Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2017-9917
Dokumentdato : 15.03.2017

Ulovlig opphold og arbeid. Au pair. Straffeutmåling

En 46 år gammel fillipinsk statsborger var dømt av tingretten til 90 dager ubetinget fengsel for ulovlig opphold og arbeid i Norge i 5 1/2 år, grov hvitvasking av til sammen 350 000 kroner ved å overføre deler av arbeidsinntekten til familien i utlandet og brudd på identifikasjonsplikten overfor polititjenestemann ved å ha oppgitt uriktig identitet i utgående grensekontroll. Lagmannsretten la til grunn at et riktig straffnivå ville være ubetinget fengsel i omlag seks måneder, og fastsatte straffen til ubetinget fengsel i fem måndeder på grunn av domfeltes tilståelse og samtykke til varetektsfengsling.

Saken gjelder utmåling av straff for ulovlig opphold og arbeid i Norge, grov hvitvasking av ulovlig arbeidsvederlag og for brudd på identifikasjonsplikt overfor polititjenestemann.

Asker og Bærum tingrett avsa 11. januar 2017 dom med slik domsslutning:

A, født 0.0.1970, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a jf § 55 annet ledd, utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a jf. § 55 første ledd, straffeloven (1902) § 317 fjerde ledd jf annet ledd jf første ledd, straffeloven (2005) § 338 første ledd jf § 337 første ledd og straffeloven (2005) § 162 første punktum jf annet punktum til fengsel i 90 - nitti - dager, jf. straffeloven (1902) § 62 første ledd og § 63 annet ledd og straffeloven (2005) § 79 bokstav a.

Varetekt kommer til fradrag med 70 - sytti - dager jf. straffeloven (2005) § 83.

A, født 0.0.1970, dømmes til å tåle inndragning av 100 000 - hundretusen - kroner, jf. straffeloven (1902) § 34 og straffeloven (2005) § 67.

Oslo statsadvokatembeter har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Inndragningsavgjørelsen er ikke anket. Ved lagmannsrettens beslutning 19. januar 2017 er anken henvist til behandling.

Ankeforhandling ble holdt 13. mars 2017 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte og ga forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Aktor har lagt ned påstand om at tingrettens dom endres slik at straffen settes til fengsel i åtte måneder. Forsvarer har lagt ned påstand om at domfelte anses på mildeste måte. 

Lagmannsretten bemerker:

Domfelte er filippinsk borger og ble stanset i utgående grensekontroll 5. november 2016. Hun ble pågrepet og har siden sittet varetektsfengslet etter straffeprosessloven § 171.

Hun kom til Norge på turistvisum i 2008 og fikk tilbud om arbeid som au pair. Hun var over aldersgrensen for å få oppholdstillatelse på dette grunnlaget, og returnerte til Filippinene. Senere kom hun til Norge med falskt pass og fikk oppholdstillatelse som au pair fra april 2009. Oppholdstillatelsen ble senere forlenget til 6. april 2011.

Etter dette oppholdt hun seg i Norge uten tillatelse i fem og et halvt år frem til hun ble stanset i grensekontrollen. I denne perioden har hun arbeidet delvis som au pair, og delvis som renholdsarbeider for private personer og bedrifter. Hun har hatt en inntekt på ca. 6-8 000 kroner per måned. Søk i valutaregisteret har vist at hun jevnlig har overført penger til utlandet, og hun er dømt i henhold til sin egen forklaring om å ha sendt ca. 5 000 kroner av sin egen arbeidsinntekt til familien på Filippinene per måned. Pengene har gått til understøttelse av familien, herunder dekning av nødvendige medisiner til moren som er nyretransplantert, til ektefellen som har høyt blodtrykk og en lidelse i halsen, samt skolegang til barna. Det yngste barnet er i dag 17 år. Tre av barna har oppholdt seg i Norge i deler av samme periode og blant annet hatt arbeid som au pair.

Det skal utmåles straff for opphold og arbeid i Norge uten nødvendig tillatelse i ca. fem og en halv måned, grov hvitvasking av ca. 350 000 kroner ved å overføre deler av arbeidsinntekten til utlandet, samt for brudd på identifikasjonsplikten i grensekontrollen på Gardermoen. Det siste forholdet er isolert sett et bøteforhold, jf. straffeloven § 162, som tillegges vekt som en skjerpende omstendighet ved fastsettelsen av straffen.

Ulovlig innvandring er et samfunnsproblem som skaper store utfordringer. Den bidrar til å undergrave den regulerte innvandringen. Personer som oppholder seg ulovlig i landet, vil regelmessig måtte livnære seg av kriminalitet eller økonomisk virksomhet som ikke oppgis til norske myndigheter. Dette har betydelige negative samfunnsmessige konsekvenser og bidrar blant annet til å undergrave den regulerte økonomien som settes under press i konkurranse med en uregulert økonomi som ikke beskattes. Den regulerte innvandringen er dessuten i stor grad tillitsbasert, siden det ville være ressurskrevende å etablere et kontrollregime som sikrer at personer som oppholder seg i Norge forlater landet når oppholdstillatelsen utløper. Når slike tilfeller avdekkes, tilsier allmennpreventive hensyn derfor at det idømmes en følbar reaksjon.

Lagmannsretten tar utgangspunkt i at det dreier seg om ulovlig opphold og arbeid i Norge over lang tid, og at beløpet som hvitvasket er av betydelig størrelse. De tre overtredelsene tilsier derfor hver for seg at det reageres med fengselsstraff av ikke ubetydelig lengde.

Samtidig er det en sammenheng mellom de straffbare forholdene som gjør at de også må ses i sammenheng ved utmålingen av en samlet straff. Ved vurderingen av handlingenes samlede grovhet, viser lagmannsretten til at det ulovlige arbeidet synes å ha vært en forutsetning for det ulovlige oppholdet. Videre består hvitvaskingshandlingen i at hun brukte egen arbeidsinntekt i Norge til å forsørge familien i utlandet, og den samlede straffen omfatter også straff for primærforbrytelsen som i dette tilfellet var ulovlig arbeid. Hun har også livnært seg av et ellers lovlig arbeid som hun ikke har hatt tillatelse til, og ikke annen og mer alvorlig kriminalitet.

Ved vurderingen av de straffbare handlingenes grovhet, har lagmannsretten også sett hen til at inntektene har vært brukt til å dekke familiens behov for medisinsk behandling og skolegang, og at både inntektene og de månedlige overføringene har vært begrenset. De akkumulerte beløpene er imidlertid store, siden handlingene har pågått over lang tid.

I formildende retning skal det hensyntas at domfelte har erkjent de straffbare forholdene, og at hun har gitt en uforbeholden tilståelse, jf. straffeloven § 78 bokstav f. Dette har hatt en prosessøkonomisk gevinst ved at saken kunne pådømmes som tilståelsessak uten unødvendig lang saksbehandlingstid. Lagmannsretten legger til grunn at tilståelsen også har lettet etterforskningen i spørsmålet om pengeoverføringene fra utlandet skriver seg fra straffbare handlinger.

Det skal videre hensyntas at domfelte i tillegg til å ha gitt en uforbeholden tilståelse, også har samtykket i varetektsfengsling helt siden hun ble pågrepet 5. november 2016, jf. Rt-2012-283.

Det finnes begrenset med relevant høyesterettspraksis som belyser straffenivået for denne type kriminalitet som er begått i forbindelse med ulovlig økonomisk innvandring.

Avgjørelsen inntatt i Rt-1993-563 gir en viss veiledning med hensyn til betydningen av det ulovlige oppholdet, men dommen er gammel, og samfunnsforholdene på utlendingsfeltet har endret seg. Retten har også funnet noe veiledning i Borgarting lagmannsretts avgjørelse i LB-2015-191525. For hvitvaskingshandlingen har retten funnet noe veiledning i Rt-2011-1153, uten at avgjørelsen er direkte sammenlignbar.

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at et riktig utgangspunkt for straffen i dette tilfellet vil være ubetinget fengsel i om lag seks måneder, og at straffen i bør settes til ubetinget fengsel i fem måneder i lys av domfeltes tilståelse og hennes samtykke til varetektsfengsling.

Domfelte har vært varetektsfengslet i anledning saken i 133 dager på domstidspunktet. Selv om den fastsatte straffen er noe lenger enn den tiden frihetsberøvelsen har vart, er lagmannsretten kommet til straffen i dette tilfellet bør anses utholdt i sin helhet, jf. straffeloven § 83 annet ledd fjerde punktum.

Saken er behandlet etter anke fra påtalemyndigheten, og det er ikke anledning til å idømme saksomkostninger, jf. straffeprosessloven § 436.

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning:

I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - måneder. Straffen anses i sin helhet sonet ved utholdt varetekt i anledning saken.

Siste endringer
  • Ny: LB-2017-9917 Ulovlig opphold og arbeid. Au pair. Straffeutmåling (01.06.2017)

    En 46 år gammel fillipinsk statsborger var dømt av tingretten til 90 dager ubetinget fengsel for ulovlig opphold og arbeid i Norge i 5 1/2 år, grov hvitvasking av til sammen 350 000 kroner ved å overføre deler av arbeidsinntekten til familien i utlandet og brudd på identifikasjonsplikten overfor polititjenestemann ved å ha oppgitt uriktig identitet i utgående grensekontroll. Lagmannsretten la til grunn at et riktig straffnivå ville være ubetinget fengsel i omlag seks måneder, og fastsatte straffen til ubetinget fengsel i fem måndeder på grunn av domfeltes tilståelse og samtykke til varetektsfengsling.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo