Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LG-2015-65106
Dokumentdato : 08.12.2015

Strafferett. Menneskehandel til tvangstjenester. Misbruk av sårbar situasjon.

En ung jente hadde blitt solgt av sin far, tvangsgiftet og bragt til Norge hvor svigerfamilien utnyttet henne til ulike tvangstjenester som å tigge, selge falske smykker, lure fulle sex-kunder, begå tyverier og selge tabletter. På grunn av jentas lave alder, mangelfulle skolegang, dårlige språkkunnskaper og mangel på penger til mat, returbillett, bosted og kjennskap til det norske hjelpeapparatet, hadde hun ingen muligheter til å komme seg ut av tjenesteforholdet. Det forelå dermed utnyttelse av jentas sårbare situasjon pga. individuelle forhold, og jentas svigerfar ble dømt for grov menneskehandel. Også domfellelse for hvitevasking/heleri av penger som var utbytte av straffbare handlinger. Vurderinger av betydningen av at lovbryter unndro seg straffeforfølging ved opphold utenfor riket, i relasjon til minimumsstraff og straffereduksjon ved lang liggetid.

I straffesak avsa Bergen tingrett 14. oktober 2014 dom med slik domsslutning:

  1. A, født 0.0.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven § 224 fjerde ledd, jf. første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a-c, jf. tredje ledd og straffeloven § 317 fjerde ledd, jf. første ledd jfr annet ledd til fengsel i 1 - et - år., jf. straffeloven § 62.

  2. I medhold av Straffelovens § 33, 1. ledd, jf. 2. ledd b, forbys A å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte N01.

  3. A dømmes i solidaransvar med N02 til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til N01 med NOK 60.000,- - sekstitusen - med tillegg av eventuell forsinkelsesrente, fra forfall til betaling skjer.

  4. I medhold av Vegtrafikklovens § 33 nr. 1, jf. Førerkortforskriftens § 11-3 og § 2-6 i forskrift av 19.12.2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv., ilegges A kjøreforbud i Norge for et tidsrom av 5 - fem - år, regnet fra rettskraftig dom.

  5. I medhold av strl § 34 inndras til fordel for statskassen hos A kr 136.922 - kroner etthundreogtrettigseksnihundreogtjueto.

A har rettidig anket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og oppreisningserstatningen.

Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 23. april 2015 ble anken henvist til ankebehandling. I anledning av saken har A vært etterlyst fra 5. november 2010; to dager senere ble han besluttet pågrepet. Det har ikke lyktes politiet å pågripe ham. Han vites ikke senere å ha vært i Norge; og det har ikke vært mulig å få ham utlevert fra hjemlandet Romania for straffeforfølgelse i Norge. Som vedlegg til elektronisk brev av 27. oktober 2015 la forsvareren frem erklæring fra A der han trakk anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og oppreisningskravet.

Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsrett, Bergen 7. desember 2015. A var lovlig stevnet til ankebehandlingen i lagmannsretten - slik han også hadde vært det til hovedforhandlingen i tingretten. Han møtte imidlertid ikke, og forsvareren opplyste at A overfor ham hadde gitt uttrykk for at han ikke hadde noe ønske om å komme til Norge og møte i retten. I retten møtte As forsvarer, advokat Fredrik Undheim. Som aktor møtte politiadvokat Ole Bjørn Mevatne, og som bistandsadvokat for fornærmede Verna Rege Nilssen. Retten hørte ingen vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Forsvareren har sammenfatningsvis anført:

As straff bør gjøres fullt ut betinget hensett til at saken mot ham har tatt uforholdsmessig lang tid og representerer et massivt brudd på EMKs krav til rettergang innen rimelig tid. Selv om det i tingrettens dom ble «lagt stor vekt på at saken er blitt fire år gammel», er det ikke tilstrekkelig. Også for lagmannsretten har saksbehandlingstiden vært for lang, og straffen må reduseres ytterligere av den grunn. Ellers er intet anført i formildende retning. Det vil si A anfører at han føler seg som i husarrest når han må bo i hjemlandet og ikke kan dra til andre land på grunn av straffeforfølgelsen i nærværende sak.

Forsvareren har som ledd i sitt forsvareroppdrag fått lagmannsrettens tillatelse til å reise ned til Romania for å samtale med sin klient der.

Forsvareren har nedlagt slik påstand:

A blir å anse på mildeste måte.

Aktor har sammenfatningsvis anført:

Påtalemyndigheten godtar tingrettens dom i saken, og viser derfor også til vurderingene i tingrettsdommen. Påtalemyndigheten understreker at det var fordi tiltalte ikke selv møtte i tingretten - selv om han var lovlig stevnet også dit - at straffen der maksimalt kunne settes til ett års fengsel. Tiltale i saken kunne nok vært tatt ut noe tidligere enn det som ble gjort, men i hele denne tiden var tiltalte fraværende fra riket. Når det gjelder lagmannsrettsbehandlingen av saken, så må saksbehandlingstiden sees i lys av at domfelte hadde bedt om en full ny lagrettesak til overprøving også av bevisvurderingen under skyldspørsmålet, en begjæring som først ble trukket i slutten av oktober d.å.

Aktor har nedlagt slik påstand:

  1. Anken forkastes.

  2. Saksomkostninger etter rettens skjønn, jf strpl. § 436.

Bistandsadvokaten har sammenfatningsvis anført:

Det vil virke nærmest som en hån mot fornærmede om straffen ytterligere reduseres i lagmannsretten på grunn av «lang» saksbehandlingstid. Tiltalte har aldri vært tilgjengelig i Norge under etterforskningen og straffesaken mot ham. Han har selv bedt om overprøving av bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet som han har en absolutt rett til, for så bare å trekke anken og utebli fra ankeforhandlingen. For fornærmede - som inntil nylig har trodd at hun måtte gjennomgå en full ny runde med bevisbedømmelse - har tiltaltes opptreden vært en stor ekstra belastning.

Lagmannsrettens vurdering av straffutmålingsspørsmålet:

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Hordaland statsadvokatembeter 20. februar 2014 ble A satt under tiltale ved Gulating lagmannsrett for overtredelse av

I. Straffeloven § 224 fjerde ledd, jf første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a-c jf tredje ledd.

for ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd å ha utnyttet en person til tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, eller å ha forledet en person til å la seg bruke til dette formål. Handlingen ansees som grov menneskehandel idet det særlig er lagt vekt på at den som ble utsatt for handlingen var under 18 år og at det ble brukt grov vold eller tvang.

Grunnlag eller medvirkning til dette:

Sommeren 2010 i Romania og/eller i Sverige tvang A og N02 N01, født 0.0.1997 til å inngå ekteskap etter romfolkets tradisjon med N03. De betalte N01 sin far 10 000 euro i vederlag. I september/oktober samme år forledet de henne til å reise fra byen Valcea i Romania via Sverige til byer i Norge, herunder Bergen og Stavanger, hvoretter de truet og/eller presset henne og/eller utøvde vold mot henne for å få henne til å stjele fra forretninger, tigge penger, tilby seksuelle tjenester og selge falske gullvarer, og/eller la til rette for slik utnyttelse ved å betale og besørge transport fra Romania til Norge, besørge overnatting i bilen og/eller i telt og/eller gav henne falske gullvarer. N01 hadde ikke kommet frivillig inn i arbeids- eller tjenesteforholdet, og/eller kunne ikke komme frivillig ut av det, på grunn av vold eller trusler og/eller ekteskapet med N03, hennes avhengighet til de voksne, hennes lave alder, mangelfulle skolegang og språkkunnskaper og mangel på penger til mat, returbillett, sted å bo og kjennskap til det norske hjelpeapparatet.

II. Straffeloven § 317 fjerde ledd jf første ledd annet ledd

for å ha mottatt eller skaffet seg del av utbytte av en straffbar handling (heleri) eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking) eller konvertert eller overført formuesgoder eller på annen måte skjult eller tilslørt hvor utbytte av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser eller rettigheter knyttet til det. Overtredelsen anses som grov, særlig fordi det legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra og verdien av det utbyttet heleren har hatt befatning med.

Grunnlag:

I perioden fra ca 8.9.2008 - 30.09.2010 i Oslo og/eller Bergen og/eller andre steder i Norge fikk A flere ganger hånd om kontantbeløp som var utbytte fra egne og/eller andres straffbare handlinger, til sammen kr 136.922,- .Via banker og pengeoverførings-byråer vekslet han deretter kr 70.930,- til euro og overførte kr 65.922.- til blant andre N04, N05 og N06 i Romania.

Om de forhold som tiltalte ble dømt for i tingretten heter det i dommen:

Bergen tingrett avsa den 05.07.2012 (11-194827MED) mot flere av tiltaltes familiemedlemmer for blant annet grov menneskehandel og seksuelle overgrep mot fire unge jenter, herunder fornærmede i denne saken, N01. De tiltalte og de fornærmede er alle romfolk og er knyttet til hverandre gjennom slektskap og ekteskap inngått etter romfolkets tradisjon. De fornærmede N07 f 0.0.95, N08 f 0.0.93, N09 01.05.97 og N01 er dels døtre dels svigerdøtre og søstre til de tiltalte i saken fra 2012, se dommens 10 og 11 og tiltalte i denne saken.

Fornærmede i denne saken saken, N01, f. 0.0.97, har vært gift med tiltalte og hans kone N02, sin sønn, N03, ([N03]).

Tiltaltes kone N02 og tiltaltes sønn N04 ble dømt for grov menneskehandel sommeren 2010 til 16 oktober 2010 i Sverige og i Norge overfor fornærmede i denne saken N01. N04 er og dømt til medvirkning til voldtekt/medvirkning til seksuelle omgang av N01 i Sverige sommeren 2010. Hun var da 13 år.

Tiltalebeslutningen post I gjelder grov menneskehandel, forhold begått i Norge i perioden 24.09.2010 til 16.10.2010. Tiltalebeslutningen post I i denne saken er tilnærmet identisk med tiltalebeslutningen mot tiltaltes kone N02 (post If) for menneskehandel, dog slik at tiltalebeslutningen mot A gjelder en kortere periode og kun for forhold begått i Norge. Retten vil innledningsvis komme inn på forhold som beskriver den i situasjonen fornærmede var i da hun kom til Norge.

N01 er født i mai 1997 og var 13 år på tidspunktet for de straffbare handlinger. Hun har noen års skolegang og snakket på dette tidspunkt kun rom-språk.

Sommeren 2010 var N01 var i Sverige sammen med blant andre sine foreldre. A og hans kone, N02, deres datter, N11. Deres sønn, N04 og hans familie, var i Sverige på den samme tiden. De to familiene N01s familie og As familie var i kontakt med hverandre under oppholdet i Sverige. Etter initiativ trolig fra A, ble det avtalt forlovelse mellom N01 og sønnen til A og N02, N03, ([N03]), f. 0.0.97. Det ble også holdt en forlovelsesfest i den forbindelse. De to giftet seg noe senere i Romania en gang i august 2010 etter romfokets tradisjon. [N03] og N01 var da omtrent jevngamle, begge 13 år gamle. Retten finner bevist utover enhver rimelig tvil, at det dreide seg om et bryllup og ikke bare forlovelse. Det vises til brev fra A skrevet på engelsk og fremlagt for retten. I brevet, (med fotografier fra bryllupet og N01 kledd i brudekjole), omtaler A bryllupet og omtaler i den forbindelse N01 som sin svigerdatter og seg selv som hennes svigerfar. Det vises og til forklaringene fra vitnet N12 og N01. I forbindelse med bryllupet ble det betalt kr 10.000 euro fra A til N01s far, N06. Dette var ikke medgift eller penger som ble brukt til selve bryllupsfesten. Retten viser til forklaring fra N01. Hun har forklart at hun ble solgt for kr 10.000,- euro. Fornærmedes forklaring støttes av vitnet N12 sin forklaring om at N01s far, N06, til henne har opplyst at han hadde solgt sin datter for 10.000,- euro til familien A. Fornærmede har videre forklart at hun ikke forstod så mye av det som skjedde, men har presisert at hun ikke ønsket å gifte seg med tiltaltes sønn. Det er etter rettens syn ikke tvilsomt at det ble brukt press og eller trusler i forbindelse med bryllupet.

Etter bryllupet i Romania reiste N01 sammen med A og hans familie tilbake til Sverige, hvor sønnen til A, N04, fortsatt oppholdt seg med sin familie og N11. Forut for dette hadde N01 sine foreldre undertegnet en fullmakt slik at hun kunne reise til utlandet med familien A i to år. A sin familie ble kontrollert i Motala i Sverige 08.09.10, sammen med konen til N04, N13 og N11. Den 06.09.201 overførte tiltalte kr 2.435 svenske kr til N06.

N01 var i Sverige sammen med svigerfamilien frem til de dro til Norge trolig den 24.09.2010. Det antas at hovedformålet med oppholdet i Sverige var salg av smykker. A, flere av de tiltalte i 2012 saken og de fornærmede ble sommeren - september 2010 kontrollert en rekke ganger av Svenske myndigheter i forbindelse med melding om salg av smykker og tyveri. N01 er etter august 2010 ikke kontrollert sammen med sin egen familie. Hun er fra august 2010 kun kontrollert sammen med tiltaltes familie. Da N01 var i Sverige med svigerfamilien sin ble hun lært opp av N02 til hvordan hun skulle selge falske gullsmykker og til å «lure fulle menn». Opplegget var at de unge jentene skulle tilby sterkt påvirkede menn sextjenester. Når de hadde mottatt betaling på forskudd skulle de løpe sin vei eller komme seg unna på annet vis. Den 22.09.10 ble N14 og N15 som begge er A sine svigerinner (og tiltalte nr. 2 og 3 i 2012 saken), sammen med N08 og N09, pågrepet for butikktyveri i Sollentuna i Sverige. N14 og N15 ble ved dom i Attunda tingsrätt 24.09.10 dømt for forholdet og idømt betinget fengsel og bøter mv. N08 ble på grunn av ung alder, idømt bøter som ble ansett avtjent ved at hun hadde vært frihetsberøvet. N09 ble tatt hånd om av barnevernet og plassert i fosterhjem i Sverige.

I denne perioden fornærmede var i Sverige ble fornærmede utsatt for seksuelle overgrep av [N03]. Etter romfolkets tradisjon slik familien til A praktiserte det, skulle [N03] ha samleie med henne etter bryllupet for blant annet å konstatere at hun var jomfru. Fornærmede har forklart at hun gjentatte ganger motsatte seg å ha samleie med han. Ved minst en anledning ble hun holdt av andre for at [N03] kunne gjennomføre samleie med henne. Fornærmede har forklart at han ikke klarte dette og at han førte en eller flere fingre inn i skjeden hennes. Retten har lagt hennes forklaring om dette til grunn. Det forholdet som N04 er domfelt for er knyttet til [sted] Rastplats den 23.09.2010. Retten legger videre til grunn som bevist at tiltalte var fullt ut klar over at N16 ikke ønsket å gifte seg med hans sønn og at hun ble utsatt for seksuelle overgrep som beskrevet.

I Sverige byttet A og N04 biler. A overtok en Opel Vectra, [kjennemerke] som han kjørte til Norge. Han brukte denne bilen da han ble registrert i Norge den 24.09.2014. Familien er dels registrert sammen med andre deler av storfamilien i denne perioden de var i Norge.

N01 var i Norge sammen med tiltalte og hans familie fra 24.09.2010 til hun ble pågrepet 16. oktober 2010. Det er handlinger denne perioden tiltalebeslutningen gjelder for. I denne perioden bodde hun stort sett bodd i telt. Hun hadde ikke egne penger.

Tiltaltes bil ble registrert i Norge i Østfold, 24.09.10. Dagen etter ble bilen registrert ved bompassering i Drammensområdet og den 26.09.10 i Stavangerområdet, 05.10.10 i Tønsberg og Sandefjord, Rogaland 10.10.10, og så i Bergen fra 12.10.1010 og Stavanger den 16.10.10.

Politiet har gjort gjeldende at N01 først og fremst har blitt utnyttet av tiltalte for å skaffe penger ved å selge falske gullsmykker, lure fulle sex-kunder og til å tigge. Tiltalte har organisert planlagt, transportert og finansiert reisevirksomheten i Norge og tatt avgjørelser/medvirket til avgjørelser om salg av smykker, tid og sted og hvem som skulle selge og dels til hvem, og om fornærmede og f eksp N11 skulle forsøke å «lure fulle menn». Det kan synes som om det var N02 som først og fremst fulgte opp jentene i det daglige ved å være tilstede når de solgte smykker eller når de forsøkte å «lure fulle menn» og som straffet fornærmede når hun ikke var fornøyd. Tiltalte har psykisk støttet de beslutninger N02 har tatt overfor fornærmede, dels er det han som har tatt beslutningene.

Salg av smykker

N01 har i retten forklart at hun ikke likte å selge smykker, men at hun måtte delta i salg av falske gullsmykker. Hun har videre forklart at de drev med tigging for å dekke over at de solgte ringer/smykker. Hun har forklart at de solgte gull i flere byer i Norge, Tønsberg, Sandefjord, Stavanger og i Bergen. Det var først og fremst A som bestemte hvor de skulle reise og at de skulle selge smykker og hvor de skulle selge etc. Det var tiltalte som kjørte bilen de dro i. Hun har forklart at pengen hun fikk for å selge smykkene ga hun til A.

Tiltalte har ikke bestridt at de kom til Norge for blant annet å selge smykker. Han har i politiforklaring opplyst at N01 ikke solgte falske gullsmykker da de var i Norge. Denne del av forklaringen til tiltalte legges ikke til grunn.

Retten har funnet det bevist at N01 har solgt falske gullsmykker og tigget for å dekke over dette, i den perioden hun har vært i Norge. Retten legger videre til grunn at dette har pågått i et relativt stort omfang i den perioden tiltalebeslutningen gjelder, og at salg av gullsmykker har vært den dominerende aktiviteten. Ved bevisvurderingen på dette punkt har retten sett hen til de dokumenterte kontroller av tiltalte, hans familie og dels N01 i forbindelse med meldinger om salg av falske gullsmykker etc, fornærmedes forklaring, og beslag av gullsmykker på fornærmede den 16 oktober 2012 samt vitneforklaringer samt deler av tiltaltes forklaringer.

Retten viser blant annet til at det har vært kontroll av gullselgere i tilknytning til tiltalte, N01 sammen med tiltaltes familie en rekke ganger i Sverige i forbindelse med meldinger om salg av gullsmykker. Den 29.09.10 ble det foretatt kontroll av «gullselgere» ved rutebilstasjonen i Stavanger. De som ble kontrollert i den forbindelse var fører av [kjennemerke], A, N03, ([N03]). Videre har vitnet N17 forklart at hun hadde sett blant annet N11 og N01 både har tigget, ved å bruke et pappkrus, og har solgt «gullsmykker». En eldre kvinne som vitnet N17 har identifisert som N02 var i nærheten når dette skjedde og ble ifølge N17 sint hvis jentene ikke fikk solgt smykker. Den 05.10.10 ble det til politiet i Sandefjord meldt om «aggressiv salgsvirksomhet» ved salg av «gullvarer» av 2 kvinner i skjørt. Politiet fikk i den forbindelse kontakt med N11 og N01. De opplyste til politiet at de reiste sammen med familien sin, men at de ikke visste hvor familien var. Det vises og til forklaringen fra vitnet N18. I tilknytning til denne hendelsen ble bilen [kjennemerke] med blant andre A og N02 kontrollert på «tivolitomten» i Sandefjord. Det vises og til forklaring fra pb Smedvik. Natt til den 16.10.10 ble, N11 og N01 påtruffet av en uniformert politipatrulje i Stavanger sentrum i et strøk kjent for prostitusjon. De ble kontrollert i forbindelse med et ran. N01 var da som nevnt i besittelse av flere gullfargede ringer.

Lure fulle sex-kunder

Da N01 var i Sverige sommeren 2010 ble hun opplært av N02 til å lure fulle sex-kunder. Fornærmede har forklart at hun ble opplært til å «lure fulle sex-kunder» i Sverige og at hun gjorde dette selv i Norge i flere byer, ofte sammen med N11. Dette gjorde de ved at jentene, i forbindelse med tilbud til berusede menn om kjøp av sex, fikk overlevert/tilegnet seg penger, for deretter å stikke av eller gjøre anskrik slik at fornærmede forsvant. Hvilket omfang dette har skjedd i er noe uklart, men fornærmede har forklart at hun drev med dette i flere byer i Norge. Det vises til at hun ble pågrepet sammen med N11 i et strøk hvor det foregår en del sex-salg den 16.10.2010. Det vises og til at N11 som ble pågrepet sammen med henne, ble observert to dager etter i samme strøk hånd i hånd med en hvit mann.

Tyveri - salg av tabletter etc

N01 har forklart at hun var til stede eller deltok i forbindelse med tyveri fra butikker, forsøk på salg av tabletter i en park i Bergen. Den 01.10.10 ble det meldt om tyveri fra forretningen «Hot Fashion» i Stavanger. N11 og N01 ble tatt på fersk gjerning i å stjele en bukse og et plagg til. Det var N11 som hadde plaggene da de ble tatt. A og N03, ([N03]) prøvde dels tilbød seg å gjøre opp for forholdet ved å betale dels å true de butikkansatte etc til å utlevere jentene før politiet kom. Det vises til forklaringen fra vitnet N17 som da var ansatt ved frisørsalongen i nabohuset og vitnet N19 sin forklaring. Hvilken rolle fornærmede har hatt ved tyveri fra butikk og forsøk på salg av tabletter er uklart.

Retten er ikke i tvil om at tiltalte har utnyttet fornærmede som har vært i en svært sårbar situasjon i perioden 24 september til 16 oktober 2010. Fornærmede bare 13 år da dette skjedde jfr § 224 tredje ledd. Hun har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep, trusler fra svigerfamilien som hun reiste med. Hun var uten penger og kunne ikke gjøre seg forstått på annet språk en sitt eget. Hun var ikke kjent i Norge og hadde ingen kjente å kontakte. Hun var etter rettens syn ikke i stand til å ivareta seg selv i Norge. Hun var avhengig av de voksne i reisefølge til tiltalte. Retten legger til grunn at fornærmede N01 ikke ønsket å være i Norge med tiltalte og familien til tiltalte i 2010. Hun ønsket heller ikke å selge gull, tigge eller lure fulle sex-kunder. Hun gjorde det fordi hun opplevde at hun ikke hadde noe annet valg. Hun var redd svigerfamilien sin. Hun var redd for å bli slått etc om hun ikke gjorde som hun fikk beskjed om. Om tiltalte har utøvet vold mot henne for å få henne til å gjøre som han ønsket er det ingen sikre opplysninger om. Fornærmede har forklart at N02 slo om hun ikke var fornøyd med fornærmede. Dette legger retten til grunn som bevist at tiltalte har vært klar over og psykisk støttet. Fornærmede hadde i den situasjonen hun var i ikke et annet valg enn å underkaste seg svigerfamilien og utføre de tjenester som ble ønsket av henne. Det dreier seg om en klar utnyttelse av henne fra tiltaltes side til tvangsarbeid/tjenester. At også tiltaltes kone har deltatt i denne utnyttelsen er ikke straffriende for han. De har medvirket sammen til denne utnyttelsen dels med noe ulike roller. Det er naturlig å se på de handlinger N01 gjorde som tvangstjenester/tvangsarbeid. Hun hadde ingen mulighet til å komme seg ut av den situasjonen som hun befant seg i. Formålet med arbeidet/tjenestene var å skaffe tiltalte og hans kone penger. Tiltalte tok selv det økonomiske utbytte som hun fikk av salg av smykker eller ved å lure fulle menn. Tiltalte dekket dog utgifter til reiser og mat etc. Det vises og til at fornærmede og N11 ble opplevd som forkomne av politiet da de ble pågrepet den 16.10.2010. De de ble overlatt til Barnevernvakten. N11, ble senere dimittert, mens N01, uttrykte at hun var redd for sine svigerforeldre. Hun ønsket også å bli undersøkt av lege for å få kontrollert om hun fortsatt var jomfru.

Barnevernet overtok senere omsorgen for N01, og hun ble plassert i institusjon den første tiden, deretter i fosterhjem. Hun bor i dag i familieleilighet i regi av barnevernet på hemmelig adresse.

Det foreligger en objektiv overtredelse av strl § 224 1. og tredje ledd jfr fjerde ledd.

Retten legger under henvisning til foranstående til grunn som bevist at N01 høsten 2010, fra 24. september da hun kom til Norge og frem til hun ble tatt hånd om av barnevernet i Stavanger 16.10.10, er blitt utnyttet av tiltalte A til salg av uekte «gullvarer» som var skaffet til veie av svigerforeldrene, og «luring av sex-kunder», noe tigging, eventuelt at A har medvirket til slik utnyttelse. Tiltalte har handlet med forsett. Det er ikke straffriende at tiltalte muligens har handlet i samsvar med en tradisjon og eller av den grunn har vært i en rettsvillfarelse. En slik rettsvillfarelse kan ikke anses unnskyldende. Det dreier seg om grov menneskehandel, særlig hensett til at fornærmede bare var 13 år på gjerningstidspunktet. Jfr strl § 224 fjerde ledd.

Ved bevisvurderingen har retten lagt vekt på fornærmedes forklaring som hun i det alt vesentlige har fastholdt siden 16.10.2010. Den støttes av den øvrige bevisførsel i saken. Det vises og til forklaring fra vitnene pb Øvrebø, Kjærre, Høyland og Tvedt. Disse vitnene har blant annet forklart om hvor traumatisert fornærmede var da hun ble ivaretatt av barnevernet i oktober 2010, og hvor redd hun var svigerfamilien og da særlig tiltalte. Videre har de forklart om hennes forklaring til dem om hva hun opplevde sommeren - oktober 2010. Det vises og til vitnene N12, N20 og Ervik sine forklaringer. Ved bevisvurderingen har retten og sett noe hen til den del av bevisførselen som omhandler hvordan de øvrige fornærmede i 2012 saken er blitt behandlet/utnyttet av foreldre/svigerforeldre i storfamilien til tiltalte. Det vises særlig til forklaringene fra pb Ervik, Ellingsen, N21, Steinsvoll, pb Nordvik, Salamanca, pb Adjemi og pb Willum.

Post II

Denne posten gjelder hvitvasking/heleri av penger som er utbytte av straffbare handlinger.

Det er foretatt en rekke kontroller av valutatransaksjoner - valutaveksling i perioden 2007-2010. Det er bevist at tiltalte i perioden 08.09.2008 til 30.09.2001 i Norge har hatt hånd om kontantbeløp som var utbytte av straffbare handlinger, enten egne eller andres straffbare handlinger, til sammen kr 136.933. Det vises til dokumentasjon fra valutatransaksjoner etc, at tiltalte ikke hadde arbeidstillatelse i Norge og ikke har skattet av noe inntekt i denne perioden. Det utelukkes at midlene stammer fra lovlig inntekt. Salgsvirksomheten av falske gullsmykker er ikke lovlig. Det er ikke betalt skatt etc av den inntekt tiltalte selv eller andre har innbrakt. Inntekt fra de fornærmedes virksomhet er heller ikke lovlig. Tiltalte handlet forsettlig.

Tiltalte domfelles i samsvar med tiltalebeslutningen.

A opplyses å være født 0.0.1962. Videre skal han ha opphold i hjemlandet Romania, der forsvareren har møtt sin klient i forkant av nærværende sak. For øvrig foreligger det ingen ytterligere opplysninger om domfelte utover det som fremgår av tingrettens dom og dom mot blant andre hans ektefelle og sønn av 5. mars 2012 i nærværende sakskompleks, der det sies en del om familierelasjoner og opphold i Sverige og Norge.

Lagmannsretten finner at anken skal forkastes.

Lagmannsretten har ved straffutmålingen særlig sett hen til følgende forhold:

Lagmannsretten bygger på tingrettens vurdering av skyldspørsmålet i saken. A skal derfor dømmes for grov menneskehandel og for hvitvasking/heleri av penger som er utbytte av straffbare handlinger.

Hva menneskehandelen angår skal lagmannsretten bemerke at den gjelder:

  • et offer født 0.0.1997 det vil si at hun på gjerningstiden bare var tretten år gammel;

  • et offer som var under total kontroll av domfelte som familieoverhode etter at offeret var tvangsgiftet med hans sønn og sammen med svigerfamilien under Norges-oppholdet;

  • et offer som under tvangsekteskapet også har vært utsatt for seksuelle overgrep av «ektemannen», og ved minst en anledning har vært holdt fast av andre for at han skulle kunne gjennomføre samleie med henne;

  • et offer som var brakt til et fremmed land der hun ikke kunne språket eller hadde noen form for tilknytning som muliggjorde at hun på eget initiativ kunne komme bort fra domfelte (det var politiets inngripen som brakte den straffbare virksomheten til opphør);

  • et offer som ikke hadde noen egne økonomiske midler som kunne muliggjøre at hun «reiste sin vei»;

  • et offer som ble tvunget til kriminell virksomhet som i hovedsak var å selge falske gullsmykker og - hvilket verre og farligere var - å skulle forlede fulle sex-kunder i håp om «bare» å kunne lure fra dem penger for deretter å flykte unna;

  • et offer som mens menneskehandelen pågikk, levet under kummerlige forhold;

  • et offer som - fortsatt mens menneskehandelen pågikk - var utsatt for store påkjenninger mens hun samtidig var berøvet å være ivaretatt av voksne;

  • et offer som er blitt traumatisert med lang tids virkninger;

  • et offer som er satt i en situasjon, der det på tidspunktet for tingrettsdommen ble oppfattet som for risikabelt for henne å reise tilbake til hjemlandet Romania; og

  • et offer som er satt i en situasjon, der hun på tidspunktet for tingrettsdommen reelt sett hadde mistet mye av kontakten med familien sin.

A, domfelte selv har samtidig hatt hånd om alle sider ved «handelen» - han har (om enn sammen med andre) satt offeret i den hjelpeløse stillingen; brakt henne til Norge; samt kontrollert og «handlet» med henne her.

Helhetsbildet er med andre ord av en «klassisk» grov menneskehandelssak der offeret har vært fullstendig prisgitt overgriper i et fremmed land og blitt grovt misbrukt og påført store personlige skader og tap. Lagmannsretten antar at straffen i en situasjon som dette trolig ville ligge høyere enn normalstraffen for én voldtekt som er på fire år.

A har fullstendig unndradd seg etterforskning og straffeforfølgelse i Norge ved å ta opphold i Romania hvorfra han ikke er blitt utlevert. Skulle saken mot ham opp i Norge uten at han selv møtte i retten her (etter lovlig stevning), var det da ikke mulig å idømme ham mer enn ett års fengsel for forholdene som ovenfor er nærmere beskrevet. Av hensyn til rettsfølelsen mer allment er det uheldig om det som oppfattes som grove lovbrudd resulterer i det som oppfattes som «marginale» straffer. På den annen side har ikke minst et offer et behov for at rettferdighetens kvern ikke maler for langsomt da langtrukken iretteføring av en sak kan innebære fortsatt traumatisering og/eller retraumatisering. Videre har retten et behov for «ferske» bevis i saken.

En tiltalt/domfelt som oppholder seg utenfor riket, er ikke forpliktet til å komme til Norge når saken mot ham eller henne iretteføres, og vil da, som nevnt, ikke kunne dømmes til mer enn ett års fengsel uavhengig av lovbruddets grovhet. Slik lagmannsretten vurderer det, kan den tiltalte/domfelte imidlertid ikke samtidig «tvinge» rettsordenen til å idømme en ettårsstraff, fordi en avventing av om det er mulig å få fatt i vedkommende vil lede til en drastisk reduksjon av straffen når ventingen varer ved over noe tid. Så lenge en tiltalt/domfelt selv velger å holde seg borte fra riket (annerledes om vedkommende har «gyldig forfall»), er det tidsbruk som tiltalte/domfelte ikke kan kreve seg godskrevet. Ett er at tiltalte/domfelte ikke plikter å møte, noe annet er at vedkommende ikke «skal ha» strafferabatt for å ha unndradd seg straffeforfølgelsen. Noe annet ville det være dersom en ren straffutmålingsanke der domfeltes nærvær, som i nærværende sak, ikke er nødvendig, ble liggende over tid i påvente av avgjørelse. Det er intet element av det sistnevnte i nærværende sak.

I sum slipper A lett fra sine straffbare forhold i Norge ved at han i sitt fravær fra riket ikke kan dømmes til mer enn ett års fengsel. Selv om lagmannsretten hadde tatt forsvarerens anførsel om to års «liggetid» i saken til følge, ville det ikke kunnet lede hverken til en kortere reaksjon enn ett års fengsel eller til at hele eller deler av straffen ble gjort betinget. Tingrettsdommen ble anket 17. mars d.å. Hva angår saksbehandlingstiden i lagmannsretten, så finner retten ikke at den - hensett til at det frem til slutten av oktober d.å. var planlagt en meget omfattende jurysak - har vært lenger enn det som kunne forventes.

Saksomkostninger

Anken har vært forgjeves. I overensstemmelse med hovedregelen i straffeprosessloven § 436 pålegges domfelte å dekke en symbolsk andel av saksomkostningene for lagmannsretten. Beløpet settes skjønnsmessig til 10 000 kroner.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

  1.  
    1. Anken forkastes.

    2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 10 000 - titusen - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo