Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LF-2011-103760
Dokumentdato : 29.06.2011

Utlendingsloven §106 §106 a og § 99 - Fengsling

Politimesteren i Sør-Trøndelag har den 23. juni 2011 pågrepet A, født *.*.1983, fra Serbia, Kosovo. Han hadde ikke gyldig pass eller innreisedokumenter. Den 24. juni 2011 ble han begjært varetektsfengslet i medhold av utlendingsloven § 106, jf. § 99 i fire uker. Sør-Trøndelag tingrett tok begjæringen til følge. Kjennelsen, datert 24. juni 2011, har slik slutning:

A, født *.*.1983, kan holdes i varetektsfengsel inntil annet måtte bli bestemt av påtalemyndigheten eller retten, dog ikke utover fredag 22. juli 2011 kl 16.00.

A har anket kjennelsen på stedet. Forsvareren har inngitt støtteskriv datert 27. juni 2011. Påtalemyndigheten er kjent med anken og støtteskrivet, og har meddelt at det ikke vil komme ytterligere bemerkninger. Saken innkom lagmannsretten 27. juni 2011, og lagmannsretten fant grunn til å be oversendt vedtak av 29. juli 2008 fra utlendingsnemnda i tidligere bortvisningssak. Forsvarer har etter dette kommet med ytterligere bemerkninger, mottatt i lagmannsretten 27. juni 2011.

A har ved sin forsvarer i det vesentlige anført:

Tingretten har lagt til grunn at det foreligger et gyldig utvisningsvedtak fra 2008. Det vedtak som foreligger er et bortvisningsvedtak. Det er i vedtaket vist til at dersom man ikke innretter seg etter vedtaket, vil resultatet kunne bli utvisning. Det foreligger følgelig ikke noe utvisningsvedtak i saken. Forhåndsvarsel av 24. juni 2011 om utvisning kan ikke danne grunnlag for fengsling, jf. LG-2011-73426-2. A var gitt en frist til uttalelse samme dag, men hadde ingen reell mulighet til å gi uttalelse før fengslingsmøtet.

Han har gjort rede for at han har reell frykt for at hans liv vil bli ødelagt om han må returnere. Han vil ha betydelige økonomiske problemer. Disse forholdene vil ha betydning ved behandlingen av et endelig bortvisningsvedtak.

Det er ikke mest sannsynlig at A vil unndra seg et vedtak om at han må forlate riket. Han har ikke holdt seg skjult, og har opplyst at han hadde til hensikt å melde seg for norske myndigheter.

Fengsling vil være et uforholdsmessig inngrep. Han har slektninger i Oslo som har lovlig opphold, og han kan bo hos dem. Han godtar meldeplikt, som i hans tilfelle må anses tilstrekkelig.

A har nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:

1.

A løslates.

Subsidiært:

2.

A løslates mot meldeplikt nærmere fastsatt av politiet.

Lagmannsretten skal bemerke:

Fengslig forvaring i utlendingssaker kan benyttes for å forberede selve returen og/eller for å gjennomføre uttransporteringen. Utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b gir hjemmel for fengslig forvaring dersom det er mest sannsynlig at utlendingen ellers vil unndra seg iverksettelsen av et vedtak som innebærer at han må forlate riket. Etter utlendingsloven § 99 annet ledd kan tvangsmidler, blant annet fengsling, brukes både når det er fattet vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket, og under behandlingen av en sak som kan føre til slikt vedtak. Det vises til Gulating lagmannsretts avgjørelse av 6. mai 2011, sak LG-2011-73426-2 , hvor avgjørelsen av 5. mai 2011, sak LG-2011-73426-1 , ble omgjort. Anken over fengslingen knyttet lovanvendelsen og saksbehandlingen, ble forkastet av Høyesteretts ankeutvalg 18. mai 2011 (HR-2011-1005-U ).

A kom til Norge første gang 15. februar 2008. Han fikk avslag på sin søknad om asyl ved UDIs vedtak av 2. april 2008, jf. utlendingsloven av 1988 § 15 første ledd og § 8. Det ble samtidig fattet vedtak om bortvisning i medhold av samme lov § 28, jf. § 27 første ledd bokstav a. Vedtaket ble iverksatt 17. april 2008, ved at han ble uttransportert til Kosovo. A påklaget vedtaket, og utlendingsnemnda stadfestet UDIs vedtak 29. juli 2008.

Da A ble pågrepet 23. juni 2011 hadde han verken nasjonal ID eller pass. Han anførte at han hadde turistvisum. Etter politiets undersøkelser, viste det seg at norske myndigheter ikke hadde utstedt visum. På bakgrunn av tidligere bortvisning, og at han nå ikke hadde gyldige papirer, utstedte politiet varsel om bortvisningsvedtak 24. juni 2011. I og med forhåndsvarselet er det følgelig iverksatt saksbehandling som kan føre til bortvisningsvedtak, slik at fengslingsgrunnlaget i utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b sammenholdt med utlendingsloven § 99 er til stede.

Lagmannsretten er videre kommet til at det foreligger fare for unndragelse dersom A ikke fengsles, jf. utlendingsloven § 106 a. Det vises til at unndragelsesfaren skal vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Det er tale om en totalvurdering, hvor også andre forhold enn dem som er listet opp i § 106 a aj, kan tas i betraktning, jf. Rt-2011-41.

Under fengslingsmøtet opplyste A at han hadde oppholdt seg i Norge ca. en måned. Han bodde sammen med sin kjæreste, og hadde ikke meldt seg for politiet fordi han var redd for å bli sendt tilbake til hjemlandet. Han ville gifte seg først. Han uttalte at han ville få store økonomiske problemer om han blir sendt tilbake.

Lagmannsretten viser videre til at han ble uttransportert til Kosovo i april 2008, da han ikke ville forlate riket frivillig. I 2011 kom han til Norge uten nødvendige papirer, og han unnlot å ta kontakt med myndighetene, til tross for at han har arbeidet her. Dette tilsier en klar og konkret fare for at han vil unndra seg utsendelse om han blir løslatt. Det vises videre til at han har kjæreste i Norge, og at han vil få alvorlige økonomiske problemer om han returnerer til Kosovo.

Slik lagmannsretten vurderer unndragelsesfaren, anses meldeplikt ikke tilstrekkelig.

Lagmannsretten kan ikke se at fengsling for fire uker slik bestemt av tingretten er uforholdsmessig.

Anken blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Anken forkastes.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen