvensene for miljøet. Lagmannsretten legger til grunn at han i Etiopia har vært bevisst hvordan han kunne ytre seg og grensen for hvilke ytringer som ble akseptert. Lagmannsretten ser det som naturlig at han fortsatte sitt engasjement da han kom til Norge. I Norge er det ytringsfrihet, også asylsøkere har rett til å benytte seg av denne. Det er riktig at det finnes andre kanaler og organisasjoner enn ESAT og Ginbot 7. ESAT var en sentral informasjonskanal,ikke minst for folk av amharisk bakgrunn, som A. Hans deltagelse i itervjuet fremstår som en forlengelse av fotoutstillingene og aktivitetene i Etiopia. Dels var det de samme fotografiene som ble vist. Det var etter omstendighetene heller ikke påfallende at han ga tillatelse til at noen av hans bilder ble brukt av Ginbot 7. Lagmannsretten legger vekt på at det var ESAT og Ginbot 7 som tok kontakt med A. På bakgrunn av at A har et langvarig, dokumentert engasjement i samfunnsdebatten i Etiopia finner ikke lagmannsretten at det er dekning for at hans handlinger i Norge er foretatt hovedsakelig for å få opphold her.

UNEs vedtak bygger etter dette på uriktig faktum på dette punktet, og det er ugyldig etter prinsippet i forvaltningsloven § 41. A får medhold i sin påstand.

A har vunnet saken og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på saksomkostninger. Prosessfullmektigen har lagt frem omkostningsoppgave på 303 380 kroner for lagmannsretten. Staten har protestert på størrelsen. For lagmannsretten er det til sammen beregnet 105,5 timer til 2 000 kroner, eksklusive mva. Saksomkostningene skal dekke alle nødvendige kostnader ved saken, og ved denne vurderingen legges det vekt på om det har vært rimelig å pådra dem, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Lagmannsretten har her vært i tvil, men det må ha vært en god del arbeid med saken, og lagmannsretten finner ikke grunnlag for å redusere kostnadene.

Han krever også saksomkostninger for tingretten. Disse skal avgjøres etter lagmannsrettens resultat, jf. tvisteloven § 20-9 annet ledd. For tingretten ble det krevet 265 555 kroner. Etter tvisteloven § 20-2 første ledd skal de tilkjennes, idet lagmannsretten heller ikke finner grunnlag for å redusere disse.

Samlet er dette 565 935 kroner i saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

 

Domsslutning:

  1. Utlendingsnemndas vedtak 26. februar 2015 og beslutning 29. juni 2015 er ugyldige.
  2. A tilkjennes 565 935 - femhundreogsekstifemtusennihundreogtrettifem - kroner i saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett.
Siste endringer
  • Ny: LB-2016-57751 Asyl (beskyttelse). Forfølgelse. Sur place. Etiopia (18.01.2018)

    Saken gjaldt en fotojournalist fra Etiopia. Han hadde holdt utstilling i hjemlandet med delvis regimekritiske bilder. I Norge ble han intervjuet på radio og TV-kanal som sender til Etiopia (ESAT), og han ga tillatelse til at en organisasjonen Ginbot 7 kunne bruke bildene hans. UNE fant at han ikke hadde krav på asyl som følge av handlingene i Etiopia, men at handlingene i Norge ga rett til asyl. UNE fant imidlertid at disse handlingene hovedsakelig var motivert av et ønske om oppholdstillatelse. Han fikk midlertidig vern mot utsendelse. Lagmannsretten kom til at handlingene i Norge var en fortsettelse av aktiviteten i Etiopia, og at de ikke hovedsakelig var motivert av ønske om opphold. Retten konkluderte derfor med at UNEs vedtak var ugyldig.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo