Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Avgrens på år og uke
Endringer i Uke 46, 2018
  • Saken gjaldt gyldigheten av Utlendingnemdas (UNE) vedtak om tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse og senere vedtak om utvisning fra Norge for en periode på 5 år. Lagmannsretten var ikke i tvil om at kvinnen visste at hun benyttet et falskt ID-kort ved søknaden om familiegjenforening med ektefelle, og at de uriktige opplysningene hadde vært av vesentlig betydning for vedtaket. Kvinnens identitet kunne ikke anses sannsynliggjort gjennom de andre fremlagte ID-dokumentene, siden nasjonalt ID-kort anses som det viktigste persondokumentet i Irak, og opplysningene i ID-kortet skapte betydelig usikkerhet om kvinnens identitet. Lagmannsretten kom i motsetning til tingretten til at UNEs vedtak om tilbakekall og utvisning var gyldige.

  • Saken gjaldt gyldigheten av tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse etter at grunnlaget for det opprinnelige vedtaket falt bort. Høyesterett kom til at tilbakekallet ikke var i strid med retten til respekt for privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Ifølge praksis fra EMD gjelder vernet etter EMK art. 8 primært for "settled migrants", og formalisert oppholdsstatus er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for at en migrant anses "etablert". Tillatelsene var begrenset til tre år, og ble trukket tilbake etter noe over to års oppholdstid. Fra da av kunne ikke personene ha noen begrunnet forventning om å få bli værende i Norge, og de hadde ikke etablert en slik tilknytning til Norge at det i seg selv ga grunnlag for et privatliv som er beskyttet etter EMK artikkel 8. Enstemmig avgjørelse.

  • Saken gjaldt for det første gyldigheten av UNEs vedtak om avslag på beskyttelse, og utvisning. Kvinnen fremla først etiopisk pass, siden eritreisk ID-kort og fødelsattest. Lagmannsretten anså kvinnens troverdighet som svekket, la ikke asylforklaringen til grunn som noenlunde sannsynlig, og la til grunn at hun var etiopisk statsborger da hun ankom Norge. Vedtakene var gyldige. Saken gjaldt også gyldigheten av UNEs avslag på omgjøring. Vesentlige innvandringspolitiske hensyn taler for at asylsøkere ikke skal kunne oppnå asyl ved å ta et statsborgerskap, for derved å få prøvd asylvilkårene mot et annet land enn søkerens egentlige hjemland. Lagmannsretten kom likevel til at avslaget på omgjøring var ugyldi fordi beslutningen var mangelfullt begrunnet.

  • Internmeldingens punkt 4.7 Send retningslinjen på høring, er presisert slik at det uttrykkelig fremgår at utkastet til retningslinjen skal være ferdig fra avdelingen før det sendes på høring til AUA og andre avdelinger. Dette endrer ikke gjeldende rutine.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo