Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LG-2014-181836
Dokumentdato : 28.01.2015

Utlendingsloven § 108. Overtredelse av innreiseforbud. Falsk ID.

Straffutmåling for brudd på innreiseforbud, utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e. For en overtredelse av innreiseforbud, samt benyttelse av falsk ID, satte tingretten i tilståelsesdom straffen til fengsel i ti måneder, drav fem ble gjort betinget med begrunnelse i omsorgssituasjonen for domfeltes fem mindreårige barn i Romania. Lagmannsretten skjerpet straffen til ubetinget fengsel i ett år og én måned. Lagmannsretten fant ikke at straffen krenket barnekonvensjonen.

Saken gjelder anke over straffutmåling.

Sogn tingrett avsa 29. oktober 2014 tilståelsesdom med slik slutning:

«A, født 0.0.1964, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e, jf. § 71 annet ledd, og straffeloven § 182 første ledd annet straffalternativ til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd og § 59 annet ledd.

Fullbyrdelsen av 5 - fem - måneder av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 - to - år.

Varetekt kommer til fradrag med 26 - tjueseks - dager, jf. straffeloven § 60.»

Til grunn for domfellelsen lå slik siktelse:

I Utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf § 71 annet ledd

for tross vedtak om utvisning mot seg, å ha reist inn i riket

Grunnlag:

En gang i løpet av uke 40 i 2014, reiste han inn til Norge til tross for at han ved UDI's vedtak av 9. mai 2014 ble utvist fra Norge med innreiseforbud på 5 år. Utvisningsvedtaket ble effektuert 22. mai 2014.

II Straffeloven § 182 første ledd annet straffalternativ

for i rettsstridig hensikt å ha benyttet som ekte eller uforfalsket et ettergjort eller forfalsket offentlig dokument

Grunnlag:

Mandag 6. oktober 2014 ca. kl. 11.00 i Flekkefjord, i forbindelse med politiets utlendingskontroll av han, var han i besittelse av to utenlandske offentlige ID-kort med bilde av han selv utstedt i navnet Lacatus Dorel. Han opplyste ikke at kortene var forfalsket og hensikten var å skjule brudd på innreiseforbudet som nevnt under post I.

Påtalemyndigheten har rettidig anket dommen. Anken gjelder straffutmålingen. Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsretts lokaler i Bergen 28. januar 2015. Domfelte møtte med sin forsvarer, og gav forklaring. Om forhandlingene for øvrig vises til rettsboken.

Det faktum domfellelsen bygger på, samt domfeltes personlige forhold fremgår av tingrettens dom, som det vises til, jf. straffeprosessloven § 41 tredje ledd.

Påtalemyndigheten har sammenfatningsvis gjort gjeldende at det er utmålt for mild straff. Familiære grunner kan, av hensyn til effektiviteten i straffebudet, etter påtalemyndighetens syn ikke være en formildende omstendighet som kan gi grunnlag for å gå under det normalstraffenivået som ble fastlagt ved lovendringen i 2014. Det vises til at svært mange barn i Europa generelt, og i Romania spesielt, vokser opp og lever under fattigdomsgrensen. Dessuten vil utmåling av en betinget fengselsstraff for en person som skal utvises etter soning gjøre lovendringen illusorisk.

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at straffen endres til fengsel i 11 måneder. Til fradrag kommer pr. i dag 118 dager for utholdt varetekt.

Forsvarer har sammenfatningsvis gjort gjeldende at det følger av Høyesteretts avgjørelse i HR-2015-104 at deldom ikke er utelukket, selv ved gjentatte brudd på innreiseforbudet. Deldom vil i dette tilfellet gi domfelte et sterkt incitament til ikke å vende tilbake til Norge. All straffutmåling skal være konkret, og i dette tilfellet må det legges til grunn at domfelte har fem mindreårige barn i Romania, som alene tas hånd om av domfeltes mor på 78 år. To av barna har vært innlagt i sykehus under tiden domfelte har sittet fengslet. Hensynet til domfeltes barn er så spesielt at det gir grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen om ubetinget fengsel. Det hjelper ikke domfeltes barn at det er mange barn i Europa som lever under fattigdomsgrensen.

Forsvarer har lagt ned påstand om at domfelte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten ser slik på saken:

Domfelte ble utvist fra riket 22. mai 2014 med innreiseforbud. Han kom tilbake en gang rundt månedsskiftet september/oktober 2014. Ved innreisen benyttet han et falskt ID-kort som han etter egen forklaring hadde fått laget i Romania med tanke på innreisen. Bakgrunnen for innreisen er oppgitt å være at han skulle søke etter sin kone, som skulle ha reist til Norge for å skaffe penger etter at han ble utvist.

Domfelte har tidligere vært i riket flere ganger. Det vises til at han tidligere er domfelt i 2012 og i 2014, samt botlagt i 2009 og 2014.

I 2014 ble strafferammen for brudd på innreiseforbud vesentlig skjerpet. I forarbeidene, Prop.181 L (2012-2013) har lovgiver uttalt at normalstraffen for førstegangs brudd på innreiseforbud, uten skjerpende eller formildende momenter, «ikke bør være under ett års fengsel». Lovgiver har i forarbeidene også gitt uttrykk for at lovbrudd begått i forbindelse med innreisen, som bruk av falske reisedokumenter, skal anses som skjerpende omstendighet, hvilket etter lagmannsrettens syn også hadde fulgt av alminnelig straffutmålingstradisjon.

Imidlertid har lovgiver også lagt føringer for hvilken skjønnsmargin domstolene har til å hensynta tradisjonelle straffutmålingsmomenter i formildende retning. For eksempel er det i forarbeidene klart uttalt at et aktverdig formål med innreisen normalt ikke skal anses som formildende omstendighet. I HR-2015-104 uttaler førstvoterende:

Jeg må etter dette konstatere at lovgiveren på dette rettsområdet har valgt å gi uvanlig detaljerte anvisninger for straffutmålingen. Det heter riktignok på side 5 i proposisjonen at forslaget ikke er «ment å rokke ved domstolenes frihet til å fastsette den straff i den enkelte sak som de til enhver tid finner riktig» og på side 19 tilføyes at det ikke er meningen «å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk». Men begge steder tilføyes umiddelbart at et tungtveiende straffutmålingsmoment nettopp vil være «lovgivers klart uttrykte og begrunnede uttalelser om hvor normalstraffenivået bør ligge». Etter mitt syn må forarbeidene forstås slik at rommet for dommerskjønn skal være markert mindre enn det som ellers har vært vanlig.

Lagmannsretten finner det utvilsomt at relevante formildende omstendigheter ved overtredelsen i seg selv ikke foreligger.

Riktig utgangspunkt for samlet straffutmåling blir etter lagmannsrettens skjønn ubetinget fengsel i ett år og to måneder. Det er da, ut over at det ble anskaffet og benyttet falsk legitimasjon, også lagt en viss vekt i skjerpende retning på at domfelte brøt innreiseforbudet forholdsvis kort tid etter at han ble uttransportert, samt generelt at han fra tidligere har pådratt seg en rekke straffereaksjoner i riket.

Domfelte avgav uforbeholden tilståelse og samtykket i tilståelsesdom. Om dette har tingretten lagt til grunn at tilståelsen først kom etter at politiet hadde gjort selvstendige undersøkelser knyttet til ID-kortet, og at tilståelsen ikke har medført besparelser av betydning for etterforskningen. Lagmannsretten finner at tingretten, ved å redusere straffen med tre måneder, gav en for stor tilståelsesrabatt. Etter lagmannsrettens oppfatning bør den prosessøkonomiske gevinsten som ligger i at domfelte tok tilståelsesdom bare tilsi en begrenset strafferabatt. Etter lagmannsrettens syn bør den i dette tilfellet ikke overstige en måned.

Med rabatt for tilståelse, legger lagmannsretten til grunn at riktig straffutmåling skal være ett år og én måned ubetinget fengsel.

Spørsmålet blir så om hensynet til domfeltes barn i Romania skal påvirke straffutmålingen. I Rt-2011-462, vedrørende straffutmåling for grovt ran, heter det, i det lagmannsretten forstår som en generell uttalelse fra Høyesterett:

Jeg er enig i at i den utstrekning den straff som vurderes ilagt vil ha konsekvenser for domfeltes barn, vil barnets interesser være et relevant hensyn som må tillegges vekt ved straffutmålingen. Dette følger også av barnekonvensjonen artikkel 3, som sier at «[v]ed alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Hensynet til barnet kan medføre en mildere eller annen straffereaksjon enn den man ville fastsatt dersom barnets interesse ikke var relevant, se for eksempel Rt-2004-1440, Rt-2004-1626, og Rt-2005-158 hvor gjerningspersonenes omsorgsansvar ble tillagt vekt ved straffutmålingen. Den omstendighet at hensynet til barnet er relevant og skal tillegges vekt, behøver imidlertid ikke medføre at det i den konkrete sak får noen avgjørende betydning for straffastsettelsen.

Domfelte har forklart at han har fem barn i alderen 2 til 13 år i Romania. Barna har samme mor, men hun skal ha forlatt familien. Barna har i den tiden domfelte nå har vært i Norge blitt ivaretatt av domfeltes mor, som er opplyst å være 78 år gammel. Frem til ved juletider skulle en onkel ha bidratt med ivaretakelsen av barna, men denne skulle nå være død. Det kan ikke sees at det fra domfeltes side ble gitt opplysninger om denne onkelens bistand under behandlingen for tingretten. Domfelte har opplyst at moren har helseproblemer i form av diabetes og hjerteproblemer. Domfelte gjorde gjeldende at barna lever under svært vanskelige forhold, og at det ikke finnes noen sosialhjelp for dem i Romania. Domfelte har opplyst å være arbeidsledig, men at han satset på å livnære seg og barna ved hjelp av strøjobber ved tilbakekomst til Romania.

Om bakgrunnen for lovendringen i 2014 heter det i Prop. 181 L (2012-2013):

Brudd på innreiseforbudet er en kriminalitetsform som utgjør et samfunnsproblem. Kriminalitetsstatistikken viser at det har funnet sted en betydelig økning i antall anmeldelser og straffereaksjoner ved brudd på innreiseforbudet de senere år.

Det er grunn til å anta at økningen i antall brudd på innreiseforbudet vil fortsette, blant annet som følge av økt globalisering og mobilitet. Spesielt vil Norge, som et rikt land med høy levestandard, framstå som attraktivt for både kriminelle og persongrupper som tar opphold eller arbeid i Norge uten nødvendig tillatelse.

...

Departementet mener etter dette at en vesentlig heving av strafferammen og en skjerping av utmålt straff må kunne forventes å ha en allmennpreventiv og individualpreventiv effekt. Det er viktig å styrke respekten for utvisningsinstituttet og ilagt innreiseforbud, ved at det å trosse et forbud for så å gjenoppta opphold uten nødvendig tillatelse, bekjempes mer effektivt. Et annet viktig mål er å sikre at kriminelle utlendinger ikke returnerer til Norge for å begå ny kriminalitet.

I tråd med føringene i forarbeidene til lovendringen, legger lagmannsretten til grunn at lovgiver mener at effektivitets- og allmennpreventive hensyn skal tillegges særlig vekt ved utmåling av straff for brudd på innreiseforbud. Etter lagmannsrettens oppfatning må dette også få følger for den konkrete avveiningen som, blant annet på bakgrunn av barnekonvensjonen artikkel 3, skal gjøres av straffens konsekvenser for domfeltes barn.

Konkret legges til grunn at situasjonen for domfeltes barn er vanskelig. Det har likevel ikke fremkommet opplysninger som tilsier at barnas situasjon på avgjørende vis avviker fra hva som er tilfelle for mange barn, der omsorgen av ulike grunner er overtatt av eldre familiemedlemmer. Videre foreligger det ikke opplysninger om at barnas situasjon i vesentlig grad er forverret i forhold til den omsorgssituasjon domfelte selv fant det forsvarlig å forlate barna til, da han valgte å reise til Norge til tross for innreiseforbudet. Sitasjonen for domfelte og hans familie fremstår ikke som vesentlig avvikende fra det som må antas å være situasjonen i en rekke saker der innreiseforbud brytes. Den effektivitet av lovendringen som lovgiver forutsatte, må forventes å bli vesentlig svekket dersom de forhold domfelte har gjort gjeldende skal gis avgjørende innflytelse på den konkrete straffutmåling.

Etter en samlet vurdering, kan lagmannsretten ikke se at barnekonvensjonen er krenket og at hensynet til domfeltes barn kan gis avgjørende innvirkning på den straff som skal utmåles.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 -ett- år og 1 -én- måned. Utsettelse av fullbyrdelse av deler av straffen utgår. Til fradrag kommer 118 dager for utholdt varetekt.

 

Siste endringer
  • Ny: LG-2014-181836 Utlendingsloven § 108. Overtredelse av innreiseforbud. Falsk ID. (03.02.2015)

    Gulating lagmannsrett kom i dommen frem til at endringene i strafferammen for overtredelse av utl. § 108 tredje ledd bokstav e, tilsa at effektivitets- og allmennpreventive hensyn skulle gis særlig vekt ved utmåling av straff for brudd på innreiseforbud. Lagmannsretten skjerpet derfor straffen til ubetinget fengsel i ett år og én måned. Mannen, som var fra Romania, hadde fem barn i hjemlandet, men retten fant ikke at straffen krenket barnekonvensjonen.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo