Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LF-2014-39428
Dokumentdato : 14.11.2014

Strafferett. Menneskehandel til prostitusjon. Misbruk av sårbar situasjon.

Saken omhandlet en mann som utnyttet sin kone til salg av seksuelle tjenester, og for å skaffe seg seksuell omgang med henne. Kvinnen led av alvorlig psykisk lidelse og var alkoholavhengig. Ektefellen var klar over dette og utnyttet situasjonen til å oppnå en økonomisk fordel. Han hadde også krenket ilagt besøksforbud mot kvinnen, og ble dømt for alle tre forhold.

Dommen ble anket til Høyesterett, hvor straffen ble høynet fra fire år og åtte måneder til fem år, se Rt-2015-810 (lenke til lovdata pro, krever innlogging).

A er født 0.0.1959 og bor i Q. Han er for tiden uten arbeid og mottar sosialhjelp. Han har en samlet gjeld på om lag kr 4 mill. Han er ugift og har ett barn å forsørge.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Trøndelag 12. august 2013 ble A satt under tiltale ved Sør-Trøndelag tingrett for overtredelse av:

I Straffeloven § 193 annet ledd

for å ha skaffet seg eller en annen seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske lidelse.

Grunnlag:

I perioden 15. juni 2011 til 18. mars 2012 i Trondheim, X og på andre steder, skaffet han seg ved flere anledninger seksuell omgang, herunder samleie, med B ved å utnytte hennes psykiske lidelse, blant annet ved at han:

Ved to anledninger natt til 15. juni 2011 på X og/eller andre steder hadde samleie med henne inne i en bil.

- I perioden 28. september 2011 til 2. oktober 2011 hadde samleie med henne.

- Ved en anledning den 18. mars 2012 i en bil ved V hadde han seksuell omgang med henne, herunder samleie, til tross for at hun ikke ønsket det.

- Ved en anledning den 9. mars 2012 hjemme på bopel hos siktede på Y onanerte han i påsyn av B og gjennomførte deretter et samleie med henne til tross for at hun ikke ønsket det.

- Ved en anledning den 29. november 2011 på Q og/eller andre steder hadde han samleie med henne uten at hun ønsket det.

II Straffeloven § 224 første ledd bokstav a

for ved misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd å ha utnyttet en person til prostitusjon eller andre seksuelle formål eller å ha forledet en person til å la seg bruke til dette formål.

Grunnlag:

Mandag 28. november 2011 og/eller forut for dette i [adresse] i X og/eller andre steder, utnyttet han Bs sårbare situasjon til prostitusjon ved at han først opprettet en profil på nettstedet tagged.com hvor B ble gitt brukernavnet 'hottieone' og gjennom dette nettstedet organiserte salg av hennes seksuelle tjenester. Han transporterte henne til og fra kunder og mottok utbytte av hennes prostitusjon, herunder blant annet ved at han ved:

- en anledning onsdag den 30. november 2011 inngikk en avtale om salg av Bs seksuelle tjenester til C mot vederlag. Han sørget for å frakte B til C, samt at B måtte levere fra seg deler av vederlaget fra salget til ham.

B var i en sårbar situasjon fordi hun var psykisk syk og i et undermaktsforhold til han.

III Straffeloven § 342 første ledd bokstav c

for å ha krenket forbud etter straffeprosesslovens §§ 222 a eller 222 b.

Grunnlag:

I tidsperioden søndag 12. juni 2011 og til mars 2012 på X og andre steder, kontaktet han B ved gjentatte anledninger til tross for at han var ilagt besøksforbud overfor henne ved beslutning av 5. mai 2011 og 13. juni 2012.
 

Tiltalebeslutningen er gjengitt slik den lyder etter rettelser foretatt av møtende aktor under hovedforhandlingen ved tingretten.

Sør-Trøndelag tingrett avsa 31. januar 2014 dom med slik domsslutning:

1. A, født 0.0.1959, dømmes for overtredelse av

- straffeloven § 193 (2)

- straffeloven § 224 (1) bokstav a, og

- straffeloven § 342 (1) bokstav c,

jf. straffeloven § 62 til fengsel i 5 - fem - år og 9 - ni - måneder. Til fradrag kommer 22 - tjueto - dager for utholdt varetekt.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse å betale oppreisningserstatning med 300.000 - trehundredetusen - kroner til B.

3. A dømmes til å erstatte sakens omkostninger til det offentlige med 10.000 - titusen - kroner. 

A har anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for samtlige poster i tiltalebeslutningen og straffutmålingen. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble henvist til ankeforhandling av lagmannsretten 5. mai 2014. As begjæring om ny behandling av det sivile krav ble samtidig tatt til følge.

Ankeforhandling ble holdt i Trondheim tinghus 10. - 12. november 2014. Tiltalte møtte og ga forklaring. Han erkjente ikke straffskyld. Under fornærmede Bs forklaring oppholdt A seg i et annet rom i tinghuset med lyd- og bildeoverføring av forklaringen. Det ble ført ti vitner og avspilt video med bevisopptak av et ellevte vitne. Psykiater Michael Setsaas, som ble oppnevnt som sakkyndig under ankeforhandlingen, møtte og redegjorde for sin sakkyndigerklæring av 31. mars 2013.

Aktor la ned slik påstand: 

  1. Tiltalte, A født 0.0.1959, dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 5 år og ni måneder. Straffeloven § 62 første ledd kommer til anvendelse for post II og III.

  2. Tiltalte tilkommer 22 dager i fradrag for utholdt varetekt.   

Bistandsadvokaten la ned slik påstand:

A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse å betale oppreisningserstatning med 300.000,- - trehundretusenkroner - til B ved verge/advokat Bjørn Hovstad.

Forsvareren la ned slik påstand både med hensyn til straffekravet og det sivile krav:

A frifinnes, subsidiært behandles på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

A og B inngikk ekteskap i 2005. De var bosatt på Møre. I 2007 ble de separert etter at det ble kjent at A hadde forgrepet seg seksuelt på ei 15 år gammel jente. A ble tiltalt og dømt for dette forholdet. Straffen ble ved Frostating lagmannsretts dom av 24. september 2009 satt til fengsel i seks måneder.

A og B fortsatte å være mye i lag også etter separasjonen. I perioder bodde de også sammen.

I 2009 eller 2010 flyttet A til Trondheim. B flyttet da også til Trondheim. De to opprettholdt kontakten frem til A fra mars 2010 sonet fengselsstraffen han var idømt. Etter at han ble løslatt, ble kontakten gjenopptatt. B bodde da ved Z bokollektiv i X. Dette er en institusjon med botilbud for personer med psykiske lidelser. Det er tilsyn med beboerne hele døgnet. B bor fortsatt ved Z bokollektiv.

B har lenge hatt alvorlige psykiske problemer. Hun har vært innlagt i psykiatrisk sykehus en lang rekke ganger fra 1992. De fleste innleggelsene har vært frivillige, men hun har også vært tvangsinnlagt. Den sakkyndige, psykiater Setsaas, har hatt som mandat blant annet å undersøke B og stille diagnose etter ICD-10 samt oppgi hvor lenge hun har fylt kriteriene for diagnosen. Setsaas har i sin erklæring avgitt 31. mars 2013 konkludert slik:

1. Jeg anser den undersøkte B fnr 0.0.72 ---, som lidende av tilstandene:

F.6031 Emosjonelt instabil Personlighetsforstyrrelse, borderline.

F19.21 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av multiple stoffer, avhengighetssyndrom, med andre medisinske komplikasjoner, jevnfør Internasjonal Sykdomsklassifikasjon versjon 10, ICD-10.

2. Efter beste faglige skjønn antas kriteriene for tilstanden F60.31 Emosjonell instabil Personlighetsforstyrrelse å ha vært oppfylt siden 1992.

3. Efter beste faglige skjønn antas kriteriene for tilstanden F19.21 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av multiple stoffer, avhengighetssyndrom, med andre medisinske komplikasjoner, å ha vært oppfylt siden 2000.

4. Når det gjelder mandatets punkt om mulige årsaker til tilstandene vises til drøftelsen i kapittel 5.3.

Konklusjonen er ikke endret under ankeforhandlingen. Det tilføyes at sakkyndigerklæringen er forelagt den rettsmedisinske kommisjon som ikke har funnet vesentlige mangler ved erklæringen.

A har vært vel kjent med Bs psykiske problemer og at hun har et alvorlig rusmisbruksproblem. Han har også forklart at hun har spiseforstyrrelser og har drevet med selvskading og annen destruktiv atferd.

Vedr. post I i tiltalebeslutningen

Etter begjæring fra B ble A ilagt besøksforbud av Sør-Trøndelag politidistrikt etter straffeprosessloven § 222a den 5. mai 2011. Han fikk forbud mot å oppsøke, å forfølge og på noe vis ta kontakt med B der hun bor eller ellers måtte befinne seg. Forbudet gjaldt fram til 5. mai 2012 og omfattet også å ta kontakt pr. telefon, mobiltelefon, internett eller på annet teknologisk vis. Det ble nedlagt et nytt forbud 13. juni 2012 som også gjaldt for ett år.

A og fornærmede har begge forklart at de på tross av besøksforbudet hadde kontakt med hverandre en rekke ganger i perioden fra 15. juni 2011 til 18. mars 2012 som tiltalens post I gjelder. De hadde seksuell omgang ved mange av disse anledningene. Det har også A erkjent, men uten at han har kunnet huske hva som fant sted ved de enkelttilfellene som er omhandlet i post I. Han har forklart at de hadde frivillig sex mange ganger uten at han kan tallfeste det, og at dette skjedde etter initiativ fra fornærmede. Samleiene ble gjennomført uten bruk av prevensjon. A har videre forklart at de aldri hadde samleie når B var overstadig beruset.

Lagmannsretten behandler i det følgende de enkelte hendelser som er omhandlet i post I i tiltalebeslutningen. Lagmannsretten finner hendelsesforløpene som er beskrevet nedenfor, bevist ut over enhver rimelig tvil:

Natt til 15. juni 2011 hadde fornærmede vært på privatfest sammen med D. B hadde drukket alkohol og ble beruset. På vei hjem mistet de to forbindelsen med hverandre. Etter at hun ble gående alene, ble fornærmede kontaktet av A som kom kjørende i sin bil. Han tok henne med i bilen. Han avviser at B da var overstadig beruset. Han forklarer at hun ikke ville hjem. Hun fikk sitte på hos ham, og hun ville ha mer alkohol.

Lagmannsretten legger til grunn at B var så vidt beruset at hun hadde problemer med å holde seg på beina da hun ble plukket opp av A denne natten. Dette opplyste B ved en legeundersøkelse senere på dagen. Hun forklarte da også at A «skal ha tatt henne med/dratt henne inn i bilen». De kjørte til As bolig hvor han hentet en flaske brennevin som hun drakk av mens de kjørte omkring.

I løpet av natten hadde de minst ett samleie. Det har også A bekreftet.

Lagmannsretten finner det bevist at B var sterkt alkoholpåvirket da dette skjedde. Litt før klokken 0900 om morgenen satte A henne av ved Æ DPS hvor hun hadde time for konsultasjon hos sin behandler. Hun var da åpenbart beruset. Vernepleier E var tilstede da B ankom Æ DPS og har forklart at B var sterkt ruspåvirket, hadde vansker med å gå, var skitten, blodig med rennende sminke, og hun frådet rundt munnen slik hun ofte gjør når hun drikker alkohol. Etter noen tid stakk B av fra Æ DPS. Hun ble noe senere funnet i forkommen tilstand i en grøft og ble deretter brakt til St. Olavs Hospital. Der ble det foretatt undersøkelse med henblikk på at hun kunne vært offer for seksuelt overgrep. Det fremgår av journalen fra undersøkelsen at hun så sent som kl. 1700 denne dagen fortsatt virket svært alkoholpåvirket.

Lagmannsretten finner det videre bevist at A hadde samleie med B en gang i tidsrommet 28. september - 2. oktober 2011. Fornærmede og vitnet D har forklart at de var på Ø da A kom kjørende. Selv om B ikke ville bli med ham, fikk A henne med i bilen sin. D sier han tvang henne til å bli med, men bare ved å snakke med henne; han tok ikke tak i henne. B har forklart at hun fikk brennevin av A. Hun ble svært beruset og husker lite av det som hendte etterpå. I lagmannsretten forklarte hun at «de hadde sikkert sex». Hun ble undersøkt ved St. Olavs Hospital 5. oktober 2011 etter at hun hadde smerter og sårhet i underlivet, og det var vondt for henne å gå på toalettet. Hun hadde videre en del blåmerker. I notat fra fysioterapeut Kvande fremgår det også at hun den 4. oktober 2011 hadde tett med blåmerker på beina.

A kan ikke huske noe fra denne hendelsen.

Lagmannsretten finner det bevist at A gjennomførte et samleie med fornærmede en gang omkring 1. oktober 2011 etter at han hadde fått henne med i bilen, selv om hun ikke ville det, og etter at han hadde gitt henne brennevin slik at hun ble sterkt beruset.

Den 9. mars 2012 var fornærmede på et utested i Trondheim. Hun har forklart at hun hadde tatt med seg en kniv fordi hun ønsket å ta livet av A. Hun tok kontakt med ham over telefon, og de avtalte å møtes. Han kom med sin bil og møtte henne. Hun spurte etter brennevin, og de dro til en restaurant hvor han fikk kjøpt en flaske som han tok med seg. Etter en stund ba hun om å bli kjørt hjem, og det gjorde han. Hun hadde imidlertid glemt nøklene, og de dro derfor hjem til A. Hun ville ikke ha samleie med ham, og han godtok at de sov på hvert sitt rom denne natten.

Fornærmede har forklart at morgenen etter ønsket A å ha sex med henne, men hun ville ikke. Hun har forklart at mens hun satt i stuen og så på TV, gikk A inn på soverommet og ropte etter henne. Da hun ikke kom, gikk han inn på stuen mens han onanerte. Hun prøvde å overse ham og satt bare og stirret på TV'en. A trakk henne da ned på gulvet, dro av henne bukse og truse og gjennomførte et samleie med henne selv om hun ikke ville det.

A har benektet hendelsen.

Lagmannsretten finner fornærmedes forklaring troverdig, og legger denne til grunn.

Den 18. mars 2012 var B passasjer i As bil. De hadde på forhånd avtalt å møtes. De kjørte mot Å da A stanset bilen og begynte å ta på fornærmede. Hun ba ham slutte, og han etterkom dette. De kjørte videre til V hvor A stanset og gjorde nye tilnærmelser. Da B fortsatt vegret seg, gikk A ut av bilen og over til passasjersiden. Han åpnet døren og la ned setet hun satt i. Han tok av henne skjørt, strømpebukse eller tights samt truse og gjennomførte et samleie selv om hun sa nei mange ganger. Fornærmede har forklart seg detaljert om dette og nevner at etter samleiet tok hun på seg strømpebukse og skjørt, men glemte trusen som ble liggende i bilen. A kjørte henne så hjem.

A har forklart at B likte å være med ham på biltur, og at hun mange ganger tok initiativ til å ha seksuell omgang med ham i bilen på slike turer.

Lagmannsretten finner forklaringen fra B troverdig. Hun har forklart seg detaljert og på samme måte flere ganger også om denne hendelsen.

Den siste hendelsen som er beskrevet i post I, står i sammenheng med post II. A hadde inngått avtale om at fornærmede skulle selge sex til en mann bosatt på Q 30. november 2012. Dagen før dette skulle skje kjørte A og fornærmede for å finne vedkommendes adresse. I forbindelse med denne kjøreturen hadde de et samleie. Det har også A bekreftet. Han fremholdt at det var hun som ønsket dette. B har forklart at A tiltvang seg samleie. Hun har forklart at hun gikk ut av bilen før de hadde samleie og hentet en stein for å slå ham med, men at hun ikke turte å gjennomføre det. Hun hadde drukket brennevin, men var ikke veldig full. Hun har forklart at han gjorde som han brukte å gjøre.

I tillegg til disse hendelsene finner lagmannsretten det bevist at A har hatt minst fem samleier med fornærmede i denne perioden. De nærmere omstendigheter rundt disse er ikke kjent.

Lagmannsretten er kommet til at alle ovennevnte tilfellene innebærer overtredelser av straffeloven § 193 annet ledd som setter forbud mot å skaffe seg seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske lidelse. I Rt-1975-46 heter det om denne bestemmelsen at det ligger «i og for seg i uttrykkene «utnytte» og «skaffe seg» ikke noe krav til forledelse eller annen form for aktiv påvirkning av den fornærmede. Det avgjørende er om fornærmedes deltakelse i den utuktige omgang er slik forankret i fornærmedes psykiske situasjon at deltakelsen ikke lar seg forklare uten denne forankring, og at gjerningsmannen innser at dette er grunnen til at han oppnår den utuktige omgang».

Som det fremgår ovenfor har B en svært alvorlig psykisk lidelse. På side 19 i den sakkyndiges erklæring heter det blant annet:

«Med sin grunnlidelse anses B gjennom store deler av sitt liv å ha vært spesiell sårbar for påvirkning og manipulasjon med sviktende evner til kritisk refleksjon rundt egen livsførsel, herunder begrensede muligheter for adekvat problemløsning ved utfordringer, spesielt av negativ art. Grunnlidelsens preg av ambivalens og impulsivitet med behov for øyeblikkets tilfredsstillelse uten særlige tanker for kort- og langsiktige konsekvenser har medført at hun synes å ha begrensede muligheter for å hevde seg, ta egne veloverveide beslutninger og stå for disse. Resultatet av dette er en uttalt sårbarhet der hun lett vil kunne bli gjenstand for utnyttelse på mange måter. Om det er tilfelle i den foreliggende straffesak har den sakkyndige ingen forutsetninger for å ta stilling til på undersøkelsestidspunktet og må overlate denne problemstillingen til retten efter den samlede bevisførsel om samlivet med A generelt og omstendigheten rundt den påklagede handling høsten 2011 spesielt.

Hvis fornærmedes forklaring kan legges til grunn kan det imidlertid antas at B har opplevd dette som en krenkelse og overgrep i en slik forstand at det kan ha medført en umiddelbar forverrelse av grunnlidelsen med gjennombrudd av depressivitet, angst, suicidalitet og forsterket rusmisbruket. Den sakkyndige har imidlertid intet medisinsk/psykiatrisk verktøy for å kunne si noe sikkert om dette. Det er følgelig ikke mulig å si noe sikkert om B ble påført helseskade høsten 2011 hvis gjerningsbeskrivelsen i siktelsen kan legges til grunn.»

Det fremgår også av erklæringen at B siden ungdomsårene har et alvorlig og betydelig rusmisbruksproblem, primært ved bruk av alkohol, men også misbruk av medikamenter og narkotika. Hun hadde utviklet dette problemet lenge før hun traff A.

Det er videre på det rene at B på denne tiden ikke ønsket å ha mere kontakt med A. På hennes begjæring hadde politiet fastsatt besøksforbud. I tillegg til besøksforbudet fikk B voldsalarm. B har i sin forklaring til lagmannsretten gitt uttrykk for at hun følte en sterk motvilje og hat mot A. Slik følte hun det også ved flere av episodene som er beskrevet ovenfor. Vitnet E har også forklart at B var redd A og at hun har fortalt at hun ikke tør la være å ha sex med ham. At hun nok ved flere anledninger likevel selv har tatt kontakt med ham, og at hun også har tatt initiativ til å ha seksuell omgang med ham, rokker ikke det dette. Det tilføyes at også de ansatte ved Z følte en sterk uro ved å ha A i nærheten. De fikk også en voldsalarm da de ofte så As bil parkert i nærheten, noen ganger sent på kvelden/natten.

Lagmannsretten legger til grunn at det er Bs psykiske lidelser som har gjort at det har vært mulig for A å oppnå seksuell omgang med henne. På grunn av hennes lidelse har det ikke vært mulig for henne å hindre ham i dette. Hun har ikke evnet å sette grenser eller å få ham til å respektere et nei fra henne. Ved noen tilfeller hvor hun har forsøkt å hindre ham, har han også gått langt i å tiltvinge seg seksuell omgang ved å bruke makt. Andre ganger har hun vært så påvirket av alkohol, som han har skaffet henne, at hun også av den grunn har vært ute av stand til å hindre ham. Hennes rusmisbruk er som det fremgår ovenfor, også en del av hennes sykdom. Lagmannsretten finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at Bs deltakelse i den seksuelle omgang de hadde i denne perioden, er forankret i hennes psykiske lidelser. A har vært fullstendig klar over at dette er grunnen til at han har oppnådd den seksuelle omgang, og han har utnyttet hennes lidelser til å skaffe seg seksuell omgang. Han har således handlet med forsett.

A blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven § 193 annet ledd i samsvar med post I i tiltalebeslutningen.

Vedr. post II i tiltalebeslutningen

I slutten av oktober 2011 opprettet A en profil med brukernavnet «hottieone» på nettstedet Tagged.com som er et sosialt nettverk. Her ble det lagt ut fem fotografier av fornærmede. På tre av disse var hun lettkledt og dels i utfordrende positur. Det er for øvrig litt usikkert om ett av bildene, tatt bakfra i badedrakt, er av henne.

A hadde også opprettet en e-postkonto med adressen <navn value="[e-...[e-...</nvn som brukte denne e-postkontoen. Når han skrev mail, undertegnet han med navnet «Lone».

A har forklart at bakgrunnen for at profinen ble opprettet, var at B skulle selge seksuelle tjenester. Han har forklart at det hun selv som ønsket dette. Han hevder at han frarådet henne å gjøre det, men at hun ikke ville følge hans råd. Han hadde derfor motvillig gått med på å hjelpe henne både med å opprette profilen og e-post kontoen og å ta imot og besvare henvendelser dit. A har videre forklart at han kommuniserte på Tagged.com og på e-post etter anvisninger fra henne blant annet i telefonsamtaler.

Det er på det rene at B selv ikke har tilstrekkelig kompetanse til å opprette slike brukerprofiler eller til å kommunisere på pc.

Aktiviteten til «hottieone» var en målrettet virksomhet med sikte på salg av seksuelle tjenester. A fikk på denne måten kontakt med om lag ti menn. Når det var etablert kontakt på Tagged.com, fikk de potensielle kundene beskjed av A om å kommunisere videre på e-post, Skype eller MSN. Der ble det ført nærmere dialog om pris og andre vilkår.

Dette ledet til at det ble inngått en avtale om salg av seksuelle tjenester som ble gjennomført. Kunden var bosatt på Q. Det ble avtalt at B skulle komme hjem til ham den 30. november 2011 om kvelden. Prisen han skulle betale for et samleie var kr 1 500.

A kjørte B hjem til kunden til avtalt tidspunkt. Der hadde kunden et samleie med henne og betalte det avtalte beløp. Deretter kom A og hentet B og kjørte henne hjem.

A har erkjent at han bisto henne slik det er beskrevet ovenfor. Han hevder imidlertid at det var hennes idé, at han forsøkte å stoppe henne og at han ikke mottok noe av betalingen hun fikk.

Lagmannsretten fester ikke lit til As forklaring. Kommunikasjonen på internett er meget omfattende og har nærmest et profesjonelt preg med blant annet oppstilling av faste regler om hvorledes et slikt salg skal gjennomføres. Det er vist en konsekvens og fasthet i de beskjeder som ble gitt til de potensielle kundene, som B etter lagmannsrettens syn ikke kunne ha diktert eller stått bak. Hun er ikke i stand til å planlegge, organisere eller gjennomføre en slik aktivitet.

B har forklart at det var A som ville hun skulle prostituere seg. Da A kjørte henne til kunden, sa hun at hun ikke greide å gjøre det, men A overtalte henne. Han tilbød henne også brennevin. Hun følte seg levert som en pakke. Videre viser vitneførselen at B, etter at salget hadde funnet sted, har følt avsky, skammet seg og vært tydelig preget av det som hadde skjedd. Hun forklarte seg til flere personer om dette, blant annet til sitt søskenbarn F, til politibetjent Børseth og til vernepleier E ved Z bokollektiv.

Etter bevisførselen finner lagmannsretten det bevist ut over enhver rimelig tvil at A har misbrukt Bs sårbare situasjon og utnyttet henne til prostitusjon. Hennes psykiske sykdom gjorde det mulig for A å få henne til å gjennomføre sex-salget. Lagmannsretten finner å kunne se bort fra at fornærmede selv hadde ønske om å prostituere seg.

Det kan hefte en viss tvil med hensyn til om A mottok noe av beløpet på kr 1 500 som B fikk. Lagmannsretten finner at dette er uten betydning. Det var As plan at B skulle fortsette med dette, og han har hatt planer om få en andel av inntektene. Det er i denne forbindelse lagt vekt på Bs forklaring om at A skulle ha 30% av det hun mottok. Han hadde også sagt til henne at hun måtte kunne greie å ha fem - seks kunder i løpet av en kveld. Videre har retten lagt vekt på en telefonsamtale B hadde med A etter at sex-salget hadde funnet sted. Politibetjent Kjønnøy var da hjemme hos B og overhørte samtalen. Hun hørte at det ble snakket om en pris på kr 3 000 for to timer, og at det var inngått avtale med tre personer. As engasjement og den aktivitet han utførte i sin kommunikasjon på internett, underbygger også at A hadde en egeninteresse i at B prostituerte seg.

Det foreligger således en utnyttelse etter straffeloven § 224. A har handlet med forsett, og både de objektive og subjektive vilkår for domfellelse etter straffeloven § 224 er oppfylt. A blir derfor å domfelle i samsvar med post II i tiltalebeslutningen.

Vedr. post III i tiltalebeslutningen

Som nevnt ovenfor, ble A ilagt besøksforbud av Sør-Trøndelag politidistrikt etter straffeprosessloven § 222a den 5. mai 2011. Han fikk forbud mot å oppsøke, å forfølge og på noe vis ta kontakt med B der hun bor eller ellers måtte befinne seg. Forbudet gjaldt fram til 5. mai 2012 og omfattet også å ta kontakt pr. telefon, mobiltelefon, internett eller på annet teknologisk vis.

A har hatt kontakt med fornærmede mange ganger i det tidsrommet han har vært ilagt besøksforbud. A har erkjent dette, men mener han kun oppsøkte fornærmede etter hennes initiativ og etter hennes ønske.

Hendelsene som omtalt under post I, innebærer brudd på besøksforbudet ved tre anledninger. Overgrepet 9. mars 2011 skjedde etter at B tok kontakt og er ikke et rettsstridig brudd på besøksforbudet. Det samme gjelder det som fant sted 18. mars 2011.

Lagmannsretten er overbevist om at A i tillegg mange ganger i denne perioden forsettlig har brutt besøksforbudet både ved personlig kontakt og ved SMS-meldinger. Han er observert på X, også i nærheten av Z bokollektiv, en rekke ganger. Det er ikke tilfeldigheter som har gjort at han flere ganger har kommet kjørende der hvor B har gått, for eksempel på W. Samtidig er det klart at også fornærmede ved flere anledninger har kontaktet A. Selv om hennes opptreden først og fremst skyldes hennes psykiske sykdom, foreligger det i disse tilfellene ikke forsettlige brudd på besøksforbudet. Likeledes er det ikke brudd på besøksforbudet at han passerer henne med bil uten å gjøre henvendelser til henne.

A blir etter dette å domfelle i henhold til post III i tiltalebeslutningen.

Straffutmåling

A har gjort seg skyldig i overtredelse av straffeloven § 193 annet ledd, straffeloven § 224 første ledd bokstav a og straffeloven § 342 første ledd bokstav c.

Lagmannsretten er kommet til at A minst ti ganger har skaffet seg seksuell omgang med B ved å utnytte hennes psykiske lidelse. Det legges til grunn at de alvorligste hendelsene er de som er tidfestet og beskrevet nærmere ovenfor. Som det fremgår har han ved to av hendelsene også benyttet en viss makt, og han har også gitt henne alkohol ved noen anledninger som et ledd i å skaffe seg seksuell omgang. De nærmere omstendigheter ved de øvrige tilfellene kjenner man ikke, og det må legges til grunn at det ikke foreligger noen form for skjerpende omstendigheter ved disse.

Det må i skjerpende retning legges vekt på at hendelsene har gått sterkt inn på fornærmede. Hun har etter at dette har skjedd bedrevet selvskading blant annet ved å stikke glasskår inn i skjeden og i endetarmen. Hun har imidlertid også tidligere drevet med selvskading uten at man kjenner nærmere til omstendighetene ved dette. Lagmannsretten har derfor ikke tilstrekkelige holdepunkter for å legge til grunn at hennes lidelse er blitt forverret etter hendelsene, men det synes klart at det er en fare for dette. Det legges også til grunn at hun i perioder har levd i redsel for nye overgrep.

Det må videre legges vekt på at forholdene har pågått over lang tid.

Lagmannsretten finner at det ikke i skjerpende retning kan vektlegges at A og B tidligere har vært ektefeller. De har ikke levd sammen i de senere år, og de hensyn som gjør seg gjeldende ved vold i nære relasjoner, foreligger ikke her.

Det foreligger ikke mye rettspraksis som viser straffenivået ved overtredelser av straffeloven § 193 annet ledd. I en dom inntatt i Rt-2005-154 ble straffen satt til 2 år og 9 måneder for en av de domfelte som hadde begått to seksuelle overgrep av alvorlig karakter mot en sterkt psykisk utviklingshemmet kvinne. I avsnitt 19 uttales at det er naturlig å utmåle en straff omtrent på samme nivå som etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b. I den forbindelse kan det vises til Rt-2013-198 hvor det er uttalt at normalstraffen for voldtekt av en sovende kvinne er fire år.

Omstendighetene i nærværende sak er imidlertid ikke helt å sammenligne med voldtekt av en person etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b.

Det kan for øvrig også vises til LB-2009-15194 og til LG-2014-23372.

Videre blir tiltalte å dømme for overtredelse av straffeloven § 224 første ledd bokstav a. Det foreligger heller ikke mye praksis angående straffutmåling etter denne bestemmelsen. Det kan vises til Rt-2010-733 som imidlertid gjaldt grov menneskehandel og prostitusjon og derfor skiller seg fra vår sak.

Forholdet i post III i tiltalebeslutningen er også på grunn av omfanget alvorlig og ville isolert sett gitt grunnlag for å vurdere ubetinget fengsel.

Ved utmålingen skal det ses hen til straffeloven § 61 da A ved Frostating lagmannsretts dom av 24. september 2009 [LF-2009-50355] ble dømt for seksualforbrytelser.

I formildende retning må det tas hensyn til at saken er blitt meget gammel uten at dette kan legges A til last. Det er nå gått henimot tre år siden forholdene ble avsluttet.

Lagmannsretten er kommet til at den samlede straffen passende kan settes til fengsel i 4 år og 8 måneder. Det bemerkes at dette er litt strengere enn den straffen som ble foreslått av påtalemyndigheten i tingretten. Til fradrag i straffen kommer 22 dager for utholdt varetekt.

Det sivile kravet

På bakgrunn av den strafferettslige avgjørelsen er det ikke tvilsomt at vilkårene er oppfylt for idømmelse av oppreisningserstatning, jf skadeserstatningsloven § 3-5, jf § 3-3.

Overtredelsene av straffeloven § 193 annet ledd ligger med hensyn til straffverdighet ikke langt fra overtredelse av § 192, og det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i standardserstatningen for voldtekt, som er på kr 150.000. Det dreier seg om mange overtredelser over en lengre periode. Når det tas i betraktning at det også foreligger en overtredelse av straffeloven § 224 første ledd bokstav a og at alle overtredelser er foretatt i en periode der A hadde besøksforbud, finner lagmannsretten det rimelig å sette oppreisningserstatningen til kr 200.000.

Saksomkostninger

A har ved sin anke oppnådd et gunstigere resultat med hensyn til straffutmålingen, og det er ikke aktuelt å pålegge ham å betale saksomkostninger til det offentlige for sakens behandling i lagmannsretten, jf straffeprosessloven § 436 annet ledd. A har uansett ikke økonomisk evne til å erstatte saksomkostninger, jf § 437 tredje ledd, og dette forhold blir avgjørende for at han heller ikke pålegges å erstatte saksomkostninger for behandlingen i tingretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

  1. A, født 0.0.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven § 193 annet ledd, § 224 første ledd bokstav a og § 342 første ledd bokstav c, jf straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 8 - åtte - måneder med et fradrag på 22 - tjueto - dager for utholdt varetekt.

  2. A betaler til B v/verge, advokat Bjørn Hovstad, oppreisningserstatning med 200.000 - tohundre - tusen kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

  3. A pålegges ikke å betale saksomkostninger til det offentlige for behandlingen i tingretten eller lagmannsretten.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo