Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2015-132677
Dokumentdato : 13.05.2016

Utlendingsrett. Ugyldighet. Mangler ved begrunnelsen. Utlendingsloven § 28 bokstav a og b.

Iransk borger søkte asyl i Norge og fikk avslag. Han hadde i Norge vært med og laget en regimekritisk animasjonsvideo. Denne var oversendt til UNE. Det fremgikk ikke av beslutningene om denne var vurdert. Lagmannsretten fant at man ikke kunne se bort fra at den kunne medføre forfølgelse ved retur til Iran. Det var derfor en saksbehandlingsfeil at det ikke fremgikk noe av beslutningen om den. Beslutningen var derfor ugyldig.

Saken gjelder gyldigheten av avslag på søknad om asyl.

A er født 0.0.1982, og han er iransk statsborger. Han er kurder. Han bruker sjelden fornavnet A. I de fleste sammenhenger bruker han det kurdiske fornavnet A1, og han er mest kjent med dette fornavnet. Det ble opplyst at As far og onkel på farssiden ble drept i kamp mot de iranske myndighetene, og at hans onkel på morssiden er en av eksillederne i det iransk-kurdiske partiet KDP (Kurdistan Democratic Party).

As mor og søster kom til Norge i 2001, og de fikk asyl på humanitært grunnlag i 2003. A kom til Norge i 2004. Søknaden hans om asyl ble avslått i 2006. Etter å ha fått to avslag på omgjøringsbegjæringer, returnerte han frivillig til Iran i oktober 2009.

A hadde en samboer her i Norge, og de fikk en datter 0.0.2009. A hadde noe kontakt med samboeren etter at han returnerte, men forholdet er nå avsluttet.

A kom tilbake til Norge den 18. november 2011. Han meldte seg for politiet 1. desember 2011. Han opplyste da at han ville ha kontakt med sin datter. Han ble pågrepet og satt ett døgn i arrest. Neste dag ble A avhørt, og han gjentok at han ønsket å ha kontakt med datteren. Politiet utstedte et forelegg til ham for ulovlig innreise. A henvendte seg til politiet på nytt den 5. desember 2011 og søkte om asyl. Han ble intervjuet den 10. januar 2012. I asylintervjuet fremgikk det at en viktig grunn til at han søkte beskyttelse, var at han hadde vært med i KDP og KDPI (Kurdistan Democratic Party Iran).

Utlendingsdirektoratet avslo søknaden 18. januar 2012, og han fikk heller ikke opphold på humanitært grunnlag. A klaget på vedtaket. Utlendingsnemnda (UNE) fattet vedtak 22. mars 2012 og tok ikke klagen til følge. Han anmodet om omgjøring, og UNE fattet 10. september 2013 beslutning der begjæringen ikke ble tatt til følge. Samme dag fattet UNE vedtak om utvisning. A anmodet på nytt om omgjøring, og UNE fattet den 19. august 2014 beslutning der begjæringen om omgjøring av avslaget på asyl og opphold på humanitært grunnlag ikke ble tatt til følge.

Ved stevning av 28. desember 2014 brakte A saken inn for tingretten.

Oslo tingrett avsa 29. mai 2015 dom med slik domsslutning:

  1. Staten frifinnes.
  2. A skal i sakskostnader betale til Staten ved Utlendingsnemnda åttientusentohundreogfemti - 81.250 - kroner innen to uker fra dommens forkynnelse.

A har i rett tid anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt 28. og 29. april 2016, og A og fire vitner avga forklaring. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. A har for lagmannsretten frafalt anførselen om at avslag på søknad om opphold på humanitært grunnlag er ugyldig

Den ankende part, A, har i hovedtrekk anført:

Det rettslige utgangspunktet er utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a og b. Ved bevisvurderingen må man ta hensyn til at det ikke er mulig å ha sikker informasjon om forholdene i de kurdiske områdene i Iran.

Vedtakene og beslutningene bygger på feilaktig vurdering av faktum. Det foreliggende faktum gir A krav på asyl, og de er derfor ugyldige.

As forklaring om medlemskap i KDP og aktivitet i Iran før han reiste til Norge i 2011 må legges til grunn. Den utløsende grunn til flukten var at hang opp små plakater og løpesedler mot myndighetene. Det kom en lastebil med personell fra myndighetene kjørende. A var redd han var oppdaget, og han tok motorsykkelen sin og kjørte bort. Han falt, og motorsykkelen ble liggende. Han antar at han kunne være identifisert gjennom motorsykkelen. Dagen etter forlot A Iran.

Da A oppsøkte politiet første gang og ble avhørt den 2. desember 2011, var planen å søke om asyl. Men han var så oppskaket av å bli arrestert at han ikke klarte å komme frem med dette.

As forhold i Iran gjør at han står i fare for forfølgelse og har krav på asyl. Dette gjelder i hvert fall når man ser disse forholdene sammen med at faren og onkelen døde i kamp med myndighetene og familiens aktiviteter ellers.

Også etter at A kom til Norge har han vært aktiv i KDP, og han har vært en profilert leder. Han har bl.a. fremstått på fjernsyn og arbeidet som kameramann for Kurd Channel. Videre har han laget en sterkt regimekritisk animasjonsfilm, denne er lagt ut på internett og vist på Kurd Channel. Disse forholdene gir også grunnlag for asyl.

Vedtakene og beslutningene er også ugyldige som følge av saksbehandlingsfeil. Animasjonsfilmen ble oversendt til UNE på DVD den 29. mai 2013. På DVD-en var det også to klipp fra Kurd Channel der A deltok på opposisjonelle aktiviteter. Videre ble en DVD med opptak fra et intervju med A oversendt UNE 28. juli 2014. Innholdet i animasjonsfilmen og konsekvensene av den er ikke drøftet. Dette er en saksbehandlingsfeil. Bevisførselen viser at en slik film kan få meget alvorlige konsekvenser. Mye tyder på at UNE ikke har forstått alvoret i animasjonsfilmen og hva den kan føre til. Dette kan ha virket inn på avgjørelsen.

Moren og søsteren til A har fått opphold på humanitært grunnlag. Dette medfører usaklig forskjellsbehandling i forhold til ham, og det medfører ugyldighet.

Det er nedlagt slik påstand:

  1. Utlendingsnemndas vedtak av 22. mars 2012, 10. september 2013 og 19. august 2014 er ugyldige.
  2. A tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett.

Ankemotparten, Staten v/Utlendingsnemnda, har i hovedtrekk anført:

Den sentrale bestemmelsen er utlendingsloven § 28 første ledd bokstavene a og b. Retten har full prøvelsesrett ved spørsmålet om det foreligger rett til asyl. Men domstolen skal vise en viss tilbakeholdenhet ved prøvingen, jf. Rt-2015-1388. Når det gjelder beviskravet for faktum, vises det til Rt-2011-1481. På dette området er det tilstrekkelig at faktum er noenlunde sannsynlig, men det forutsetter at det er etablert troverdighet. Det er ikke tilfelle her.

Det er ingen egentlig definisjon av begrepet forfølgelse i utlendingsloven, men ikke enhver krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter utgjør forfølgelse i utlendingslovens forstand. Kortvarig anholdelse, diskriminering og trakassering vil kunne falle utenfor forfølgelsesbegrepet.

A har lav troverdighet. Det pekes særlig på at han ikke nevnte noe om asyl eller forfølgelse da han meldte seg for politiet 1. desember og forklarte seg 2. desember 2011. Dette kom først flere dager senere. Han hadde tidligere vært i Norge og var kjent med regelverket. Forklaringen om aktivitet for KDP/KDPI i Iran er kortfattet og overfladisk. Episoden med løpesedler og flukt på motorsykkel er lite troverdig. UNE har lagt til grunn korrekt faktum, og As aktivitet i Iran gir ikke grunnlag for asyl. Farens aktivitet ligger langt tilbake, og risikoen for avledet forfølgelse er liten. Også når man tar hensyn til dette, er det lagt til grunn korrekt faktum, og det er ikke grunnlag for asyl.

A har utøvet regimekritisk aktivitet etter at han kom til Norge i 2011. Dette er aktiviteter svært likt det mange andre asylsøkere utviser. Iranske myndigheter er kjent med at slike aktiviteter kan brukes for å skape et beskyttelsesgrunnlag. Iranske myndigheter er i all hovedsak mest opptatt av regimekritikk på iransk jord. Det er ikke grunn til å tro at animasjonsfilmen er av en slik art at den vil utløse forfølgelse, og det er langt fra sikkert at den er kjent av myndighetene i Iran. Navnet A fremgår ikke på videoen, men A1. Landinfo kjenner ikke til at personer som er returnert til Iran, er forfulgt som følge av aktiviteter i eksil (sur-place). Det er lagt til grunn riktig faktum, og hans aktiviteter i Norge gir ikke grunnlag for asyl. Heller ikke når alle forhold ses sammen, er det grunnlag for asyl.

Det foreligger ikke saksbehandlingsfeil. Det fremgår av beslutningen av 10. september 2013 at alle forhold er vurdert, og det innbefatter animasjonsfilmen. Det er ikke en saksbehandlingsfeil at den ikke er kommentert nærmere. Hvis det er en saksbehandlingsfeil at den ikke er vurdert nærmere, har dette ikke hatt betydning for avgjørelsen, jf. forvaltningsloven § 41.

Det foreligger ikke usaklig forskjellsbehandling. Søknader må behandles individuelt; det er ikke usaklig forskjellsbehandling at ulike personer som kommer på ulike tidspunkt behandles forskjellig.

Det er nedlagt slik påstand:

  1. Anken forkastes.
  2. Staten ved Utlendingsnemnda tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.

Lagmannsretten ser slik på saken:

Lagmannsretten er kommet til at anken fører frem.

Spørsmålet i saken er om A har rett til asyl i medhold av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b. Bestemmelsen lyder:

En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen

  1. har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller
  2. uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet

Ved avgjørelsen om det foreligger grunnlag for asyl etter utlendingsloven § 28 første ledd er også handlinger foretatt etter at hjemlandet ble forlatt relevante (sur place), jf. fjerde ledd. Bestemmelsen lyder:

Søkeren skal som hovedregel anerkjennes som flyktning etter første ledd også når beskyttelsesbehovet har oppstått etter at søkeren forlot hjemlandet, og skyldes søkerens egne handlinger. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen, skal det særlig legges vekt på om beskyttelsesbehovet skyldes handlinger som er straffbare etter norsk lov, eller om det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse.

I Norge var A med og laget en regimekritisk animasjonsfilm. Denne er lagt ut på youtube og facebook og er sendt én gang på fjernsyn, Kurd Channel. Den ble oversendt på DVD til UNE ved brev av 29. mai 2013. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at den ble sendt på Kurd Channel før beslutningen 10. september 2013.

Han deltok også i to møter i tilknytning til KDP i Norge. Her ble han intervjuet på fjernsyn to ganger, og dette ble sendt på Kurd Channel. På nevnte DVD var også opptak av dette.

As påstand retter seg mot vedtaket av 22. mars 2012, beslutningen av 10. september 2013, vedtaket av samme dag og beslutningen av 19. august 2014. Det følger av Rt-2013-1101 at det bare er den siste omgjøringsbeslutningen A har rettslig interesse i å få prøvet gyldigheten av. Denne tar opp i seg de tidligere beslutninger og vedtak, og det er den beslutningen som i dag regulerer rettsstillingen mellom partene, se LB-2014-131548.

Da vedtaket av 22. mars 2012 ble truffet, var ikke DVD-en oversendt. Det er da ingen saksbehandlingsfeil at den ikke ble vurdert eller kommentert der.

I beslutningen av 19. august 2014 er DVD-en kommentert slik:

UNE har merket seg at klageren har blitt intervjuet av Kurd Channel, som en av mange på et samling/markering. UNE har også merket seg videoen klageren har publisert på youtube. Budskapet klageren formidler her er likt det mange andre kurdiske eksiliranere formidler, både på nettet og gjennom ulike offentlige markeringer. UNE mener at det ikke foreligger opplysninger om at klageren har hatt en særlig fremtredende rolle i KDP, under demonstrasjonene eller i det iranske opposisjonsmiljøet for øvrig. Alt i alt fremstår klagerens aktivitet på lik linje med mange andre eksiliranere, og klageren skiller seg ikke ut på noen måte. Han fremstår derfor ikke som en person med evne til å mobilisere mot det iranske regimet, og det er ikke grunn til å tro at han er i iranske myndigheters søkelys.

Dette må ses på bakgrunn av hvordan DVD-en ble kommentert i beslutningen av 10. september 2013, og der står det:

I tillegg til begjæring om omgjøring kom det 29.05.2013 inn en DVD som det etter det opplyste inneholdt ytterligere dokumentasjon på As politiske aktivitet, herunder en animasjonsfilm redigert av klageren og som er publisert på youtube og facebook, samt to klipp fra Kurd Channel.

UNE har vurdert opplysningene fremsatt i omgjøringsanmodningen 30.01.2013 og tillegget til begjæring om omgjøring 29.05.2013 om at han frykter forfølgelse på bakgrunn av politisk aktivitet for KDP og fotograf i Kurd Channel. UNE finner at det ikke er tilstrekkelig holdepunkter for at klageren er i iranske myndigheters søkelys som en følge av dette. UNE er kjent med at iranske myndigheter i økende grad etter 2009 følger med på hva som skjer i iranske eksilmiljøer og prøver å identifisere deltakere, blant annet gjennom filming av demonstrasjoner utenfor landets ambassader. UK Home Office har rapportert om at personer som har deltatt i demonstrasjoner i utlandet har blitt konfrontert med spørsmål ved retur til Iran og at enkelte har blitt fratatt sitt pass (UK Home Office Country of Origin Report Iran, juni 2011). UNE er også kjent med rapporter som sier at personer som er aktive gjennom ulike og gjentatte opposisjonelle aktiviteter i utlandet har blitt avhørt om dette, og at det også er rapportert om tilfeller hvor de selv eller familien har vært sjikanert. UNE kjenner imidlertid ikke til rapporter om tilfeller av alvorlige reaksjoner mot personer som har hatt beskjeden aktivitet i art og omfang, og som har hatt liten oppmerksomhet rundt sin profil.

UNE legger på bakgrunn av dette til grunn at myndighetenes interesse først og fremst knytter seg til aktivitet som oppfattes å ha et potensial for å mobilisere mot regimet. Det blir blant annet hevdet av kilder belgiske utlendingsmyndigheter har konsultert at de som er i reell fare ved retur til Iran, er ledere eller lederskikkelser for opposisjonelle grupper, og som har vært offentlig/utadrettet i sin aktivitet, og som oppfattes å ha et potensial for å mobilisere mot regimet. Det legges også til grunn i kildematerialet at iranske myndigheter er klar over at asylsøkere opparbeider seg en del opposisjonell aktivitet rettet mot regimet i den hensikt å oppnå flyktningstatus i utlandet.

Begrunnelsen i beslutningen av 10. september 2013 tyder på at UNE ikke har sett animasjonsfilmen, mens begrunnelsen i beslutningen av 19. august 2014 kan forstås slik at den er sett. Det har ikke vært ytterligere bevisførsel rundt spørsmålet hvorvidt UNE har sett filmen.

Lagmannsretten har sett animasjonsfilmen. Den fremstår som teknisk relativt enkel, men virkningsfull. Den viser bl.a. demonstrasjoner som slås ned av politi, henrettelser og tortur. Videre fremstilles ayatollah Khomeini og andre iranske øvrighetspersoner negativt og nedverdigende.

Bevisførselen rundt mulige følger av animasjonsfilmen har hovedsakelig vært to vitneforklaringer, fra Mahmood Amiry Moghadam, han er professor og leder for Iran Human Rights i Oslo, og fra seniorrådgiver Are Hovdenakk i Landinfo, samt innholdet i de to beslutningene. På bakgrunn av dette legger lagmannsretten til grunn at det er mange regimekritiske innlegg på internett og at iranske myndigheter følger med på hva som skjer i iranske eksilmiljøer. Ved retur er det meget sjelden at det reageres med forfølgelse på grunn av handlinger foretatt i utlandet.

Det er omfattende regimekritisk aktivitet i utlandet, også på internett. Animasjonsfilmen er vist snaut 700 ganger på youtube. Kurd Channel er en kurdisk fjernsynskanal som sendes i Vest- og Nord-Europa. Gjennom satellitt-TV kan den også ses i Iran. Animasjonsfilmen er vist én gang på Kurd-Channel. I starten av filmen fremgår det at A1 har stått for regien, og på slutten av filmen fremgår det at A1 er en av tre som er ansvarlig for bildene. Det relativt beskjedne antallet visninger, de mange regimekritiske innleggene på internett og det forhold at As offisielle fornavn ikke brukes taler for at myndighetene i Iran ikke har merket seg akkurat ham og denne filmen.

På den annen side er filmen klart virkningsfull, og et trekk ved regimer som dette er en viss uforutsigbarhet i overvåkningen. Det kan trekke i motsatt retning.

Det er særlig personer som er sentrale i opposisjonsmiljøer og som myndighetene frykter kan mobilisere mot regimet som står i fare for reaksjoner. Lagmannsretten finner ikke at A er en slik person. Det taler for at det ikke er fare for forfølgelse knyttet til animasjonsfilmen selv om myndighetene i Iran skulle kjenne til den og hans rolle.

Det er sjeldent at det reageres mot handlinger foretatt i utlandet. Men ut fra bevisførselen kan lagmannsretten ikke utelukke dette. Hvis det først reageres på animasjonsfilmen, kan ikke lagmannsretten etter bevisførselen utelukke at det kan komme reaksjoner som er forfølgelse i utlendingslovens og flyktningkonvensjonens forstand. Dette burde vært vurdert nærmere av UNE. Ved vurderingen av risikoen for en reaksjon mot A ved en retur som følge av animasjonsfilmen må man også ta hensyn til de andre forholdene han har påberopt som grunnlag for asyl, slik som familiens aktiviteter og egen aktivitet med løpesedler.

Lagmannsretten kan ikke se annet enn at animasjonsfilmen er et viktig bevis i saken. For det første er det uklart om UNE har sett filmen. For det andre er det ingen spor i omgjøringsbeslutningene av at det er foretatt noen vurdering av innholdet i filmen, hvor sannsynlig det er at den er sett av Iranske myndigheter, og hvilke følger det kan få for A dersom filmen er sett. Lagmannsretten mener derfor at UNEs avgjørelse bygger på et mangelfullt og ufullstendig grunnlag, og at dette kan ha hatt betydning for sakens utfall.

UNEs beslutning 19. august 2014 om ikke å omgjøre vedtak om avslag på søknad om asyl, er ugyldig. Som konsekvens av dette er også utvisningsvedtaket av 10. september 2013 ugyldig.

Lagmannsretten tar etter dette ikke stilling til de øvrige anførslene fra A.

A har vunnet saken og har krav på saksomkostninger, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Det er levert omkostningsoppgave på 72 500 kroner inkludert merverdiavgift, og denne legges til grunn. Lagmannsretten skal også fastsette saksomkostningene for tingretten, og lagmannsrettens resultat skal legges til grunn. Også for tingretten skal A tilkjennes sakens omkostninger; omkostningsoppgaven der var på 59 812, 50 kroner inkludert merverdiavgift, og denne legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

  1. Utlendingsnemndas beslutning av 19. august 2014 om ikke å omgjøre vedtak om avslag på søknad om asyl, er ugyldig.
  2. Utlendingsnemndas vedtak av 10. september 2013 om utvisning, er ugyldig.
  3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten v/Utlendingsnemnda 72 500 - syttitotusenfemhundre - kroner til A innen to uker fra forkynnelse av dommen.
  4. I saksomkostninger for tingretten betaler staten v/Utlendingsnemnda 59 812, 50 - femtinitusenåttehundreogtolv50/100 - kroner til A innen to uker fra forkynnelse av dommen.
Siste endringer
  • Ny: Utlendingsrett. Ugyldighet. Mangler ved begrunnelsen. Utlendingsloven § 28 bokstav a og b. LB-2015-132677 (25.05.2016)

    Iransk borger søkte asyl i Norge og fikk avslag. Han hadde vært med og laget en regimekritisk animasjonsvideo i Norge. Denne var oversendt til UNE. Det fremgikk ikke av beslutningene om denne var vurdert. Lagmannsretten fant at man ikke kunne se bort fra at den kunne medføre forfølgelse ved retur til Iran. Det var derfor en saksbehandlingsfeil at det ikke fremgikk noe av beslutningen om den. Beslutningen var derfor ugyldig.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo