Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Avgrens på år og uke
Endringer i Uke 27, 2019
  • Utlendingsnemnda hadde tilbakekalt søkerens oppholdstillatelse fordi han hadde levert forfalskede ID-dokumenter. Ved ankomst hadde han levert forfalsket identitetskort og statsborgerbevis, men senere leverte han også et pass fra Irak som var forfalsket. Lagmannsretten kom under tvil til at vedtaket om tilbakekall av oppholdstillatelsen var gyldig. Det ble lagt vekt på at søkeren hadde levert et forfalsket pass etter ankomst til Norge og lenge etter at han var blitt myndig. Passet anses som et viktig dokument og et dokument av større betydning enn dokumentene han leverte ved ankomst. Lagmannsretten viste til at fremleggelsen av et forfalsket pass er av "vesentlig betydning" jf. utlendingsloven § 63.

  • Flertallet i lagmannsretten mente at Utlendingsnemnda sitt vedtak om å utvise søkeren med to års innreiseforbud var ugyldig. Lagmannsretten mente vedtaket var uforholdsmessig og viste til at den belastningen barna ville bli utsatt for, var for stor. Det ble også vist til at søkeren hadde utvist mindre grad av skyld og den lange saksbehandlingstiden. Mindretallet mente at vedtaket var forholdsmessig og viste til at belastningen for barna ikke var uvanlige store.

  • Utlendingsnemda hadde avslått søknaden om beskyttelse fra en irakisk kvinne. De mente at forklaringen hennes ikke var sannsynlig og at vilkårene for opphold på humanitært grunnlag ikke var oppfylt. Lagmannsretten konkluderte med at Utlendingsnemnda sitt vedtak var gyldig og at de ikke hadde lagt feil faktum til grunn. Videre viste Lagmannsretten til at kvinnens forklaring ikke var noenlunde sannsynlig og at hun hadde et nettverk i Irak som kunne gi henne beskyttelse.

  • En kvinne og hennes datter hadde søkt om beskyttelse og oppgav at de opprinnelig kom fra Irak og var statsløse. Utlendingsnemnda avslo søknaden da de mente det ikke var sannsynlig at søkerne var fra Iran og at vilkårene for beskyttelse ikke var oppfylt. Lagmannsretten fant det klart sannynlig at søkerne var iranske statsborgere, og kom derfor frem til at Utlendingsmenda sitt avslag på søknad om beskyttelse og vedtaket om å ikke omgjøre vedtaket var gyldig. De mente også at vilkårene for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag ikke var oppfylt og at krav om fastsettelsesdom for brudd på FNs konvensjon om statsløshet og EMK art. 8 ikke kunne føre frem.

  • En iransk mann hadde søkt om beskyttelse i Norge. Han viste til at han som kristen stod i fare for forfølgelse ved retur til Iran. Utlendingsnemnda avslo søknaden og mente at vilkårene for beskyttelse ikke var oppfylt. Lagmannsretten kom frem til at Utlendingsmenda sitt vedtak var gyldig og at de hadde lagt riktig faktum til grunn i vedtaket. De mente det kun var kristne i ledende stillinger som aktivt misjonerte som stod i fare for forfølgelse ved retur, og at det ikke var sannsynlig at søkeren ville innta en slik rolle ved retur til Iran.

  • Far krevde vanlig samvær med sin datter på 4 år. Lagmannsretten mente at mor skulle ha foreldreansvaret alene og at det på nåværende tidspunkt ikke var til barnets beste at det ble fastsatt samvær med far. Han hadde fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse med det allerede fastsatte samværet og bodde i utlandet uten fast bopel. Lagsmannsretten viste videre til at kontakten kunne opprettholdes per telefon og ved at far reiser på kortere ferieopphold til Norge. Det ble ikke sett hen til samværets eventuelle betydning for far sin oppholdstillatelse i Norge.

  • Det er utarbeidet et nytt vedlegg 5, RS 2010-006V5, til RS 2010-006. Det nye vedlegget gir uttrykk for gjeldende praksis og er en liste over land hvor det ikke skal gis anmerking ved utvisning og bortvisning. Vedlegget angir også hvilke land det ikke skal gis anmerkning ved utvisning og bortvisning dersom det gjelder narkotikaforbrytelser.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo