Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LE-2010-47431
Dokumentdato : 14.06.2010

Menneskesmugling. Utl (1988) § 47 fjerde ledd (Utl 2010 § 108 fjerde ledd)

Statsadvokatene i Oslo tok den 12. november 2009 ut tiltale mot A, født *.*.1967, for overtredelse av

Utlendingsloven § 47 fjerde ledd

for i vinnings hensikt å ha drevet organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I perioden 2007 til oktober 2008 hjalp han ved 14 tilfeller utlendinger med å ta seg ulovlig inn i Norge eller annen Schengenstat.

Subsidiært: Utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b

for å ha hjulpet utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I perioden 2007 til oktober 2008 hjalp han ved 14 tilfeller utlendinger med å ta seg ulovlig inn i Norge eller annen Schengenstat.

Nedre Romerike tingrett avsa dom i saken 11. februar 2010 med slik slutning:

        A, født *.*.1967, frifinnes.

Dommen ble avsagt med dissens idet en av meddommerne stemte for domfellelse.

Påtalemyndigheten anket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved Eidsivating lagmannsretts beslutning av 24. mars 2010 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt 11. juni 2010 i lagmannsrettens lokaler på Eidsvoll. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aktor la ned slik påstand:

  1. A, født *.*.1967, dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen av 12. november 2009 til fengsel i 1 – ett – år og 4 – fire – måneder.
  2. I dommen gis det et fradrag med 19 dager for utholdt varetekt.
  3. I medhold av straffeloven § 34 flg. inndras vinning, begrenset oppad til kr 102 724,26.
  4. Han dømmes til å betale saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn.

Forsvareren la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte og at saksomkostninger ikke ilegges.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten finner tiltalte skyldig i menneskesmugling ved at han i perioden desember 2007 og frem til oktober 2008 ved minst 14 anledninger dels bistod indere i å reise ulovlig inn i landet, og dels ved å bistå indere i ulovlig å reise videre inn i et annet Schengenland. Menneskesmuglingen skjedde i vinnings hensikt og var ledd i organisert virksomhet.

Når det gjelder det faktiske forhold, viser lagmannsretten til at tiltalte har forklart at han i desember 2007 ble oppringt fra en person i Moskva som het B, og som lurte på om tiltalte kunne hjelpe ham med å sjekke om flyselskapet Norwegian fløy fra Moskva til Oslo. B presenterte seg som en venn av familien, og han fortalte at han hadde vært på besøk hos tiltaltes mor i India sammen med en annen mann. Tiltalte hadde ikke noe i mot å hjelpe B siden han sa han var en venn av familien.

Tiltalte fant ut at Norwegian fløy på den ruten og ringte tilbake til B og fortalte det. B spurte noe senere tiltalte om han kunne bestille noen billetter for noen indere som skulle reise fra Moskva til Oslo. Tiltalte bestilte billettene via sin egen PC, og han brukte konas kredittkort da han betalte. Senere ble han bedt om å bestille flere billetter. Etter hver bestilling sendte tiltalte bestillingsnummeret til B, med unntak for ett tilfelle hvor han skannet selve billetten og sendte den til Moskva.

Tiltalte fikk refundert utgiftene til billettene ved utbetaling gjennom Western Union Bank i Oslo. B satte inn penger til tiltalte i Moskva og ga tiltalte en kode som gjorde at han gjennom fremleggelsen av koden og legitimasjon, fikk utbetalt de pengene som var overført til ham. Tiltalte er usikker på hvor mange ganger han bestilte billetter, men mener det var en sekssyv ganger, og at han bestilte gjennomsnittlig to billetter per gang.

Våren 2008 ringte B til tiltalte og fortalte at Norwegian nå hadde fått egen skranke på flyplassen i Moskva. Det var derfor ikke lenger nødvendig at tiltalte kjøpte flere billetter på den måten han hadde gjort. Noe senere tok imidlertid B igjen kontakt med tiltalte, og ba ham hjelpe til med å gi noen indiske statsborgere som var i Oslo, penger. Inderne hadde ikke mer penger igjen og skulle reise videre. Tiltalte var villig til å hjelpe, og betalte inderne penger som han fikk overført i kontanter via Western Union Bank på samme måte som ved betaling av flybillettene.

Tiltalte fikk på forhånd opplyst indernes telefonnummer og møtte de på avtalt sted for å gi dem pengene.

B ba tiltalte flere ganger om det samme senere utover i 2008, kanskje til sammen syvåtte ganger. Tiltalte overleverte vanligvis rundt 1.000 USD per person. Møtene var vanligvis veldig korte, og det skjedde ikke annet enn overlevering av pengene. De utvekslet ingen sosiale fraser eller lignende. Minst en gang hjalp tiltalte inderne også med å kjøpe bussbilletter til Bruxelles.

Den siste gangen tiltalte hjalp indere i Oslo med penger, var høsten 2008. Tiltalte ble da spurt om han kunne kjøre de to inderne som han hadde gitt penger, til Gardermoen. De skulle videre til Paris. Tiltalte gjorde det, men fant noe senere to indiske pass i baksetet. Han regner med at passene tilhørte de to inderne han hadde kjørt til flyplassen. Tiltalte fikk imidlertid ingen henvendelse fra dem eller andre om passene, og han tok heller ikke noe initiativ til å levere passene til politiet, den indiske ambassaden eller andre steder.

B ba også tiltalte en gang om å ringe en person ved navn D i Finland. B skal ha forklart at D trengte opplysninger om fergeforbindelser mellom Finland og Sverige. Tiltalte glemte å gjøre dette, og B ringte derfor opp igjen og purret på ham. Tiltalte forsøkte da å ringe nummeret til det hotellet han hadde fått opplyst at D skulle oppholde seg, men fikk ikke noe svar.

D ble arrestert i Finland mistenkt for menneskesmugling 19. februar 2009. Det skjedde i forbindelse med at D kom med fly til Helsingfors fra Moskva sammen med fem indiske menn som alle søkte asyl i Finland. I forbindelse med ransaking av det hotellrommet D hadde bestilt, fant finsk politi ut at hotellrommet var oppringt fra en norskregistrert telefon tilhørende tiltaltes ektefelle. D er senere dømt i Finland for menneskesmugling.

Etter arrestasjonen av D ble tiltalte og hans ektefelle pågrepet av norsk politi. Ved ransaking av bilen til tiltaltes kone, ble de to gjenglemte indiske passene funnet. Nærmere undersøkelse av passene har vist at det ene passet sannsynligvis er manipulert ved at bildet er skiftet ut, og begge passene inneholder greske visum som tidligere er meldt stjålet «in blanko».

Tiltalte ble i forbindelse med pågripelsen varetektsfengslet i 14 dager.

Det er ellers fremlagt opplysninger om at det høsten 2007 kom et stort antall indiske asylsøkere til Gardermoen via Moskva. Asylsøkerne kom i grupper på to til fire personer, og hadde gjerne indiske pass med falske greske visum med nummer fra samme serie som de gjenglemte passene i tiltaltes bil. Mange av inderne forsvant fra asylmottakene, og noen av disse personene er senere pågrepet igjen i andre land innenfor Schengen systemet.

Tiltalte har langt på veg erkjent de faktiske forhold mht. bestilling av billetter og betaling av penger til indere i Oslo, slik lagmannsretten har lagt til grunn som er beskrevet ovenfor. I tillegg har lagmannsretten lagt vekt på opplysninger som har kommet frem under etterforskningen av saken og opplysninger gitt av finske myndigheter.

Tiltalte har forklart at det han gjorde for B, bestilling av billetter og overlevering av penger, var vennetjenester som han gjorde siden B skulle være en venn av familien. Selv har tiltalte forklart at han ikke på noe tidspunkt skjønte at det han gjorde kunne være ulovlig. Han tenkte heller ikke over hvorfor ikke B kunne bestille flybillettene selv eller hvorfor det var nødvendig med en mellommann ved overleveringen av pengene til inderne i Oslo.

Lagmannsretten finner det likevel bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte var klar over at han dels hjalp noen indiske statsborgere å komme ulovlig inn i Norge, og dels hjalp noen indiske statsborgere å reise ulovlig videre til andre Schengenland.

Lagmannsretten har her lagt avgjørende vekt på en samlet vurdering av hendelsesforløpet og tiltaltes faktiske medvirkning i dette. Det er for retten helt usannsynlig at tiltalte, som ellers fremstår som en orientert mann, ikke har skjønt hva han var med på. Det er også lagt noe vekt på tiltaltes forklaringer som på enkelte punkter fremstår som svært lite sannsynlige, og at tiltalte har gitt noe forskjellig forklaring under veis i saken, selv om forklaringene for politiet og for lagmannsretten i hovedtrekk har vært sammenfallende.

Lagmannsretten peker her først på tiltaltes egen forklaring om at han ikke har noen opplysninger å gi om de han hjalp i Oslo. Han har selv forklart at møtene med de inderne han ga penger, varte under ett minutt. Det er etter lagmannsrettens syn helt usannsynlig at han, hvis det var lovlige vennetjenester han mente han utførte, overleverte pengene med et slikt hastverk og uten noen form for kontakt ut over selve overleveringen. Det er også svært lite troverdig at tiltalte ikke gjorde noe som helst med de angivelige etterglemte passene i bilen, dersom han trodde de han kjørte til Gardermoen var på lovlig gjennomreise i Norge. Tiltalte har selv forklart at han visste at inderne trengte pass for å reise videre.

Det er også et moment at tiltalte til politiet har forklart at det ikke bare var B som ringte og ba ham bestille billetter, men at det også var andre. Det har tiltalte senere gått fra, men dokumentasjonen på overføringene av pengene viser at det ikke bare er B som har betalt penger til tiltalte. I tillegg er det også overført et større pengebeløp til tiltalte fra Italia. Tiltalte har for øvrig også i sin politiforklaring gitt en noe annen beskrivelse av den kontakten B skal ha hatt med moren enn den tiltalte ga i retten.

Lagmannsretten finner at tiltalte har medvirket i en organisert virksomhet. Tiltalte har handlet på oppfordring fra andre, og han har mottatt penger fra flere personer og fra flere steder. Blant annet ut fra omfanget på virksomheten, og at den har vært organisert, er det hevet over tvil at tiltalte også forstod at menneskesmuglingen skjedde i vinnings hensikt. Tiltalte mottok selv over 100 000 kroner selv om det er usikkert hvor mye av dette beløpet han satt igjen med etter at billetter var betalt og penger overlevert.

Når det gjelder straffutmålingen, legger lagmannsretten at tiltalte må ha bistått minst 28 personer med enten ulovlig innreise til Norge eller ulovlig innreise til andre Schengenland. Lagmannsretten bygger her på at tiltalte selv har forklart at han alltid kjøpte minst to billetter, og at han alltid møtte minst to personer ved overlevering av penger. Politiet har forklart at når det kom indere ulovlig til Norge fra Moskva, kom det alltid minst to personer og noen ganger flere.

Forsvareren har anført at tiltalte må gis tilståelsesrabatt fordi han langt på veg har erkjent de faktiske forhold. Lagmannsretten er ikke enig i det. Tiltalte har hele tiden nektet for at han forstod hva han var med på. De faktiske forhold er også langt på veg dokumentert på annen måte enn gjennom tiltaltes forklaring. Tiltaltes erkjennelse av de faktiske forhold har ikke hatt noen særlig betydning for etterforskningen og heller ingen prosessøkonomisk gevinst under iretteføring av saken i tingretten og lagmannsretten.

Det tas i formildende retning noe hensyn til at saken er blitt litt gammel uten at det kan klandres tiltalte. Andre formildende omstendigheter foreligger ikke.

Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes, som foreslått av aktor, til fengsel i ett år og fire måneder.

Lagmannsretten finner også at tiltalte blir å idømme inndragning etter straffeloven § 34. Etter denne bestemmelsen er hovedregelen at ulovlig vinning skal inndras med mindre inndragningen vil være klart urimelig. Det er det ikke. Inndragningsbeløpet settes til 100 000 kroner siden tiltalte har mottatt minimum 102 000 kroner på den ulovlige menneskesmuglingen. Det skal ved fastsettelsen av inndragningsbeløpet ikke gjøres fradrag for påløpte utgifter som for eksempel kjøp av flybilletter.

På grunnlag av tiltaltes økonomi, og det inndragningsbeløpet han idømmes, idømmes ikke saksomkostninger. Dommen er enstemmig.

Slutning

  1. A, født *.*.1967, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 47 fjerde ledd til fengsel i 1 – ett – år og 4 – fire – måneder.
  2. dommen gis det et fradrag med 19 – nitten – dager for utholdt varetekt.
  3. I medhold av straffeloven § 34 flg. inndras vinning på 100.000 – etthundretusen – kroner.
  4. A idømmes ikke saksomkostninger.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo