Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LG-2012-62342
Dokumentdato : 17.04.2012

Gulating lagmannsrett – Fengslingskjennelse

Utlendingsrett. Utlendingsloven § 106b, § 106 første ledd bokstav b jf § 99. Utlending med avslag på asylsøknad og ble løslatt mot meldeplikt. Politiet ønsket varetekstfengsling. Lagmannsretten fant etter omstendighetene at meldeplikt fremsto som et adekvat virkemiddel for å sikre at han ikke unndro seg utreise fra landet under kontrollerte forhold, og meldeplikt kunne ikke ses å være et uforholdsmessig inngrep. (Sammendrag ved Lovdata)

A ble av politiet den 13. april 2012 fremstilt for Bergen tingrett med begjæring om varetektsfengsel i medhold av utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b, jf. § 99 annet ledd. Tingretten avsa samme dag kjennelse hvor A ble løslatt mot meldeplikt.

Politiet anket kjennelsen umiddelbart og begjærte oppsettende virkning. Tingretten tok begjæringen om oppsettende virkning til følge. Påtalemyndigheten har den 16. april inngitt støtteskriv til anken. Forsvarer er kjent med anken og støtteskrivet, og innga den 16. april tilsvar til anken samtidig som kjennelsen ble påanket i forhold til avgjørelsen om meldeplikt. Tilsvaret og anken ble oversendt påtalemyndigheten som har meddelt at dette ikke foranlediger ytterligere kommentarer fra dem.

Påtalemyndigheten har i korthet anført at tingretten har vurdert unndragelsesfaren feil. Det foreligger tilstrekkelige konkrete holdepunkter for at fremstilte vil unndra seg utreise fra landet, jf. utlendingsloven § 106b. Det pekes på at fremstilte har reist fra Vestbredden til Norge ved bruk av falskt pass, og at har betalt 11.800 dollar for å bli smuglet fra Istanbul i Tyrkia til Norge. Han har således vist evne og vilje til å beve seg illegalt innen Schengen området. Videre har han ikke forholdt seg til den utreisefrist som han ble underrettet om i det endelige avslag på asyløknaden, og han har ikke gjort noen forberedelser for å reise fra landet. Endelig pekes det på at han har opplyst at han ikke ønsker å reise fra landet, men har forventinger om å få gjenopptatt sin sak i Norge. Han har ingen tilknytning til riket og det at han nå er pågrepet, og derved møter myndighetens praktiske handling opp mot vedtaket, forsterker unndragelsesfaren dersom han løslates. I den grad det foreligger noen misforståelse i forhold til plikten til å reise fra landet etter at avslaget på alsylsøknaden forelå, er det fremstilte selv som må ta ansvar for dette. Vedtaket er fattet i god tid forut for utreisefristen, og fremstilte har hatt kontakt med sin asyladvokat.

Tingretten har uriktig lagt til grunn at meldeplikt er egnet til å hindre unndragelsesfaren. Med dagens kommunikasjonsmidler, og med bakgrunn i det som er beskrevet om fremstiltes evne og vilje til å bevege seg illegalt over landegrenser, vil fremstilte enkelte kunne forsvinne ut av norske myndigheters kontroll og bevege seg anonymt og illegalt innenfor Schengen området innen, selv om han er ilagt meldeplikt.

Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
Politiets begjæring om fengsling forvaring i 4 uker tas til følge.

På vegne av fremstilte har forsvarer sammenfatningsvis anført at det ikke foreligger konkrete holdepunkter for at fremstilte vil unndra seg utreise. Det kan ikke legges vekt på at han har reist på falskt pass via Tyrkia samt at han har betalt for å bli smuglet til Norge. Dette er den måte mange asylsøkere benytter for å komme til landet, og er den eneste måte man kan reise ut fra land hvor man forfølges. Det er feil at fremstilte har oversittet utreisefristen. Som det fremgår av skrivet fra Utlendingsnemnda skal man melde seg for politiet innen fristen, og reisen skal deretter planlegges og organiseres i samarbeid med politiet. Dertil kommer at det ikke er mulig for fremstilte å reise tilbake til Vestbredden. En slik reise må skje via Egypt eller Jordan, og det er svært usikkert om en slik tilbakereise lar seg organisere. Det kan ikke kreves at en asylsøker skal forberede utreisen innen utreisefristen. Fremstilte har oppført seg i tråd med de instrukser som gis fra utlendingsnemnda og har således ikke gjort noe galt. Svært mange asylsøkere melder seg ikke innen fristen og man kan ikke sette disse i fengsel når de ikke har gjort noe galt.

Da fremstilte ikke har gjort noe galt er det ikke grunnlag for meldeplikt.
Forsvarer har lagt ned slik påstand:
A f. *.*.1975 løslates uten meldeplikt.

Lagmannsretten er kommet til at ankene ikke fører frem, og viser til begrunnelsen i tingrettens kjennelse som er dekkende også for lagmannsrettens syn.

Det endelige avslag på asylsøknaden fra utlendingsnemnda, hvor det også er fastsatt utreisefrist, innebærer at en utlending er pliktig til å forlate landet innen denne fristen. Skrivet fra utlendingsnemnda kan, når det leses i sammenheng, ikke oppfattes på noen annen måte. Det fremgår uttrykkelig at oversittelse av fristen vil kunne medføre pågripelse og at eventuell utvidelse av fristen må avtales med politiets utlendingsenhet. Lagmannsretten deler videre tingrettens oppfatning om at det er tilstrekkelige konkrete holdepunkter for at fremstilte vil undra seg forfølgning, til at det er grunnlag for å ilegge meldeplikt, og at meldeplikt er nødvendig for å redusere faren for at utlendingen vil unndra seg iverksetting av vedtaket om at han plikter å forlate riket, jf. utlendingsloven § 106, jf. § 99. Det pekes særlig på dok. 03, hvor det fremgår at fremstilte, da han møtte på lensmannskontoret den 11. april, opplyste at han ikke kom til å reise ut av Norge under noen omstendigheter. Det er således lite som tyder på at han møtte opp for å få bistand til å planlegge utreisen, slik forsvarer synes å anføre.

På den annen side fremstår den konkrete risiko for at den fremstilte vil unndra seg utreise fra landet som moderat. Det er ingen opplysninger om at den fremstilte ikke har innrettet seg etter gjeldende lover og regler den tiden han har oppholdt seg i landet. Det forhold at han oppsøkte lensmannskontoret underbygger han vil etterkomme de pålegg som blir gitt. Det forhold at han på ulovlig vis har reist gjennom Schengenområdet for å komme til Norge og søke opphold her, kan ikke tillegges utslagsgivende vekt i den samlede vurdering. Lagmannsretten kan ikke se at de konkrete holdepunkter for at han ikke vil forlate riket frivillig er så sterke at det er grunnlag for å holde ham i varetektsfengsel.

Etter omstendighetene fremstår meldeplikt som et adekvat virkemiddel for å sikre at han ikke unndrar seg utreise fra landet under kontrollerte forhold, og meldeplikt kan ikke ses å være et uforholdsmessig inngrep.

Ankene blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Ankene forkastes.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo