Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap

Kortnavn : Statsborgerforskriften
Tittel forkortelse : Sbf
Ikrafttreden : 01.09.2006
Autorisasjon :


Fastsatt ved Kronprinsreg. res. 30. juni 2006 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) § 2, § 7, § 8, § 9, § 18, § 24, § 27 og § 32. Fremmet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Sist endret : 01.10.2017, jf. FOR-2017-09-18-1412
Forskriftsnr : FOR-2006-06-30-756
  • RegulationAttatchment Kapittel 1. Kravet til dokumentert identitet, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a
    • RegulationAttatchment § 1-1. Hovedregel

      For å oppfylle kravet til klarlagt identitet må søkeren framlegge originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet. Kravet til klarlagt identitet anses oppfylt dersom det er åpenbart at de framlagte dokumentene viser søkerens rette identitet.

    • RegulationAttatchment § 1-2. Unntak

      Det kan gjøres unntak fra § 1-1 dersom søkeren omfattes av følgende tilfeller:

      1. Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet.

      2. Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kontakter tidligere hjemlands myndigheter.

      Kravene til klarlagt identitet kan bare anses oppfylt dersom søkeren framlegger opplysninger som sannsynliggjør søkerens rette identitet. Etter denne bestemmelsen gjelder et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.

    • RegulationAttatchment § 1-3 Unntak for særlige grupper av søkere

      Dersom søkeren er født i riket og har fått sin identitet registrert i folkeregisteret, skal identiteten anses for klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.

      Dersom søkeren var under 18 år ved innreise til riket, og har minst én forelder som fyller vilkårene for klarlagt identitet, kan identiteten anses klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.

      Dersom søkeren omfattes av § 1-2 første ledd nummer 1 eller 2, kan identiteten etter en konkret vurdering anses for klarlagt selv om det ikke er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte opplysningene er riktige. Dette gjelder kun der søkeren har gjort det som kreves for å klarlegge sin identitet, og

      a) søkeren var under 14 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste fem år, eller

      b) søkeren var fra og med 14 år til og med 16 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste ti år.

      Ved beregning av oppholdstid etter tredje ledd, skal perioder uten tillatelse som til sammen overstiger to måneder i ett kalenderår, trekkes fra. Det samme gjelder dersom søkeren har utenlandsopphold som til sammen overstiger to måneder i løpet av ett kalenderår. Oppholdstiden regnes fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget. Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.

  • RegulationAttatchment Kapittel 2. Kravet til å forbli bosatt i riket, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c
    • RegulationAttatchment § 2-1. Midlertidig opphold i utlandet

      Kravet til å forbli bosatt i riket anses oppfylt selv om søkeren skal ta midlertidig opphold i utlandet i forbindelse med studier, arbeidsforhold i inntil tre år eller medisinsk behandling.

    • RegulationAttatchment § 2-2. Medfølgende familiemedlemmer

      Søker som er ektefelle, registrert partner, samboer eller barn under 18 år som følger person som skal ta midlertidig opphold i utlandet, anses å fylle kravet om å forbli bosatt i riket.

  • RegulationAttatchment Kapittel 3. Beregning av oppholdstid, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e og § 11- § 18
    • RegulationAttatchment § 3-1. Tillatelse innvilget før innreise

      For søker som ble innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven før innreise i riket og for nordisk borger, regnes oppholdstiden fra ankomst til riket. Ankomst til riket sannsynliggjøres ved registrering hos politiet, registrering i folkeregisteret eller på annen måte.

    • RegulationAttatchment § 3-2. Tillatelse innvilget etter innreise

      Dersom søknad om oppholdstillatelse etter utlendingsloven ble fremmet fra riket, regnes oppholdstiden fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget.

      Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.

    • RegulationAttatchment § 3-3. Opphold mellom tillatelser

      Tiden fra utløpet av oppholdstillatelse til ny søknad fremmes, medregnes som hovedregel ikke i oppholdstiden.

      Perioder uten tillatelse eller oppholdsrett på til sammen to måneder har ikke betydning for krav om sammenhengende opphold med tillatelse i statsborgerloven § 15 til § 18 og kravet om opphold med oppholdsrett i statsborgerloven § 14. En periode uten tillatelse regnes fra tidligere tillatelses utløp til ny søknad ble fremsatt.

    • RegulationAttatchment § 3-4. Betydning av utenlandsopphold

      Dersom søkerens samlede utenlandsopphold det enkelte kalenderår ikke overstiger to måneder, anses utenlandsoppholdet som opphold i riket. Dersom søkerens utenlandsopphold overstiger to måneder, kommer hele utenlandsoppholdet til fradrag ved beregning av oppholdstid.

  • RegulationAttatchment Kapittel 4. Omfang av og unntak fra lovens krav om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven § 8, jf. § 7 første ledd bokstav f
    • RegulationAttatchment § 4-1. Kravet om gjennomført norskopplæring

      Kravet i loven § 8 om gjennomført godkjent norskopplæring er oppfylt dersom søkeren har deltatt i norskopplæring, jf. forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen må være gitt av kommunen, av en tilbyder kommunen har godkjent eller av en opplæringsinstitusjon som er godkjent med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring. Gjennomført norskopplæring dokumenteres med deltakerbevis.

    • RegulationAttatchment § 4-2. Unntak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk

      Kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk i statsborgerloven § 8 annet punktum er oppfylt dersom søkeren dokumenterer at ett av følgende krav er oppfylt:

      1. bestått norskprøve eller bestått avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 19 annet ledd

      2. gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og det er satt standpunktkarakter i faget

      3. gjennomførte studier i norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller

      4. oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for universitet eller høgskole i Norge.

    • RegulationAttatchment § 4-3. Andre unntak

      Unntatt fra kravet om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven § 8 er:

      1. søker som er fritatt fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 fjerde ledd, og

      2. søker som på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre norskopplæring. Unntaket gjelder søker som overhodet ikke kan delta i norskopplæring, og som ikke vil kunne gjennomføre norskopplæring i løpet av tre år.

    • RegulationAttatchment § 4-4. Kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig

      Kravet i loven § 8 annet ledd om å beherske et minimum av norsk muntlig er oppfylt dersom søkeren har avlagt avsluttende prøve i norsk muntlig på nivå A2 eller høyere etter introduksjonsloven § 19 annet ledd. Kravet gjelder også søkere som ikke har rett eller plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk etter introduksjonsloven.

      Unntatt fra kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig er søkere som

      a) er unntatt fra kravet om gjennomført norskopplæring etter § 4-2 eller § 4-3,

      b) er fritatt fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk etter introduksjonsloven § 19 annet ledd, jf.
      forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere §
      20.

    • RegulationAttatchment § 4-5. Kravet om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap

      Kravet i loven § 8 annet ledd om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap er oppfylt dersom søkeren har bestått statsborgerprøven. Kravet er også oppfylt dersom søkeren har bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap på norsk etter introduksjonsloven § 19 annet ledd. Kravet gjelder også søkere som ikke har rett eller plikt til å avlegge avsluttende prøve i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven.

      Unntatt fra kravet om bestått prøve i samfunnskunnskap er søkere som

      a) har gjennomført opplæring i samfunnsfag i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring i Norge, og hvor det er satt standpunktkarakter i faget, eller

      b) har gjennomført og bestått studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitets- eller høgskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng,

      c) på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker ikke kan avlegge prøven,

      d) er fritatt fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 19 annet ledd, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 20.

       

    • RegulationAttatchment § 4-6. Nordiske statsborgere
      Søker som er statsborger av et annet nordisk land og som forstår det norske eller samiske språket, er unntatt fra kravene i statsborgerloven § 8.
  • RegulationAttatchment Kapittel 5. Karenstid, jf. statsborgerloven § 9
    • RegulationAttatchment § 5-1. Tabell for utregning av karenstid
      Fengselsstraff:         Karenstid:
      f.o.m. 10 til og med 20 dager: 2 år 
      t.o.m. 90 dager: 3 år
      t.o.m. 6 måneder: 3,5 år 
      t.o.m. 1 år: 4,5 år
      t.o.m. 2 år: 6 år
      t.o.m. 3 år: 7,5 år
      t.o.m. 4 år: 9 år 
      t.o.m. 5 år: 10,5 år
      t.o.m. 6 år: 12 år 
      t.o.m. 7 år: 13,5 år
      osv.  
       t.o.m. 21 år: 34,5 år 
    • RegulationAttatchment § 5-2. Straff som medfører karenstid

      Ved ubetinget og betinget fengselsstraff beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1.

      Ved samfunnsstraff og ved bot ilagt ved forelegg eller dom, beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1 på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen.

      Ved forvaring beregnes karenstid som ved fengselsstraff etter tabellen i § 5-1, med utgangspunkt i ilagt tidsramme (lengstetid). Ved forlengelse av forvaring beregnes ikke ny karenstid.

    • RegulationAttatchment § 5-3. Strafferettslig særreaksjon som medfører karenstid

      Ved dom på tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1 for fengselsstraff ved at det tas utgangspunkt i særreaksjonens faktiske varighet.

    • RegulationAttatchment § 5-4. Reaksjoner for straffbart forhold ilagt i utlandet som medfører karenstid

      Ved reaksjon for straffbart forhold ilagt i utlandet, for forhold som er straffbart etter norsk lov, beregnes karenstid etter tabellen i § 5-1. Karenstidens lengde begrenses av den øvre strafferammen for tilsvarende forhold etter norsk lov.

    • RegulationAttatchment § 5-5. Dom bestående av forskjellige reaksjonsformer (delt dom)

      Ved delt dom skal ilagt fengselsstraff og subsidiær fengselsstraff summeres før karenstiden beregnes etter tabellen i § 5-1.

    • RegulationAttatchment § 5-6. Gjentatte dommer og forelegg for straffbart forhold

      Ved beregning av karenstid ved gjentatte dommer og forelegg for straffbart forhold tas det utgangspunkt i den karenstiden som isolert sett utløper sist. Det gis et tillegg på halvparten av den karenstiden som hver av de andre dommene eller foreleggene isolert sett ville gitt.

      Den samlede karenstiden skal ikke overstige det dobbelte av den karenstiden som isolert sett utløper sist.

    • RegulationAttatchment § 5-7. Reaksjoner som ikke medfører karenstid

      Ved forenklet forelegg, påtaleunnlatelse, overføring til behandling i konfliktråd, straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall, beregnes ikke karenstid.

    • RegulationAttatchment § 5-8. Utmålt karenstid og saker som ikke er avgjort ved ikrafttredelsen

      Karenstid som er utmålt før denne forskriften trer i kraft skal fortsatt gjelde. I tilfeller hvor det foreligger nye dommer eller forelegg vil det bli gitt tillegg for alle tidligere dommer og forelegg, jf.§ 5-6.

      Saker som er eller kommer til behandling etter ikrafttredelse av forskriften, skal behandles og avgjøres etter bestemmelsene i statsborgerloven og denne forskrift.

    • RegulationAttatchment § 5-9. Opphevet 03.05.2013
    • RegulationAttatchment § 5-10. Opphevet 03.05.2013
  • RegulationAttatchment Kapittel 6. Unntak fra løsningskravet, jf. statsborgerloven § 10
    • RegulationAttatchment § 6-1. Unntak fra løsningskravet

      I følgende tilfeller anses løsning fra annet statsborgerskap som rettslig eller praktisk umulig, eller fremstår av andre grunner som urimelig, jf. statsborgerloven § 10 første ledd:

      1. Lovgivningen i søkerens tidligere hjemland tillater ikke at statsborgere løses fra statsborgerskapet, eller løsning anses praktisk umulig.

      2. Myndighetene i tidligere hjemland har avslått søknad om løsning.

      3. Hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at det ikke kreves at søkeren tar kontakt med myndighetene i tidligere hjemland for å søke om løsning.

      4. Det er gått mer enn ett år fra norsk statsborgerskap ble innvilget eller fra alder hvor løsning etter tidligere hjemlands lovgiving er mulig uten at løsning er dokumentert oppnådd, og hjemlandet har ikke gitt opplysninger om forventet saksbehandlingstid. Dersom man har kunnskap om at søkerens tidligere hjemland ikke svarer på søknader om løsning fra statsborgerskap, kan det gjøres unntak fra løsningskravet ved innvilgelsen av norsk statsborgerskap.

      5. Myndighetene i søkerens tidligere hjemland setter urimelig tyngende vilkår for å bli løst. Hvorvidt løsningsgebyret som kreves er urimelig tyngende skal vurderes ut fra alminnelig inntekt. Dersom gebyret overstiger fire prosent av søkerens inntekt, anses løsningsgebyret urimelig tyngende. Det samme gjelder dersom søkeren har omsorg for barn under 18 år, og løsningsgebyret, derunder eventuelt løsningsgebyr for barn, overstiger to prosent av søkerens inntekt. Løsningsgebyr til og med kr 2.500 anses likevel ikke urimelig tyngende. For foreldreløse barn anses et hvert løsningsgebyr som urimelig tyngende.

      6. Søkeren har sperret adresse i folkeregisteret i henhold til forskrift 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering § 9-5 og det vil medføre fare for søkerens sikkerhet dersom søkeren pålegges å ta kontakt med myndighetene i tidligere hjemland for å søke om løsning.

  • RegulationAttatchment Kapittel 7. Særregel om beregning av oppholdstid for ektefelle, registrert partner og samboer til norsk borger, jf. statsborgerloven § 12
    • RegulationAttatchment § 7-1. Virkeområde

      Reglene om beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjelder kun tidsrommet søkerens ektefelle, registrerte partner eller samboer har vært norsk borger.

    • RegulationAttatchment § 7-2. Felles bopel

      Beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjøres for den tiden ektefeller, registrerte partnere eller samboere har hatt felles bopel, det vil si felles adresse og husholdning. Ved midlertidige atskillelser regnes partene likevel for å ha hatt felles bopel, så fremt årsaken til atskillelsen var utdannelse, arbeid eller andre særlige grunner.

      Ved atskillelser som skyldes den ene partens opphold i fengsel eller i annen anstalt som følge av idømt reaksjon for straffbart forhold, anses ikke partene for å ha hatt felles bopel.

  • RegulationAttatchment Kapittel 8. Særlige grupper av søkere, jf. statsborgerloven § 18
    • RegulationAttatchment § 8-1. Idrettsutøvere

      For søker som er idrettsutøver og skal delta i stort internasjonalt mesterskap, gjelder ikke vilkåret i loven § 7 første ledd bokstav e, dersom norsk statsborgerskap er et vilkår for søkerens deltakelse i mesterskapet og søkeren skal representere Norge. Hvorvidt mesterskapet er stort vurderes i forhold til hvor mange deltakere internasjonale mesterskap innen vedkommende idrettsgren vanligvis har. Søkeren må likevel ha til sammen minst seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden.

    • RegulationAttatchment § 8-2. Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og til millitært personell

      For søker som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon, som ikke er statsborger av oppholdslandet, og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden knyttet til utenriksstasjonen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.

      For søker som er husstandsmedlem til militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, som ikke er statsborger av oppholdslandet og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden i utlandet knyttet til beordringen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.

    • RegulationAttatchment § 8-3. Kola-nordmenn

      For søker som er etterkommer av norske borgere som utvandret til Murmansk eller Arkhangelsk fylke i Russland fra annen halvdel av 1800-tallet og frem til den russiske grensen ble stengt på slutten av 1920-tallet, og som er innvilget oppholdstillatelse fordi vedkommende har nærmere bestemt tilknytning til Norge, gjelder ikke vilkårene i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden.

      For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse som nevnt i første ledd og som innvilges norsk statsborgerskap, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven § 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Treårskravet i statsborgerloven § 12 første ledd gjelder ikke.

      Annet ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere.

    • RegulationAttatchment § 8-4. Utlending som har hatt norsk pass

      For søker som har fått utstedt norsk pass selv om vedkommende ikke var norsk statsborger, gjøres det unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket i til sammen syv år i løpet av de siste ti årene og ha vært i aktsom god tro. For søknader som reguleres av statsborgerloven § 11 til § 18, gjelder det som der er fastsatt om oppholdets varighet, men det stilles ikke krav om at søker må ha hatt oppholdstillatelser i oppholdstiden. Dersom sterke grunner foreligger, kan det i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres ytterligere unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap fastsatt i statsborgerloven kapittel 3.

  • RegulationAttatchment Kapittel 9. Tap ved fravær fra riket, jf. statsborgerloven § 24
    • RegulationAttatchment § 9-1. Botidskrav

      Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen og som hevder å ha norsk statsborgerskap i behold etter fylte 22 år, jf. statsborgerloven § 24 første ledd, skal som hovedregel dokumentere botiden ved utskrift fra folkeregister eller annen offentlig myndighet. Dersom det er vanskelig å oppfylle dokumentasjonskravet, kan kravet om botid før fylte 22 år sannsynliggjøres på annen måte. Som botid regnes sammenhengende opphold av minimum 6 måneders varighet.

    • RegulationAttatchment § 9-2. Kravet om tilstrekkelig tilknytning

      Hvorvidt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge etter statsborgerloven § 24 annet ledd avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Søkere som før fylte 22 år har opphold i Norge på til sammen 6 måneder, skal anses for å ha tilstrekkelig tilknytning. Det samme gjelder dersom søkeren er bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Har søkeren i god tro fått utstedt norsk pass med varighet utover fylte 22 år, skal det tillegges vekt i den skjønnsmessige vurderingen.

    • RegulationAttatchment § 9-3. Vesentlig å bebreide

      Hvorvidt søkeren er vesentlig å bebreide for fristoversittelse, jf. statsborgerloven § 24 tredje ledd, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Dersom akutt eller vedvarende alvorlig sykdom hos søkeren eller nære familiemedlemmer har forhindret overholdelse av fristen, anses søkeren for ikke å være vesentlig å bebreide.

  • RegulationAttatchment Kapittel 10. Ny tillatelse ved tilbakekall av norsk statsborgerskap
    • RegulationAttatchment § 10-1. Forholdet til utlendingsloven ved tilbakekall av statsborgerskap
      Ved tilbakekall etter statsborgerloven § 26 første ledd skal vedkommende gis permanent oppholdstillatelse, i henhold til utlendingsloven § 62 og utlendingsforskriften § 11-3. Dette gjelder likevel ikke personer som har nordisk statsborgerskap og personer som hadde oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13 (borgere som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen) ved innvilgelse av norsk statsborgerskap.
  • RegulationAttatchment Kapittel 11. Saksbehandlingen i saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd
    • RegulationAttatchment § 11-1. Forholdet til forvaltningsloven

      Forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd, med mindre annet er fastsatt i forskriften her. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder ikke.

    • RegulationAttatchment § 11-2. Saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet

      Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal prøves, legges saken frem for direktoratet, som skal foreta de undersøkelser saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve det og behandle saken på nytt. Dersom vilkårene for å prøve vedtaket ikke er oppfylt, jf. statsborgerloven § 27 fjerde ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise saken. Utlendingsdirektoratets vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

    • RegulationAttatchment § 11-3. Varsling av den saken gjelder

      Utlendingsdirektoratet skal varsle den som vedtaket er til gunst for snarest mulig, jf. likevel forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles vedkommende ved brev, skal kopi av grunngitt beslutning om prøving vedlegges, med mindre vedkommende etter forvaltningsloven § 19 kan nektes adgang til den.

    • RegulationAttatchment § 11-4. Oversendelse til Utlendingsnemnda

      Dersom Utlendingsdirektoratet ikke treffer avgjørelse som nevnt i § 11-2, skal sakens dokumenter sendes Utlendingsnemnda så snart saken er tilrettelagt. Dersom Utlendingsdirektoratet gir uttalelse til Utlendingsnemnda som den saken gjelder kan kreve å få se uten hinder av forvaltningsloven § 19, skal direktoratet sende kopi til vedkommende. Utlendingsdirektoratet skal også sende kopi av slik uttalelse til departementet.

  • RegulationAttatchment Kapittel 12. Utlendingsnemndas behandling av saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd
    • RegulationAttatchment § 12-1. Utlendingsnemndas avvisning av sak

      Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt skal Utlendingsnemnda avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

    • RegulationAttatchment § 12-2. Utlendingsnemndas kompetanse

      Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken.

    • RegulationAttatchment § 12-3. Utlendingsnemndas utredningsplikt

      Utlendingsnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes eller uttalelse om sakens prinsipielle sider gis, jf. statsborgerloven § 27 femte ledd. Utlendingsnemnda kan pålegge Utlendingsdirektoratet å foreta nærmere undersøkelser m.m.

      Utlendingsnemndas vedtak om at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, jf. loven § 27 femte ledd første punktum, kan ikke påklages.

  • RegulationAttatchment Kapittel 13. Saker som behandles i stornemnd
    • RegulationAttatchment § 13-1. Hvilke saker som skal behandles i stornemnd

      Saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd skal behandles i stornemnd.

      Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan behandles i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas avgjørelse i saker som nevnt i første punktum kan behandles i stornemnd.

    • RegulationAttatchment § 13-2. Hvem som kan kreve stornemndsbehandling. Begrunnelse og kontroll

      Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i § 13‑1 annet ledd behandles i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd kan be om at saken behandles i stornemnd. I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for den private parten, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen be om at saken behandles i stornemnd. Ved nemndleders anmodning om behandling i stornemnd skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt. Krav eller anmodning om behandling i stornemnd skal begrunnes.

  • RegulationAttatchment Kapittel 14. Opplysningsplikt og saksbehandlingsregler, jf. statsborgerloven § 29
    • RegulationAttatchment § 14-1. Opplysningsplikt for politiet

      Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren er ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. også politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1 i sak om

      a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3

      b) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 4

      c) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd

      Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden, i sak om berostilling etter lovens § 30 annet ledd. Politiets plikt til å utlevere opplysninger etter leddet her gjelder bare der etterforskningshensyn ikke taler mot.

    • RegulationAttatchment § 14-2. Opplysningsplikt for Statens lånekasse for utdanning

      Statens lånekasse for utdanning skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om tildeling av utdanningsstøtte til søkeren og referansepersonen, herunder beløpets størrelse, i sak om

      a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3

      b) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd.

    • RegulationAttatchment § 14–3. Opplysningsplikt for arbeids- og velferdsforvaltningen

      Arbeids- og velferdsforvaltningen skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om tildeling av ytelser etter folketrygdloven og økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen til søkeren og referansepersonen i sak om

      a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3

      b) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd.

    • RegulationAttatchment § 14–4. Opplysningsplikt for skattemyndighetene for formues- og inntektsskatt

      Skattemyndighetene for formues- og inntektsskatt skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt i skatteforvaltningsloven § 3-1, gi opplysninger om inntekt og formue til den saken gjelder og referansepersonen i sak om

      a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3

      b) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 første og annet ledd.

    • RegulationAttatchment § 14–5. Opplysningsplikt for kommunene

      Kommunene skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren har gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, resultat av statsborgerprøven og av avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven i sak om

      a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3

      b) tilbakekall av norsk statsborgerskap.

    • RegulationAttatchment § 14-6. Opplysningsplikt for folkeregistermyndigheten

      Folkeregistermyndigheten skal etter anmodning fra politiet, norsk utenrikstjeneste, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger registrert etter folkeregisterloven § 3-1 og § 3-2 om den saken gjelder og denne personens nærmeste familie i sak om

      a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 2, 3, 4 og § 37

      b) tap av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 5.

    • RegulationAttatchment § 14-7. Søknadsskjema

      Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan søknad og melding om norsk statsborgerskap skal fremmes. Utlendingsdirektoratet kan herunder kreve at søknaden skal fremmes på fastsatt skjema, eller kan gi adgang til å fremme søknaden elektronisk. Den myndigheten som mottar søknaden, skal påse at den er riktig utfylt og at de nødvendige vedleggene følger søknaden.

    • RegulationAttatchment § 14-8. Oversendelse av klagesak til Utlendingsdirektoratet etter behandling i Utlendingsnemnda

      Utlendingsdirektoratet tar stilling til om lovens krav til løsning fra annet statsborgerskap er oppfylt, der Utlendingsnemnda i en klagesak har kommet til at de øvrige vilkårene for erverv av norsk statsborgerskap er oppfylt.

  • RegulationAttatchment Kapittel 15. Gebyr
    • RegulationAttatchment § 15-1. Plikt til å betale gebyr

      Senest samtidig med innlevering av søknad om norsk statsborgerskap skal det betales et saksbehandlingsgebyr, jf. statsborgerloven § 32. Det skal ikke betales gebyr ved søknad om å beholde og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap. Barn under 18 år er unntatt fra plikten til å betale gebyr. Søker som omfattes av forskriftens § 8-4 er unntatt fra plikten til å betale gebyr.

    • RegulationAttatchment § 15-2. Gebyrets størrelse

      Gebyr for behandling av søknad om norsk statsborgerskap er kr 4 200.

  • RegulationAttatchment Kapittel 16. Ikrafttredelse
    • RegulationAttatchment § 16-1. Ikrafttredelse

      Forskriften trer i kraft 1. september 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. august 2003 nr. 1153 om gebyr for handsaming av søknad om norsk riksborgarrett.

Relaterte rettskilder

Departementenes rundskriv og instrukser

Forarbeider

Høringer

Sentrale lover og forskrifter

UDI rundskriv

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen