Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LG-2012-173499
Dokumentdato : 25.06.2013

Strafferett. Menneskehandel. Mannlig prostituert. Tilbakebetalingskrav. Oppreisning. Inndragning. Straffeloven § 224 første ledd bokstav a.

Eldre mann dømt til fengsel i 3 år, hvorav 2 år ble gjort betinget, for å ha utnyttet en yngre brasiliansk mann til prostitusjon i saunaen mannen drev. Domfelte måtte betale tilbake den del av inntektene av prostitusjonsvirksomheten som han hadde mottatt fra fornærmede; kr 300 000. Samme beløp ble inndratt som utbytte av straffbar handling. Fornærmede ble tilkjent oppreisning med kr 200 000.

 Bergen tingrett avsa 05.09.2012 dom som, etter rettelse, har slik domsslutning:

  1. A, født *.*.1936, frifinnes for forholdet i post II.
  2.  A, født *.*.1936, dømmes for overtredelse av straffeloven § 224 første ledd bokstav a og b, utlendingsloven av 1988 § 47 annet ledd bokstav a, utlendingsloven av 2008 § 108 tredje ledd bokstav a, utlendingsloven av 1988 § 47 tredje ledd bokstav a, utlendingsloven av 2008 § 108 fjerde ledd bokstav a, bokføringsloven § 15 første ledd første punktum jf § 7 første ledd, skattebetalingsloven § 18-1 første ledd annet straffealternativ, skattebetalingsloven § 18-2 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62 og § 63 annet ledd til en straff av fengsel i 3 -tre- år hvorav 2 -to- år i medhold av straffeloven §§ 52 flg gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år. Varetekt kommer til fradrag med 18 -atten- dager.
  3. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 150.000,-, -kroneretthundreogfemtitusen-.
  4. A dømmes til å betale erstatning til B med kr 6.780,-, -kronersekstusensjuhundreogåtti-.
  5. A dømmes til å betale til B kr 200.000,-, -kronertohundretusen-.
  6. Oppfyllelsesfrist for domsslutningens pkt 3-5 settes til 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
  7. Til fordel for Statskassen inndras i medhold av straffeloven § 34 hos A utbytte av straffbar handling med kr 310.000 – kroner trehundreogtitusen. 

       A, er født *.*.1936 og bor i --- 0, 0000 ---, Belgia. Han er pensjonist, har trygdeytelser og annen inntekt, formue på kr 800 000, ugift, uten forsørgelsesbyrde, tidligere ustraffet.

       Han erklærte anke over domfellelsen vedrørende tiltalepost I; straffeloven § 224 første ledd bokstav a, samt de sivile krav. Anken ble ved lagmannsrettens beslutning av 05.11.2012 henvist til behandling.

       Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Hordaland 24.11.2011 er A satt under tiltale ved Gulating lagmannsrett, for så vidt gjelder det henviste forhold, for overtredelse av

 I. Straffeloven § 224 første ledd bokstav a  
for ved misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd å ha utnyttet en person til prostitusjon, andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester, eller å ha forledet en person til å la seg bruke til slike formål 

Grunnlag:  
I oktober 2007 tilbydde han B (f. *.*.1983), som ferierte i Oslo, jobb ved X Sauna i ---vei 00 i Y. I perioden oktober 2007 – mars 2010, i lokalene til X Sauna og andre steder, forledet og/eller utnyttet han B til prostitusjon, andre seksuelle formål for seg selv og/eller andre, tvangsarbeid og/eller tvangstjenester, og mottok direkte eller indirekte økonomiske og/eller andre fordeler av dette. B var blant annet i en vanskelig personlig og økonomisk situasjon, hadde ikke noe sted å bo og var uten oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og reisedokumenter.

Subsidiært: Straffeloven § 202 første ledd bokstav a  
for å ha fremmet andres prostitusjon 

Grunnlag:  
I perioden oktober 2007 – mars 2010, i lokalene til X Sauna i ---veien 00 i Y, fremmet han B sin prostitusjonsvirksomhet ved blant annet å skaffe kunder og/eller stille lokale til disposisjon, og mottok derved direkte og/eller indirekte økonomiske fordeler. 

       Hovedforhandling ble holdt i Gulating lagmannsrett, Bergen 17. – 21.06.2013. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer advokat Linda Ellefsen Eide. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen. Som aktor møtte kst. statsadvokat Rudolf Christoffersen.

       Retten mottok forklaring fra 20 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

       Det bemerkes at en meddommer fratrådte som inhabil etter at ankeforhandlingen var påbegynt, og det ble besluttet å fortsette med tre meddommere etter domstolloven § 15, jf protokollat om dette i rettsboken.

       Aktor fremla påstandsskrift om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen post I samt de forhold tiltalte ble dømt for ved tingrettens dom, til fengsel i 4 år, hvorav 2 år gjøres betinget, med fradrag av 18 dager for utholdt varetekt. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes inndragning med kr 534 000.

       Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes for tiltalebeslutningen post I, og at han for øvrig anses på mildeste måte.

       Bistandsadvokaten nedla følgende påstand:

  1. A dømmes til innen to uker fra forkynnelse av dommen til å betale til B oppreisning oppad begrenset til kr 200 000.
  2. A dømmes til innen to uker fra forkynnelse av dommen til å betale til B erstatning for økonomisk tap oppad begrenset til kr 33 000.
  3. A dømmes til innen to uker fra forkynnelse av dommen til å tilbakebetale til B oppad begrenset til kr 300 000.

Lagmannsrettens vurdering
       Ved bevisvurderingen legges til grunn at påtalemyndigheten har bevisbyrden og at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

       Om sakens bakgrunn tiltrer lagmannsretten den beskrivelsen som fremgår av tingrettens dom:

        «Retten legger til grunn som bevist at tiltalte og fornærmede kom i kontakt med hverandre via en felles venn i Oslo. Bakgrunnen for at fornærmede oppholdt seg i Oslo var at C og fornærmede en tid i forveien var blitt kjent med hverandre under Cs ferietur til Brasil.

         Om sin bakgrunn i Brasil har fornærmede forklart i retten at han vokste opp i fattige kår i en dypt religiøs familie. Fornærmede ble tidlig klar over sin homofile legning, men har forklart at det ikke var mulig for ham å stå fram med sin legning i familien eller i lokalmiljøet fordi det ville bli betraktet som helt uakseptabelt i denne kulturen. Fornærmede valgte derfor i relativt ung alder å flytte til Rio de Janeiro. Her bosatte han seg i slummen, og hadde kortvarige arbeidsforhold, sist som pizzabud på natten. På dagtid har han forklart at han oppholdt seg mye på stranden i Rio. Han har videre forklart at han kunne leve som åpent homofil i Rio. (...)

         Fornærmede har videre forklart at han ble kjæreste med en amerikaner i 2007. På sensommeren 2007 ble han invitert til Roma der kjæresten oppholdt seg i anledning sitt arbeide. Reise og opphold ble i det alt vesentlige finansiert av kjæresten, idet fornærmede ikke hadde egne midler. Fornærmede oppholdt seg i Roma en måneds tid. Han hadde ingen arbeidsinntekter mens han oppholdt seg i Roma, og retten forstår det slik at han fikk alle sine oppholdsutgifter dekket av kjæresten. Kjæresten returnerte til USA etter en tid, og fornærmede oppholdt seg deretter hos en venninne han kjente fra Rio. Etter ca 4 uker i Roma tok fornærmede kontakt med C i Oslo. Fornærmede ble invitert på besøk til C. Retten legger til grunn at C betalte fornærmedes reise til Oslo, og fornærmede bodde hos C under oppholdet. Han dekket også fornærmedes oppholdsutgifter for øvrig under oppholdet.

        Fornærmede har forklart at han mens han oppholdt seg i Oslo undersøkte mulighetene for å få arbeid under oppholdet. C hadde advart ham om at dette kunne bli vanskelig fordi fornærmede manglet arbeids- og oppholdstillatelse og dessuten ikke behersket norsk. Det viste seg at fornærmede ikke fikk noen jobb nettopp av denne grunn.

        Tiltalte skulle på denne tiden reise på ferie til Cuba. Han tok derfor kontakt med C på telefon for å få informasjon om Cuba ettersom han var kjent med at C hadde vært der tidligere. Under samtalen kom det fram at tiltalte var usikker på om han kunne reise fordi han ikke hadde noen som kunne vikariere for ham i det etablissementet han drev i Y. Tiltalte har forklart at dette er et sted kalt X Sauna som tiltalte har drevet i 25 år. Han har forklart at stedet gir tilbud om sauna, bad/dusj, massasje, film og sosialt samvær. Faste gjester på stedet har forklart seg som vitner i saken, og retten forstår det slik at stedet i mange år har vært et fast samlingssted for homofile i Y, og gjestene har i det alt vesentlige bestått av menn.  

        C nevnte i telefonsamtalen med tiltalte at fornærmede var på utkikk etter jobb. Retten legger til grunn slik C har forklart at fornærmede og tiltalte snakket direkte med hverandre på telefon. Fornærmede fikk tilbud om å vikariere for tiltalte i hans fravær. I samtalen fikk fornærmede opplyst at jobben skulle bestå i å betjene resepsjonen samt sørge for rengjøring og annet forefallende arbeid samt at han ville ha ansvaret for å åpne eller lukke stedet på sin vakt. Det ble ikke på dette tidspunkt nevnt noe om arbeidsoppgaver som massasje eller salg av seksuelle tjenester. 

        Fornærmede og tiltalte ble i denne samtalen enige om at fornærmede skulle arbeide for tiltalte slik nevnt over. Tiltalte avtalte deretter med C at han skulle legge ut for billett til Y for fornærmede som tiltalte skulle refundere ham. Fornærmede dro kort tid etter til Y der han ble møtt av tiltalte på jernbanestasjonen. Fornærmede hadde vært inne på en chatteside på nettet og tatt ut et bilde av tiltalte slik at han skulle kunne gjenkjenne ham. Tiltalte tilbød fornærmede å bo hos tiltalte på hans gjesterom mens fornærmede arbeidet i Y. De dro derfor hjem til tiltalte. De innledet samme kveld et seksuelt forhold, og fornærmede ble boende hos tiltalte og delte soverom med ham i tiden som fulgte.

        Fornærmede begynte å arbeide på X Sauna allerede påfølgende dag eller dagen etter. Han fikk opplæring i det arbeidet han skulle gjøre av tiltalte. Det ble avtalt en timelønn på kr 65,- pr time. Fornærmede fikk ingen skriftlig arbeidsavtale.

        Fornærmede fikk tilbud om å tjene ekstra ved å påta seg massasje. For hver massasje skulle han få kr 130,- ekstra. Dette takket fornærmede ja til, for han ville gjerne tjene noe ekstra. Retten legger til grunn at fornærmede ble opplært i massasje av tiltalte. Ut fra epost korrespondanse mellom partene utvekslet mens tiltalte var på ferie på Cuba samt fornærmedes forklaring i retten legges til grunn at denne opplæringen også inkluderte massasje av seksuell karakter, beskrevet i retten av fornærmede som massasje med såkalt «happy ending», dvs masturbasjon med sædavgang som resultat.

        Retten legger til grunn slik fornærmede har forklart at fornærmede arbeidet ved X Sauna fra oktober 2007 til mars 2010. I denne perioden arbeidet fornærmede mye. Han har forklart at han hadde fri annenhver helg, for øvrig arbeidet han hver dag, også den helgen han ikke hadde fri. Vaktene var fra 0900 til 1600 og fra 1600-2200. Fornærmede arbeidet ofte doble vakter. Han fikk ikke overtidsbetaling eller helgetillegg. Han har videre forklart at han kunne ha fra 1-5 massasjer på hver vakt, med store variasjoner. Det kunne også være vakter uten massasje.

        Fornærmede og de øvrige ansatt fikk utbetalt sin lønn svart. Lønnen ble tatt direkte fra kassen. Det ble ikke trukket skatt av lønnen. Tiltalte hadde ikke opprettet skattetrekkskonto, og bokførte eller oppgav heller ikke den delen av inntekten som ble utbetalt i lønn.

        Fornærmede har i sin forklaring for retten skilt mellom massasje med og uten sex. Det kom etter hvert fram at han med sex mener handlinger som inkluderer penetrering. Massasje som har inneholdt masturbering uten penetrering har han benevnt massasje i sine politiforklaringer og til dels også i retten. I sin forklaring for retten har fornærmede angitt at massasje som ikke inkluderte noen av disse formene for sex kun utgjorde ca 10 % av det totale antall massasjer han utførte. Retten legger til grunn at fornærmedes fremstilling på dette punkt har framstått sprikende som følge av språklige uklarheter og ikke som en følge av endret forklaring.

        Det har møtt en rekke gjester og ansatt på stedet som har forklart seg i retten om forholdene ved X Sauna. Retten legger til grunn ut fra disse forklaringene at stedet hadde mange faste gjester, og at det var stor variasjon i hvilke av tilbudene den enkelte gjest benyttet seg av. For mange av gjestene var det viktigst å ta del i det sosiale tilbudet på stedet, og disse gjester har beskrevet stedet som et tilbud til godt voksne homofile menn. Mange av gjestene benyttet seg av tilbudet om sauna, boblebad og film, samt at noen av gjestene seg imellom kunne inngå i seksuelle relasjoner med hverandre. Disse gjestene har bestemt avvist at de kjøpte sex på stedet slik fornærmede har forklart. Retten legger dette til grunn.» 

       Lagmannsretten tilføyer at timelønnen på kr 65 var den samme som de øvrige ansatte fikk. Etter hvert økte den til kr 75.

       Lagmannsretten legger til grunn som bevist at fornærmede i en viss utstrekning solgte seksuelle tjenester på X Sauna. Det har dessuten vært salg av seksuelle tjenester fra to kvinnelige ansatte, men omfanget av dette fremstår som usikkert. Det er ikke ført bevis for at andre ansatte har solgt seksuelle tjenester.

       Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte var klar over at fornærmede, i tillegg til sine ordinære arbeidsoppgaver, solgte seksuelle tjenester i lokalene til X Sauna. Tiltalte var klar over at det ble betalt for slike seksuelle tjenester, både det fornærmede utførte innenfor prisen som var satt på massasje og det han tok tilleggsbetaling for. Fornærmedes forklaring om at tiltalte lærte ham opp til å utføre massasje, herunder massasje som inkluderte masturbering til utløsning, legges til grunn.

       Lagmannsretten legger videre til grunn at fornærmede i hele perioden da han arbeidet på X Sauna bodde hjemme hos tiltalte, og at det har vært en relasjon mellom dem som i deler av perioden hadde en seksuell karakter. I slutten av perioden overnattet han ofte på saunaen. Fornærmede hadde fri kost og losji hos tiltalte fram til 2009 da han begynte å betale kr 1000 pr. måned i husleie. Fornærmede kunne utenom arbeidstiden bruke fritiden sin etter eget ønske. Det lå ingen begrensninger i hans bevegelsesfrihet utenfor arbeidstiden. Men han ble ofte pålagt vakter på kort varsel. Dette umuliggjorde planlagte fritidsaktiviteter, noe tiltalte var klar over. Han engasjerte seg i fotball, og tok del i sosialt samvær med tiltalte og hans venner. Han reiste også til Oslo for å besøke venner der.

       Tiltalen gjelder overtredelse av straffeloven § 224. Bestemmelsen rammer den som ved misbruk av sårbar situasjon har utnyttet en annen person til prostitusjon, andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller andre tvangstjenester, eller å ha forledet en person til å la seg bruke til slike formål.

       Det aktuelle alternativet i straffebudet vil her være at man ved å misbruke en sårbar situasjon har utnyttet en annen person til prostitusjon, andre seksuelle formål mv som nevnt, for selv å motta direkte eller indirekte økonomiske eller andre fordeler av dette.

       Høyesteretts dom inntatt i Rt-2006-111 har uttalt følgende om dette alternativet:

        «Om dette alternativet heter det i proposisjonen side 97 at «det å utnytte situasjoner der det ikke foreligger noe reelt og akseptabelt valg for den det gjelder, annet enn å underkaste seg «handlerne». I det høringsnotat av 10. desember 2002 som gikk forut for proposisjonen, nevnes på side 72 at dette eksempelvis også vil dekke «tilfeller der en kvinne med åpne øyne arbeider som prostituert, men hvor bakmennene utnytter en sårbar posisjon befinner seg i slik at hun ikke har noe reelt valg annet enn å underkaste seg deres ønsker». Karakteristikken «misbruk av sårbar situasjon» må følgelig bygge på en samlet vurdering av en rekke forhold. Til disse hører offerets livssituasjon før hun utnyttes, og omstendighetene ved den situasjon hun under utnyttelsen bringes inn i. Sentralt står hennes reelle valgmuligheter.» 

       Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at fornærmedes ansettelsesforhold på X Sauna innebar en utnyttelse av fornærmede til prostitusjon og andre seksuelle formål. Fornærmede utførte massasje der det også ble inkludert masturbasjon til sædavgang. Dette betalte kundene kr 500 for, og fortjenesten ble delt med kr 130 til fornærmede og det resterende til tiltalte. Fornærmede har forklart at for seksuelle tjenester med penetrering ble det betalt ekstra, i begynnelsen til tiltalte, men etter hvert beholdt han ekstrabetalingen selv. Avgjørende er at tiltalte drev en virksomhet der de seksuelle tjenestene fornærmede leverte var en del av denne. Denne virksomheten hadde tiltalte fortjeneste fra. Siden betalingen til fornærmende var svart, oppebar han ikke pensjons- og andre rettigheter. Dette i motsetning til tiltalte.

       Spørsmålet er så om tiltalte har oppnådd denne aktiviteten fra fornærmede ved misbruk av en sårbar situasjon.

       Det legges til grunn at fornærmede var uten oppsparte midler da han oppholdt seg i Norge, og at han hadde behov for å skaffe seg inntekter. Han var i landet som turist, og manglet oppholdstillatelse og arbeidstillatelse. Fornærmede kunne heller ikke norsk, og snakket bare litt engelsk. Han var ikke kjent med norske forhold eller sosiale ordninger, og hadde ikke noe nettverk i Norge bortsett fra C og mer tilfeldige bekjentskaper som hadde oppstått i løpet av den uken han hadde oppholdt seg i landet.

       Da han dro til Y for å arbeide for tiltalte, hadde han ikke egne midler. Billetten ble betalt av tiltalte. Det legges til grunn at han ble forespeilet et annet arbeidsinnhold enn det som viste seg å bli realiteten. Fornærmede flyttet inn hos tiltalte, og hadde ikke penger til å skaffe seg et annet sted å bo. Han innledet et seksuelt forhold til tiltalte samme kveld som han ankom. Han kom raskt i et avhengighetsforhold til tiltalte, som var hans arbeidsgiver, husvert og en han etablerte en personlig og seksuell relasjon til. Fornærmede kalte ham bestefar. Tiltalte var også betydelig eldre enn fornærmede, slik at «styrkeforholdet» mellom partene heller ikke på dette punkt var balansert.

       Fornærmede hadde returbillett fra Italia til Brasil i november 2007. Som følge av det arbeidsforholdet han inngikk, valgte han å ikke benytte seg av returbilletten. Hans situasjon ble da mer sårbar enn den hadde vært. Han arbeidet svart og uten arbeidstillatelse, og oppholdt seg ulovlig i Norge. Han hadde lav lønn, og var avhengig av tiltalte for å få kost og losji. Han var redd for å ta kontakt med norske myndigheter fordi han oppholdt seg ulovlig i landet.

       Etter at han ble smittet med HIV i 2009, var det i tillegg vanskelig for ham å returnere til Brasil fordi han der ikke ville ha råd til å betale for livsviktig medisinsk behandling. Lagmannsretten bemerker at de nærmere omstendighetene rundt HIV-smitten ikke er klarlagt. Det kan derfor ikke legges til grunn at dette har hatt sammenheng med arbeidsforholdet på X Sauna, men det foreligger en mulighet for dette. Uansett har salget av seksuelle tjenester ført til en økt risiko for smitte.

       Situasjonen fornærmede var i da han begynte å selge seksuelle tjenester på X Sauna, og slik situasjonen utviklet seg mens han arbeidet der, ga ham ikke annet valg enn å skaffe seg inntekt ved prostitusjon på stedet. Han må som følge av sin sårbare situasjon anses å ha vært ute av stand til å vegre seg mot denne type arbeid, og følgelig ikke vært i noen reell valgsituasjon.

       Fornærmedes brasilianske pass ble overlatt til tiltalte i forbindelse med at tiltalte skulle bistå fornærmede med søknad om arbeidstillatelse. Passet har etter dette tidspunkt vært forsvunnet, uten at det har latt seg opplyse hva som har skjedd. Fornærmede skaffet seg et nytt pass fra den brasilianske ambassaden i Oslo i juni 2010.

       For domfellelse kreves at tiltalte har utvist forsett. Lagmannsretten ser det som bevist at tiltalte var klar over de forhold som medførte at fornærmede var i en sårbar situasjon. Tiltalte var klar over fornærmedes vanskelige økonomiske situasjon i Y ved at han var uten midler og bolig ut over det tiltalte selv besørget for ham. Videre kjente han til hans bakgrunn fra Brasil. Fornærmede hadde en følelsesmessig binding til tiltalte. Den aldersmessige forskjellen var stor; tiltalte var i 2007 71 år gammel, mens fornærmede var 24 år. Tiltalte var også klar over at fornærmede til å begynne med manglet nettverk i Y og var uten kunnskap i norsk språk og i norske forhold. Han visste også at fornærmedes søknad om oppholdstillatelse etter hvert var blitt avslått etter flere klagebehandlinger, og at fornærmede manglet reisedokumenter. Fornærmede var avskåret fra å skaffe seg annet arbeid i Norge. Han var også kjent med at fornærmede ikke kunne leve et økonomisk selvstendig liv på den lønnen han mottok. Fornærmede var også avhengig av tiltalte ved at han fikk kost og losji av ham. Fornærmedes situasjon var også blitt vesentlig forverret etter at han var blitt smittet av HIV og avhengig av å oppholde seg i Norge for å få tilgang til medisiner. Tiltalte var klar over at fornærmede som følge av sin sårbare situasjon ikke hadde mulighet til å motsette seg å skaffe seg inntekt ved prostitusjon. Tiltalte skaffet seg inntekter ved å utnytte tiltaltes prostitusjon. Dels skjedde dette direkte ved at han selv mottok deler av inntekten, dels ved at fornærmedes virksomhet var med på å trekke kunder til stedet. Lagmannsretten finner det etter dette bevist at tiltalte handlet forsettlig.

       Både de subjektive og de objektive krav for domfellelse er til stede, og tiltalte blir å domfelle i samsvar med tiltalepost I.

Straffutmåling 

       I tillegg til det forhold tiltalte nå er funnet skyldig i, skal reaksjonsfastsettelsen også omfatte de forhold hvor skyldspørsmålet er avgjort mot ham ved Bergen tingretts dom. Dette gjelder overtredelser av utlendingsloven av 1988 § 47 annet ledd bokstav a, utlendingsloven av 2008 § 108 tredje ledd bokstav a, utlendingsloven av 1988 § 47 tredje ledd bokstav a, utlendingsloven av 2008 § 108 fjerde ledd bokstav a, bokføringsloven § 15 første ledd første punktum jf § 7 første ledd, skattebetalingsloven § 18-1 første ledd annet straffalternativ og skattebetalingsloven § 18-2 første ledd. Tiltalte tilstod disse forholdene for tingretten. Det bemerkes at overtredelsen av straffeloven § 224 første ledd bokstav a er helt avgjørende ved den samlede reaksjonsfastsettelsen.

       Tingretten uttaler følgende om straffutmålingen:

        «Ved straffeutmålingen må det i skjerpende retning vektlegges at det av allmennpreventive grunner er nødvendig med en streng reaksjon. Denne type straffbare handlinger er vanskelig å oppdage. Både den som utnytter og den som blir utnyttet kan ha stor interesse av å skjule det som foregår. Den som befinner seg i en sårbar situasjon kan ha sterke grunner til ikke å anmelde forholdet. Konsekvensene for dem selv kan bli store, og ofte være de samme som medførte at sårbarheten lot seg utnytte i utgangspunktet. Konsekvensene av å bli brukt i prostitusjon er imidlertid også store og erfaringsmessig svært belastende for den som må utføre denne type handlinger. Dette kan medføre en umulig situasjon for den som blir utnyttet fordi både fortsatt og avsluttet utnyttelse kan få store konsekvenser sett fra den utnyttedes perspektiv. Det er derfor viktig at reaksjonen klart viser hva denne type kriminalitet vil medføre av konsekvenser, og vise at samfunnet ser svært alvorlig på denne type overgrep. Det dreier seg om overgrep mot ressurssvake, unge kvinner og menn fra fattige kår som vanskelig kan verge seg mot denne type handlinger. Det skal videre vektlegges at overgrepene pågikk i nær innpå to og et halvt år. Det vektlegges også i skjerpende retning at tiltalte drev sitt foretak uten å ta hensyn til betydelige offentligrettslige regler, herunder reglene for skattetrekk og bokføring. Dette pågikk over mange år og med en betydelig svart omsetning som resultat

        I formildende retning skal det vektlegges at tiltalte for noen av forholdenes vedkommende har avgitt en uforbeholden tilståelse. Denne kom seint i saken, men vektlegges likevel fordi en tilståelse har en verdi i seg selv.

        Det skal videre tillegges betydelig vekt i formildende retning at det har gått svært lang tid fra forholdet ble oppdaget i mars 2010 til saken kom til pådømmelse uten at dette kan legges tiltalte til last. Det skal også vektlegges at tiltalte er en eldre mann på 76 år. En lengre, ubetinget fengselsstraff vil være særdeles tyngende for en mann i hans alder i forhold til en ung mann med et langt liv foran seg.» 

       Lagmannsretten er enig i det som her uttales, og tiltrer dette. Straffeloven § 62 og § 63, 2. ledd kommer til anvendelse ved utmålingen.

       Straffen settes til fengsel i 3 år, hvorav 2 år i medhold av straffeloven §§ 52-54 gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. Til fradrag i straffen går 18 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven § 60.

Inndragning: 

       Tiltalte har hatt en betydelig inntekt som er et resultat av en straffbar handling. Etter straffeloven § 34 skal dette utbyttet inndras, og det skal ikke gjøres fradrag for eventuelle utgifter som er pådratt ved den kriminelle virksomheten. Etter aktors beregning skal beløpet utgjøre kr 534 000. Det er imidlertid vanskelig i ettertid å beregne hvor mange vakter fornærmede har hatt og omfanget av salget av seksuelle tjenester som har foregått totalt i den tiden han arbeidet ved X Sauna. Arbeidsforholdet etter at fornærmede ble HIV-smittet ble også mer varierende med hensyn til antall ukentlige vakter. Beløpet må fastsettes skjønnsmessig, jf straffeloven § 34, annet ledd, med tilstrekkelig margin for den foreliggende usikkerhet. Inndragningsbeløpet settes til kr 300 000, som også inkluderer den husleieinntekten tiltalte hadde fra fornærmede og som er utbytte etter forholdet som ble pådømt under tiltalebeslutningen post IV.

       Det skal gjøres fradrag for en eventuell utbetaling til fornærmede med grunnlag i utbyttet, da dette skal gå til fradrag i det som skal regnes som utbytte. I denne saken er det imidlertid ikke betalt noen slik erstatning eller tilbakebetaling til fornærmede, slik at hele beløpet blir å inndra.

       Det vises for øvrig til reglene i straffeloven § 37d tredje og fjerde ledd der det framgår at en domfelt innen ett år etter at inndragningsdommen blir rettskraftig kan fremme begjæring om at inndragningskravet reduseres med det beløpet som en domfelt har utbetalt i erstatning til fornærmede.

Oppreisningserstatning

       Fornærmede har krevd oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5, jf § 3-3, jf straffeloven § 224, utmålt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 200 000.

       Utmålingen av oppreisningserstatning vil bygge på en samlet vurdering der momentene som inngår i vurderingen blant annet vil være den objektive grovheten av de straffbare forhold den fornærmede har vært utsatt for, hvilken overlast den fornærmede har lidd ved handlingene og hvor lang tid handlingene har pågått. Det vises til fremstillingen foran.

       Etter en helhetsvurdering av disse momentene, sammenholdt med rettspraksis, særlig den såkalte Kenyadommen fra Borgarting lagmannsrett (LB-2010-136899), finner retten at erstatningen utmåles til kr 200 000.

Erstatning for påførte utgifter

       Lagmannsretten finner at de påberopte utgifter til livskrisehjelp, reiser til psykolog og medisin skyldes at fornærmede ble HIV-smittet. Det foreligger ikke tilstrekkelig årsakssammenheng. Det vises til det som fremgår foran. Det er derfor ikke erstatningsrettslig grunnlag for å kreves dekning av disse utgiftene fra tiltalte.

       Det kan heller ikke ses å være grunnlag for å holde tiltalte erstatningsansvarlig for utgiftene til nytt pass. Tiltalte hadde i utgangspunktet hånd om passet i forbindelse med bistand til søknad om arbeidstillatelse for fornærmede, men passet har forsvunnet i ettertid. Det er ikke sannsynliggjort at tiltalte kan holdes erstatningsrettslig ansvarlig for dette.

       Tiltalte frifinnes derfor for disse postene.

Tilbakebetalingskrav/erstatning

       Fornærmede har fremmet krav om erstatning for den del av inntektene av prostitusjonsvirksomheten som han har betalt til tiltalte.

       Samme type krav har vært behandlet i rettspraksis. Det foreligger to lagmannsrettsdommer hvor det i begge sakene dreide det seg om inntekt av prostitusjonsvirksomhet som var betalt til en person som var domfelt etter straffeloven § 224.

       Gulating lagmannsrett kom i dom av 17.03.2010 [LG-2009-9070-3] til at det var grunnlag for å ta kravet til følge. Det ble vektlagt at domfelte i den saken oppnådde rådighet over prostitusjonsinntektene på en utvilsomt rettsstridig måte, og at fornærmede rettslig sett derfor har krav på at domfelte betalte hele beløpet tilbake. Det ble blant annet uttalt i dommen:

        «Avgjørende her er den «avtale» som domfelte på rettsstridig vis håndhevet overfor fornærmede, knyttet til angivelig oppgjør for gjeld oppstått ved bistand til reisen til Norge m.v. er åpenbart ugyldig på flere rettsgrunnlag, herunder NL 5-1-2 og avtaleloven § 28, § 30 og § 31. Dette utgjør i seg selv et tilstrekkelig grunnlag for å statuere tilbakebetalingsplikt, jf Hagstrøm, «Obligasjonsrett» s. 672 flg, slik det for så vidt er lagt til grunn i Borgarting lagmannsretts dom av 24.02.2009 [LB-2008-179726].» 

       Når det gjelder beløpets størrelse, tas utgangspunkt i at det gjennomsnittlig var 1,5 massasjer pr vakt og at fornærmede arbeidet 5 dagers uke. Samlet beløp blir etter en slik beregning over kr 500 000. Hertil kommer betalt husleie. På den annen side er det relativt store usikkerhetsfaktorer. Kravet settes skjønnsmessig til kr 300 000.

Saksomkostninger 

       Saksomkostninger pådømmes ikke.

       Dommen er enstemmig.

 Domsslutning:

  1. A, født *.*.1936, dømmes for overtredelse av straffeloven § 224 første ledd bokstav a, samt de forhold hvor skyldspørsmålet er avgjort mot ham ved Bergen tingretts dom av 05.09.2012, alt sammenholdt med straffeloven § 62 og § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 3 -tre- år, hvorav 2 -to- år i medhold av straffeloven §§ 52 flg gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år. 
     Varetekt kommer til fradrag med 18 -atten- dager.
  2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 200.000, -kronertohundredetusen-.
  3. A dømmes til å betale til B kr 300.000, -kronertrehundretusen-.
  4. A frifinnes for krav om erstatning for økonomisk tap.
  5. Oppfyllelsesfrist for domsslutningens pkt 2 og 3 er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
  6. Til fordel for statskassen inndras i medhold av straffeloven § 34 hos A utbytte av straffbar handling med kr 300.000, -kronertrehundretusen-. 
Siste endringer
  • Ny: LG-2012-173499 Strafferett. Menneskehandel. Mannlig prostituert. Tilbakebetalingskrav. Oppreisning. Inndragning. Straffeloven § 224 første ledd bokstav a. (09.07.2013)

    Mann idømt fengsel for å ha utnyttet en yngre brasiliansk mann til prostitusjon. Retten viste bl.a. til at fornærmede var i en vanskelig personlig og økonomisk situasjon, ikke hadde noe sted å bo og at han verken hadde oppholdstillatelse eller reisedokumenter.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo